relasjon etter Incest

[Anonym20044]

BbC skrev (1 minutt siden):

Han har garantert alltid "vært sånn", men som barn ser man ikke den siden av foreldrene sine, før den blir så tydelig som du dessverre opplevde. Man våkner ikke plutselig opp annerledes en dag (med mindre han har hatt noe traume i/mot hode) Men jeg forstår det er kjempevanskelig, tok meg MANGE år før jeg fikk nok av manipuleringa til min far og kutta kontakten. Alt jeg kan si at jeg angrer ikke et sekund, jeg føler meg endelig fri. Det betyr ikke at jeg ikke likevel bryr meg om han, og tenker på han stadig vekk, savner se gode tingene og den delen av han som jeg faktisk likte. Jeg kan bare ikke la han være en del av livet mitt lengre, da det skader meg SÅ mye mer enn det gjør meg godt😕

Ja, jeg er bare kjempe redd for at han kommer til å forsøke å ta livet sitt. Da jeg først «rømte» hjemmefra for å kunne fortelle hva han hadde gjort. Måtte jeg ringe han etter for å si at jeg ikke kom tilbake igjen, da sa han at han skulle kjøre inn i en fjellvegg.

Så er jeg redd for at han kommer til å legge enda mer press på søsteren min. Jeg vet at det er en kjempe ukomfortabel situasjon for henne, fordi hun føler at hun må velge en av oss.

[Apis]

Anonym20044 skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg er bare kjempe redd for at han kommer til å forsøke å ta livet sitt. Da jeg først «rømte» hjemmefra for å kunne fortelle hva han hadde gjort. Måtte jeg ringe han etter for å si at jeg ikke kom tilbake igjen, da sa han at han skulle kjøre inn i en fjellvegg.

Så er jeg redd for at han kommer til å legge enda mer press på søsteren min. Jeg vet at det er en kjempe ukomfortabel situasjon for henne, fordi hun føler at hun må velge en av oss.

Dette må du få hjelp til å håndtere,  det er ikke din jobb å være hans terapeut,  gå til fastlegen å få henvisning til psykolog, ta kontakt med advokat og rådfør med politiet  om ikke han burde få forbud mot å kontakte deg. Tror det beste ville være å kutte kontakt helt, vis ikke vil han kunne bruke envær kontakt som en mulighet til å manipulere. 

[BbC]

Anonym20044 skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg er bare kjempe redd for at han kommer til å forsøke å ta livet sitt. Da jeg først «rømte» hjemmefra for å kunne fortelle hva han hadde gjort. Måtte jeg ringe han etter for å si at jeg ikke kom tilbake igjen, da sa han at han skulle kjøre inn i en fjellvegg.

Så er jeg redd for at han kommer til å legge enda mer press på søsteren min. Jeg vet at det er en kjempe ukomfortabel situasjon for henne, fordi hun føler at hun må velge en av oss.

Sånn var det med min far også, han både direkte og indirekte trua med å ta livet sitt hvis jeg utviste tegn til å trekke meg tilbake. En dag ble jeg så lei og sint, at jeg skreik til han: "Du truer hele tida med å ta livet ditt, men du gjør det jo aldri. Hvis du har så jævla lyst til å dø, så dø da!" 
Hørte aldri mer noe om å ta livet sitt igjen, og han lever enda, selv maange år etter jeg kutta kontakten.

Det er BARE manipulasjon, for å holde grepet på deg. Og det er STYGT! Du burde så absolutt ikke finne deg i det, og la han ha den makta over deg.

Uansett hvor mye jeg ønsker for deg, at du skal klare å kutte han ut AKKURAT NÅ, så er jeg redd du ikke "er der" enda. Han har for mye makt over deg, og du tar for mye ansvar som ikke er ditt ansvar å ta. Føler veldig med deg og veit hvordan du har det både ifht han og følelsene ang søstra di, at det er SYKT vanskelig og vondt.  

PS: husk! Den eneste personen du har ansvar for er DEG SELV. Absolutt ingen andre. Ikke faren din, ikke søstra di, bare deg selv og ditt liv. Resten styrer ikke du, og så lenge du prøver å styre det og ta ansvar som ikke er dine, så skader du bare seg selv.

Uansett hva du gjør eller ikke gjør, så kommer han ALDRI til å forandre seg. 
Jeg er kjempelei meg for at du ikke fikk den faren du fortjener eller drømmer om/ønsker deg, men livet er dessverre ikke rettferdig. Det eneste du kan gjøre, er det beste for deg selv, med de forutsetningene du har❤️
 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BbC said:

Sånn var det med min far også, han både direkte og indirekte trua med å ta livet sitt hvis jeg utviste tegn til å trekke meg tilbake. En dag ble jeg så lei og sint, at jeg skreik til han: "Du truer hele tida med å ta livet ditt, men du gjør det jo aldri. Hvis du har så jævla lyst til å dø, så dø da!" 
Hørte aldri mer noe om å ta livet sitt igjen, og han lever enda, selv maange år etter jeg kutta kontakten.

Det er BARE manipulasjon, for å holde grepet på deg. Og det er STYGT! Du burde så absolutt ikke finne deg i det, og la han ha den makta over deg.

Uansett hvor mye jeg ønsker for deg, at du skal klare å kutte han ut AKKURAT NÅ, så er jeg redd du ikke "er der" enda. Han har for mye makt over deg, og du tar for mye ansvar som ikke er ditt ansvar å ta. Føler veldig med deg og veit hvordan du har det både ifht han og følelsene ang søstra di, at det er SYKT vanskelig og vondt.  

PS: husk! Den eneste personen du har ansvar for er DEG SELV. Absolutt ingen andre. Ikke faren din, ikke søstra di, bare deg selv og ditt liv. Resten styrer ikke du, og så lenge du prøver å styre det og ta ansvar som ikke er dine, så skader du bare seg selv.

Uansett hva du gjør eller ikke gjør, så kommer han ALDRI til å forandre seg. 
Jeg er kjempelei meg for at du ikke fikk den faren du fortjener eller drømmer om/ønsker deg, men livet er dessverre ikke rettferdig. Det eneste du kan gjøre, er det beste for deg selv, med de forutsetningene du har❤️
 

Dette! Akkurat dette! 😊👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 8a92d...b08

[AnonymBruker]

Uff, dette var forferdelig å lese. Han har forgrepet seg på deg, det verste man kan gjøre mot sitt barn. 

Og nå trakkaserer han deg. Emosjonell manipulering og det som verre er. 

Jeg tror du burde ha hjelp til hvordan du kan beskytte deg selv. 

 

https://www.politiet.no/kontakt-politiet/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte/

Disse kan hjelpe deg. Med besøksforbud og annet. 

Anonymkode: 5673e...1a0

[AnonymBruker]

Han respekterte ikke dine grenser som barn! Og han respekterer deg fortsatt ikke i dag.

Hva har han lært av fengselet? Høres ikke ut som han har blitt rehabilitert. Ville jo tro de fokuserte på dette også i fengselet.

 

Anonymkode: e8bf5...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, dette var forferdelig å lese. Han har forgrepet seg på deg, det verste man kan gjøre mot sitt barn. 

Og nå trakkaserer han deg. Emosjonell manipulering og det som verre er. 

Jeg tror du burde ha hjelp til hvordan du kan beskytte deg selv. 

 

https://www.politiet.no/kontakt-politiet/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte/

Disse kan hjelpe deg. Med besøksforbud og annet. 

Anonymkode: 5673e...1a0

Dette! Det er det du må gjøre! Du burde få besøksforbud, for jeg tror han forsøker manipulere deg. 

Anonymkode: c6023...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette! Det er det du må gjøre! Du burde få besøksforbud, for jeg tror han forsøker manipulere deg. 

Anonymkode: c6023...da5

* Han burde få besøksforbud. 

Anonymkode: c6023...da5

[Silva Pluvialis]

Anonym20044 skrev (2 timer siden):

Han har alltid kun sett seg selv og sine behov. Alt som går galt i hans verden, er alltid noen andres skyld. Til og med dette fikk jeg og alle andre skylden for. Han skrev til meg på melding at dette gjorde han kun fordi han «var syk og ingen så at han trengte hjelp».

Ja, han er jo helt klart syk. Ingen frisk far, altså med normale sjelsevner, ville utsatt datteren for overgrep og så skyldt på at han "var syk og trengte hjelp". Men at han er "syk", i dette tilfellet ond, er ikke din skyld. Heller ikke ditt problem. Det er han som har gjort noe veldig galt og du har ingen ansvar oppi dette. Du har heller ingen ansvar for hvordan han har det.  Jeg har også opplevd incest, ikke bare av den ene, men av begge. Hadde de sagt noe slik hadde jeg blitt så forbanna at jeg hadde måttet forlate stedet for å ikke fike til dem. De skjønner heller ikke hvorfor jeg ikke vil ha kontakt (nei, veldig rart🙄), men det er deres problem. Respekterer han ikke grensene dine, ts, så ring politiet. Han får deale med seg selv og sine egne følelser. Ikke ditt problem.

Gode klemmer❤️❤️

[AnonymBruker]

Så forferdelig trist å lese 😥. Masse kjærlighet til deg, Ts. Din far har tydeligvis ikke forandret seg det grann, han overskrider jo fortsatt grensene dine. Og det bør du skrive til ham. 

Hvis han trenger å vise at han fortsatt er glad i deg, eller å gjøre opp for seg på en eller en annen måte, så er det minste han kan gjøre å respektere grensene dine og ha kontakt med deg på dine - og kun dine - premisser.

Hvis ikke han klarer det, så er det hans eget valg at du kutter kontakten fullstendig med ham. Og søsteren din må selvfølgelig også respektere at du trenger beskyttelse.

Anonymkode: 75388...f3c

[AnonymBruker]

Du må ikke tenke at følelsene dine er feil. Det er helt normalt og vanlig å ha mange, og noen motstridende, følelser når man som barn har vært utsatt for noe sånt.

Å være glad i den faren han var, eller skulle vært. Å hate det han gjorde. Å slites imellom de to også som voksen. Å kanskje føle skyld over at han sitter i fengsel, samtidig som man logisk vet at det er kun han og hans handlinger som har plassert ham der. Å føle ansvar for hvordan han har det nå og fremover.

Dette er komplekse greier å navigere. Du vil nok ha god nytte av å få hjelp av psykolog til å sortere tankene dine.

Du kan kanskje lage noen prinsipper eller regler for deg selv, å lene deg på når det blir vanskelig. Som du på forhånd har "godkjent" for deg selv og din samvittighet. Som for eksempel:

Det er IKKE mitt ansvar at han har det bra. Vanligvis vil barn ha litt ansvar der, men det ansvaret ble klippet rett av med hans forbrytelser mot meg.

Jeg kan bestemme hvilken kontakt vi skal ha. Hvordan og hvor ofte. Hvis han ikke aksepterer hva som føles ok for meg, så kan jeg redusere kontakt for en periode, og også helt kutte kontakt.

Hvordan jeg har det, er viktigere enn hvordan han har det. Jeg er mitt ansvar. Han er forbryteren.

Du må være litt bevisst på forsøk på manipulasjon og hersketeknikk. Begynner han med det, så stopp han med en gang. "Slutt, ikke snakk slik til meg, det er ikke rett at du legger dette på meg, slikt press skal ikke jeg ha etter det du gjorde mot meg"

Du kan også vurdere om du skal kreve at han anerkjenner og tar ansvar for det han gjorde, og ikke bare skylder på andre. Det kan hende han strever med dette selv, og det gnager veldig. Så derfor han bortforklarer. Eller han oppriktig mener at det er andres skyld. Jeg vet ikke.

Anonymkode: e0b36...c01

[AnonymBruker]

Som forelder er det hans ansvar at du har det bra. Ikke motsatt. Selv etter du er voksen. Det er noe han feila totalt på, både nå og da, og du skylder han ingenting.  Han respekterer tydelig  fremdeles ikke deg og dine grenser.

Anonymkode: 24bee...90c

[Anonym20044]

Tvillingsjel skrev (9 timer siden):

Ja, han er jo helt klart syk. Ingen frisk far, altså med normale sjelsevner, ville utsatt datteren for overgrep og så skyldt på at han "var syk og trengte hjelp". Men at han er "syk", i dette tilfellet ond, er ikke din skyld. Heller ikke ditt problem. Det er han som har gjort noe veldig galt og du har ingen ansvar oppi dette. Du har heller ingen ansvar for hvordan han har det.  Jeg har også opplevd incest, ikke bare av den ene, men av begge. Hadde de sagt noe slik hadde jeg blitt så forbanna at jeg hadde måttet forlate stedet for å ikke fike til dem. De skjønner heller ikke hvorfor jeg ikke vil ha kontakt (nei, veldig rart🙄), men det er deres problem. Respekterer han ikke grensene dine, ts, så ring politiet. Han får deale med seg selv og sine egne følelser. Ikke ditt problem.

Gode klemmer❤️❤️

Håper du har det bra❤️ snakker du fremdeles med dine foreldre? Om du vil dele?

han har heldigvis stoppet litt med kontakt, nå er det kun på meldinger han pusher på. Når jeg først anmeldte han oppsøkte han meg den julen  for å levere julegaver, han visste jeg var alene og ba meg om å komme ut. Dette var før han kom i fengsel og ikke kunne kontakte meg lenger. 

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så forferdelig trist å lese 😥. Masse kjærlighet til deg, Ts. Din far har tydeligvis ikke forandret seg det grann, han overskrider jo fortsatt grensene dine. Og det bør du skrive til ham. 

Hvis han trenger å vise at han fortsatt er glad i deg, eller å gjøre opp for seg på en eller en annen måte, så er det minste han kan gjøre å respektere grensene dine og ha kontakt med deg på dine - og kun dine - premisser.

Hvis ikke han klarer det, så er det hans eget valg at du kutter kontakten fullstendig med ham. Og søsteren din må selvfølgelig også respektere at du trenger beskyttelse.

Anonymkode: 75388...f3c

Når jeg fant ut av at de møttes, ble jeg besvart med at jeg ikke kunne kontrollere hennes liv. Noe som jeg er enig i, men såret meg fortsatt at hun ikke fortalte meg det. Har aldri opplevd at hun har forsøkt å «beskytte» meg oppi dette desverre.

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må ikke tenke at følelsene dine er feil. Det er helt normalt og vanlig å ha mange, og noen motstridende, følelser når man som barn har vært utsatt for noe sånt.

Å være glad i den faren han var, eller skulle vært. Å hate det han gjorde. Å slites imellom de to også som voksen. Å kanskje føle skyld over at han sitter i fengsel, samtidig som man logisk vet at det er kun han og hans handlinger som har plassert ham der. Å føle ansvar for hvordan han har det nå og fremover.

Dette er komplekse greier å navigere. Du vil nok ha god nytte av å få hjelp av psykolog til å sortere tankene dine.

Du kan kanskje lage noen prinsipper eller regler for deg selv, å lene deg på når det blir vanskelig. Som du på forhånd har "godkjent" for deg selv og din samvittighet. Som for eksempel:

Det er IKKE mitt ansvar at han har det bra. Vanligvis vil barn ha litt ansvar der, men det ansvaret ble klippet rett av med hans forbrytelser mot meg.

Jeg kan bestemme hvilken kontakt vi skal ha. Hvordan og hvor ofte. Hvis han ikke aksepterer hva som føles ok for meg, så kan jeg redusere kontakt for en periode, og også helt kutte kontakt.

Hvordan jeg har det, er viktigere enn hvordan han har det. Jeg er mitt ansvar. Han er forbryteren.

Du må være litt bevisst på forsøk på manipulasjon og hersketeknikk. Begynner han med det, så stopp han med en gang. "Slutt, ikke snakk slik til meg, det er ikke rett at du legger dette på meg, slikt press skal ikke jeg ha etter det du gjorde mot meg"

Du kan også vurdere om du skal kreve at han anerkjenner og tar ansvar for det han gjorde, og ikke bare skylder på andre. Det kan hende han strever med dette selv, og det gnager veldig. Så derfor han bortforklarer. Eller han oppriktig mener at det er andres skyld. Jeg vet ikke.

Anonymkode: e0b36...c01

Forsøkte det en gang, skrev en lang melding om alt jeg sliter med nå etter det han har gjort. At jeg følte meg helt ødelagt, men da sa han bare at han aldri ødela noen ting. At han også sliter og må gå til psykolog.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Anonym20044 said:

Forsøkte det en gang, skrev en lang melding om alt jeg sliter med nå etter det han har gjort. At jeg følte meg helt ødelagt, men da sa han bare at han aldri ødela noen ting. At han også sliter og må gå til psykolog.

Første skritt for å endre seg er innsikt i hva man bør endre. Selv etter å ha begått overgrep mot deg, legger han seg ikke flat. 

Da er det ikke håp for han. 

Og jeg ville vært utrolig bekymret for at han begår nye over mot andre. Stakkars han har det jo ikke bra.. Håper søsteren din ikke har barn 

Anonymkode: 5673e...1a0

[FruR]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Første skritt for å endre seg er innsikt i hva man bør endre. Selv etter å ha begått overgrep mot deg, legger han seg ikke flat. 

Da er det ikke håp for han. 

Og jeg ville vært utrolig bekymret for at han begår nye over mot andre. Stakkars han har det jo ikke bra.. Håper søsteren din ikke har barn 

Anonymkode: 5673e...1a0

Ikke stakkars han . Det er jo det han vil. Manipulere datteren sin til å synes synd på han når det er han som har begått overgrep mot henne. Ellers enig det du skriver. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, FruR said:

Ikke stakkars han . Det er jo det han vil. Manipulere datteren sin til å synes synd på han når det er han som har begått overgrep mot henne. Ellers enig det du skriver. 

Det var ironi.. 

Anonymkode: 5673e...1a0

[PGMVL]

On 12/14/2022 at 6:43 PM, Anonym20044 said:

Jeg ble som barn seksuelt misbrukt av min far og turte ikke si ifra før jeg var rundt 14 år. Han tilsto overgrepene og det ble rettssak året etter, der han fikk tre år i fengsel.

Nå er jeg 18 år og han har sonet straffen ferdig, men han prøver å skape en relasjon til meg igjen. Jeg har ingenting imot at vi sender melding en gang iblant, bare for å høre hvordan det går. Han er fremdeles faren min og jeg er fortsatt glad i han på tross av alt han har gjort. Men noe mer enn meldinger ønsker jeg ikke.

Jeg har forsøkt å sette grenser og har sakt ifra at jeg ikke vil ringe eller møte. Han har sakt det er ok, men han sender meldinger nesten hver dag å spør om jeg kan ringe han eller om vi kan møtes snart. I tillegg sender han meg penger og pakker, uten at jeg spør. Han forsøker å kjøpe seg inn i livet mitt igjen, selvom jeg har sagt at jeg ikke har lyst. Jeg har sendt tilbake pengene og pakkene og prøvd å gi klar beskjed. Men han hører ikke. Han spiller også mye på samvittigheten min, prater om at han alltid sitter alene og ikke har noen andre. Jeg prøver å ikke bite på, fordi jeg vet at han har satt seg i den situasjonen helt på egen hånd. Men det er fortsatt vanskelig.

Burde jeg bare kutte han helt ut? Siden han ikke egentlig bryr seg om hva jeg trenger og vil.

Ja du må kutte han ut. Han utøver (fortsatt) makt over deg ved å ikke respektere grensene dine. 

Edit: Jeg blir så sint og lei meg på dine vegne, ts. Dersom han ikke slutter å kontakte deg kan du faktisk søke besøks-og kontaktforbud hos politiet. Jeg har en anelse om at denne kontakten gjør mer vondt enn godt.

Endret 16. desember 2022 av PGMVL

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (På 15.12.2022 den 9.38):

Forsøkte det en gang, skrev en lang melding om alt jeg sliter med nå etter det han har gjort. At jeg følte meg helt ødelagt, men da sa han bare at han aldri ødela noen ting. At han også sliter og må gå til psykolog.

Jeg tror du må bestemme deg for om kontakt med ham gjør deg mest godt eller mest vondt. Og så velgeveien videre ut ifra det.

Det er ikke sikkert du noen gang får han til å innrømme at det han gjorde ødela noe i deg. At han innrømmer at det var kun han som har skyld, og det var utrolig stygt gjort mot sitt eget barn, som det var hans jobb å beskytte.

Høres ut som han er veldig egosentrert. Uansett hva du sier, så avfeier han deg, og snur rundt til seg selv, at HAN er offeret, at det er HAN som behøver omsorg og medfølelse. Hvis det er riktig, så tror jeg ikke denne relasjonen har mye verdi for deg. Du kan jo også prøve deg frem. Si til deg selv at nå skal jeg ha 1 år helt uten kontakt med ham, helt uten å tenke på eller føle ansvar for hans problemer. 1 år fri, hvor jeg bare ser fremover. Når året er omme, skal jeg kjenne på om dette var rett for meg, og om jeg skal fortsette slik.

Husk - du skylder ham ingenting. Han fortjener ikke omsorg og omtanke fra deg som datter. Du må ingenting.

Anonymkode: e0b36...c01