relasjon etter Incest

[Anonym20044]

Jeg ble som barn seksuelt misbrukt av min far og turte ikke si ifra før jeg var rundt 14 år. Han tilsto overgrepene og det ble rettssak året etter, der han fikk tre år i fengsel.

Nå er jeg 18 år og han har sonet straffen ferdig, men han prøver å skape en relasjon til meg igjen. Jeg har ingenting imot at vi sender melding en gang iblant, bare for å høre hvordan det går. Han er fremdeles faren min og jeg er fortsatt glad i han på tross av alt han har gjort. Men noe mer enn meldinger ønsker jeg ikke.

Jeg har forsøkt å sette grenser og har sakt ifra at jeg ikke vil ringe eller møte. Han har sakt det er ok, men han sender meldinger nesten hver dag å spør om jeg kan ringe han eller om vi kan møtes snart. I tillegg sender han meg penger og pakker, uten at jeg spør. Han forsøker å kjøpe seg inn i livet mitt igjen, selvom jeg har sagt at jeg ikke har lyst. Jeg har sendt tilbake pengene og pakkene og prøvd å gi klar beskjed. Men han hører ikke. Han spiller også mye på samvittigheten min, prater om at han alltid sitter alene og ikke har noen andre. Jeg prøver å ikke bite på, fordi jeg vet at han har satt seg i den situasjonen helt på egen hånd. Men det er fortsatt vanskelig.

Burde jeg bare kutte han helt ut? Siden han ikke egentlig bryr seg om hva jeg trenger og vil.

Endret 18. februar 2024 av Anonym20044

[AnonymBruker]

Du må sette noen klare grenser. Har du gjort det?

"jeg ønsker ikke noe mer kontakt en skriftlig per nå. Dette må du respektere, hvis ikke kan vi ikke ha kontakt"

Går du i terapi etter dine opplevelser?

 

 

Anonymkode: 8a92d...b08

[Trolltunge]

Ja du bør kutte ham helt ut om han ikke respekterer grenser du setter. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig; ja, du bør kutte han ut. 
 

Han fortjener ikke et sekund av din tid. Det er DU som setter grenser nå, og du kan fint si at du ikke ønsker kontakt. 
 

I fremtiden kan det også hende at du får dine egne døtre, og da vil du definitivt ikke  at det skal være noen relasjon der!

Anonymkode: 6a4e1...78b

[AprilLudgate]

Ja, dette er en form for mikroovergrep synes jeg - sett i lys av hva han har gjort.

Jeg synes du skal blokkere ham fullstendig.

Du får aldri noe frihet i livet ditt om han skal pushe seg på, og han har tross alt gjort det aller verste et menneske kan gjøre. 
 

Han er som gift for deg og andre, og viser med mangel på respekt for grenser at han ikke har blitt bedre heller. 
 

Jeg ville personlig bedt ham brenne i helvete, men du kan jo holde det til å blokkere ham helt.

Ikke gi ham plass til å manipulere, for det er det han gjør nå. 

[AnonymBruker]

Men hva faaaaen? Hvis han ikke vil sitte alene og ha det trist, så kanskje han ikke skulle VOLDTATT DATTEREN SIN?! Det at han utsetter deg for denne kontakten og masingen, er jo nesten som nye overgrep i seg selv – i mindre skala. Sett klare grenser og ikke la deg rokke!

Anonymkode: fb574...aea

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må sette noen klare grenser. Har du gjort det?

"jeg ønsker ikke noe mer kontakt en skriftlig per nå. Dette må du respektere, hvis ikke kan vi ikke ha kontakt"

Går du i terapi etter dine opplevelser?

 

 

Anonymkode: 8a92d...b08

Jeg har forsøkt å sette grenser, sagt at jeg ikke ønsker noe annet enn å sende meldinger. Og at den lille kontakten vi har må være på mine premisser, men ham bare fortsetter å spørre om det samme etter noen dager. 

Jeg har gått til psykolog av og på de siste årene.

[Apis]

Ville tatt en rådføring med advokat og politi, dette høres ut som psykologisk overgrep 

[BbC]

AKKURAT sånn er min far også etter så og si samme fortid. Det eneste som funker, er å droppe fullstendig.

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hva faaaaen? Hvis han ikke vil sitte alene og ha det trist, så kanskje han ikke skulle VOLDTATT DATTEREN SIN?! Det at han utsetter deg for denne kontakten og masingen, er jo nesten som nye overgrep i seg selv – i mindre skala. Sett klare grenser og ikke la deg rokke!

Anonymkode: fb574...aea

Han har alltid kun sett seg selv og sine behov. Alt som går galt i hans verden, er alltid noen andres skyld. Til og med dette fikk jeg og alle andre skylden for. Han skrev til meg på melding at dette gjorde han kun fordi han «var syk og ingen så at han trengte hjelp».

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anonym20044 said:

Jeg har forsøkt å sette grenser, sagt at jeg ikke ønsker noe annet enn å sende meldinger. Og at den lille kontakten vi har må være på mine premisser, men ham bare fortsetter å spørre om det samme etter noen dager. 

Jeg har gått til psykolog av og på de siste årene.

Da ville jeg sagt noe som dette "du respekterer ikke mitt behov for kun skriftlig kontakt. Jeg avslutter derfor denne kontakten med deg nå. Jeg er ikke interessert i å ha kontakt når du ikke respekterer mine grenser". Om han fortsetter, ville jeg snakket med psykologen (om du fortsatt går dit) eller om du har advokat/politi å forhøre deg hvordan du kan tre fremover. 

 

Det er greit at man soner sin straff, men vi alle er enige om at det han har gjort mot deg er forkastlig, og det han gjør nå, er på nippet til å bli stygt. 

Anonymkode: 8a92d...b08

[Anonym20044]

BbC skrev (1 minutt siden):

AKKURAT sånn er min far også etter så og si samme fortid. Det eneste som funker, er å droppe fullstendig.

Men syntes det er så vanskelig, jeg er jo ikke glad i den personen han er idag. Men klarer fortsatt ikke slippe tak i den personen han pleide og være, før overgrepene og kaoset.

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (1 minutt siden):

Jeg har forsøkt å sette grenser, sagt at jeg ikke ønsker noe annet enn å sende meldinger. Og at den lille kontakten vi har må være på mine premisser, men ham bare fortsetter å spørre om det samme etter noen dager. 

Jeg har gått til psykolog av og på de siste årene.

Neste gang han spør igjen minn han på det igjen og at den lille kontakten dere har vil bli brutt og du kommer til å blokkere nummeret hans. Maser han enda en gang sender du en tydelig melding om at det er åpenbart at han ikke respekterer deg og at du nå blokkerer han slik han var informert om i forrige melding.

Anonymkode: 4585e...a0e

[AnonymBruker]

Anonym20044 skrev (1 minutt siden):

Han har alltid kun sett seg selv og sine behov. Alt som går galt i hans verden, er alltid noen andres skyld. Til og med dette fikk jeg og alle andre skylden for. Han skrev til meg på melding at dette gjorde han kun fordi han «var syk og ingen så at han trengte hjelp».

Jeg trekker tilbake rådet mitt. Blokker han umiddelbart.

Anonymkode: 4585e...a0e

[AnonymBruker]

Hørtes veldig slitsomt ut. Flytt langt vekk og skift navn om du kan. 

Jeg ville bare gitt han en steinvegg. Det gjør jeg med de som skadet meg i barndommen og ellers. Men heldigvis er de smarte nok til ikke å mase. 

Anonymkode: 04db0...d09

[Anonym20044]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da ville jeg sagt noe som dette "du respekterer ikke mitt behov for kun skriftlig kontakt. Jeg avslutter derfor denne kontakten med deg nå. Jeg er ikke interessert i å ha kontakt når du ikke respekterer mine grenser". Om han fortsetter, ville jeg snakket med psykologen (om du fortsatt går dit) eller om du har advokat/politi å forhøre deg hvordan du kan tre fremover. 

 

Det er greit at man soner sin straff, men vi alle er enige om at det han har gjort mot deg er forkastlig, og det han gjør nå, er på nippet til å bli stygt. 

Anonymkode: 8a92d...b08

Ja, har vurdert å gjøre noe sånt. Det eneste er at jeg har en søster, hun har ikke blitt utsatt for overgrep. Men hun har holdt kontakten med han og har møtt han flere ganger etter han ble ferdig med soningen. Jeg er så redd for at deres relasjon utvikler seg og at jeg vil møte på han på sammenkomster hos henne.

[FruR]

Vær tydelig på at hvis han ikke respekter dine grenser så må du kutte all kontakt. Og gjennomfør dette hvis han da fortsetter . IKKE gi etter , fortsetter han og pushe på er det hade bra og blokkering av nummer og gir han seg fremdels ikke er det hemmelig tlf nummer og be om å få besøksforbud . Personlig hadde jeg hatt null kontakt med min far hvis han gjorde noe sånt . Ikke engang skrive melding . Men det er meg. 

Endret 14. desember 2022 av FruR

[Anonym20044]

FruR skrev (Akkurat nå):

Vær tydelig på at hvis han ikke respekter dine grenser så må du kutte all kontakt. Og gjennomfør dette hvis han da fortsetter . IKKE gi etter , fortsetter han og pushe på er det hade bra og blokkering av nummer og gir han seg fremdels ikke er det hemmelig tlf nummer og be om å få besøksforbud . 

Jeg skulle ønske jeg klarte å kutte kontakten, fordi innerst inne vet jeg at han er ekstremt manipulerende mot både meg og søsteren min. Han bryr seg i stor grad kun om seg selv og sine behov.

Men det er en annen del av meg som bare ikke klarer å gi slipp. Søsteren min har lagd seg en relasjon til han igjen og de har regelmessige møter. Og jeg blir både såret og sjalu, føler at jeg går glipp av den relasjonen jeg kunne ha hatt. Samtidig som jeg ikke kunne tenke meg å møte faren min noen gang igjen.

[FruR]

Anonym20044 skrev (7 minutter siden):

Ja, har vurdert å gjøre noe sånt. Det eneste er at jeg har en søster, hun har ikke blitt utsatt for overgrep. Men hun har holdt kontakten med han og har møtt han flere ganger etter han ble ferdig med soningen. Jeg er så redd for at deres relasjon utvikler seg og at jeg vil møte på han på sammenkomster hos henne.

Forklar søster at du ikke vil møte din far når du er hos henne . Og hvis hun vil ha kontakt med dere begge kan hun ikke be deg hjem til henne hvis han er der .

[BbC]

Anonym20044 skrev (8 minutter siden):

Men syntes det er så vanskelig, jeg er jo ikke glad i den personen han er idag. Men klarer fortsatt ikke slippe tak i den personen han pleide og være, før overgrepene og kaoset.

Han har garantert alltid "vært sånn", men som barn ser man ikke den siden av foreldrene sine, før den blir så tydelig som du dessverre opplevde. Man våkner ikke plutselig opp annerledes en dag (med mindre han har hatt noe traume i/mot hode) Men jeg forstår det er kjempevanskelig, tok meg MANGE år før jeg fikk nok av manipuleringa til min far og kutta kontakten. Alt jeg kan si at jeg angrer ikke et sekund, jeg føler meg endelig fri. Det betyr ikke at jeg ikke likevel bryr meg om han, og tenker på han stadig vekk, savner se gode tingene og den delen av han som jeg faktisk likte. Jeg kan bare ikke la han være en del av livet mitt lengre, da det skader meg SÅ mye mer enn det gjør meg godt😕