Overvekt og fedme er den nye normalen

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig beskyldt for å være tynn, men jeg har bmi på 20,8, store naturlige pupper, former og muskler. Avsenderne av disse utsagnene er jo alltid overvektige, men det skal jo ikke gå ut over meg som er slank og veltrent.

Anonymkode: 4e195...f35

[AnonymBruker]

Klesdiskusjonen er jo helt meningsløs. Noen liker at klærne sitter tett på, andre liker det lett og ledig.

Hvis vi tar en vanlig topp/singlet/genser, så kan jeg bruke alt fra S til L, det ser bare forskjellig ut. Og folk har ulike preferanser.

Min syltynne datter på 15 elsker å gå med mine gensere, og de passer jo. Jeg kan bruke hennes også, men da blir det skinny fit på meg, og noen ganger kan det være fint det også.

Anonymkode: dd32c...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 19.26):

Om man bruker M og 38/40 i klær er man ikke slank. Man er normal, på grensa til lubben. Med mindre man er 175++ høy da. Men snittet i Norge er jo 167.

Anonymkode: 05af8...8e1

 

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 20.34):

Jo, hvis du er 165 høy så er du det.

Jeg bruker medium og har bmi på 21 /183 cm 

Anonymkode: 1d950...903

Dette stemmer jo ikke. M og 38 kommer i en rekke kroppsformer. Du som er høyere enn meg er slankere selv om jeg har lavere BMI, men jeg bruker også M og 38 i klær. 

Helt normal kropp, men kortere vei ned til slank enn jeg har opp til lubben. Og har brukt mye av egne klær i M gjennom graviditeter (+16kg) og når jeg var 3 kg lettere enn jeg er nå. 

M har altså vært rett størrelse for meg både som slank, normal og lubben.

Anonymkode: c0112...6ba

[AnonymBruker]

Nokia skrev (50 minutter siden):

Nei, det er ikke bare individets feil. Ikke alltid - men faktisk ganske ofte. Joda, det finnes kroppsbyggere som har høy BMI. Dem er det ikke veldig mange av. Joda, det finnes personer med psykiske lidelser som overspiser og har et forvrengt forhold til mat. Dem er det litt flere av. Men langt de fleste av oss er bare veldig glad i mat og veldig glad i å kose seg, og mener at vi fortjener å "kose oss", at det er viktig å "kose seg litt" innimellom. 

Dette er de som havner i gruppen det er flest av: overvektige. Og man kan ikke skylde på så mange andre enn seg selv, som regel. Langt de fleste jeg møter med overvektproblematikk (ikke fedmeproblematikk) VET innerst inne at de "koser seg" litt for ofte. Men de er veldig gode på å bortforklare det både for seg selv og andre. Å gå ned fra overvekt til normalvekt krever litt jobb og litt viljestyrke, men det er som regel ikke så himla vanskelig. Rett mat (ofte mindre mat) og trening over en periode, så klarer man å endre sin kroppsammensetning. Det er så lett - men likevel så vanskelig...

Neida Jeg skrev ikke at individet ikke har noe ansvar selv eller at man ikke kan gjøre noe med saken, eller at man er forutbestemt til å være overvektig. Jeg vil bare ha frem at enkelte har ganske mange faktorer som spiller imot dem og som gjør det vanskeligere. Mens de som ofte skriver i slike tråder reduserer det ofte til kun mangel på viljestyrke og kun latskap (med noen styggord attåt).

Anonymkode: 01209...5e5

[Chomsky89]

På kun et individ er Bmi selvsagt ikke nødvedigvis en god pekepinn, selv om det er en meget god pekepinn når man setter et stort antall mennesker opp mot hverandre. Bmi avslører hverken midjemål eller fettprosent på et individ. En person med 23 og 27 i BMI kan ha samme midjemål. Jeg vet faktisk om et reelt eksempel på det og begge er ca like muskuløse. Men det er ikke normalt og med store nok grupper mennesker vil man ha folk med "overaskende vekt" i begge grupper. 

Endret 19. november 2022 av Chomsky89

[Embla Othea]

Selv om jeg er ca. 20 kg overvektig, har jeg prøvd alle mulige måter å gå ned i vekt på. Lavkarbo, keto, periodisk fasting, sultedietter og you name it… Ja, det skal mye til før man bikker en BMI på 25, men av og til må man si seg tilfreds med å få fra fedme til overvektig.

[saltyliquorice]

Bmi er ikke det beste måleverktøyet. En med lav bmi kan jo se lubben ut likevel, pga midjemål feks. Samme gjelder de som trener og har høy muskelmasse, det er tydelig at de ikke er tjukke, men bmien sier noe annet. Vi bærer vekt ulikt 

[AnonymBruker]

BMI er unøyaktig, men likevel en indikator. Som flere i tråden her påpeker har synet på «normalvekt» endret seg kraftig. Ser man tilbake på bilder fra 70-tallet ser man tydelig at folk generelt var langt slankere enn i dag,

Det er ikke krise i seg selv, men det urovekkende er at «normalen» endrer seg veldig raskt. 

Anonymkode: 8da97...82b

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

BMI er unøyaktig, men likevel en indikator. Som flere i tråden her påpeker har synet på «normalvekt» endret seg kraftig. Ser man tilbake på bilder fra 70-tallet ser man tydelig at folk generelt var langt slankere enn i dag,

Det er ikke krise i seg selv, men det urovekkende er at «normalen» endrer seg veldig raskt. 

Anonymkode: 8da97...82b

Det som e urovekkende er at vi som samfunn fortsatt ikke har et godt behandlingstilbud for de som sliter med overvekt. Jeg synes det er urovekkende at folk skriver "normalen" uten å bidra med konstuktive løsninger bortsett fra: de var slanke på70-tallet. Spar meg.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (4 timer siden):

Det som e urovekkende er at vi som samfunn fortsatt ikke har et godt behandlingstilbud for de som sliter med overvekt. Jeg synes det er urovekkende at folk skriver "normalen" uten å bidra med konstuktive løsninger bortsett fra: de var slanke på70-tallet. Spar meg.

Det er fordi vi bør lære noe av kostholdet til tidligere generasjoner hvor fedme var sjeldent. Det er lettere å forebygge enn å behandle.

Det handler like mye om kvaliteten på maten vi spiser som mengden. En større og større andel av kostholdet vårt er bearbeidede materstatninger, med mindre rene råvarer. Forskerne mener at denne type mat forstyrrer hormoner og gjør vektregulering vanskeligere. 

Jeg syns ikke selv det er dyrere å leve på rene råvarer, men mange kommenterer jo at de syns det er det, og om det var et større incentiv på forebygging av fedme fra myndigheter så burde prisen på ultraprosesserte produkter økes ytterligere og rene råvarer bli billigere. 

Anonymkode: 15672...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 18.53):

Du er vel fryktelig lite aktiv da sikkert.

Anonymkode: af4d6...867

Nei. Tvert imot. Er friluftsmenneske og bikker fort flere mil i uka med diverse gåing med tung ryggsekk. Sover ute på turer hele året og jobber som en helt med å dra slede på ski mm. Svømmer 1 gant i uka i tillegg. Lugger på rundt 1900 kalorier i døgnet. 

Anonymkode: 5e624...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 18.55):

Radmager med BMI på 25...? Yeah right...

Anonymkode: c81e9...ab0

Tja str høyde 170 og str 36 feks? Muskler veier mer enn fett skjønner du….🙈

Anonymkode: 5e624...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 18.59):

 

Ser ut til å være VM i fornektelse i denne tråden.

Anonymkode: 2be4b...7d2

…eller misunnelse

Anonymkode: 5e624...61d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja str høyde 170 og str 36 feks? Muskler veier mer enn fett skjønner du….🙈

Anonymkode: 5e624...61d

 

 

Man er ikke radmager om man bruker str 36 og er 170 høy, spesielt ikke om man har litt muskler i tillegg. 
 

Dette er ett godt eksemplet på hva man mener når man sier at noen har ett forvrengt syn på hvordan en normalvektig kropp ser ut. 
 

Men klesstørrelse blir veldig feil å bruke som en beskrivelse for kroppstørrelse. Jeg har klær i str xs-L og 36-40. Det kommer ann på merke og fasong. Jeg er 171 cm høy og har en BMI på 24. 

Anonymkode: f69f9...264

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Leste nettopp at bare 23 prosent av menn og 42 prosent av kvinner mellom 40 og 49 år har en BMI på under 25, altså er normalvektige. Resten har overvekt eller fedme! Er ikke det ganske crazy? Man må spise ganske mye for å komme opp i BMI på 25, så de over der - hva skjer? 

Anonymkode: 9e9ee...800

Du ser det feil, dersom du tenker at problemet med overvekt og fedme, at det skyldes at folk spiser for mye. Slik er det ikke!

Studerer man statistikker så forteller jo dem at mennesker spiste mer tidligere, enn hva som er tilfellet i dag. Men klart, den gang var jobbene hardere og de beveget seg mer, klart at med vesentlig mer aktive liv så måtte de også spise mer energi. Menneskekroppen går ikke på luft og kjærlighet.

Altså er vi mer overvektige i dag, selv om vi spiser mindre energi.

Vi spiser derimot annerledes nå enn tidligere. Poteter for eksempel, hvor kokt potet i gamle dager stod for 90% av potetforbruket mot at i dagens verden så er over halvparten av vårt potet-inntak i form av bearbeidede produkter (chips, pommes frit etc.),, det har vært mange negative trender.

Hovedgrunnene til at overvektsepedemien er følgende:

• Vi er vesentlig mindre aktive (i jobb og på fritid)
• Endrede matvaner (mindre råvarebasert mat, mer hel- og halv-fabrikkata)
• Måten maten lages (mye salt, sukker, fett)
• Økt sukkerforbruk

Tenker at matvareprodusentene har et stort ansvar her, også politikerne som kan påvirke priser etc.

Noe er åpenbart galt når usunne alternativer ofte er både billigere og enklere tilgjengelig enn sunne alternativer. Hvorfor skal vann på flaske koste like mye som en brus, det legger til rette for at folk velger nettopp brusen. Skolebrød/boller for barn er også for lett tilgjengelig på butikker nær skoler, det er langt vanskeligere for barna å finne sunne alternativer og om de finner dem så koster dem vesentlig mer. Altså blir det til at barna velger å skylle ned skolebollene (med sukkerglassur) ned med brus full av sukker,

For voksne er det jo også slik, at de usunne alternativene er mer tilgjengelig og billigere enn de sunne alternativene. Og ferdigmaten vi kjøper, i mange tilfeller er den proppfull av salt, sukker, fett og konserveringsmidler og tilsettningsstoffer man ikke finner i råvarebasert mat - altså mat som ikke er heldig å putte i oss og som bidrar til overvekt og fedme.

Ofte selges det usunne i King-Size størrelser til lavere pris, og det er ikke tilfeldig at det som skal friste mest er plassert nær kassene hvor mennesker som handler oppholder seg lengst, det er også der folk er mest utsatt for impulskjøp. Produsentene vet dette, og det er derfor de plasserer det som dem gjør. Nå er jeg gammel nok til å huske de trekantede godteposene med pyramide-sylinder form, de var små sammenlignet med dagens gigant-poser med flat bunn, og bidrar til økt mengde av varer med kolossalt energitetthet og som er desto enkle å overspise.

Prisene på det usunne, og spesielt sukkerholdige varer, de må opp. Og prisene på sunne alternativer, de må ned og tilgjengeligheten må bli enklere. Det er en jobb politikere og matvarebransjen må ta ansvar for, de har altså et ansvar også de. Og klart de som produserer matvarer til oss, at de kan lage sunnere matvarer enn hva tilfellet er i dag hvor det er åpenbart at de ikke bryr seg om det. Så alt er ikke opp til enkeltindividet, altså å snu denne trenden.

---

Når det er sagt, klart vi som forbrukere kan ta gode valg og gjøre mye selv, men i en verden hvor det nær sagt er lagt opp til at mennesker skal bli overvektige så mener jeg de som kan gjøre noe med problemet de bør ta seg litt sammen og endre ting til det bedre, og slik gjøre det enklere for enkeltmennesket enn hva tilfellet er i dag.

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke krise i seg selv, men det urovekkende er at «normalen» endrer seg veldig raskt. 

Klart hva som ansees som normalen er i kontinuerlig endring, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Men hva som anses som normalt i et samfunn, det trenger ikke alltid være en positiv trend, det kan være negativt også.

Dessverre er samfunnet slik, at å befinne seg utenfor normalen, det er aldri enkelt for dem som opplever det (på den ene eller andre arena). Samfunnet legger i for stor grad opp til at alle skal passe inn under samme paraply, og gjør noen ikke det så blir de gjerne stigmatisert. Idealene som skapes i dag er også sterkere enn noen gang, media-samfunnet vi lever i bidrar til det, TV og internett bl.a., det er en usunn trend i seg selv.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (11 minutter siden):

Klart hva som ansees som normalen er i kontinuerlig endring, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Men hva som anses som normalt i et samfunn, det trenger ikke alltid være en positiv trend, det kan være negativt også.

Dessverre er samfunnet slik, at å befinne seg utenfor normalen, det er aldri enkelt for dem som opplever det (på den ene eller andre arena). Samfunnet legger i for stor grad opp til at alle skal passe inn under samme paraply, og gjør noen ikke det så blir de gjerne stigmatisert. Idealene som skapes i dag er også sterkere enn noen gang, media-samfunnet vi lever i bidrar til det, TV og internett bl.a., det er en usunn trend i seg selv.

Men er det egentlig ikke omvendt? Tidligere var normalen når det gjelder vekt mye mer snever. Enten var man slank eller "normal" eller så var man "tjukk". Og dersom man tilhørte sistnevnte gruppe så ble det sett som et avvik, og folk ble satt rett på slankekur. I dag jobber enkelte idealistiske bevegelser innen kroppspositivisme eller "fettaktivisme" for å normalisere fedme. Dermed er det faktisk ikke det samme incentivet på å passe inn i en normal. Disse gruppene skaper en historiefortelling om at det er nydelig å ha fedme, det er samfunnet eller patriarkatet som forteller deg at du bør være slank, og vi skal kjempe mot dette. De negative helsekonsekvensene av fedme blir også forkastet eller omformulert. 

Ja, det finnes et etablert ideal som er slank og sporty, men på tiktok eller andre platformer forteller en haug med influencere at fat is beautiful. Dette er noe helt nytt. 

Anonymkode: 15672...f0a

[Gjest Jon Are]

DeprimertMann skrev (På 17.11.2022 den 19.51):

Er selv overvektig. Spiser ofte godterier for å trøste meg eller fordi jeg kjeder meg. 

Samme her. Å kose seg med mat og godteri er mye av gleden min i livet. 

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er det egentlig ikke omvendt? Tidligere var normalen når det gjelder vekt mye mer snever. Enten var man slank eller "normal" eller så var man "tjukk". Og dersom man tilhørte sistnevnte gruppe så ble det sett som et avvik, og folk ble satt rett på slankekur. I dag jobber enkelte idealistiske bevegelser innen kroppspositivisme eller "fettaktivisme" for å normalisere fedme. Dermed er det faktisk ikke det samme incentivet på å passe inn i en normal. Disse gruppene skaper en historiefortelling om at det er nydelig å ha fedme, det er samfunnet eller patriarkatet som forteller deg at du bør være slank, og vi skal kjempe mot dette. De negative helsekonsekvensene av fedme blir også forkastet eller omformulert. 

Ja, det finnes et etablert ideal som er slank og sporty, men på tiktok eller andre platformer forteller en haug med influencere at fat is beautiful. Dette er noe helt nytt. 

Anonymkode: 15672...f0a

Det har aldri vært et et kroppspress like stekt som i dagens samfunn, media har selvfølgelig skylden for det. å være slank og ha et godt utseende er sterkere enn noen gang forbundet med vellykkedhet.

At man har noen som setter fokus på kroppspositivisme, altså noen som vil normalisere hår på kroppen hos kvinner, overvekt m.m., det er en motvekt til idealet media skaper og som for mange blir et umulig ideal å etterfølge. Det er bra at de tar den kampen, synes jeg, nødvendig også.

Nå tenker jeg de som tar en slik kamp, at de vet at overvekt er helseskadelig og at det å være overvektig og spesielt feit, det er ikke sunt. Men det blir ikke mindre viktig at de tar kampen for det, og det er jo ikke sunnhet de kjemper for heller men hvordan mennesker som er overvektige blir møtt og sett av andre.

Så jeg støtter den kampen kroppspositivistene tar og hvordan de angriper idealet media setter press på mennesker for å høre inn under, samtidig er jeg jo opptatt av folks helse og at mennesker skal bli sunnere. Og sunnere kan mennesker bli, innenfor rammene av større aksept for dem som ikke passer inn i rammene for det normale og er langt fra idealet media har mest fokus på.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (21 minutter siden):

Det har aldri vært et et kroppspress like stekt som i dagens samfunn, media har selvfølgelig skylden for det. å være slank og ha et godt utseende er sterkere enn noen gang forbundet med vellykkedhet.

At man har noen som setter fokus på kroppspositivisme, altså noen som vil normalisere hår på kroppen hos kvinner, overvekt m.m., det er en motvekt til idealet media skaper og som for mange blir et umulig ideal å etterfølge. Det er bra at de tar den kampen, synes jeg, nødvendig også.

Nå tenker jeg de som tar en slik kamp, at de vet at overvekt er helseskadelig og at det å være overvektig og spesielt feit, det er ikke sunt. Men det blir ikke mindre viktig at de tar kampen for det, og det er jo ikke sunnhet de kjemper for heller men hvordan mennesker som er overvektige blir møtt og sett av andre.

Så jeg støtter den kampen kroppspositivistene tar og hvordan de angriper idealet media setter press på mennesker for å høre inn under, samtidig er jeg jo opptatt av folks helse og at mennesker skal bli sunnere. Og sunnere kan mennesker bli, innenfor rammene av større aksept for dem som ikke passer inn i rammene for det normale og er langt fra idealet media har mest fokus på.

Det stemmer rett og slett ikke. Da jeg var tenåring for 15 år siden var idealet size 0. Det å være ekstremt tynn var det idealet. Heldigvis har vi gått bort fra undervekt som noe å strebe etter. Og jeg opplever kroppsidealet nå som mye mer balansert, det der rumpegreiene er heldigvis også snart over. 

Det gjerne lettere å hisse seg opp over et tenkt medieskapt "ideal", og hisse seg opp over kroppspress enn å fokusere på realitetene som er mer kritiske for samfunnet: overvekt og fedme øker kraftig. Psykisk sykdom og overvekt henger ofte sammen, og dessverre blir overspisingslidelser nedprioritert i psykiatrien. Husk at bak disse kroppsaktivistene du ser på sosiale medier så skjuler det seg ofte alvorlige overspisingslidelser. 

Anonymkode: 15672...f0a