Gå til innhold

Ufør og ønsker flere barn


Fremhevede innlegg

Gjest dreamstar
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er mange som ikke fokuserer på arbeid i denne tråden, men som lurer på hvordan det skal fungere innad i familien og hjemme, med to barn. Det har ikke TS klart å svare på heller. 

Anonymkode: 03ae4...d35

Ja, jeg er også en av de som er skeptiske til dette, hvordan TS tenker det skal fungere når det allerede er vanskelig i dag. Men personen jeg siterte fokuserte på arbeid og da svarte jeg utfra dette 🙂

Videoannonse
Annonse
Skrevet
dreamstar skrev (5 minutter siden):

Nei uføre skal ikke bli satt til det.

Men, ikke glem at uføretrygdede er ikke en ensformig gruppe.  Og selv om det kan være vanskelig for folk som er funksjonsfriske å forstå, så finnes det tilstander hvor man kan fungere greit hjemme, og innad i familien, men som likevel ikke er forenlig med å fungere i en arbeidssituasjon.

 

Som hva da? Hvor går egentlig grensen her? Hvorfor er det enklere å fungere bedre hjemme enn på jobb. Hvilke nøyaktige mekanismer er det snakk om?

Anonymkode: cfeab...29e

  • Nyttig 1
Skrevet

Å ta vare på et barn er MYE MER uforutsigbart enn hvilken som helst jobb. 
Du må åpenbart ha restarbeidsevne og bør heller tenke på å få deg en jobb så du kan forsørge det barnet du har. 
 

Anonymkode: 1baa8...100

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tusen takk❤️ 
Ja, jeg føler virkelig at vi trenger et barn til. Sønnen min fortjener et søsken, min mann ønsker seg et barn til og er villig til å stå i ganske mye de kommende årene, og jeg har et kjempe ønske om et til, og en sorg over å bare ha et barn.. Jeg vet jo at det blir slitsomt , men har som sagt en mann som blir hjemme med oss og han tar alt av husarbeid og levering/henting i barnehage osv hvis vi skal være hjemme med en baby :) 

Anonymkode: a9844...2c4

I ulønnet permisjon eller hva tenker du egentlig?

Anonymkode: 783d8...eb5

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Jeg er ufør selv, og hadde ikke klart å følge opp hverken ett eller flere barn.

Du sier du er veldig ung, og kanskje kommer ut i arbeidslivet senere. Hva er grunnen til at du tror du vil gjøre det? 

Anonymkode: 783d8...eb5

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Gjest dreamstar
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som hva da? Hvor går egentlig grensen her? Hvorfor er det enklere å fungere bedre hjemme enn på jobb. Hvilke nøyaktige mekanismer er det snakk om?

Anonymkode: cfeab...29e

Nå kan ikke jeg snakke for alle, men i mitt tilfelle så kan jeg dø av at du som min arbeidskollega bruker parfyme eller parfymerte produkter på jobb. Eller at du har vasket dine klær med tøymykner som ikke er parfymefri.  Hjemme hos meg selv kan jeg ha en parfymefri tilværelse og kun slippe inn i hus de som er fri for parfymerte produkter.  Arbeidsstedet prøvde å tilrettelegge,  men det var praktisk talt umulig.

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette har jeg prøvd å forklare de rundt meg. Jeg klarer å følge opp barnet mitt, og prioriterer masse både tid, aktivitet og nærhet med barnet. Det folk ikke forstår er at jeg ikke klarer begge deler (barn + jobb), og i tillegg finne seg en jobb hvor jeg bare kan komme og gå som det passer meg?🙈 å de timene jeg da er tilstede på jobb så må jeg kunne gå, sitte, legge meg nedpå , spise, ta medisiner osv når det passer meg og ikke alle de andre på arbeidsplassen🙄Det å gå hjemme med barn kan faktisk ikke sammenlignes med å være tilstede på jobb. Men det forstår ikke folk som ikke er syke selv. 

Anonymkode: a9844...2c4

Men barn tillater jo IKKE at du gjør akkurat det som passer deg til enhver tid, og de blir ikke mindre krevende med årene.

Anonymkode: 783d8...eb5

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
dreamstar skrev (1 minutt siden):

Nå kan ikke jeg snakke for alle, men i mitt tilfelle så kan jeg dø av at du som min arbeidskollega bruker parfyme eller parfymerte produkter på jobb. Eller at du har vasket dine klær med tøymykner som ikke er parfymefri.  Hjemme hos meg selv kan jeg ha en parfymefri tilværelse og kun slippe inn i hus de som er fri for parfymerte produkter.  Arbeidsstedet prøvde å tilrettelegge,  men det var praktisk talt umulig.

Arbeidslivet ano 2022 har jo hjemmekontor 😁

Anonymkode: fa918...a09

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
dreamstar skrev (3 minutter siden):

Nå kan ikke jeg snakke for alle, men i mitt tilfelle så kan jeg dø av at du som min arbeidskollega bruker parfyme eller parfymerte produkter på jobb. Eller at du har vasket dine klær med tøymykner som ikke er parfymefri.  Hjemme hos meg selv kan jeg ha en parfymefri tilværelse og kun slippe inn i hus de som er fri for parfymerte produkter.  Arbeidsstedet prøvde å tilrettelegge,  men det var praktisk talt umulig.

Dette høres plagsomt ut. Virkelig. Men likevel; du kan jo finne en jobb hvor du kan jobbe hjemmefra? Hvorfor skal dette være grunnlag for å ikke jobbe? Det skjønner jeg ikke. Med all respekt; jeg mener nordmenn må ta mer ansvar for eget liv. Jeg synes ikke det skal være noe fellesskapet skal ta ansvar for. 

Anonymkode: cfeab...29e

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har det slått deg at man kanskje kunne stått i jobb hvis man ikke hadde hatt barn?🤷‍♀️ Noen ganger klarer man ikke begge deler… 

Dessuten er det jaggu ikke lett å finne en arbeidsgiver som vil ansette en person som må ha friheten til å komme og gå som man har behov for, å ikke kunne gjøre halvparten av arbeidsoppgavene, plutselig måtte dra hjem midt i vakten sin, ikke klare å komme seg til jobb om morningen , og være borte 90% av arbeidstiden. 

Anonymkode: a9844...2c4

Man kan ikke være borte 90% av tiden det krever å ha barn.

Man kan ikke legge seg når man vil når man har barn

Man kan ikke komme og gå som man vil når man har barn

Man MÅ opp både tidlig om morgen og midt på natta når man har barn.

Hva om dere får et barn med søvnproblemer, kolikk, eller andre diagnoser som krever mye av dere begge som foreldre?

Anonymkode: 783d8...eb5

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Er ufør selv, og vi har et barn. Vurderer en til. Jeg er flink til å disponere tiden min riktig slik at min sykdom ikke går utover barnet. En typisk dag for meg er:

0800/08.30 stå opp med barn. Barnet våkner sjeldent før dette tidspunktet av seg selv I løpet av neste timen gjøre i stand han og meg, spise frokost og smøre matpakke.

09.15/09.30 Leverer i bhg. 

Etter det går jeg hjem og sover et par timer, om jeg ikke skal på noe helse avtaler.

kl 12.30 - 15.30: husarbeid, se tv/lese bok/slappe av, evt trene en time 2-3 dager i uka fra 14 -15.

15.30: hente i bhg.

Da jeg kommer hjem lager jeg middag, da mannen stort sett er hjemme rundt kl 17. Vi spiser middag sammen klokka 17.

Mellom 17 - 18.30: Leker litt med barn inne i Mellom, men lar også barnet få leke selvstendig. Tar oppvask, og setter kanskje på en vaskemaskin/bretter tøy.

18.30 - 19.30: Evt bad, lese litt for barn, kveldsmat, stell osv.

Kl 2000 - 00.00: Husarbeid, men bruker mesteparten av tiden til å se tv/drive med ting som gjør at jeg slapper av.

...

Siden jeg hviler så mye i hverdagene, så har jeg fint mulighet til å være helt tilgjengelig i helgene eller hvis barnet blir sykt å må være hjemme. Jeg er derimot sjeldent sosial, for jeg har ikke overskudd noe særlig i hverdagene. Så det blir i helgene av og til.

 

Anonymkode: 4cdc3...f4d

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Gjest dreamstar
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette høres plagsomt ut. Virkelig. Men likevel; du kan jo finne en jobb hvor du kan jobbe hjemmefra? Hvorfor skal dette være grunnlag for å ikke jobbe? Det skjønner jeg ikke. Med all respekt; jeg mener nordmenn må ta mer ansvar for eget liv. Jeg synes ikke det skal være noe fellesskapet skal ta ansvar for. 

Anonymkode: cfeab...29e

Ja jøss, arbeidsgivere står jo praktisk talt i kø for å ansette folk på hjemmekontor som ikke har erfaring innen yrket.

Jeg har andre tilstander, bl.a fatigue, som gjør jobbsituasjonen vanskelig også. Ovennevnte kommentar var som et eksempel på hva folk kan slite med som gjør at de fint kan få seg et barn til (selv om dette ikke er noe akkurat jeg hadde valgt), selv om de ikke kan fungere i jobb. 

Men jeg ser jo at du har problemer med å forstå,  noe veldig mange funksjonsfriske har. Plutselig en dag så står man der da, skadet/ syk selv og lurer på hva i helv... man tenkte på da man kritiserte andre uføretrygdede på nett.

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Foreldrene våres ønsker at vi gjør det som er best for oss, og de vet vi er gode foreldre med sterke ressurser. De vet jo også hvor oppegående mannen min er og hvor viktig familielivet er for han og at det med barn er en stor del av livsgleden min. (...) ikke alle som forstår hvor syk jeg faktisk er. De ser meg kanskje en time eller 2 ila 14 dager, eller 2 minutter på butikken når jeg er å handler mat med barnet mitt. Da har de lett for å dømme utfra det lille bilde de har sett, og ikke hvordan realiteten er hjemme resterende timer og dager… 

Anonymkode: a9844...2c4

Hvordan skal du klare å følge opp 2(!) barn om du er så dårlig som du gir inntrykk av her? Jeg forstår at barn gir deg glede i livet, men barna fortjener mer enn å gi deg glede, de trenger god oppfølging, og foreldre s som har mye å gi. Det er ren egoisme å sette barn nr. 2 til verden om du vet at det må ta store hensyn til mors svært dårlige helse. På hvilken måte er du ressurssterk (og da tenker jeg ikke på økonomi)?

  • Liker 9
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ett lite innspill fra meg.

Mannen min og jeg er begge oppegående friske mennesker med full jobb.

Vi har to barn, ett på 14 og ett på 17. Småbarnsalderen var en lek, og vi koste oss som 2 barnsforeldre.

Etterhvert vokste ungene opp og det viste seg at det ene barnet har add, dyskalkuli og angst. Det andre barnet har adhd. Vi har brukt de siste 10 årene på NAV, PPT, BUP, bhg og skole, og stått på. Det har til tider vært ekstremt tøft, og jeg har mange ganger tenkt at nå orker jeg ikke mer, og må sykmelde meg, men har stått i det. 

Men, det har vært nære på at vi begge har møtt veggen. Og vi er begge psykisk helt friske.

Noe å tenke på?

Lykke til:-)

 

Anonymkode: 1cce1...e5a

Ja, merker også her at barnet mitt som nå er 12 år krever noe helt annet enn da hun var 2 år. Barnehageårene var småplukk i forhold til nå. Barnet i seg selv er et såkalt lett barn, men alt som følger med rundt er langt krevende. Hun er kronisk syk som innebærer stadige sykehusbesøk og medisiner. Nå kommer også tannregulering i tilegg, samt skal på utredning hos BUP.

Jeg er selv ufør og singel, og hadde ikke klart å ha mer enn et barn.

Anonymkode: e1949...cf8

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg synes du ikke skal bry deg om hva andre tenker. Men hva du/dere vil klare å ta på dere av ansvar og oppfølging av barn. 

Husk at barn også kan ha diagnoser som gjør det ekstra krevende.

Anonymkode: 05327...448

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ufør selv, og vi har et barn. Vurderer en til. Jeg er flink til å disponere tiden min riktig slik at min sykdom ikke går utover barnet. En typisk dag for meg er:

20-09 ny baby har kolikk, ingen søvn på hverken mor eller far. Eldstebarnet våkner og skal også følges opp.

0800/08.30 stå opp med barn. Barnet våkner sjeldent før dette tidspunktet av seg selv I løpet av neste timen gjøre i stand han og meg, spise frokost og smøre matpakke.

09.15/09.30 Leverer i bhg. 

09-10 prøve å få minste til å sove og eldste avgårde i bhg

Etter det går jeg hjem og sover et par timer, om jeg ikke skal på noe helse avtaler.

1210-1530 underholde, bysse overtrøtt baby. Prøve å få unna kveldsmaten fra i går. Trening utgår.

kl 12.30 - 15.30: husarbeid, se tv/lese bok/slappe av, evt trene en time 2-3 dager i uka fra 14 -15.

15.30: hente i bhg.

1530-1830 hente i bhg, baby sover litt. Prøve å være litt engasjert for eldste barnet samtidig som middag lages.

Da jeg kommer hjem lager jeg middag, da mannen stort sett er hjemme rundt kl 17. Vi spiser middag sammen klokka 17.

Mellom 17 - 18.30: Leker litt med barn inne i Mellom, men lar også barnet få leke selvstendig. Tar oppvask, og setter kanskje på en vaskemaskin/bretter tøy.

18.30 - 19.30: Evt bad, lese litt for barn, kveldsmat, stell osv.

Kl 2000 - 00.00: Husarbeid, men bruker mesteparten av tiden til å se tv/drive med ting som gjør at jeg slapper av.

...17-20 middag følge opp eldste barn mens minsten er med far. Få eldste i seng. Fortsette på ny kolikk natt.

Siden jeg hviler så mye i hverdagene, så har jeg fint mulighet til å være helt tilgjengelig i helgene eller hvis barnet blir sykt å må være hjemme. Jeg er derimot sjeldent sosial, for jeg har ikke overskudd noe særlig i hverdagene. Så det blir i helgene av og til.

 

Anonymkode: 4cdc3...f4d

la til hvordan hverdagen kan endres med 1 barn til i kabalen...

Anonymkode: fa918...a09

  • Liker 3
Skrevet

Ryddet for brukerdebatt, brukerangrep, latterliggjøring og krenkende innlegg, og svar til dette. 

_popcorn_, adm 

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 0.28):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Jeg er ufør selv, her blir det bare 1 barn, siden det er masse utgifter, alt er dyrer og barn er ikke billig

Anonymkode: 86daa...537

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Vi har ingen informasjon om ts sin sykdom/helsetilstand. Jeg kjenner en dame som var svært dårlig som ufør (omtrent sengeliggende og i rullestol når hun skulle ut på ting). Hun valgte likevel å få 2 barn med ektemannen, og det gikk jo på et vis.

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 19.14):

Er ufør selv, og vi har et barn. Vurderer en til. Jeg er flink til å disponere tiden min riktig slik at min sykdom ikke går utover barnet. En typisk dag for meg er:

0800/08.30 stå opp med barn. Barnet våkner sjeldent før dette tidspunktet av seg selv I løpet av neste timen gjøre i stand han og meg, spise frokost og smøre matpakke.

09.15/09.30 Leverer i bhg. 

Etter det går jeg hjem og sover et par timer, om jeg ikke skal på noe helse avtaler.

kl 12.30 - 15.30: husarbeid, se tv/lese bok/slappe av, evt trene en time 2-3 dager i uka fra 14 -15.

15.30: hente i bhg.

Da jeg kommer hjem lager jeg middag, da mannen stort sett er hjemme rundt kl 17. Vi spiser middag sammen klokka 17.

Mellom 17 - 18.30: Leker litt med barn inne i Mellom, men lar også barnet få leke selvstendig. Tar oppvask, og setter kanskje på en vaskemaskin/bretter tøy.

18.30 - 19.30: Evt bad, lese litt for barn, kveldsmat, stell osv.

Kl 2000 - 00.00: Husarbeid, men bruker mesteparten av tiden til å se tv/drive med ting som gjør at jeg slapper av.

...

Siden jeg hviler så mye i hverdagene, så har jeg fint mulighet til å være helt tilgjengelig i helgene eller hvis barnet blir sykt å må være hjemme. Jeg er derimot sjeldent sosial, for jeg har ikke overskudd noe særlig i hverdagene. Så det blir i helgene av og til.

 

Anonymkode: 4cdc3...f4d

Tydeligvis stor forskjell på kapasiteten til uføre. Jeg er ufør pga alvorlig fatigue og hadde ikke klart: 

- Levere i bhg, stå opp om nettene, lage middag, og være aktiv med barnet på ettermiddagen. Jeg fungerer ikke på morgenen. Har ofte migrene. Ekstremt lav energinivå. Blir dårlig av alle anstrengelser. Sliter ofte med å få handlet mat på butikken, og bare det å lage middag kan være en utfordring. I tillegg er det vanskelig med uforutsigbare situasjoner og alt må planlegges.

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...