Til introverte foreldre

[AnonymBruker]

On 8/20/2022 at 11:07 PM, AnonymBruker said:

Da ensomhet er et voksende problem i Norge så skjønner jeg at folk blir skeptiske til å være introvert. Men hvis man trives med det så er det jo greit.

Anonymkode: 7e92a...6ca

Ensomhet og introvrert er da ikke det samme.   Jeg bare lades ut av mennesker ikke som du som får energi av det. 

Kan ha det gøy men folk men trenger min tid alene . Og det trenger mine barn også.   

 

Anonymkode: 45812...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ensomhet og introvrert er da ikke det samme.   Jeg bare lades ut av mennesker ikke som du som får energi av det. 

Kan ha det gøy men folk men trenger min tid alene . Og det trenger mine barn også.   

 

Anonymkode: 45812...c76

Signerer denne 👊

Jeg er introvert, men føler meg svært sjelden ensom. Tror jeg trives langt bedre i eget selskap enn det mange ekstroverte gjør, og de periodene av livet der jeg har følt meg ensom har jeg nok taklet bedre nettop fordi jeg er introvert.

Anonymkode: cc378...a19

[AnonymBruker]

Blir litt lei meg av dette. Er selv introvert og sjenert, men ønsker virkelig at barnet vårt skal ha gode venner og vil gjerne henge med andre familier av og til, men det er vanskelig for meg å connecte med andre. Vi har invitert med barn hjem mange ganger, men barnet blir sjelden invitert tilbake sannsynligvis fordi det også er litt stille og sjenert. Da blir det jo færre anledninger til å treffe de andre, og enda vanskeligere å bli kjent. Vi har besøk av venner og familie jevnlig, og stiller selvfølgelig opp på fellesarrangementer o.l. Jeg er ikke en som haster videre, men er skikkelig dårlig på smalltalk.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjent på skyldfølelse for at jeg ikke får gitt barna en oppvekst med masse folk rundt seg siden jeg er som jeg er, men det er faktisk ikke så enkelt alltid heller.

Anonymkode: 5ff5f...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Blir litt lei meg av dette. Er selv introvert og sjenert, men ønsker virkelig at barnet vårt skal ha gode venner og vil gjerne henge med andre familier av og til, men det er vanskelig for meg å connecte med andre. Vi har invitert med barn hjem mange ganger, men barnet blir sjelden invitert tilbake sannsynligvis fordi det også er litt stille og sjenert. Da blir det jo færre anledninger til å treffe de andre, og enda vanskeligere å bli kjent. Vi har besøk av venner og familie jevnlig, og stiller selvfølgelig opp på fellesarrangementer o.l. Jeg er ikke en som haster videre, men er skikkelig dårlig på smalltalk.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjent på skyldfølelse for at jeg ikke får gitt barna en oppvekst med masse folk rundt seg siden jeg er som jeg er, men det er faktisk ikke så enkelt alltid heller.

Anonymkode: 5ff5f...982

Ikke ha dårlig samvittighet. En god barndom er ikke ensbetydende med at alt må være et sosialt maraton der man aldri har noe alenetid. Hvor mange vokste egentlig opp slik på 70- og 80-tallet? Det viktigste for barn er trygghet og det å ha noen nære gode venner. Høres ut som dere har det helt fint. 

Anonymkode: cc378...a19

[AnonymBruker]

Vi er stort sett med familie (besteforeldre, onkler og tanter) på fritiden. Barnet vårt får mer enn nok tid med jevnaldrende i barnehagen 😛 tenker det blir andre boller når han blir skolegutt og skal spille fotball etc. på fritiden, da må vi jo mingle mer med andre. Men akkurat nå nyter vi tiden sammen alene  

Anonymkode: 37533...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi er MYE med andre. Det koster. Vi blir slitne. Men det er jo også litt hyggelig!
Det ringer på døra her hver dag, så ila sommeren har jeg blitt nødt til å begynne å sette grenser. Orker ikke ha besøk HVER ENESTE DAG, og aldri få tid sammen med ungene mine som familie. Så jeg har begynt å bli flinkt til å si "nei, det passer ikke i dag". Setter av 1-2 dager i uka der besøk er ok, resten skal vi ha ro, fred og tid sammen. Barna har masse via bhg, fritidsaktiviteter, skole, sfo, vi voksne har kontor, kollegaer, masse naboer og våre andre venner. Det vi må fokusere på er å faktisk ha tid sammen.

Anonymkode: 8735b...8af

Oj 1-2 dager i uken med vennebeslk var lite

Anonymkode: a7a08...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De likte det bare ikke, trivdes best for seg selv. De kunne fint slå av en god samtale med folk, har hørt det og. Men jevnt over, ikke, om de kunne unngå det. Men innsikten i hva som pedagogisk var best for barnet var vel noe helt annet for 30-40 år siden.

Derfor jeg blir skremt når jeg leser denne tråden. Når foreldre fortsatt unngår sosial omgang med andre i settinger der det er naturlig. Omgang som både skaper relasjoner som er viktige for barnet, og som sikrer barnet sosial læring. 

Så oppsummert er vi helt enige. Det er en veldig egoistisk oppførsel. Med mindre man har en angstlidelse eller tilsvarende - og i så tilfelle skylder man jo likevel barnet at dette er noe man jobber aktivt med, og går til behandling for. 

Anonymkode: 4a74e...b8c

Det er mange ting som kan ha vært en mulig forklaring på dine foreldre atferd  slik jeg ser det; det kan være angst (veldig vanlig egentlig, men man snakket lite om sånt før..), introvert ( men JEG tror ikke dette er hele forklaringen, tror ikke du ville følt så mye frustrasjon mot de da), og det kan være at de rett og slett ikke var så investert i barna… Hadde nok med seg selv.. jobb, evt ting de tenkte på og bekymret seg for..Ønsket voksentid og tid for seg selv - for 40 år siden var dette veldig akseptert! 
 

det er uansett ikke noe som er picture perfect her i livet. Ville prøve å tenkt at dette var nå din barndom og dine foreldres måte å gjøre det på - som sikkert har preget deg, men så spørs det hvor «offer» man skal være. Er sikkert mange ressurser å hente også i det at du måtte lære deg masse på egenhånd. Tenker du mye på det så ville jeg tatt det opp med dine foreldre .

Anonymkode: 156b5...53a

[AnonymBruker]

On 8/20/2022 at 8:08 AM, AnonymBruker said:

Hei!

Dette er et spørsmål til dere som er introverte, har introvert partner og har barn sammen. Er dere mye sosiale med andre familier og slikt?

Føler dere at dere er utenfor det sosiale nettverket til de andre foreldrene?

Og liker dere best å bare gjøre ting alene som familien? Jeg synes det er veldig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier..det blir fort mer styr enn hyggelig.
 

Anonymkode: b3f59...717

Jeg er 110% introvert. Skyr absolutt alt av jobbsammenhenger, elsker hjemmekontor, drar aldri på fest (om noen uker er jeg invitert i venninnes bursdag, som jeg vil gå på for hennes skyld, og gruer meg masse...). Ser jeg bekjente i butikken henger jeg bak ei hylle til vedkommende har betalt. Foreslår stort sett aldri sosiale ting som ikke involverer barn.

Men: Når det gjelder det sosiale rundt barn har jeg gjort en 360. Jeg elsker rett og slett å henge med andre barnefamilier! Etter barnehagen og i helger. Vi har 9 av 10 helger minst én playdate, som da er planlagt, og stort sett treffer vi andre barnefamilier vi kjenner i nærområdet den andre helgedagen også.... I tillegg leker sønnen vår ute de aller fleste hverdager i parken der vi bor, med barn som også bor her. Kjempesosialt og barnerikt nabolag. Har venner med barn på besøk, og reiser på besøk, ofte. Det er jo kjempestas å snakke med andre foreldre, og bli kjent med barna også! Jeg gruet meg til dette når jeg gikk gravid, men det har gått sjokkerende bra. Så bra at jeg nå er skuffa over at miljøet i den nye barnehagen til sønnen vår, jeg vil jo så gjerne bli kjent med de andre foreldrene! 😛 Var FAU-representant i forrige barnehage, og skal melde meg i den nye barnehagen også, så får vi se om vi kan få fart på det sosiale, haha! Spør du de andre foreldrene vil de sikkert beskrive meg som den slitsomt sosiale mammaen. Noe som er kjempevittig siden jeg egentlig skyr alt sosialt. En mamma lurte på om vi kunne ta en kaffe alene en gang. "Du har jo sikkert tusen venner, og med barn og alt er det ikke sikkert du har tid, da".  Jeg forklarte henne at jeg faktisk har svært få venner og er ekstremt introvert, og det ansiktsuttrykket hennes da var priceless. 

For min del er det kjempeviktig å gi sønnen min en sosial oppvekst. Jeg føler det er litt slitsomt å være så introvert som jeg er, skulle nok gjerne ønsket at jeg digga lønningspils, mestra bedre å bli introdusert til masse folk i sosiale sammenhenger, og var litt mindre sliten etter å ha besøk hjemme. Er vokst opp i et ekstremt lite sosialt hjem, foreldrene mine hadde ikke venner, aldri besøk, var aldri på besøk hos noen. De var på alt av treninger, cuper, foreldremøter, 17. mai osv, men vi hadde aldri besøk, og var aldri med dem på besøk heller, utover slekt (og det var kun nærmeste familie, og kun når vi var veldig små. Det ble slutt på alt sånt også når vi rundet 10-12 år). De hang aldri med andre foreldre, verken med eller uten oss barna. Så jeg føler at jeg har gått glipp av en del sosial kompetanse, ja. Det virket aldri ubesværet når vi hadde mormor og tanter på besøk. Ikke hyggelig. Sikkert fordi moren min hatet det. Så jeg er personlig veldig glad for at jeg har kommet litt over kneika nå. Sønnen vår er ekstremt sosial, og det ville vært katastrofe om vi ikke la opp til å treffe andre barn i helger og ettermiddager.

Når det er sagt: Foreldre som har introverte barn skal selvfølgelig legge til rette for barna sine de også! Og hvem vet - hvis jeg var oppvokst med ekstremt sosiale foreldre hadde jeg kanskje takla det å være alene kjempedårlig, og gått rett i kjelleren hver gang jeg hadde en ledig helg? Det ville i så fall vært veldig tungt i 20-åra, når jeg flytta til utlandet to ganger for jobb og studier, og hadde null nettverk. Jeg elska jo de periodene, men kunne kanskje enda i en depresjon hvis jeg ikke elska å være alene? Til syvende og sist må folk få lov til å være som de er. Vi som lades når vi er alene er ikke sære, vi har ikke angst, vi er ikke redde, vi er ikke arrogante - vi har rett og slett litt større behov for å være alene enn ekstroverte. Og ekstroverte er heller ikke overfladiske og lite selvstendige mennesker. Respekt begge veier er fint Og så må dere ekstroverte huske at det er dere som fremheves som den mest optimale arbeidstakeren, partneren, forelderen. Når sist så du en stillingsannonse hvor man ønsket seg en inadvendt person? Når sist hørte du en barnevernansatt anse det for "bekymringsfullt" at et foreldrepar har et svært stort nettverk? Og hvor er kontaktannonsene for de introverte? Så ja... dere ekstroverte får prøve å ikke dømme oss introverte altfor hardt

Anonymkode: cbdea...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 110% introvert. Skyr absolutt alt av jobbsammenhenger, elsker hjemmekontor, drar aldri på fest (om noen uker er jeg invitert i venninnes bursdag, som jeg vil gå på for hennes skyld, og gruer meg masse...). Ser jeg bekjente i butikken henger jeg bak ei hylle til vedkommende har betalt. Foreslår stort sett aldri sosiale ting som ikke involverer barn.

Men: Når det gjelder det sosiale rundt barn har jeg gjort en 360. Jeg elsker rett og slett å henge med andre barnefamilier! Etter barnehagen og i helger. Vi har 9 av 10 helger minst én playdate, som da er planlagt, og stort sett treffer vi andre barnefamilier vi kjenner i nærområdet den andre helgedagen også.... I tillegg leker sønnen vår ute de aller fleste hverdager i parken der vi bor, med barn som også bor her. Kjempesosialt og barnerikt nabolag. Har venner med barn på besøk, og reiser på besøk, ofte. Det er jo kjempestas å snakke med andre foreldre, og bli kjent med barna også! Jeg gruet meg til dette når jeg gikk gravid, men det har gått sjokkerende bra. Så bra at jeg nå er skuffa over at miljøet i den nye barnehagen til sønnen vår, jeg vil jo så gjerne bli kjent med de andre foreldrene! 😛 Var FAU-representant i forrige barnehage, og skal melde meg i den nye barnehagen også, så får vi se om vi kan få fart på det sosiale, haha! Spør du de andre foreldrene vil de sikkert beskrive meg som den slitsomt sosiale mammaen. Noe som er kjempevittig siden jeg egentlig skyr alt sosialt. En mamma lurte på om vi kunne ta en kaffe alene en gang. "Du har jo sikkert tusen venner, og med barn og alt er det ikke sikkert du har tid, da".  Jeg forklarte henne at jeg faktisk har svært få venner og er ekstremt introvert, og det ansiktsuttrykket hennes da var priceless. 

For min del er det kjempeviktig å gi sønnen min en sosial oppvekst. Jeg føler det er litt slitsomt å være så introvert som jeg er, skulle nok gjerne ønsket at jeg digga lønningspils, mestra bedre å bli introdusert til masse folk i sosiale sammenhenger, og var litt mindre sliten etter å ha besøk hjemme. Er vokst opp i et ekstremt lite sosialt hjem, foreldrene mine hadde ikke venner, aldri besøk, var aldri på besøk hos noen. De var på alt av treninger, cuper, foreldremøter, 17. mai osv, men vi hadde aldri besøk, og var aldri med dem på besøk heller, utover slekt (og det var kun nærmeste familie, og kun når vi var veldig små. Det ble slutt på alt sånt også når vi rundet 10-12 år). De hang aldri med andre foreldre, verken med eller uten oss barna. Så jeg føler at jeg har gått glipp av en del sosial kompetanse, ja. Det virket aldri ubesværet når vi hadde mormor og tanter på besøk. Ikke hyggelig. Sikkert fordi moren min hatet det. Så jeg er personlig veldig glad for at jeg har kommet litt over kneika nå. Sønnen vår er ekstremt sosial, og det ville vært katastrofe om vi ikke la opp til å treffe andre barn i helger og ettermiddager.

Når det er sagt: Foreldre som har introverte barn skal selvfølgelig legge til rette for barna sine de også! Og hvem vet - hvis jeg var oppvokst med ekstremt sosiale foreldre hadde jeg kanskje takla det å være alene kjempedårlig, og gått rett i kjelleren hver gang jeg hadde en ledig helg? Det ville i så fall vært veldig tungt i 20-åra, når jeg flytta til utlandet to ganger for jobb og studier, og hadde null nettverk. Jeg elska jo de periodene, men kunne kanskje enda i en depresjon hvis jeg ikke elska å være alene? Til syvende og sist må folk få lov til å være som de er. Vi som lades når vi er alene er ikke sære, vi har ikke angst, vi er ikke redde, vi er ikke arrogante - vi har rett og slett litt større behov for å være alene enn ekstroverte. Og ekstroverte er heller ikke overfladiske og lite selvstendige mennesker. Respekt begge veier er fint Og så må dere ekstroverte huske at det er dere som fremheves som den mest optimale arbeidstakeren, partneren, forelderen. Når sist så du en stillingsannonse hvor man ønsket seg en inadvendt person? Når sist hørte du en barnevernansatt anse det for "bekymringsfullt" at et foreldrepar har et svært stort nettverk? Og hvor er kontaktannonsene for de introverte? Så ja... dere ekstroverte får prøve å ikke dømme oss introverte altfor hardt

Anonymkode: cbdea...4db

Ingen gidder lese det der

Anonymkode: ec6ce...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er mange ting som kan ha vært en mulig forklaring på dine foreldre atferd  slik jeg ser det; det kan være angst (veldig vanlig egentlig, men man snakket lite om sånt før..), introvert ( men JEG tror ikke dette er hele forklaringen, tror ikke du ville følt så mye frustrasjon mot de da), og det kan være at de rett og slett ikke var så investert i barna… Hadde nok med seg selv.. jobb, evt ting de tenkte på og bekymret seg for..Ønsket voksentid og tid for seg selv - for 40 år siden var dette veldig akseptert! 
 

det er uansett ikke noe som er picture perfect her i livet. Ville prøve å tenkt at dette var nå din barndom og dine foreldres måte å gjøre det på - som sikkert har preget deg, men så spørs det hvor «offer» man skal være. Er sikkert mange ressurser å hente også i det at du måtte lære deg masse på egenhånd. Tenker du mye på det så ville jeg tatt det opp med dine foreldre .

Anonymkode: 156b5...53a

 

Jeg har aldri beskrevet meg som et "offer". Jeg har det utmerket, de har det utmerket, så ikke noe behov for den type ordbruk. Jeg tenker aldri på dette, det slo meg når jeg leste denne tråden, og jeg kom derfor med mitt perspektiv, som et barn av "introverte" foreldre. Men forstår at dette trigger noe enormt hos de som da føler seg som dårlige foreldre. 

Jeg har bare ett poeng i denne tråden; foreldre skylder barna å gjøre en innsats for å lære dem hvordan det er å være sosial med andre. Da viser jeg som sagt til de foreldrene i denne tråden som ikke kjenner en eneste annen foreldrer i klassen, som ikke mingler på foreldremøter, som ikke slår av en prat på idrettsarrangementet, som bare slipper av ungen og kjører videre. Man må rett og slett gi barna de beste forutsetninger, og det gjør man gjennom å ha andre foreldre som allierte og venner, og gjennom å være et forbilde når det gjelder hvordan voksne interagerer med hverandre i sosiale sammenhenger. 

Anonymkode: 4a74e...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2022 den 8.08):

Hei!

Dette er et spørsmål til dere som er introverte, har introvert partner og har barn sammen. Er dere mye sosiale med andre familier og slikt?

Føler dere at dere er utenfor det sosiale nettverket til de andre foreldrene?

Og liker dere best å bare gjøre ting alene som familien? Jeg synes det er veldig slitsomt å dra på aktiviteter med andre familier..det blir fort mer styr enn hyggelig.
 

Anonymkode: b3f59...717

Vi er ekstrovert introverte. Med interessante trivelige folk er vi kjempe utadvente og jeg skulle ønske det fantes slike folk her vi bor. Desverre kommer bi dårlig overens med de fleste. Ikke no konflikter eller noe, vi bare klikker ikke. Derfor blir alle sosiale greier veldig presset og slitsomt når man held tiden må jatte og «smile» og danse etter fløyta til disse mødrene som virker å være en forlengelsesarm av institusjonene vi synes vi får nok av. Det er avslutninger og vafler og sommerfester og høstfester og FAU og dugnader og gud vet hva. Disse damene som har sendt barna sine i bhage fra de var 10mnd og nå har dem i SFO til kl 17 mens de selv sitter på hjemmekontor og bælmer i seg pepsimax til diabetesen tyter ut av døra har antakelig liten forståelse for at vi lever et mer privat liv og ser barna våre betydelig mer. Jada.. vi stiller opp og lar seff barna delta på det mest.. men noem ganger driter vi bare i det og tar de med på stranda eller bærtur istedenfor. 

Disse damene virker bare elske å gjøre timg som egentlig ikke har noe med barna å gjøre. Stå på et klubbhuskjøkkem og servere kaker og pepsimax til de tjukke barna sine. Rydde opp til kl 21. Man ser jo ikke engang ungene. Tafatte klagete bortskjemte unger. Mistenker at disse damene finner på dette kun for å slippe se barna sine de to timene de har sammen. 

 

mvh mann

Anonymkode: 7dce4...df1

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen gidder lese det der

Anonymkode: ec6ce...c5d

Ok, beklager, prøvde bare å komme med mine tanker rundt temaet

Anonymkode: cbdea...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er ekstrovert introverte. Med interessante trivelige folk er vi kjempe utadvente og jeg skulle ønske det fantes slike folk her vi bor. Desverre kommer bi dårlig overens med de fleste. Ikke no konflikter eller noe, vi bare klikker ikke. Derfor blir alle sosiale greier veldig presset og slitsomt når man held tiden må jatte og «smile» og danse etter fløyta til disse mødrene som virker å være en forlengelsesarm av institusjonene vi synes vi får nok av. Det er avslutninger og vafler og sommerfester og høstfester og FAU og dugnader og gud vet hva. Disse damene som har sendt barna sine i bhage fra de var 10mnd og nå har dem i SFO til kl 17 mens de selv sitter på hjemmekontor og bælmer i seg pepsimax til diabetesen tyter ut av døra har antakelig liten forståelse for at vi lever et mer privat liv og ser barna våre betydelig mer. Jada.. vi stiller opp og lar seff barna delta på det mest.. men noem ganger driter vi bare i det og tar de med på stranda eller bærtur istedenfor. 

Disse damene virker bare elske å gjøre timg som egentlig ikke har noe med barna å gjøre. Stå på et klubbhuskjøkkem og servere kaker og pepsimax til de tjukke barna sine. Rydde opp til kl 21. Man ser jo ikke engang ungene. Tafatte klagete bortskjemte unger. Mistenker at disse damene finner på dette kun for å slippe se barna sine de to timene de har sammen. 

 

mvh mann

Anonymkode: 7dce4...df1

Det at dere ikke klikker med noen slår meg ikke som særlig overrraskelse etter å ha lest innlegget ditt.

Anonymkode: d6be3...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ingen gidder lese det der

Anonymkode: ec6ce...c5d

Feil, jeg har lest jeg

Anonymkode: a7a08...470

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Vi er ekstrovert introverte. Med interessante trivelige folk er vi kjempe utadvente og jeg skulle ønske det fantes slike folk her vi bor. Desverre kommer bi dårlig overens med de fleste. Ikke no konflikter eller noe, vi bare klikker ikke. Derfor blir alle sosiale greier veldig presset og slitsomt når man held tiden må jatte og «smile» og danse etter fløyta til disse mødrene som virker å være en forlengelsesarm av institusjonene vi synes vi får nok av. Det er avslutninger og vafler og sommerfester og høstfester og FAU og dugnader og gud vet hva. Disse damene som har sendt barna sine i bhage fra de var 10mnd og nå har dem i SFO til kl 17 mens de selv sitter på hjemmekontor og bælmer i seg pepsimax til diabetesen tyter ut av døra har antakelig liten forståelse for at vi lever et mer privat liv og ser barna våre betydelig mer. Jada.. vi stiller opp og lar seff barna delta på det mest.. men noem ganger driter vi bare i det og tar de med på stranda eller bærtur istedenfor. 

Disse damene virker bare elske å gjøre timg som egentlig ikke har noe med barna å gjøre. Stå på et klubbhuskjøkkem og servere kaker og pepsimax til de tjukke barna sine. Rydde opp til kl 21. Man ser jo ikke engang ungene. Tafatte klagete bortskjemte unger. Mistenker at disse damene finner på dette kun for å slippe se barna sine de to timene de har sammen. 

 

mvh mann

Anonymkode: 7dce4...df1

Oi, dette var krasse beskrivelser… Opplever personlig at de foreldrene som gjerne henger med andre foreldre henter tidlig i barnehagen for å få det til. Og klubbhuskjøkkenet er jo gjerne tilknyttet et idrettslag - som fremmer helse og aktivitet? 

Anonymkode: cbdea...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ok, beklager, prøvde bare å komme med mine tanker rundt temaet

Anonymkode: cbdea...4db

Jeg leste det og er 100% enig og kjente meg så vanvittig igjen!! Så flink du er til å sette ord på det!!😀

Anonymkode: 7e92a...6ca