Multihandikappede i skolen

[AnonymBruker]

I de kommunene jeg har jobbet i har en av skolene ekstra ressurser med tanke på slike tilfeller. Allikevel skjer det ofte at foreldrene krever at barnet heller skal gå på nærskolen. 

Selv om man skulle ønske at det ikke var slik, så blir det dessverre da slik at oppfølgingen blir så som så. Hvis man er heldig, en ufaglært assistent, noen timer med spesialpedagog som også er ufaglært, resten av jobben går til kontaktlærer som også gjerne har 22  andre elever, og en salig blanding av ADHD, adferdsvansker, barnevernsbarn, dysleksi osv. 

Selvfølgelig er det helt greit med alle disse diagnosene. Jeg blir glad i barna og gjør mitt beste uansett. Men det river meg istykker innvendig alle de valgene jeg daglig må ta hvor noen må nedprioriteres. Og ofte blir det de "snille stille jentene", de som ender opp med Paracetgomling og sosial angst om noen år fordi de ikke strekker til. 

Alle barn skulle hatt en skolehverdag med nok ressurser til å ta vare på de, men lærerne flykter! 

Så alle sammen, støtt den kommende streiken så kanskje det kan være et skritt i riktig retning mot en litt høyere anseelse, lønn og et mer attraktivt yrke. De som til syvende og sist vinner på det er barna! 

Anonymkode: 599b5...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor er barn som har syndromer/psykiske tilstander og lignende som gjør at de har NULL utbytte og NULL evne til å lære noe hverken faglig eller sosialt , på skolen?

 

Jeg skjønner jo at de må ha et tilbud, omsorg og være et sted, jeg er ikke helt umenneskelig heller....men er det riktig at de tar opp ressurser i skolen? 

De har ofte 1-3 assistenter på seg og er alene på grupperom med helt egne aktiviteter. 

Anonymkode: 20ae4...9fb

Om noe, skulle man heller brukt mye mer ressurser, så alle fikk en tilpasset skolehverdag. Den regelen at læreren akal se hver enkelt, brytes i praksis hver dag. Miljøforandring og tilrettelegging må til, for at flere skal få utbytte av norsk skole. Slik skolen er i dag, er den faktisk en drittskole, og gjør at alt for mange faller utenfor.

Vi kunne f.eks sluttet å sende u-hjelp, og tatt noen av de pengene, og sluttet å sende penger til korrupte terrorregimer.

Anonymkode: df7d9...11d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

I de kommunene jeg har jobbet i har en av skolene ekstra ressurser med tanke på slike tilfeller. Allikevel skjer det ofte at foreldrene krever at barnet heller skal gå på nærskolen. 

Selv om man skulle ønske at det ikke var slik, så blir det dessverre da slik at oppfølgingen blir så som så. Hvis man er heldig, en ufaglært assistent, noen timer med spesialpedagog som også er ufaglært, resten av jobben går til kontaktlærer som også gjerne har 22  andre elever, og en salig blanding av ADHD, adferdsvansker, barnevernsbarn, dysleksi osv. 

Selvfølgelig er det helt greit med alle disse diagnosene. Jeg blir glad i barna og gjør mitt beste uansett. Men det river meg istykker innvendig alle de valgene jeg daglig må ta hvor noen må nedprioriteres. Og ofte blir det de "snille stille jentene", de som ender opp med Paracetgomling og sosial angst om noen år fordi de ikke strekker til. 

Alle barn skulle hatt en skolehverdag med nok ressurser til å ta vare på de, men lærerne flykter! 

Så alle sammen, støtt den kommende streiken så kanskje det kan være et skritt i riktig retning mot en litt høyere anseelse, lønn og et mer attraktivt yrke. De som til syvende og sist vinner på det er barna! 

Anonymkode: 599b5...71b

Kjenner meg igjen der. For 3. gang den uka har Per utagert i friminuttet, og undervisningen går ut på å se på supernytt eller spille minecraft mens læreren må ta seg av Per. Jeg husker jeg hadde mye av det da jeg var kontaktlærer sist. Jeg hadde masse kontakt med foreldre, samtaler med elev og satte i gang belønningssystem. Det fungerte greit nok, men det eleven egentlig trengte, var TETT oppfølging og tilsyn fra en trygg og kjent voksen. Noe jeg ikke kunne gi. Og skolen kunne ikke hjelpe meg med det. Så da var det utagering fast hver uke. Med mindre jeg droppet pauser og undervisning. Da fungerte det. Men det gikk jo ut over meg selv og de andre elevene. 

Anonymkode: cb119...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er lærer. Vi hadde en autist på jobben min noen år. Ikke språk, var som 3 år i hodet. Hadde eget grupperom. Det var tilfeldig hvem som var med eleven, men det var ingen vernepleiere eller folk med utdanning til å lære opp og håndtere mennesker med en slik diagnose. Det var vanlige lærere. Jeg husker en kollega som var mye på hn, fortalte at en dag fikk hn nok. Eleven hadde blitt aggressiv og voldelig for n'te gang, så læreren hadde ringt ledelsen og sagt at nå nekter hn, jeg går og setter meg på kontoret. Læreren hadde jo ikke noe utdanning eller kursing i å håndtere sånt, og hn var alene med eleven hele tiden. 

Her tenker jeg at eleven burde vært på et sted med folk som er utdannet og kurset i å håndtere sånt, og som faktisk vil jobbe med sånne type mennesker. Når du søker jobb som lærer, så forventer du jo å få undervise i en klasse, ikke være personlig assistent. Hvis skolen skal stå for opplæringen av disse elevene, så syns jeg kommunen burde ansette folk med kompetanse. Ikke bare be skolene bruke ressursene de allerede har. Vi har fått en elev med behov for 1-1 i første klasse nå, men ingen nye har blitt ansatt. 

Jeg har også hatt elever som har vært til stede i klasserommet, men som ikke har deltatt på noen ting. Av ulike grunner. Fks en som bare spilte på ipad hele tiden, og kunne bli voldelig hvis du tok den fra hn. Her fungerte ikke eleven i vanlig klasserom i det hele tatt, og ingen lærere hadde tid til å jobbe med å få ham med i undervisningen. Det krever hardt arbeid å snu noe sånt. Eleven hadde alltid assistent på seg, men det var ofte 2-3  ulike assistenter hver dag, og noen ganger ingen, fordi assistent ble sendt et annet sted. Umulig å få til noe som kunne fungere for eleven da. 

Jeg jobbet også som vikar en gang på en annen skole. Noen få ganger skulle jeg være med en elev med ekstra behov på et grupperom. Eleven satt bare og spilte på ipad... hele dagen. Det var timesvis med spillelyder, og jeg kunne bare sitte og se på. Jeg ble gal. Satte meg ut i gangen en liten stund for å komme meg vekk fra lyden. Men fikk da beskjed fra lærer om at jeg måtte sitte inne på rommet hele tiden, for eleven kunne hoppe ut av vinduet. Og det var umulig å få eleven til å gjøre noe annet enn å spille. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne prøve å få eleven til å jobbe, men hvis hn ikke ville, skulle jeg bare la hn spille. Det var visst sånn når de andre lærerne var med eleven også. Her burde eleven hatt et helt annet tilbud. 

Anonymkode: cb119...36c

For en elendig skole , huttetu. 

Anonymkode: 487d8...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For en tafatt gjeng. Jeg er lærer selv og vet at det kan være frustrerende når man ikke har fått skikkelig kursing, men man har jo et ansvar selv å sette seg inn i hva elevene trenger. Skjerpings. Her må det holdningsendring til.

Anonymkode: af30b...a52

Så enig med deg

Anonymkode: 487d8...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I de kommunene jeg har jobbet i har en av skolene ekstra ressurser med tanke på slike tilfeller. Allikevel skjer det ofte at foreldrene krever at barnet heller skal gå på nærskolen. 

Selv om man skulle ønske at det ikke var slik, så blir det dessverre da slik at oppfølgingen blir så som så. Hvis man er heldig, en ufaglært assistent, noen timer med spesialpedagog som også er ufaglært, resten av jobben går til kontaktlærer som også gjerne har 22  andre elever, og en salig blanding av ADHD, adferdsvansker, barnevernsbarn, dysleksi osv. 

Selvfølgelig er det helt greit med alle disse diagnosene. Jeg blir glad i barna og gjør mitt beste uansett. Men det river meg istykker innvendig alle de valgene jeg daglig må ta hvor noen må nedprioriteres. Og ofte blir det de "snille stille jentene", de som ender opp med Paracetgomling og sosial angst om noen år fordi de ikke strekker til. 

Alle barn skulle hatt en skolehverdag med nok ressurser til å ta vare på de, men lærerne flykter! 

Så alle sammen, støtt den kommende streiken så kanskje det kan være et skritt i riktig retning mot en litt høyere anseelse, lønn og et mer attraktivt yrke. De som til syvende og sist vinner på det er barna! 

Anonymkode: 599b5...71b

Snille stille jentene?? Og du er lærer?

Anonymkode: 487d8...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Snille stille jentene?? Og du er lærer?

Anonymkode: 487d8...074

Av og til må man generalisere for å få fram et poeng. 

Anonymkode: 599b5...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvorfor er barn som har syndromer/psykiske tilstander og lignende som gjør at de har NULL utbytte og NULL evne til å lære noe hverken faglig eller sosialt , på skolen?

 

Jeg skjønner jo at de må ha et tilbud, omsorg og være et sted, jeg er ikke helt umenneskelig heller....men er det riktig at de tar opp ressurser i skolen? 

De har ofte 1-3 assistenter på seg og er alene på grupperom med helt egne aktiviteter. 

Anonymkode: 20ae4...9fb

Fordi at her i Norge har vi enhetsskolen. På godt og vondt. Som mor til 2 barn som krever mye ekstra i skolen, og uten andre alternativer enn nærskolen, så kan jeg si fra bunnen av mitt hjerte at hadde det vært spesialskoler i nærheten, så hadde iallfall det ene barnet gått der. Det har nok vært bedre for barnet også. Men å sende hen 1 t og 30 minutter en vei hver dag er ikke gjennomførbart, uansett hvordan man vrir og vrenger på det!

På barneskolen hadde hen 1-1 nesten hele tiden, men var litt inne i klassen. Men var titt og ofte hen ble sittende alene på grupperommet pga at de ikke hadde folk, og han fikk sitte med iPaden sin. Nå på ung.skolen har hen 1-1 hele tiden, og er ikke inne i klassen. Men er titt og ofte hen og bestevennen sitter på grupperommet og jabber halve dagen. Haha. Men det er helt greit, for det sosiale er VIKTIG. Og endelig - nå når hen ikke er i klassen, men bare på basen, så har hen en venn. På barneskolen prøvde skolen hardt, men forskjellen ble for stor. Og det sosiale er veldig vanskelig. 
Ja, hen har krevd mye ressurser. Og hen har slettes ikke fått den hjelpen hen trenger oppgjennom årene. 

Så hadde det vært spesialskole, så hadde jeg sendt hen dit.

Det andre barnet får også 1-1 hele skoledagen nå, og mest på basen. 

Og det er VELDIG sjelden at noen barn har mer enn 1 person på seg samtidig. Og 3 samtidig? Det tror jeg ikke er noe som skjer så veldig ofte gitt. 

Men ja - det er enhetsskole, på godt og vondt. Problemet er at både barnet som trenger hjelp, og delvis de andre barna lider under at det er altfor lite ressurser! 

Anonymkode: dad7f...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Av og til må man generalisere for å få fram et poeng. 

Anonymkode: 599b5...71b

Nei absolutt ikke, det blir for dumt å får ikke frem poenget i det hele tart

Anonymkode: 487d8...074

[Gjest Albbas]

At DU ikke greier å se at barnet har utbytte betyr ikke at det ikke er et utbytte der. Er opplæringen godt tilrettelagt kan det å gå på skole ha stor utbytte for eleven og samfunnet. Det kan utgjøre forskjellen på om vedkommende trenger 2:1-bemanning eller 1:1-bemanning senere i livet. Man må ikke spare seg til fant ved å bruke lite ressurser på disse barna når de er 10 år ("for de har jo ikke utbytte av det") for så å måtte bruke det diredobbelte når disse er 25 år gamle og har fått et dårlig utgangspunkt. Det koster å gjøre en god innsats, men det sparer oss på sikt. 

Så er jo problemet som det er innenfor alle andre områder innen helse: Mangel på kompetanse. Noen kommuner har ressurser til å legge dette opp bra. Og med ressurser mener vi ikke bare penger, men tilgang på kompetanse og kultur for å lære og prøve og bruke penger på forebygging og tilrettelegging. Det hjelper ikke om kommunen er rik hvis den ikke får tak i folk til å følge opp barnet på en hensiktsmessig måte. Det er enorme variasjoner i kommunene her. Kommunene kan ikke løse alt, for i sum er det uansett FOR LITE FOLK som har denne kompetansen. Og det blir ikke enklere i fremtiden. Stadig flere overlever alvorlige ulykker og sykdommer eller premature fødsler og blir sterkt pleietrengende. Samtidig med at andelen i arbeidsfør alder stuper i dette landet (fordi vi blir gamle og vi får ikke barn) øker antallet som trenger omfattende hjelp. Så det er ikke en lett oppgave... Men nettopp derfor er det så viktig å legge et godt grunnlag i skole mens man kan, før behovene vokser seg enda større... 

Så kan man gjerne fantasere om spesialskoler, men slik demografien i Norge er, er det vanskelig i distriktene. 

[sommermor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om noe, skulle man heller brukt mye mer ressurser, så alle fikk en tilpasset skolehverdag. Den regelen at læreren akal se hver enkelt, brytes i praksis hver dag. Miljøforandring og tilrettelegging må til, for at flere skal få utbytte av norsk skole. Slik skolen er i dag, er den faktisk en drittskole, og gjør at alt for mange faller utenfor.

Vi kunne f.eks sluttet å sende u-hjelp, og tatt noen av de pengene, og sluttet å sende penger til korrupte terrorregimer.

Anonymkode: df7d9...11d

Og dermed ikke hjelpe fattige land som også er sterkt rammet av krigen i Ukraina, der jenter må gå 5 mil hver dag for å hente vann ?!

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, nedsettende innhold og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Det er vel gjerne et element av hvor ellers skulle barnet være? Det kan være vel så ressurskrevende å lage et helt eget tilbud et eget sted for multihandikappede barn. Det er ikke SÅ mange av dem, så mer enn ett sted vil gjerne ikke svare seg, og da må barna som bor langt unna skysses lange avstander for å komme dit. Så har man det at disse barna gjerne har helt fullstendig ulike behov, så det blir fryktelig mye spesialtilpasning til hver unge lell. osv. 

Så jeg tror nok det ikke sparer så mye om de skal være "et annet sted". Gamlehjemmet? Er det noe bedre..? Det krever de samme ressursene som om ungen er på skolen, bare at det gjerne er langt mindre kjekt for barnet - og de andre. 

Så har gjerne foreldrene søsken som går på samme skolen, så de kan ha alle barna sine samlet ett sted. 

Jeg gikk i klasse med en psykisk utviklingshemmet jente, som var på stadiet med en 2-åring. Hun kunne snakke, om enn såpass dårlig at det var som å snakke med, ja, en toåring. Hun hadde en assistent som var med henne hele tiden. Hun var ikke med i alle timene, men hun var en jævel i svømmingen, mye flinkere enn jeg noen sinne har vært Hun hadde nok stor glede av å være på skolen. Hun gikk først på en spesialskole, men det var bare negativt for henne. Hun hadde det mye bedre i vanlig skole, hvor begge søskenene gikk, selv om hun ikke hadde faglig utbytte av mattetimen, engelsken, osv. Hun satt enten med assistenten og hadde sitt eget opplegg inne i klasserommet, eller hun hadde eget opplegg i et annet rom. 

Vi andre barna hadde faktisk stort utbytte av å få bli kjent med henne. Toleranse, å se at ikke alle er like, og det er ok, se andres utfordringer, osv. 

Nå har sønnen min begynt i bhg hvor et av barna har autisme, som i ikke noe språk, bare sjangler rundt og lager lyder og veiver og flagrer med armer og bein. Han har en assistent med seg hele tiden. Jeg har overhodet ikke noe imot det. Det går ikke negativt ut over mitt barn. Mye heller det, enn at dette barnet skulle stues vekk et sted ute av syne.. 

Anonymkode: 444ac...e04

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som trenger 1 til 1, hele dagen. Kjempet for å få plass i tilrettelagt avdeling i en annen bhg! Eller spesialbhg om så var. Hadde flyttet også for å få kortere reisevei.. Etter barnet mitt begynte der, med bare ansatte med spesialutdannelse,var det som å få ett nytt barn, og, barnet mitt fikk sin aller første venn. Før det, gikk barnet i en vanlig bhg, og kranglet meg til flere og flere timer til vi til slutt hadde full dekning med 1 til 1 hele dagen. Det funket allikevel ikke, fordi det var helt tilfeldig hvem som var den voksne, og masse vikarer og tull.. Jeg vet at på nærskolen har de det opplegget som skisseres i tråden; ufaglært assistent og et grupperom.. Så nå begynner kampen for plass på spesialskole/skole med tilrettelagt avdeling. Jeg må kanskje flytte, eller gå ned i stilling på jobb, men det er det verdt, for at barnet mitt skal få en ok hverdag.

Jeg forstår 100% de som vil ha barnet sitt i en vanlig klasse, og som skal høre til en klasse, og sier ikke at jeg vet best, men jeg vet hva som er best for mitt barn! Selfølgelig skal ikke alle barn som ikke passer inn i A4-boksen stues bort! Selfølgelig skal de inkluderes! Helt enig! Men mitt barn skal værtfall ikke sitte på grupperommet på nærskolen med Per-Berit på 19 år som er skolelei, bare for at klassen skal lære at alle skal inkluderes? Hadde de hatt et bedre opplegg, mer ressurser,  opplæring, penger.. osv, så kunne jeg vurdert det. Søsken går jo på nærskolen, så det blir kun stress og merarbeid å ha et barn på en annen skole, men da må det gjøres ganske mye med hvordan opplegget er nå, for at jeg skal vurdere det..

Anonymkode: b055a...557

[Pipaluk]

Alle barn har rett til å gå på skole. Det er en menneskerett. Utbytte har ingen betydning

Og hvis de ikke er på skolen, hvor skal de da være?  på en bolig? dagsenter?

Når det gjelder læring så må du tenke veldig, veldig enkelt.  Her det ikke snakke om læring av fag, heller ikke sosiale ferdigheter.  Jeg jobbet en multifunksjonshemmet som til slutt lærte at når han satt stille og lukket opp munnen, så kom maten. Ikke alle lærer det desverre.  En annen multifunksjonshemmet som kunne gå, men var 8 måneder mentalt, lærte å assosiere et kort med bil med at han skulle hjem.  

 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (17 minutter siden):

Alle barn har rett til å gå på skole. Det er en menneskerett. Utbytte har ingen betydning

Og hvis de ikke er på skolen, hvor skal de da være?  på en bolig? dagsenter?

Når det gjelder læring så må du tenke veldig, veldig enkelt.  Her det ikke snakke om læring av fag, heller ikke sosiale ferdigheter.  Jeg jobbet en multifunksjonshemmet som til slutt lærte at når han satt stille og lukket opp munnen, så kom maten. Ikke alle lærer det desverre.  En annen multifunksjonshemmet som kunne gå, men var 8 måneder mentalt, lærte å assosiere et kort med bil med at han skulle hjem.  

 

Og det er læring man kan bygge videre på, som kan bidra til at de får en mer forutsigbar og trygg fremtid. Å assosiere bilder med hendelse er første skritt på veien til muligheten til å kunne velge - om så noe så enkelt som leverpostei eller prim på skiva. Å kunne ta valg gir mestring, mestring gir god selvfølelse, god selvfølelse gir god psykisk helse.

Anonymkode: 459fc...e22

[AnonymBruker]

Tenker at å gå på skole med alt som hører til er veldig stressende for et multihandikappet barn. Bare styret for å komme av gårde på morgenen, transport ++ Bolig må vel være løsningen her ? Om ikke assistenter hjemme

Anonymkode: d458e...e85

[Kågebruker]

De er mennesker de også. Og vi ønsker ikke samfunn der alle som har avvik blir institusjonalisert bort. 

[Nabokjerringen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er lærer. Vi hadde en autist på jobben min noen år. Ikke språk, var som 3 år i hodet. Hadde eget grupperom. Det var tilfeldig hvem som var med eleven, men det var ingen vernepleiere eller folk med utdanning til å lære opp og håndtere mennesker med en slik diagnose. Det var vanlige lærere. Jeg husker en kollega som var mye på hn, fortalte at en dag fikk hn nok. Eleven hadde blitt aggressiv og voldelig for n'te gang, så læreren hadde ringt ledelsen og sagt at nå nekter hn, jeg går og setter meg på kontoret. Læreren hadde jo ikke noe utdanning eller kursing i å håndtere sånt, og hn var alene med eleven hele tiden. 

Her tenker jeg at eleven burde vært på et sted med folk som er utdannet og kurset i å håndtere sånt, og som faktisk vil jobbe med sånne type mennesker. Når du søker jobb som lærer, så forventer du jo å få undervise i en klasse, ikke være personlig assistent. Hvis skolen skal stå for opplæringen av disse elevene, så syns jeg kommunen burde ansette folk med kompetanse. Ikke bare be skolene bruke ressursene de allerede har. Vi har fått en elev med behov for 1-1 i første klasse nå, men ingen nye har blitt ansatt. 

Jeg har også hatt elever som har vært til stede i klasserommet, men som ikke har deltatt på noen ting. Av ulike grunner. Fks en som bare spilte på ipad hele tiden, og kunne bli voldelig hvis du tok den fra hn. Her fungerte ikke eleven i vanlig klasserom i det hele tatt, og ingen lærere hadde tid til å jobbe med å få ham med i undervisningen. Det krever hardt arbeid å snu noe sånt. Eleven hadde alltid assistent på seg, men det var ofte 2-3  ulike assistenter hver dag, og noen ganger ingen, fordi assistent ble sendt et annet sted. Umulig å få til noe som kunne fungere for eleven da. 

Jeg jobbet også som vikar en gang på en annen skole. Noen få ganger skulle jeg være med en elev med ekstra behov på et grupperom. Eleven satt bare og spilte på ipad... hele dagen. Det var timesvis med spillelyder, og jeg kunne bare sitte og se på. Jeg ble gal. Satte meg ut i gangen en liten stund for å komme meg vekk fra lyden. Men fikk da beskjed fra lærer om at jeg måtte sitte inne på rommet hele tiden, for eleven kunne hoppe ut av vinduet. Og det var umulig å få eleven til å gjøre noe annet enn å spille. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne prøve å få eleven til å jobbe, men hvis hn ikke ville, skulle jeg bare la hn spille. Det var visst sånn når de andre lærerne var med eleven også. Her burde eleven hatt et helt annet tilbud. 

Anonymkode: cb119...36c

Her burde dere som skole fått inn mer ressurser. Eleven har krav på ressurser ifølge opplæringsloven. Dere som skole har ansvar for å tilpasse skolen etter elevenes behov. Jeg tenker det er for dårlig både for eleven og for dere ansatte at dette ikke ble løst på en god måte. Det burde bli gitt midler til kompetanseheving, fagfolk og kursing av annet personale. Ofte handler det om dårlig  kommuneøkonomi. Det sies ikke,  men det er ofte det det koker ned til. Jeg skjønner at det ikke er mulig  å lære bort ting man selv ikke har kunnskap om, men det er også opp til skolen å følge opplæringsloven. 

For min del er jeg veldig glad i vår skole,  at det er en skole som har begge deler. Både forsterket avdeling med mye kompetanse og også helt standard skole. Gutten min får ta del i begge deler.

Nå ønsker min kommune å gjøre tilgangen til å søke inn elever på forsterket avdeling fra første klasse vanskeligere. Begrunnelsen er at alle har rett å gå på nærskolen. Jeg er veldig for at man har rett til å gå nærskolen. Ideelt sett burde nærskolen være selvfølgelig.  Allikevel valgte vi bort å sende gutten vår til nærskolen fordi han ikke ville fått god nok oppfølging til tross for opplæringsloven og hans krav til ressurser, samt gammelt skolebygg med dårlige romløsninger.

Dette ville skolen måttet finne løsninger på, det burde vi som foreldre kunne stole på. Det sier loven.

Erfaringsmessig vet vi dessverre at dette ikke ville blitt fulgt opp. Vi kjenner andre foreldre som har barn med utfordringer der og vet at skolen rett og slett ikke gjør det den skal.  Det står både på vilje og på økonomi. Vi orket ikke ta den kampen. Det er trist fordi gutten vår da ikke fikk gå i klasse med de han kjenner fra barnehagen, samtidig har han det topp på den skolen han går på. Logistikk med taxikjøring og slikt er minuset, men alt i alt er vi fornøyde. 

Poenget mitt er vel at jeg tenker den skolen du jobber på er som den nærskolen vi valgte bort. Det trengs holdningsendring, kunnskap, faglige ressurser og også et økonomisk løft. Jeg håper at neste elev som kommer til skolen din med behov for litt ekstra får en god mottakelse og at ledelsen går inn for å gjøre noe. Det er absolutt rom for å gjøre bedre, prøve hardere. For det er for dårlig slik det er i dag. Har selv jobbet i skole og skjønner det er tøft å være lærer til tider også. 

 

Endret 15. august 2022 av Nabokjerringen
Skrivefeil

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Nabokjerringen said:

Her burde dere som skole fått inn mer ressurser. Eleven har krav på ressurser ifølge opplæringsloven. Dere som skole har ansvar for å tilpasse skolen etter elevenes behov. Jeg tenker det er for dårlig både for eleven og for dere ansatte at dette ikke ble løst på en god måte. Det burde bli gitt midler til kompetanseheving, fagfolk og kursing av annet personale. Ofte handler det om dårlig  kommuneøkonomi. Det sies ikke,  men det er ofte det det koker ned til. Jeg skjønner at det ikke er mulig  å lære bort ting man selv ikke har kunnskap om, men det er også opp til skolen å følge opplæringsloven. 

For min del er jeg veldig glad i vår skole,  at det er en skole som har begge deler. Både forsterket avdeling med mye kompetanse og også helt standard skole. Gutten min får ta del i begge deler.

Nå ønsker min kommune å gjøre tilgangen til å søke inn elever på forsterket avdeling fra første klasse vanskeligere. Begrunnelsen er at alle har rett å gå på nærskolen. Jeg er veldig for at man har rett til å gå nærskolen. Ideelt sett burde nærskolen være selvfølgelig.  Allikevel valgte vi bort å sende gutten vår til nærskolen fordi han ikke ville fått god nok oppfølging til tross for opplæringsloven og hans krav til ressurser, samt gammelt skolebygg med dårlige romløsninger.

Dette ville skolen måttet finne løsninger på, det burde vi som foreldre kunne stole på. Det sier loven.

Erfaringsmessig vet vi dessverre at dette ikke ville blitt fulgt opp. Vi kjenner andre foreldre som har barn med utfordringer der og vet at skolen rett og slett ikke gjør det den skal.  Det står både på vilje og på økonomi. Vi orket ikke ta den kampen. Det er trist fordi gutten vår da ikke fikk gå i klasse med de han kjenner fra barnehagen, samtidig har han det topp på den skolen han går på. Logistikk med taxikjøring og slikt er minuset, men alt i alt er vi fornøyde. 

Poenget mitt er vel at jeg tenker den skolen du jobber på er som den nærskolen vi valgte bort. Det trengs holdningsendring, kunnskap, faglige ressurser og også et økonomisk løft. Jeg håper at neste elev som kommer til skolen din med behov for litt ekstra får en god mottakelse og at ledelsen går inn for å gjøre noe. Det er absolutt rom for å gjøre bedre, prøve hardere. For det er for dårlig slik det er i dag. Har selv jobbet i skole og skjønner det er tøft å være lærer til tider også. 

 

Dette har jeg opplevd på ulike skoler, så det er nok sånn flere steder, ja. Litt av problemet handler nok litt om forventninger også. Jeg kan plutselig få beskjed et år om at jeg skal følge et barn med funksjonshemming. Greit nok at det kan skje i jobben som lærer, men det hadde vi 0 om i utdanningen, og stillingsutlysningen jeg søkte på var for faglærer i musikk, liksom. Da føler man seg nok litt ukvalifisert om man må gjøre noe helt annet enn det man har utdanning i og den stillingen man søkte på. Da er det bedre at en med kompetanse og motivasjon for en sånn jobb tar den jobben.

Vi har én vernepleier på jobb 50%, og ofte må vi lærerne gjøre jobben hennes om hun er borte, men hun må aldri undervise i full klasse. Da helsesøster var sykemeldt, ble det ikke satt inn vikar. Vi lærerne måtte ta den jobben, men hun tar aldri vikartimer når lærere er borte. Det er som om vi lærere liksom "kan" alt. Og det er ikke så motiverende i lengden. Spesielt når vi ikke har kompetanse.

Ja takk til flere ressurser i skolen! Og det handler ikke om at jeg syns det er slitsomt eller ikke gidder å jobbe med funksjonshemmede e.l barn, men at det er best for barna. 

Jeg tror mange barn har det fint på forsterket avdeling/ skole. 

Anonymkode: cb119...36c