Multihandikappede i skolen

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er barn som har syndromer/psykiske tilstander og lignende som gjør at de har NULL utbytte og NULL evne til å lære noe hverken faglig eller sosialt , på skolen?

 

Jeg skjønner jo at de må ha et tilbud, omsorg og være et sted, jeg er ikke helt umenneskelig heller....men er det riktig at de tar opp ressurser i skolen? 

De har ofte 1-3 assistenter på seg og er alene på grupperom med helt egne aktiviteter. 

Anonymkode: 20ae4...9fb

Herre min gud. For noen holdninger.

For det første har alle barn rett til skolegang. Skolen må tilrettelegge for alle. Også de som ikke kan gå, snakke, se eller følge vanlig læringsplan.

For det andre viser du holdninger som hører hjemme for 100 år siden, ikke i 2022. Selvfølgelig skal elevene være på skolen. Spør du meg bør de ha egen spesialskole med spesialkompetanse, men i mindre kommuner uten ressurser må det tilrettelegges i nærskolen.

For det tredje, de følger sin egen individuell opplæringsplan og lærer på sine premisser. Dette har du da ingenting med å gjøre. 

Til slutt - ja, det er riktig at de ''tar opp ressurser i skolen'' på lik linje med ditt barn som gjør det. Utbytte er det vel lærerne som sørger for, ikke du.

Endret 14. august 2022 av Drizzt

[Uglems]

Hæ.. Du må være mer spesifikk. De fleste diagnoser utarter seg forskjellig og et barn som føler mestring er et glad barn. De kan få mestring gjennom ulike aktiviteter, alt etter læreevne og nivå. Selvom et barn kanskje ikke kan lese/snakke/regne ut vanskelige mattestykker, så har de evne til å føle glede gjennom enklere oppgaver. Så det skulle da virkelig bare mangle at barn med handicap får gå på skole sammen med andre barn... 

[Gjest ti10]

Tvillingsjel skrev (2 minutter siden):

Hvis man er lam, pleietrengende, stum, døv og blind, så klarer man ikke å være i en klasse. Hun var på egen avdeling, og aldri i undervisningen med oss, men var likevel "tilknyttet" vår klasse. 

Ok, nå kjenner jeg ikke til ditt tilfelle, men jeg kjenner til andre tilfeller, (de trenger ikke nødvendigvis ikke å være blind), enkelte har også stått fram i media, der de tydeligvis er feilplassert eller presset inn i unaturlige situasjoner av velmenende omsorgspersoner.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir både matt og provosert her. Alle barn/ungdom har rett og krav på skolegang uavhengig av funksjonsnivå. Og selv multihandicappede har da mulighet til å lære på sitt nivå.

Ja mange vil nok neppe lære å lese og skrive,men læring er så mye mer enn det. Og dere kan da sannelig ikke vite hvilket læringsutbytte elevene har ?

Selv om de ikke kan snakke, så betyr det ikke at de ikke kan kommunisere.

Anonymkode: d6d13...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spesialpedagog her. Spesialskoler bør komme tilbake. Kunne skrevet en avhandling med argumenter for hvorfor, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dagens opplegg fungerer ikke!!!!

Anonymkode: eb453...02a

Jeg sier meg 100% enig. Hilsen en spesialpedagog som har jobbet både på spesialskoler og ordinære skoler. 

Anonymkode: 05f9d...f80

[AnonymBruker]

Istinde skrev (4 timer siden):

 

 

Pass deg nå!! Plutselig en dag er det du som får et multihandikappet barn med full bemanning 24/7/365!

Slike barn har også rett på et skoletilbud.

Får jeg det så setter jeg det ut i skogen. Neida, men seriøst, hva slags liv er det der for noen?

Anonymkode: 55aa8...e95

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg synes. Hvis de barna som har spesielle behov får god oppfølging og har det bra sosialt med andre barn så jeg hundre prosent for slike løsninger. Er dog usikker på om det alltid er tilfelle og det må antakelig føles enda tyngre om man ikke blir inkludert og må ha spesialoppfølging hele dagen.

Vet ikke helt, men noen ganger tenker jeg kanskje at en del barn hadde hatt det bedre på et annet sted med andre barn i samme situasjon og gode/trygge voksne. Hvor de kanskje kan føle reell glede og tilhørighet. Skolen er tøff nok selv for funksjonsfriske.

Anonymkode: 0de24...a1a

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med et funksjonshemmet søsken som i henhold til HVPYU-reformen ble plassert i en ordinær skoleklasse. Det faglige utbyttet var som ventet null, og 90% av all undervisningstid foregikk alene på et lite grupperom. Men det sosiale i friminuttene gikk greit nok de tre-fire første årene. Ikke fordi han hadde noen venner, men fordi små jenter liker å stelle og styre med barn som er "yngre" enn seg. Han ble rett og slett behandlet som ei dukke av jentene i klassa ?mens guttene overså ham fullstendig). Så vokste jentene etterhvert fra dukkelek og ble interessert i sminke, gutter, kjendiser og klær og broren min ble overlatt til total ensomhet. Alene med assistent på grupperom, alene med assistent i friminutt. 

Til slutt solgte foreldrene mine huset for å kunne betale for plass på spesialskole. Og for en forandring! Han lærte kanskje ikke så mye mer der, men plutselig fikk han venner og et rikt sosialt liv både i timene og i friminuttene og ble til en solstråle! 

Herregud som foreldrene mine angret på at de ikke byttet til spesialskole fra dag en... 

Anonymkode: 05f9d...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spesialpedagog her. Spesialskoler bør komme tilbake. Kunne skrevet en avhandling med argumenter for hvorfor, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dagens opplegg fungerer ikke!!!!

Anonymkode: eb453...02a

Det gåper jeg aldri skjer

Anonymkode: 487d8...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg sier meg 100% enig. Hilsen en spesialpedagog som har jobbet både på spesialskoler og ordinære skoler. 

Anonymkode: 05f9d...f80

Trist at dere har sånne holdninger som spesialpedagoger

Anonymkode: 487d8...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er barn som har syndromer/psykiske tilstander og lignende som gjør at de har NULL utbytte og NULL evne til å lære noe hverken faglig eller sosialt , på skolen?

 

Jeg skjønner jo at de må ha et tilbud, omsorg og være et sted, jeg er ikke helt umenneskelig heller....men er det riktig at de tar opp ressurser i skolen? 

De har ofte 1-3 assistenter på seg og er alene på grupperom med helt egne aktiviteter. 

Anonymkode: 20ae4...9fb

Hele samfundet idag er multihandikappet! diagnoser er populært, nesten trendy. Folk er svært lettkrenket og mange mennesker tror det finnes 100 forsjellige kjønn. Narssisisme er en ny kultur. Jadu tror det blir vanskelig å endre på, og det vil bli værre. Bare å holde kjeft tenker jeg, og holde seg langt unna mennesker. Flytte ut i skogen går desværre ikke, men man kan prøve.

Anonymkode: cea8e...baa

[Tone83]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nei nei, såklart Ikke dysleksi, ADHD, eller til en viss grad downs...

 

Men  feks høy grad av autisme,  genetiske syndromer som gjør at de ikke har noe utbytte av skole hverken faglig eller sosialt.  Jeg tenker barn som ikke var språk, som ligger på gulvet, behov for fysioterapi.. og må mates feks.... 

Jeg bare spør, jeg lurer oppriktig. Jeg mener ikke at de IKKE skal ha hjelp og oppfølging, men jeg stiller spørsmål ved om skolen er det riktige stedet.   

Anonymkode: 20ae4...9fb

Det må være ganske få som ikke kan få utbytte av det sosialt eller mentalt. Så lenge de har enten syn eller hørsel så vil de kunne få utbytte. Tror også barna har godt at av ha funksjonshemmende mennesker i sitt miljø. 

[AnonymBruker]

Det bør gjøres vurderinger for hvert enkelt barn, ut ifra individuelle forutsetninger og behov. Det bør også være nok plass på spesialskoler/avdelinger slik at valget er reellt. 

Mange barn med store utfordringer har det fint og utvikler seg i normalskolen. Mange barn har ingenting å gjøre i normalskolen, men går der i mangel på andre alternativer. Dette går ofte utover medelever som ikke bare må venne seg til at andre barn er annerledes (sunn læring), men må også venne seg til medelever som utøver vold mot voksne, vold mot medelever eller på andre måter gjør skolehverdagen utrygg. 

Det som er hårreisende er at det ikke følger ekstra ressurser til ekstra behov. Så i praksis får de andre barna mindre ja, når ett barn trenger mer. Ombygging av skolen for stellemuligheter = et årsverk færre ansatte. 

Det burde følge med ressurser på diagnoser som utløser ekstra behov, for det krever ekstra av dem som må følge opp barna. Dette gjelder mange (men ikke alle) elever med adhd, autisme, traumer, psykisk utviklingshemming og andre typer. 

Anonymkode: eee54...281

[Gjest Hottentått]

Jeg jobber på en egen avdeling for sterkt psykisk utviklingshemmede på en skole. De har sansetimer, trening, masse sang og musikk, går på tur, ser vennene sine. De elsker skolen ❤️ og det beste av alt er når de skal få være med i klassen de "egentlig" tilhører. Og barna i den "vanlige" klassen ELSKER å få besøk av disse elevene. De elsker å få trille rullestolen, besøke vår avdeling med mye lys og lyder, puterom osv. Så joda, de har absolutt noe på skolen å gjøre 😃

[Istinde]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Får jeg det så setter jeg det ut i skogen. Neida, men seriøst, hva slags liv er det der for noen?

Anonymkode: 55aa8...e95

Det er et liv, og så vidt jeg vet er det ikke lov til å ta liv i Norge.

Hva mener du bør gjøres med barn som dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Får jeg det så setter jeg det ut i skogen. Neida, men seriøst, hva slags liv er det der for noen?

Anonymkode: 55aa8...e95

Med riktig oppfølging er det et liv rikt på enkle gleder og mye læring, ofte velsignet fritt for bekymring. 

Den reneste gleden jeg noen gang har sett, var den unge multifunksjonshemmede mannen jeg jobbet for som fant ut at det var nugatti på lunsjmaten da jeg gav ham den første biten. 

Nei, han vil aldri få muligheten til å leve et ordinært liv med jobb, partner, 2.5 unger, hus og stasjonsvogn. Til gjengjeld vil han heller aldri oppleve bekymringene som følger med alle de tingene. 

Å jobbe hos mennesker med multifunksjonshemming er - for meg - ekstremt givende nettopp fordi det krever stor innsats å bli kjent med dem, lære å forstå dem og å legge til rette for at de skal ha et rikt og godt liv ut fra deres egne forutsetninger. 

Anonymkode: 459fc...e22

[Nabokjerringen]

Uff. Jeg lurer på holdningene til flere her som tenker barn med diagnoser og syndrom ikke har mulighet til å lære, forstå, trenge sosial kontakt. Har selv barn som går på forsterket avdeling på skole og er delvis der, delvis på klassetrinnet. Han elsker skolen. Barn med læringsforskjell har også behov for vennskap, kunnskap og utfordringer.

Noen fødes med utfordringer,  andre får det pga sykdom/ ulykker. Det er ingen garanti her i livet. Tenk på den kjappe fireåringen som snakket tidlig, klatret høyt og lavt, men som så av en eller annen grunn mistet språkevner, havnet i rullestol,  eller fikk en hjerneskade....

Gutten min er født med sin diagnose. Han mangler talespråk, men bruker bilder, lyder, ansiktsuttrykk og egentlig hele seg til å prate. Han må ha hjelp til det meste, men lærer stadig nye ting. Han er kjapp i hodet og ler på de rette stedene når ting er morsomt, har venner, liker å sykle, ri, være i båt. Han er også glad i musikk, gym, svømming, og samlingsstund. Jeg vet ikke om han vil lære å telle,  men han liker øktene med bokstavlæring. Han forstår å bli snakket til på tre språk.  Om han klare å lære å lese vet jeg ikke, men hvem er vi til å begrense mulighetene? Alle har læringspotensiale, men alle kan ikke lære alt eller lære like fort. 

For større inkludering i samfunnet tenker jeg også det er viktig for barn uten diagnoser å treffe og se dem som har det. De skal ikke stues bort. Vennskap kan knyttes mellom barn med og uten diagnoser. 

 

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Vi hadde en autist på jobben min noen år. Ikke språk, var som 3 år i hodet. Hadde eget grupperom. Det var tilfeldig hvem som var med eleven, men det var ingen vernepleiere eller folk med utdanning til å lære opp og håndtere mennesker med en slik diagnose. Det var vanlige lærere. Jeg husker en kollega som var mye på hn, fortalte at en dag fikk hn nok. Eleven hadde blitt aggressiv og voldelig for n'te gang, så læreren hadde ringt ledelsen og sagt at nå nekter hn, jeg går og setter meg på kontoret. Læreren hadde jo ikke noe utdanning eller kursing i å håndtere sånt, og hn var alene med eleven hele tiden. 

Her tenker jeg at eleven burde vært på et sted med folk som er utdannet og kurset i å håndtere sånt, og som faktisk vil jobbe med sånne type mennesker. Når du søker jobb som lærer, så forventer du jo å få undervise i en klasse, ikke være personlig assistent. Hvis skolen skal stå for opplæringen av disse elevene, så syns jeg kommunen burde ansette folk med kompetanse. Ikke bare be skolene bruke ressursene de allerede har. Vi har fått en elev med behov for 1-1 i første klasse nå, men ingen nye har blitt ansatt. 

Jeg har også hatt elever som har vært til stede i klasserommet, men som ikke har deltatt på noen ting. Av ulike grunner. Fks en som bare spilte på ipad hele tiden, og kunne bli voldelig hvis du tok den fra hn. Her fungerte ikke eleven i vanlig klasserom i det hele tatt, og ingen lærere hadde tid til å jobbe med å få ham med i undervisningen. Det krever hardt arbeid å snu noe sånt. Eleven hadde alltid assistent på seg, men det var ofte 2-3  ulike assistenter hver dag, og noen ganger ingen, fordi assistent ble sendt et annet sted. Umulig å få til noe som kunne fungere for eleven da. 

Jeg jobbet også som vikar en gang på en annen skole. Noen få ganger skulle jeg være med en elev med ekstra behov på et grupperom. Eleven satt bare og spilte på ipad... hele dagen. Det var timesvis med spillelyder, og jeg kunne bare sitte og se på. Jeg ble gal. Satte meg ut i gangen en liten stund for å komme meg vekk fra lyden. Men fikk da beskjed fra lærer om at jeg måtte sitte inne på rommet hele tiden, for eleven kunne hoppe ut av vinduet. Og det var umulig å få eleven til å gjøre noe annet enn å spille. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne prøve å få eleven til å jobbe, men hvis hn ikke ville, skulle jeg bare la hn spille. Det var visst sånn når de andre lærerne var med eleven også. Her burde eleven hatt et helt annet tilbud. 

Anonymkode: cb119...36c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er lærer. Vi hadde en autist på jobben min noen år. Ikke språk, var som 3 år i hodet. Hadde eget grupperom. Det var tilfeldig hvem som var med eleven, men det var ingen vernepleiere eller folk med utdanning til å lære opp og håndtere mennesker med en slik diagnose. Det var vanlige lærere. Jeg husker en kollega som var mye på hn, fortalte at en dag fikk hn nok. Eleven hadde blitt aggressiv og voldelig for n'te gang, så læreren hadde ringt ledelsen og sagt at nå nekter hn, jeg går og setter meg på kontoret. Læreren hadde jo ikke noe utdanning eller kursing i å håndtere sånt, og hn var alene med eleven hele tiden. 

Her tenker jeg at eleven burde vært på et sted med folk som er utdannet og kurset i å håndtere sånt, og som faktisk vil jobbe med sånne type mennesker. Når du søker jobb som lærer, så forventer du jo å få undervise i en klasse, ikke være personlig assistent. Hvis skolen skal stå for opplæringen av disse elevene, så syns jeg kommunen burde ansette folk med kompetanse. Ikke bare be skolene bruke ressursene de allerede har. Vi har fått en elev med behov for 1-1 i første klasse nå, men ingen nye har blitt ansatt. 

Jeg har også hatt elever som har vært til stede i klasserommet, men som ikke har deltatt på noen ting. Av ulike grunner. Fks en som bare spilte på ipad hele tiden, og kunne bli voldelig hvis du tok den fra hn. Her fungerte ikke eleven i vanlig klasserom i det hele tatt, og ingen lærere hadde tid til å jobbe med å få ham med i undervisningen. Det krever hardt arbeid å snu noe sånt. Eleven hadde alltid assistent på seg, men det var ofte 2-3  ulike assistenter hver dag, og noen ganger ingen, fordi assistent ble sendt et annet sted. Umulig å få til noe som kunne fungere for eleven da. 

Jeg jobbet også som vikar en gang på en annen skole. Noen få ganger skulle jeg være med en elev med ekstra behov på et grupperom. Eleven satt bare og spilte på ipad... hele dagen. Det var timesvis med spillelyder, og jeg kunne bare sitte og se på. Jeg ble gal. Satte meg ut i gangen en liten stund for å komme meg vekk fra lyden. Men fikk da beskjed fra lærer om at jeg måtte sitte inne på rommet hele tiden, for eleven kunne hoppe ut av vinduet. Og det var umulig å få eleven til å gjøre noe annet enn å spille. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne prøve å få eleven til å jobbe, men hvis hn ikke ville, skulle jeg bare la hn spille. Det var visst sånn når de andre lærerne var med eleven også. Her burde eleven hatt et helt annet tilbud. 

Anonymkode: cb119...36c

For en tafatt gjeng. Jeg er lærer selv og vet at det kan være frustrerende når man ikke har fått skikkelig kursing, men man har jo et ansvar selv å sette seg inn i hva elevene trenger. Skjerpings. Her må det holdningsendring til.

Anonymkode: af30b...a52

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

For en tafatt gjeng. Jeg er lærer selv og vet at det kan være frustrerende når man ikke har fått skikkelig kursing, men man har jo et ansvar selv å sette seg inn i hva elevene trenger. Skjerpings. Her må det holdningsendring til.

Anonymkode: af30b...a52

Joda, alle elever har rett til tpo og alt sånt. Og det er en lærers jobb å sette seg inn i behovene til elevene. Men jeg tror mange skoler hadde hatt godt av å få fler folk med kompetanse innen sånt. Fks vernepleiere. Om de ikke tar alle elevene med ekstra behov, kan de i hvertfall veilede og hjelpe de som har fått den jobben. 

Anonymkode: cb119...36c