Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Gjest DeprimertMann]

35 minutter siden, Anonymburker said:

Det som plager meg mest om dagen er ikke manglende kjæreste, barn eller eid bolig. Det er frustrasjonen over min stadig blankere isse. Overalt rundt meg ser jeg menn med kraftigere hårmanke (skal ikke så mye til) enn meg. Jeg misunner til og med dem som har moderat hårtap. Føles utrolig urettferdig å ha fått et slikt drittgen som holder meg tilbake. Føler jeg ser så gammel ut og det hjelper ikke at jeg ikke har anlegg til skjegg heller. Føler skikkelig misunnelse når jeg ser menn som er mye eldre enn meg ha kraftig hår. Det er jo det som er det vanligste.

Klarer ikke akseptere det, så gjør to grep for å bedre situasjonen. Bruker minoxidil og bruker dermaroller på skalpen. Ingen resultater så langt, for øvrig.

Kroppen min ellers ser ung ut, men ikke at det bare er positivt. Jeg har spinkel benbygning så de fleste ungdommer på 16-18 år har bredere fysikk enn meg.

Selv hadde jeg måne allerede første halvdel av 20-årene. Da var det et stort nederlag for meg, men nå bryr jeg meg ikke lenger. Kanskje fordi det har gått over 10 år og kanskje fordi jeg bruker all min tid på å deppe over jobb, bolig, kjæreste, barn og venner. 

Men for å gi deg et konkret råd. Jeg tror ikke minoxidil funker. Det man trenger er Finasterid som er reseptbelagt. MEN Finasterid stopper kun hårtapet, man får ikke hår tilbake. Og man må bruke Finasterid kontinuerlig, med en gang man stopper å bruke det så mister man håret. I tillegg er det dyrt og og kan ha bivirkninger.  

Leste en del om mannlig hårtap for 10+ år siden. Husker jeg håpte på at det skulle komme en ordentlig kur for hårtap. Var regelmessig i nyhetene at det snart ville komme en kur, men det var alltid "snart" og det ble aldri "nå er den her". 

Selv endte jeg med å bare barbere vekk alt håret mitt. Var billigste løsningen og når jeg uansett kun sitter i hybelen min så har det egentlig ikke noe å si om jeg har hår eller ikke. Men har veldig stor forståelse for frustrasjonen din. Jeg tok det veldig tungt da jeg mistet håret mitt. 

Endret 11. november 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

For å ta noe positivt; føles magisk å være i den beste fysiske formen siden 2014. Knuser alle tidene jeg løp på i fjor, og da følte jeg meg i god form. Et lite stykke opp til 2014-nivået mitt, men da var jeg jo ung og lovende😅

[Gjest DeprimertMann]

2 minutter siden, Anonymburker said:

For å ta noe positivt; føles magisk å være i den beste fysiske formen siden 2014. Knuser alle tidene jeg løp på i fjor, og da følte jeg meg i god form. Et lite stykke opp til 2014-nivået mitt, men da var jeg jo ung og lovende😅

Så bra! Du er flink som orker å trene så disiplinert!

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (27 minutter siden):

Så bra! Du er flink som orker å trene så disiplinert!

Ja, greit å ha struktur på èn ting i livet, i det minste! Men nå som det blir kaldt og vinter så forsvinner nok motivasjonen en stund.

DeprimertMann skrev (17 timer siden):

Selv hadde jeg måne allerede første halvdel av 20-årene. Da var det et stort nederlag for meg, men nå bryr jeg meg ikke lenger. Kanskje fordi det har gått over 10 år og kanskje fordi jeg bruker all min tid på å deppe over jobb, bolig, kjæreste, barn og venner. 

Men for å gi deg et konkret råd. Jeg tror ikke minoxidil funker. Det man trenger er Finasterid som er reseptbelagt. MEN Finasterid stopper kun hårtapet, man får ikke hår tilbake. Og man må bruke Finasterid kontinuerlig, med en gang man stopper å bruke det så mister man håret. I tillegg er det dyrt og og kan ha bivirkninger.  

Leste en del om mannlig hårtap for 10+ år siden. Husker jeg håpte på at det skulle komme en ordentlig kur for hårtap. Var regelmessig i nyhetene at det snart ville komme en kur, men det var alltid "snart" og det ble aldri "nå er den her". 

Selv endte jeg med å bare barbere vekk alt håret mitt. Var billigste løsningen og når jeg uansett kun sitter i hybelen min så har det egentlig ikke noe å si om jeg har hår eller ikke. Men har veldig stor forståelse for frustrasjonen din. Jeg tok det veldig tungt da jeg mistet håret mitt. 

Det er rart og irriterende at man ikke klarer å finne en løsning på noe så lett som hårtap. Vi kan snart 3d-printe nye organer (hvis vi ikke allerede kan det?), men vi kan ikke få hår til å gro på en skallet isse.. 

Har prøvd minoxidil i et halvt år. Ser ingen bedring. Jeg klarer ikke skinne meg totalt, føler det ikke passer meg. Hadde jeg hatt skjegg hadde jeg i det minste sett mandig ut uansett. Men har ikke anlegg for skjegg, så uten hår på hodet blir jeg  som et egg, bare med rynker.

For fem år siden ble jeg 31 år. Husker at en kollega mente jeg så ut som 21. I dag ville ingen sagt at jeg ser 10 år yngre ut. Jeg er uheldig med utseende, føler jeg. Bortsett fra at jeg er slank og aktiv, har jeg ingen andre fysiske attributter.

[Gjest supernova_87]

Ohhhh, sååååå deilig med så god form! Bra jobba 💪

Jeg savner da jeg var ung og lovende, og spratt bortover. Men jeg skal jo trene meg opp igjen, ikke magisk å være i dårlig form. 

[Gjest DeprimertMann]

8 hours ago, Anonymburker said:

Det er rart og irriterende at man ikke klarer å finne en løsning på noe så lett som hårtap. Vi kan snart 3d-printe nye organer (hvis vi ikke allerede kan det?), men vi kan ikke få hår til å gro på en skallet isse.. 

Tror ikke man er helt der enda. Man hadde kurert veldig mange sykdommer om man bare kunne bytte ut organene som ikke funket. 

Endret 13. november 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

supernova_87 skrev (På 12.11.2022 den 18.18):

Ohhhh, sååååå deilig med så god form! Bra jobba 💪

Jeg savner da jeg var ung og lovende, og spratt bortover. Men jeg skal jo trene meg opp igjen, ikke magisk å være i dårlig form. 

Det er godt å være over snittet på noe, i alle fall!

DeprimertMann skrev (19 timer siden):

Tror ikke man er helt der enda. Man hadde kurert veldig mange sykdommer om man bare kunne bytte ut organene som ikke funket. 

Nei, aner ikke selv. Bare slang ut noe i farta.

Men veldig rart at det ikke finnes en enkel løsning på noe enkelt som hårtap når det finnes så mye avansert innen medisin. Selv ikke hårtransplantasjon er noe som garantert funker hos alle. Men det er vel ikke i legemiddelindustriens interesse å finne en kur, siden det ligger så mye penger i kvakksalverprodukter.. Det kombinert med antall menn som sliter med det gir jo klirring i kassa.

Dumt at det veier tyngre enn menns psykiske helse, mulighet for å finne en partner og leve et lykkelig liv.

[Gjest DeprimertMann]

On 11/13/2022 at 8:47 PM, Anonymburker said:

Nei, aner ikke selv. Bare slang ut noe i farta.

Men veldig rart at det ikke finnes en enkel løsning på noe enkelt som hårtap når det finnes så mye avansert innen medisin. Selv ikke hårtransplantasjon er noe som garantert funker hos alle. Men det er vel ikke i legemiddelindustriens interesse å finne en kur, siden det ligger så mye penger i kvakksalverprodukter.. Det kombinert med antall menn som sliter med det gir jo klirring i kassa.

Dumt at det veier tyngre enn menns psykiske helse, mulighet for å finne en partner og leve et lykkelig liv.

Enig i at det er tungt å miste håret, men man mister ikke mulighetne til å finne en partner. 

[Gjest DeprimertMann]

On 11/6/2022 at 1:06 AM, DeprimertMann said:

Takk

Nei, jeg har ikke selektiv mutisme. Men jeg har trolig noen diagnoser som gjør ting vanskelig, holder på med utredning nå. 

Psykologene tror jeg er autist og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Endret 18. november 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

Anonymburker skrev (På 28.10.2022 den 16.36):

Ja, da har jeg lært at jeg skal holde kjeft på jobbmøter. Som jeg jo som regel gjør, inntil jeg blir spurt direkte. Når jeg for en gangs skyld tar initiativ med et eget forslag, blir det møtt med et ufint og bedrevitende svar. Sjefer vet jo liksom alltid best og de har talegavene i orden til å alltid "vinne" diskusjonen.

Må sitere meg selv på denne.

Det artige nå er at det har blitt slik jeg foreslo for en knapp måned siden. Mer eller mindre. Forslaget den gangen ble møtt med døve ører og skarpe replikker, men tydeligvis har de øverste lederne foreslått det samme som meg.

[Gjest DeprimertMann]

1 minutt siden, Anonymburker said:

Må sitere meg selv på denne.

Det artige nå er at det har blitt slik jeg foreslo for en knapp måned siden. Mer eller mindre. Forslaget den gangen ble møtt med døve ører og skarpe replikker, men tydeligvis har de øverste lederne foreslått det samme som meg.

Så da var forslaget ditt bra, det er bare sjefene dine som liker å ta æren for alle forslag. 

[Gjest supernova_87]

Anonymburker skrev (4 timer siden):

Må sitere meg selv på denne.

Det artige nå er at det har blitt slik jeg foreslo for en knapp måned siden. Mer eller mindre. Forslaget den gangen ble møtt med døve ører og skarpe replikker, men tydeligvis har de øverste lederne foreslått det samme som meg.

Faen så irriterende sånn er! 

En venninne av meg kaller sånne folk som skal vite bedre og bestemme, og aldri kan si at de tok feil for småkonger. Høres ut som du hadde noen småkonger i møtet ditt den gangen. 

Du hadde et godt forslag! 💪

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (6 timer siden):

Så da var forslaget ditt bra, det er bare sjefene dine som liker å ta æren for alle forslag. 

Enig i den.

supernova_87 skrev (1 time siden):

Faen så irriterende sånn er! 

En venninne av meg kaller sånne folk som skal vite bedre og bestemme, og aldri kan si at de tok feil for småkonger. Høres ut som du hadde noen småkonger i møtet ditt den gangen. 

Du hadde et godt forslag! 💪

Ja, synd at mange ledere er bedrevitere som aldri anerkjenner andres ideer og forslag.

[Anonymburker]

Jobben skal ha julebord og jeg skal ikke gå. Blir mast på, men jeg står i mot. Det føles som en seier fordi personligheten min er asosial. Likevel føler jeg at det er dumt at jeg er slik. Samfunnet forteller meg jo at jeg må være sosial for å lykkes her i livet. Dessverre ligger de største mulighetene for personlig utvikling i møte med andre mennesker.

Men jeg har aldri fått noe godt ut av å dra på fest, så jeg vet liksom hvordan det ville ha gått uansett. Hadde ikke fått noen nye venner og ingenting hadde skjedd med noen damer. Jeg hadde blitt det femte hjulet på vogna som jeg alltid blir. Slik har det vært siden ungdomstida og det forandrer seg vel ikke nå, sånn plutselig. 

Jeg er uansett dritt lei av det meste relatert til jobben etter en arbeidsuke, så hvorfor skal jeg bruke fritida også til den/dem?

[Anonymburker]

Hvis man har selvmordstanker etter endt arbeidsdag, er man i feil jobb da? Har fått tildelt både slag og spark idag, og vil helst sykemelde meg.

[Gjest supernova_87]

Anonymburker skrev (16 timer siden):

Hvis man har selvmordstanker etter endt arbeidsdag, er man i feil jobb da? Har fått tildelt både slag og spark idag, og vil helst sykemelde meg.

Er ikke sikkert du er i feil jobb for dine evner, men at jobben er feil for deg på dette tidspunktet i alle fall. Å jobbe med mennesker i omsorgsyrker (barneskole kan nok regnes som det) er jo høgt relatert til utbrenthet og utmattelsessymptom. Dette har du jo beskrevet lenge her inne at du har, selv om det har nok også sammenheng med psyken din som du sier. Det er ofte enklere å jobbe med ting, det krever ikke så mye "emosjonelt arbeid" og det er ofte det emosjonelle omsorgsarbeidet som gjør folk utmattet. Det er jo dessuten vanskelige å møte barn/mennesker når man har det tungt selv. 

Kanskje sykmelding ikke er så dumt. Sender deg styrke! 

[Anonymburker]

supernova_87 skrev (4 timer siden):

Er ikke sikkert du er i feil jobb for dine evner, men at jobben er feil for deg på dette tidspunktet i alle fall. Å jobbe med mennesker i omsorgsyrker (barneskole kan nok regnes som det) er jo høgt relatert til utbrenthet og utmattelsessymptom. Dette har du jo beskrevet lenge her inne at du har, selv om det har nok også sammenheng med psyken din som du sier. Det er ofte enklere å jobbe med ting, det krever ikke så mye "emosjonelt arbeid" og det er ofte det emosjonelle omsorgsarbeidet som gjør folk utmattet. Det er jo dessuten vanskelige å møte barn/mennesker når man har det tungt selv. 

Kanskje sykmelding ikke er så dumt. Sender deg styrke! 

Jeg tar dag for dag. Natt til i dag slet jeg med å sove fordi jeg fremdeles var oppspilt over det som skjedde. På jobb i dag var alt fint helt til slutten. Da ble jeg slått, sparket og til og med bitt. Samt gjentatte drapstrusler. Hva skjer egentlig med barn i 2022?

Jeg takler det bedre i dag, men merker at totalen gjør at jeg får mindre og mindre lyst til å dra på jobb. Er det slik arbeidslivet skal være?

Det er tungt å få så mye negativt mot seg. Stygge ord kan jeg takle, men regelrett fysisk vold og voldsom aggresjon sliter jeg med. Jeg skjønner ikke hva jeg skal foreta meg når slikt skjer, Jeg blir apatisk og skjønner ikke hvordan det skal løses, og til slutt jeg kan i sjeldne tilfelle komme med høylytt kjefting. Det som gjør det enda tyngre er å komme hjem til seg selv og så er det ingen der til å anerkjenne deg eller noen som er glad i deg. Jeg skal tydeligvis få det verste fra arbeidslivet OG privatlivet.

Å jobbe med barn kommer jeg heller aldri til å få anerkjennelse for. Det er negativt for kvinner i datingverdenen fordi man tjener for dårlig og er i et kvinneyrke. Jeg burde ha skjønt tidligere at det var tømrer eller noe annet praktisk jeg skulle ha blitt. Damene vil ha mannemenn, selv i 2022. De fleste menn i mitt yrke er single og barnløse.

Føler selv at jeg er en ufør person som har forvillet meg inn i arbeidslivet, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut.

[Gjest supernova_87]

Det høres veldig tungt ut, og det er ikke rart at du blir gåen og totalt utslitt av dette. Det er en naturlig reaksjon på å være rundt det. Selv om volden kommer fra barn så påvirker det oss selvfølgelig. ❤️ 

Boken Smittet av vold, av Per Isdal, passer litt til situasjonen du står i. Den handler om hvordan man blir påvirket når man står i yrker der man har med mennesker som utøver vold i sitt privatliv. Men reaksjonene dine er mange av de samme. Et av symptomene er at man begynner å generalisere om at "alle barn er jævlige", fordi man blir så nedtynget at man får en bias der man ser det overalt, og mindre og mindre legger merke til det positive hos barn. 

En venninne av meg jobbet på en barneskole der det var mye utagering. Dette var hennes første jobb i skolen. Hun ble helt desillusjonert og ønsket å bytte beite med det samme, etter 1 år var hun helt utkjørt. Men hun prøvde igjen et annet sted i landet, og oppdaget at det ikke var sånn at alle barn og alle klasser hadde så mye utagering. Så det er jo også mulig at det ikke er det enkleste stedet du jobber. 

Det er ikke for sent å omskolere seg. Du er enda ung, selv om du kanskje ikke ser det slik selv. Og når jobben går på helsa løs går det an å gå til legen og snakke om muligheter.  Det er ikke svakhet, men styrke å hjelpe seg selv. Håper i dag er en bedre dag! 

[Gjest DeprimertMann]

On 11/21/2022 at 11:17 PM, Anonymburker said:

Hvis man har selvmordstanker etter endt arbeidsdag, er man i feil jobb da? Har fått tildelt både slag og spark idag, og vil helst sykemelde meg.

Synes absolutt at du burde kontakte fastlegen og få en sykemelding. Det du opplever er ikke greit!

On 11/22/2022 at 7:54 PM, Anonymburker said:

Å jobbe med barn kommer jeg heller aldri til å få anerkjennelse for. Det er negativt for kvinner i datingverdenen fordi man tjener for dårlig og er i et kvinneyrke. Jeg burde ha skjønt tidligere at det var tømrer eller noe annet praktisk jeg skulle ha blitt. Damene vil ha mannemenn, selv i 2022. De fleste menn i mitt yrke er single og barnløse.

Kanskje du kan starte en tråd her på Kvinneguiden hvor du spør om tips til karriere? Også kan du forklare hva du ser etter, hva du ikke trives med, hvor mye tid du er villig til å sette av for å eventuelt omskolere deg, osv? Jeg har knapt vært i arbeidslivet så jeg er ikke den rette til å gi råd om hva du bør jobbe med.

Forstått det slik at du jobber på en skole? Finnes det skoler i nærheten hvor det ikke er  vold?

Endret 24. november 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (På 23.11.2022 den 23.01):

Synes absolutt at du burde kontakte fastlegen og få en sykemelding. Det du opplever er ikke greit!

Kanskje du kan starte en tråd her på Kvinneguiden hvor du spør om tips til karriere? Også kan du forklare hva du ser etter, hva du ikke trives med, hvor mye tid du er villig til å sette av for å eventuelt omskolere deg, osv? Jeg har knapt vært i arbeidslivet så jeg er ikke den rette til å gi råd om hva du bør jobbe med.

Forstått det slik at du jobber på en skole? Finnes det skoler i nærheten hvor det ikke er  vold?

Jeg kommer nok til å spille tøff og vente med sykemelding. Snart juleferie.

Kunne sikkert startet en slik tråd, men av erfaring er jeg dårlig til å sette råd ut i livet. Jeg fortsetter som regel med de samme rutinene uansett.

Hvis jeg skulle jobbet på en skole uten vold, måtte det kanskje ha vært en privat skole.. Der er det vel barn av foreldre som er av høyere samfunnslag, og derfor oppfører seg bedre.

supernova_87 skrev (På 23.11.2022 den 10.45):

Det høres veldig tungt ut, og det er ikke rart at du blir gåen og totalt utslitt av dette. Det er en naturlig reaksjon på å være rundt det. Selv om volden kommer fra barn så påvirker det oss selvfølgelig. ❤️ 

Boken Smittet av vold, av Per Isdal, passer litt til situasjonen du står i. Den handler om hvordan man blir påvirket når man står i yrker der man har med mennesker som utøver vold i sitt privatliv. Men reaksjonene dine er mange av de samme. Et av symptomene er at man begynner å generalisere om at "alle barn er jævlige", fordi man blir så nedtynget at man får en bias der man ser det overalt, og mindre og mindre legger merke til det positive hos barn. 

En venninne av meg jobbet på en barneskole der det var mye utagering. Dette var hennes første jobb i skolen. Hun ble helt desillusjonert og ønsket å bytte beite med det samme, etter 1 år var hun helt utkjørt. Men hun prøvde igjen et annet sted i landet, og oppdaget at det ikke var sånn at alle barn og alle klasser hadde så mye utagering. Så det er jo også mulig at det ikke er det enkleste stedet du jobber. 

Det er ikke for sent å omskolere seg. Du er enda ung, selv om du kanskje ikke ser det slik selv. Og når jobben går på helsa løs går det an å gå til legen og snakke om muligheter.  Det er ikke svakhet, men styrke å hjelpe seg selv. Håper i dag er en bedre dag! 

Så klart er ikke alle barn like ille, men hvis dagen min består av 90 % positivt og de siste 10 % består av vold så gjør sistnevnte for stor skade til at jobben er verdt det.