Gå til innhold

Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2


Anonymburker

Anbefalte innlegg

Anonymburker skrev (16 timer siden):

Det første jeg tenkte her var; "skrev du i feil tråd nå"? 😛

Eller er det en dyp mening bak det hele? 😉

Neida, jeg har stålkontroll 😊 Det hørtes ut som om du var på et helsvart sted... Og for min del opplever jeg at dagslys hjelper på humøret. Er veldig glad i våren ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bie-damen skrev (5 timer siden):

Neida, jeg har stålkontroll 😊 Det hørtes ut som om du var på et helsvart sted... Og for min del opplever jeg at dagslys hjelper på humøret. Er veldig glad i våren ❤️

Jeg er ganske langt unna å være på et helsvart sted akkurat nå. Det er jo snart jul! Kanskje det kan virke sånn ut ifra innleggene noen ganger, men stort sett er det meste relativt stabilt.

Jeg har sikkert skrevet det mange ganger her inne, men de store følelsesmessige reaksjonene på ting er det lenge siden jeg har opplevd. Da mener jeg altså enorm frustrasjon, sinne, bitterhet over livet, gråt og suicidale tanker/handlinger. Hvor alt er svart og jeg bare vil dø.

Jeg forstår ikke hvorfor dette bare forsvant etter å ha hatt det i hele voksenlivet, stort sett. Det er jo bra, men kan slikt bare forsvinne permanent? Vokse det av seg?

Noen ganger har jeg til og med prøvd å trekke meg ned ved å bevisst tenke på ting som jeg normalt blir lei meg over. Som f.eks hvor jeg er i livet, hva alle andre har som jeg ikke har osv.. Men nei, jeg har blitt motstandsdyktig, tydeligvis.

Så klart, jeg tenker mange ganger på de samme tingene og det kan absolutt gjøre meg nedfor. Men ikke på samme måte som før. Kanskje jeg har gitt slipp på det og innsett at jeg ikke kan få et normalt liv?

Når det gjelder mørketid, så liker jeg den bedre enn den lyse tiden. Så jeg nyter høst og vinter, men ser ikke frem til vår og sommer. Men skjønner at jeg er annerledes på det området enn andre mennesker, som jeg er på de fleste andre områder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo veldig bra?! At du har blitt mer "motstandsdyktig", mener jeg.. Det er jo så vondt når de sterke  følelsene som sorg og fortvilelse stadig tar overhånd. Mye bedre å være sånn halvfornøyd 🙂 (Og her foreslo faktisk autocorrect "halvfabrikata", jeg HATER autocorrect 😠😠).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bie-damen skrev (38 minutter siden):

Men det er jo veldig bra?! At du har blitt mer "motstandsdyktig", mener jeg.. Det er jo så vondt når de sterke  følelsene som sorg og fortvilelse stadig tar overhånd. Mye bedre å være sånn halvfornøyd 🙂 (Og her foreslo faktisk autocorrect "halvfabrikata", jeg HATER autocorrect 😠😠).

😅 Det er bra å være halvfabrikata, da😆

Ja, det er jo bra. Er fornøyd med å ha klart å stå i det på jobb også, selv om det har vært ekstremt vanskelig og mange dager hvor jeg har opplevd vold mot meg. Selv om jeg sikkert burde ha satt foten ned og tatt en mental pause, så gikk jeg alltid på jobb dagen etterpå. En sykmelding og lengre fravær hadde gjort mer vondt enn bra, tror jeg. Da blir jeg bare sittende alene og sture uansett.

Men bare tre dager igjen nå så er det ferie for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymburker skrev (7 timer siden):

😅 Det er bra å være halvfabrikata, da😆

Ja, det er jo bra. Er fornøyd med å ha klart å stå i det på jobb også, selv om det har vært ekstremt vanskelig og mange dager hvor jeg har opplevd vold mot meg. Selv om jeg sikkert burde ha satt foten ned og tatt en mental pause, så gikk jeg alltid på jobb dagen etterpå. En sykmelding og lengre fravær hadde gjort mer vondt enn bra, tror jeg. Da blir jeg bare sittende alene og sture uansett.

Men bare tre dager igjen nå så er det ferie for min del.

Ja, da blir det sikkert ikke dumt med ferie 🙂 God jul ❤!

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper alle som følger med på dagboken min har hatt en fin jul hittil, og at den fortsetter å være fin🙂

God jul til alle sammen😃

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er rett og slett sur og bitter etter at det ble tatt familiebilde i kveld. Jeg ser eldst ut av søsknene.. Og jeg er nest yngst.

Ser så rynkete og jævlig ut. Hater meg selv på bildet. Det er så logisk at jeg er singel og barnløs og det kan selvfølgelig aldri forandre seg med mitt utseende (kombinert med personlighet).

Spiller ingen rolle at jeg bruker anti age hudkrem hver dag, tydeligvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snart 2023 og 2022 går mot slutten.

Tida går så uendelig fort og noen ganger er det vanskelig å akseptere. I dag tenkte jeg plutselig over at russetiden min snart er halve livet siden! 2005 føles ikke sååå lenge siden, men de som er født det året er snart russ selv. Det får en til å undre.

Jeg mimret tilbake til da jeg var forelska i en "førstis" da jeg selv var russ. Tenker på hvor naiv jeg var og ikke visste at det var noe som het markedsverdi den gangen også. Trodde at så lenge jeg viste interesse for noen ville det bli gjensidig. Russetida var bare vond. Det er også vondt å tenke på at siden den gang har de aller fleste blitt ansvarlige voksne med jobb, hus, partner og barn. Men jeg henger fortsatt igjen og får ikke til noenting. Uff, alle feilvalgene jeg tok..

Jeg stod igjen på perrongen da livets tog tok med seg alle de andre på min alder. De tok de rette valgene fra slutten av tenårene og står idag igjen som vinnere. Jeg tok feil valg etter feil valg og kom aldri på rett spor.

2022 har langt ifra vært det kjipeste året i mitt voksne liv, men jeg klarer liksom aldri å få ting til å skje. Det går i de samme rutinene igjen og igjen. Jeg har vel egentlig gitt opp den kampen. For å bryte ut av dem kreves en personlighet jeg ikke besitter. 

Så hvilke ønsker har jeg for det nye året? Tidligere har jeg satt konkrete mål som jeg ikke har klart å følge opp. Så i år prøver jeg å la være akkurat det. Jeg hadde vel som målsetting å kjøpe bolig i 2022, men kom ikke i gang med det. Jeg ga opp da jeg fikk avslag av banken min. Får se hva det blir til i 2023.

Det nye året får bare gå som det går, tenker jeg. Plutselig er det året også omme. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått et crush på ei jeg stadig ser på bussen. Har aldri utvekslet et ord med henne.

I dag satt hun i motsatt retning av meg slik at øynene våre møttes. La merke til at hun så på meg flere ganger, men det kan være at hun registrerte at jeg så på henne først og syns jeg er creepy. Mest sannsynlig er det det. Jeg er ferdig med å være naiv på det området. Hun var jo mye penere enn meg og trolig i slutten av 20-åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Anonymburker said:

Har fått et crush på ei jeg stadig ser på bussen. Har aldri utvekslet et ord med henne.

I dag satt hun i motsatt retning av meg slik at øynene våre møttes. La merke til at hun så på meg flere ganger, men det kan være at hun registrerte at jeg så på henne først og syns jeg er creepy. Mest sannsynlig er det det. Jeg er ferdig med å være naiv på det området. Hun var jo mye penere enn meg og trolig i slutten av 20-åra.

Kanskje hadde hun negative tanker, kanskje hadde hun nøytrale tanker, kanskje var de positive. Alle tre alternativene er forsåvidt like sannsynlige. Gøy med et lite crush! Det er lov å nyte litt brus i blodet og kjenne at man lever. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaida skrev (På 30.12.2022 den 22.29):

Kanskje hadde hun negative tanker, kanskje hadde hun nøytrale tanker, kanskje var de positive. Alle tre alternativene er forsåvidt like sannsynlige. Gøy med et lite crush! Det er lov å nyte litt brus i blodet og kjenne at man lever. :D

Ja, jeg er ikke vant til at noen ser på meg mer enn to ganger, så vet ikke hvordan jeg skal tolke det. Det er trist at jeg ikke evner å starte en samtale eller på noe vis vise at jeg er interessert.

Godt nyttår, forresten! Her starter året med hodepine (selvforskyldt etter en del alkohol) og en del negativitet som følge av det. Gruer meg til hverdagen starter igjen i morra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er best; å leve et ulykkelig liv eller å ikke leve? Hvis det var kun de to alternativene..

Det er vanskelig å ønske seg et liv, men på den andre siden ikke være skikket til det.

Tenk hvis alt man drømmer om er å bli verdens beste i løping. Men så er man lam.  For en tortur det måtte være. Det er slik det føles for meg også.

Å leve et familieliv er alt jeg har ønsket meg. Men så er jeg så sliten etter jobb, ofte med hodepine at jeg ikke kan se for meg annet enn å være alene og slappe av. Ting som kreves for å leve et familieliv er ting jeg enten ikke klarer skaffe meg eller har angst for. Jeg vil være sosial, men har ikke evnene eller overskuddet. Jeg føler man må både eie bil og kunne kjøre, og man burde kunne svømme når man har barn. Jeg har såpass problemer med begge at det er helt utenkelig. Bare for å nevne noen eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt nyttår! :klem3:

Det ble litt alkohol her i romjulen, jammen måtte jeg betale for det i form av frynsete nerver. 😕

Jeg hang meg litt opp i det du sa om å være lam og ville løpe. Ja, det høres ille ut, men jeg tror egentlig ikke det er så mange som er lamme som drømmer om å løpe. Kanskje i sorgfasen, men den går jo over. Er man faktisk lam og interessert i å løpe fort så tar det nok ikke lange tiden før man er i gang med trening til rullestolrace.

Jeg tror det gjelder å finne mål og interesser innenfor sine rammer og rekkevidde. Det er vel det jeg har gjort og det kan jeg anbefale på det sterkeste. Lever ikke noe A4 liv, men har det godt og mer enn bra nok til at noen ville dele det med meg. Jeg tror jo at det finnes noen (flere) for alle, jeg da. :)

Men apropos løping, du skulle jo funnet deg en dame som var glad i å løpe, du som er så god til det. Finnes det løpegrupper der du bor? Forestiller meg at det er lite prating og mest løping. Høres ut som noe for deg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaida skrev (2 timer siden):

Godt nyttår! :klem3:

Det ble litt alkohol her i romjulen, jammen måtte jeg betale for det i form av frynsete nerver. 😕

Jeg hang meg litt opp i det du sa om å være lam og ville løpe. Ja, det høres ille ut, men jeg tror egentlig ikke det er så mange som er lamme som drømmer om å løpe. Kanskje i sorgfasen, men den går jo over. Er man faktisk lam og interessert i å løpe fort så tar det nok ikke lange tiden før man er i gang med trening til rullestolrace.

Jeg tror det gjelder å finne mål og interesser innenfor sine rammer og rekkevidde. Det er vel det jeg har gjort og det kan jeg anbefale på det sterkeste. Lever ikke noe A4 liv, men har det godt og mer enn bra nok til at noen ville dele det med meg. Jeg tror jo at det finnes noen (flere) for alle, jeg da. :)

Men apropos løping, du skulle jo funnet deg en dame som var glad i å løpe, du som er så god til det. Finnes det løpegrupper der du bor? Forestiller meg at det er lite prating og mest løping. Høres ut som noe for deg. ;)

Takk i like måte!

Ja, alkoholen er virkelig skadelig for psyken så vel som det fysiske. Merker det selv etter jul/nyttår.

Det var bare en dårlig analogi, i grunn. Bare for å vise hvordan jeg opplever mulighetene for å få det livet jeg ønsker. Det er tortur å ønske seg et spesifikt liv, og så aner man ikke hvordan man skal skaffe seg det. I teorien er det å være sosial, ha et nettverk osv, men i praksis stritter hver eneste celle i meg i mot å ta valgene som kreves for å få det livet.

Løpegrupper vet jeg ikke om finnes her i området. Men det hadde jo i utgangspunktet vært en god ide, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ta med meg det positive; i dag bikket fondene/aksjene mine en ny hundretusener😁

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tunge tanker har preget denne søndagen. Tror at mye alkohol i jule og nyttårshelga fremdeles sitter i, selv om jeg ikke har drukket denne helga. Merker hvordan det skaper angst og negativitet.

Føler på så mye utenforskap. Leste nettopp at å være i et fast forhold og ha barn beskytter mot selvmord (har googlet mye selvmord og lest artikler om det). Jeg er singel og barnløs. Jeg føler på utenforskap jobbmessig og økonomisk, da jeg tjener under snittet og ikke eier noe som helst.

Føler på utenforskap utseendemessig da jeg er skallet (så godt som) og blir misunnelig når jeg ser menn som attpåtil er mange tiår eldre enn meg og likevel har full manke. I tillegg har jeg ikke mannefysikk, er spinkel og har lite anlegg for skjegg.

De fleste er mentalt sterkere enn meg. Jeg eier ikke handlekraft, blir stresset/nervøs og ser bare problemene og hindringene. Jeg knoter det til på de enkleste ting og noen ganger tror jeg faktisk det ikke er stress, men hjernens evner som er problemet. At jeg rett og slett mangler noe oppi der som "alle" andre har.

Sosialt er jeg helt utenfor da jeg ikke har gode kommunikasjonsevner. Det blir alltid stille rundt meg, og det er aldri noen som tar særlig initiativ eller er interessert i meg. For jeg klarer jo ikke de tingene selv.

Det er derfor jeg VET at håpet om et normalt liv er naivt. Ingen damer kommer til å sjekke meg opp, og jeg klarer det heller ikke selv. Da er svaret gitt. Jeg endrer ikke plutselig personlighet nå midt i 30-årene.

Hvorfor orke å leve et slikt liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det store og hele går livet veldig fort. Det meste av evigheten er vi jo ikke her, noen av oss.. Så jeg synes du skal henge med så lenge du har muligheten 🙂 Det kommer gode øyeblikk innimellom.. Godt nytt år! Klem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bie-damen skrev (På 11.1.2023 den 9.44):

I det store og hele går livet veldig fort. Det meste av evigheten er vi jo ikke her, noen av oss.. Så jeg synes du skal henge med så lenge du har muligheten 🙂 Det kommer gode øyeblikk innimellom.. Godt nytt år! Klem ❤️

Alt jeg tenker er hvorfor ikke forkorte noe som allerede er kort?

Mange finner motivasjon til å leve livet fullt ut fordi det er kort. Jeg ser helt motsatt på det, og det klarer jeg ikke snu.

Det kommer ikke gode øyeblikk for meg siden jeg ikke har utseende eller personlighet til det. Hadde jeg vært kjekk eller suksessfull hadde det vært lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymburker skrev (På 14.1.2023 den 23.44):

Alt jeg tenker er hvorfor ikke forkorte noe som allerede er kort?

Mange finner motivasjon til å leve livet fullt ut fordi det er kort. Jeg ser helt motsatt på det, og det klarer jeg ikke snu.

Det kommer ikke gode øyeblikk for meg siden jeg ikke har utseende eller personlighet til det. Hadde jeg vært kjekk eller suksessfull hadde det vært lett.

Så du mener at en må være vakker og vellykket for å ha et godt liv? Så rart.. 🤔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...