Dagbok. En ny start

[Helene]

Jeg er så sint. Må bare få det ut. 

[Helene]

Ser at jeg ikke har forklart. Hodet mitt koker innimellom. Altså far til mine tantebarn, har ikke fulgt opp sine barn på flere år. Mor tok livet sitt. Min søster. Men noen må følge opp barna. Min lillesøster og meg har gjort våres beste. Min lillesøster mere enn meg. Derimot, faren har skuffet. Min søster var gift, de hadde et godt forhold, og 2 barn sammen. Faren tror jeg tenkte, et par år så går det bra. 

Ser at dette blir rotete. Jeg er midt imellom. Søster opp og søster ned.  Det er hodet som koker. Mistet storesøster og min svoger mistet masse. Yngste datteren sa til meg engang, jeg mistet min far også. Faren var i kjelleren. Sorg. 
 

Samtidig, svogeren har greid å gå videre, noe jeg synes er riktig. Det jeg ikke synes er riktig, han har glemt sine barn underveis. Han har en fantastisk dame i dag, hun tar imot barna på alle nivå. Det er han som skuffer. Alt han gjør handler om kjærligheten til sin nye dame. Min x svoger setter damen foran barna, og det føles ikke rett. Sånn som jeg har blitt kjent med damen, hun har heller aldri krevd å bli satt foran barna. Hun er kjempefin. Ingen kritikk mot henne. Det er faren til mine tantebarn jeg reagerer på. Han setter bare ikke barna sine først. 
 

 

[Helene]

Jeg har besøk av min mor som bor 90 mil nord for meg. Vi kommer egentlig ikke overens. Men, dette besøket har vært positivt. For første gang på 15 år har hun ligget over til meg. Og hun opplever det som en positiv opplevelse. 
 

Jeg er ikke venn med min mor. Men føler nå at hun kan se meg. Jeg fikk min søster ned til Østlandet. Det handlet om en ny start. 

[Helene]

Lenge siden sist. Leser innlegg, men prøver å holde tilbake.
Jeg har fått et nytt forhold til min søster. Hun bor nå i nærmiljøet mitt. Da jeg flyttet langt unna familie, i km, tenkte jeg at jeg måtte starte en ny hverdag fra skratsj.

.Jeg ser mere til familien enn før. Alle kommer innom. Mine tantebarn, foreldre, søster, ja alle. 

Jeg valgte en ny start. Ny plass, tenkte på helsen min. Har fått en gavepakning. 

[Helene]

Dette er veldig personlig. Jeg er tiltrukket av en mann. Han sitter i kassa på butikken. Vet at han er sjef der. Har utforsket litt. Han er type mann som stepper inn der det er nødvendig. Drar ofte på butikken der jeg tror han er på jobb. Ikke min nærbutikk.  Hva skal jeg gjøre?  Invitere på kaffe? Vet overhodet ikke om han er single. Han er skikkelig hyggelig når jeg møter han. Det bare er noe der. 

[Helene]

Fikk avslag på dps igjen. Dette er standardbrev. Tro kopi av forrige avslag. Sist, gikk helt ned i kjelleren. Denne gangen var jeg forberedt på avslag. I samråd med fastlege skal vi klage denne gangen. Jeg har det egentlig bedre psykisk enn tidligere. Å gå ifra sambo har hjulpet meg. Jeg blir nå ikke mobbet hver dag. Jeg blir ikke ertet hver dag. Jeg blir ikke sett ned på hver dag. 

Jeg ønsker hjelp fra dps da jeg har rare reaksjoner. Tror jeg har kompleks ptsd. Hverdagen greier jeg fint. Men, har rare reaksjoner som jeg ikke greier med. Har mareritt hver natt. Skvetter i hytt og pine. Får hjertebank, blir redd alltid. Redd for trapper, høyder. Dette er ikke meg. 

Jeg er sterk som person. Kjenner ikke meg selv igjen. Føler meg svak for første gang i mitt liv. Tidligere tenkte jeg, alt kan ordnes. Jeg kan ikke ordne dette. Reaksjonene mine. Trenger veiledning, hjelp. 
 

Når jeg sier kompleks ptsd er det fordi jeg har opplevd flere stygge ting i livet. Jeg har egentlig greid å prosessere ting underveis. Men det var en episode som utløste det hele. Orker ikke snakke om det . Denne episoden raknet hele verden. Det var en bagatell, men jeg mistet meg selv. 

[Helene]

Blir noe frustrert. Jeg kommenterer ting her inne. Forteller hva jeg mener. Det er ikke alltid det som er «vanlig» sånn som jeg skjønner det. Noen kommenterer stadig mine innlegg, de sier, du har jo utfordringer. Ja jeg har noen utfordringer, men sikkert ikke flere enn andre. Jeg vet at jeg har annen tankegang enn nordmenn flest. Har bodd i utlandet, fått andre innputt. Hjernen min tenker ikke som en nordmann. Jeg er internasjonal. De som kommer med kommentarer til meg er anonyme brukere. De tror kanskje at det ikke betyr noe. Men jeg blir lei meg. Jeg ønsker å uttrykke meg. Fortelle mine meninger. Ikke bli kritisert for at jeg har utfordringer. 

[Helene]

Jeg har ptsd. Det vil si at jeg reagerer på merkelige ting. Hverdagen min er veldig ok. jeg flyttet fra mannen som uløste dette. Men mannen var ikke grunnen til ptsd. Han bare utløste det. En veldig vanskelig episode trigget meg. 
Hva kan jeg si. Ble redd for alt. Ble redd for høyder. Greide ikke klatre opp en gardintrapp engang. 2 steg opp, ble kvalm og fikk hjertebank. Nå bor jeg alene igjen. Dette er riktig for meg. Øver meg hver dag på å bo alene. Dette handler om ptsd . Jeg er egentlig redd hele tiden. 

[Helene]

Jeg blir mobbet her inne på kg. Jeg vet at jeg har andre meninger enn nordmenn flest. Jeg har bodd i utlandet og fått andre inputt. Men å bli mobbet er ikke greit. Kan ikke mennesker respektere at andre har meninger. 

[Helene]

Hadde en god samtale med fastlegen. Har en fastlege som er helt fantastisk. Vet at jeg må bytte da jeg har flyttet, men trenerer dette så lenge jeg kan. Har funnet ny lege på min nye plass. Han har lang venteliste. Har satt meg på ventelisten. 

Men, samtalen med fastlegen var god. Alle timer går pr tlf nå. Han ville ikke ha noe utenomsnakk. Han lurte på hva det sto i avslaget fra dps. Jeg kunne bare si at det var et standardbrev med avslag. Legen hadde ikke fått kopi av avslaget mitt denne gangen heller. Han var irritert. Ikke på meg, men på sykehuset her. Han skrev en ny søknad, og ba om begrunnelse for avslag gjentatte ganger. Denne legen tar meg på alvor. Snakker min sak. Jeg føler meg hørt. Vet at denne legen også har lang venteliste i Trondheim.

Da jeg bodde der og hadde time, han var ofte forsinket. Jeg aksepterte det uten å klage. Kunne ofte vente, aksepterte det uten å mukke. Han tar seg tid til sine pasienter. Han tar seg tid til meg, alltid. En legetime varer vanligvis 15-20 minutter. Sist jeg var i Trondheim gikk jeg ut av timen etter 45 min. Legen lytter, han ser meg. Nå er han tydelig irritert på systemet. Han ønsker oppriktig at jeg skal få videre hjelp. Håper neste søknad hjelper. 

[Helene]

Leser flere ting her ang barn. Barnefordeling, økonomi mm. Jeg blir frustrert noen ganger over hva jeg leser. Folk henger seg så opp i detaljer. Selv hadde jeg datteren 100 % av tiden. Fikk aldri støtte fra far. Jeg er kjempeglad for at jeg slapp å dele. Når far  bæket ut så gjorde jeg det beste ut av situasjonen. Far hadde fast jobb, men bodde i utlandet. Nav sendte han brev på norsk, han er fransk. Dette er en annen historie. 

Jeg var så heldig at jeg kunne ha mitt barn med meg 100% av tiden. Jeg visste hva hverdagen var. Jeg ordnet meg med nære venner for avlastning. 

Jeg tenker i dag, fy fader hvor heldig jeg er. 

En gang fikk jeg en telefon fra nav. Etter 16 år. Mannen var litt aggressiv i begynnelsen. Spurte om far til min datter, forhold, adresse til far. Jeg var åpen og ærlig. Mannen fikk adresse. Alt av info. Jobb, hjemmeforhold, ja alt. Jeg vet alt da jeg alltid har hatt kontakt med far og hans familie. Ingenting er hemmelig. Dette gav ikke meg mere farsbidrag. Far skylder staten sikkert masse penger. 
Jeg har greid meg. Jeg visste hva jeg hadde inn, og utgifter. Pluss og minus. Men alt kan ikke regnes i penger. Hele oppveksten til datteren min har vært en gave.

Barn har vi bare til låns. Dette har jeg alltid visst. Jeg har aldri vært klar for å gi henne videre. Dette er mitt barn. Men nå må jeg gi henne videre. Hun har møtt mannen i sitt liv. Og jeg er enig. Han er kjempefin. Men å gi slipp er vanskelig. 

[Helene]

Min mor er på besøk. Hun bor 90 mil nord for meg. Ser meg 2 ganger pr år. Nå er hun skikkelig bekymret. Jeg har gått så mye ned i vekt. Jeg prøver å fortelle, jeg har et sunt kosthold nå. Jeg spiser hele tiden. Men min mor har nå ikke sett meg på 6 mnd. Selvfølgelig reagerer hun. Akkurat nå venter jeg på å få servert en kebab. Dette er datteren som fikser. Jeg spiser masse. Men, ja jeg har gått ned i vekt. Etter at jeg flyttet fra mannen har jeg rett og slett et annet kosthold i hverdagen. Det er hverdagsmaten som har gjort en forskjell. 

[Helene]

Hver gang min mor kommer innom, jeg blir steindårlig. Jeg får migrene. Og blir,sengeliggende. Dette er ikke noe jeg styrer. Dette er ting som skjer. 

[Helene]

Vet at dette med min mor er psykisk. Få kraftige migrene anfall bare hun er i nærheten. Hun er en ikke hyggelig person. Før jeg mistet min søster visste ikke hun at jeg levde. Hun ga F i hele mitt liv. Etter min søster er hun klengende. Dette er ikke naturlig for meg.  Har alltid hatt et godt forhold til min mamma,  på avstand. Å få henne innpå meg gjør meg direkte syk. Ja, får kraftige migreneanfall hver gang hun kommer innom. Vet at dette er psykisk. Jeg har migrene 4 ganger pr uke. Har lært meg å leve med det. Men hverdagen greier jeg. Å få besøk fra min mor sender meg i kjelleren. I hverdagen tar jeg 1 tablett. 1 tablett som tar  migrenen. Når min mor kommer fungerer ingenting. Jeg klarer egentlig ikke å kaste opp. Sist min mor var her, jeg brekket meg skikkelig. 

Men jeg prøver. Prøver å gi henne kjærlighet. Hun er bare ikke mitt menneske. Dette er en person. Som har løyet til meg gjennom år. Hvorfor skal jeg stole på henne i dag?  Mamma eller ikke. Klart jeg er glad i henne. Men samtidig har dette menneske gjort meg så mye vondt. 

Min storesøster sa det. Vi ble mishandlet som barn. 

[Helene]

Fattig. Jeg har vært fattig. På papiret eide jeg millioner. I hverdagen levner jeg på uføre. Har en papirformue. Må betale skatt av dette. Hadde jeg hatt bare uføre, hadde jeg greid meg fint. Det er ikke stor inntekt, men stabilt. Før uføre levde jeg på inntekt 3-6 mnd i gangen. Hadde inntekt gjennom jobb dengang. Deltidsjobb pluss barnetrygd og farsbidrag. Alt av inntekt var nesten 10 000 pr mnd. Hvem greier  leve på 10 000 pr mnd?  Jeg gjorde det i mange år. Den ene gangen jeg søkte hjelp fra nav, fikk beskjed om å selge boligen. Ingen hjelp ang 1 regning. Men vi hadde mat på bordet. Datteren fikk ikke sykkel eller andre ting. Besteforeldre eier millioner, de deler ikke. Så har lært meg å klare meg selv. Har klart å oppdratt en fantastisk unge. 

[Helene]

Nå kommer min far innom. Jeg tror ikke jeg får migrene da. Det er min mor jeg har problemer med. Jeg prøver å ta imot henne. Jeg prøver å se henne. Men kroppen sier ifra. Blir steindårlig hver gang hun kommer innom. Nå kommer far innom neste uke. Han har bursdag i disse dager. Har allerede bakt kake. Hans favoritt, men mammas oppskrift. 30 min i ovnen så er kaken perfekt. Vi skal ha bursdag her for han neste uke. Han har bare 2 barn igjen. Vi begge er her, og et barnebarn. Snakket med min far i dag. Han sa at han gledet seg til å komme hit. Dette er ikke ord han bruker til daglig. Jeg syntes dette var skikkelig godt å høre. Jeg vet at min far går i terapi. Hos en dame. Hun har virkelig gitt min far en god framgang. Far forteller og er mere åpen enn noen gang før. Far er da åpen om dette. Han forteller til meg. Han begynte i terapi etter å miste en datter, mon søster. Jeg synes det er sterkt, stort, du har passert 70 år, og tar imot terapi. Samtaler. Min far har tatt imot hjelp. Min mor, nada. 

[Helene]

Har så lyst til å hyle. Jeg har en onkel som eier millioner. Han har kjøpt boliger til sine barn. Jeg tenker, hadde jeg eid ting så hadde jeg også kjøpt bolig til mitt barn. Jeg har ikke økonomi til dette. Min onkel tror at jeg har fått hjelp av min far. Min far har aldri hjulpet med noe. Jeg spurte han en gang om hjelp. Jeg kunne få låne. Jeg takket nei. Jeg visste at jeg ikke kunne betale tilbake neste mnd. Har alltid oversikt over økonomi. 

[Helene]

Jeg fikk orgasme forleden natt. Dette var i søvne.  Men jeg fikk orgasme. Jeg er ikke for gammel til å få dette. 

[Helene]

Jeg leste i går at noen hadde ptsd på 3 året. Jeg valgte å ikke kommentere på dette innslaget. Jeg har kompleks ptsd, på 6 året. Jeg har bedt om hjelp. Har søkt om hjelp. Får avslag hele tiden. Har skjønt, som ufør stiller jeg bakerst i køen når det gjelder hjelp. Helsevesenet prioriterer de som skal tilbake i jobb. Jeg er ikke verd å hjelpe. Har vært kort innom psykolog. Fastlegen sier også at jeg har ptsd. Men de rette skjema for å få diagnosen er ikke utfylt. Uten en klar diagnose har jeg heller ikke rett på riktig hjelp. 

Jeg greide meg godt gjennom mange år. Har hatt tøffe tak, men tenker, dette er livet. Jeg greide meg. Jeg kom meg videre. Men en dag skuffet min x meg. Jeg gikk i kjelleren. X er bare en utløsende faktor, han er ikke skyld i hele min forhistorie. Det var egentlig en bagatell som utløste dette. I begynnelsen skjønte jeg ikke det selv. Etter episoden, ble redd for alt. Jeg har aldri vært redd. Nå er jeg redd for alt. Gå i gardintrapp, høyder, lyder , mareritt, sosialt omgang mm. Jeg er redd for alt. Ønsker ikke å ha det sånn. Er egentlig en sterk person. Prøver å finne styrken i meg. Jeg har flyttet, pakket ned hele livet mitt og startet på nytt. Har et ok forhold til x i dag. Skulle ønske jeg greide å bli sint, men jeg er diplomat som alltid. X har gjort meg så mye vondt, følelsesmessig. Han har ødelagt meg. Det værste er at han har ingen innsikt, han tror at han er bare snill og grei. Jeg har skjønt at jeg kan ikke endre han. Han er en enkel person. 

[Helene]

Økonomi. Hele slekten tror jeg har fått hjelp. Har en onkel som har kjøpt bolig til barna sine. Dette gjelder ikke meg. Min onkel tror at jeg har fått hjelp. Hverken meg eller min søster har fått økonomisk hjelp. Alt vi eier har vi betalt for selv. Min far eier millioner. Han deler ikke. Alt jeg eier har jeg betalt for selv. Jeg har lært av dette. Jeg deler alt med mitt barn.