Dagbok. En ny start

[Helene]

Det begynner å gå opp for meg at x manipulerte meg gjennom år. Jeg skal ikke si at han var psykopat. Jeg var en kort periode gift med en psykopat. Der er forskjeller. Psykopaten kom med trusler. Dette gjorde ikke x. Men mannen manipulerte meg. Jeg lot dette skje. Jeg er like skyldig for at forholdet gikk galt. Jeg godtok alt. Har tenkt veldig. Alt handlet om mannens interesser. Jeg fikk ikke lov til å bruke støvsuger. Fikk ikke lov til å røre bilen. Måtte lage mat som passet mannen. Betalte halvparten av alle boutgifter, tross at jeg tjente halvparten av han. Dette er en prosess jeg bare må igjennom. Tenker og tenker. Forhåpentligvis går dette over. Jeg er realist. Jeg vet at ting tar tid. Etter psykopaten var jeg singel i 7 år. Trengte denne tiden. Nå vet jeg ikke. Jeg har skapt en ny hverdag. Denne er fin. Jeg gjør ting jeg liker. Dette er første gang i livet hvor jeg gjør ting jeg liker. Dette er uvant. 

[Helene]

Ser på familiekoden. Dette er et fantask program. Åpen og ærlig. Men dette åpner sår fra barndommen. Jeg ble banket, for bagateller. Kom for sent hjem en kveld, ris på baken. Nå snakker vi 5 min for sent. Jeg ble banket. Dette var i 70-80 tallet. Jeg ser andre forelde i dag. Gjennom familiekoden. Synes alle er fantastiske. Alle på sin måte.  

[Helene]

Her kommer en morsomt sak. Jeg er ikke stand til å synge 🤣🤣. 

[Helene]

Leser tråder. Velger å ikke svare. Vet ikke om dette er troll. Jeg bodde sammen med x antall år etter at forholdet var slutt. Jeg gjorde det slutt, men trengte tid for å komme meg videre. Vi måtte selge bolig. Jeg måtte pakke tingene mine. Vi hadde ikke felles barn. Nå var situasjonen at jeg eide. Mannen eide ikke skjorta.  Jeg eide, og eier fortsatt. Vet at dette er uvanlig. Kvinne som eier mere enn mannen. Tror han følte dette på kroppen. Men jeg bodde med denne mannen 1 år etter at forholdet tok slutt. Dette var tøft. Han var ikke snill med meg. Han banket meg ikke, men gav meg blåmerker innimellom. Dyttet, holdt meg nede når han ble sint nok. Han tror ikke at han er mishandler. Men han er det. Jeg tok bilder av blåmerkene. Jeg holdt ut til jeg fant en løsning. Pakket alt av mine eiendeler. Flyttet. Jeg er sterk. Men sliter med ettervirkninger. Ptsd blir sterkere hvert år. Jeg sover ikke. Mareritt. Kan være våken i 3 døgn. Redd for å sove. Men jeg kom meg ut. Blir sterkere for hver dag som går. Ja, hverdagen er tøff. Men jeg lever. Har tenkt å leve fortsatt 🥰

Endret 14. mars av Helene

[Helene]

Som 16 åring sa min far, enten flytter du ut. Eller må din mor ut. Jeg flyttet. Har da tatt vare på meg selv siden 16 år. Jeg tenker på mitt barn. Hun trengte støtte og omsorg fram til noen og 20. Snakket med min storesøster om dette. Omsorgssvikt.  Dette var tidlig 80 tall. Men å bli kastet ut fra hjemmet som 16 åring. Dette er omsorgssvikt. Jeg har dog greid meg godt. Ok, jeg ble ufør. Ufør handlet om kronisk sykdom. Men, jeg har greid meg. Tross far som kastet meg ut som 16 åring. 

[Helene]

Når jeg har skrevet enkelte innlegg går realiteten mere og mere opp for meg. Jeg lot x gjøre som han ville med meg. Jo mere jeg protestere, for det gjorde jeg, jo mere ble jeg fremstilt som vanskelig. Jeg protesterte, sa mannen imot. Alle hans, og mine venner hørte mere på han enn meg. Jeg var jo bare en sykelig person. Jeg er skikkelig skuffet over de jeg trodde var mine venner. De er ikke venner lengre. 

X brukte migrene min for alt det var verdt. Jeg er gal. Jeg er ikke rasjonell. Sier ting i hytt og pine. Ingenting kunne vært lengre fra sannheten. Har man migreneanfall greier man ikke tenke. Man greier ikke snakke eller ha dype samtaler. Dere som har migrene skjønner dette. 

Bare så det er sagt, jeg er ikke sykelig. Ja jeg har en funksjonshemming. Jeg er sjøklar i hodet. Det værste er, jeg greier ikke bli sint. Jobber med saken fortsatt. I dag tenker jeg, mannen er dum. Hvorfor tok det så mange år før jeg så det? Ja, jeg er også dum. Dette går begge veier. Vi var 2 i forholdet. Han var dum. Jeg var dum. 

Han eier ikke samvittighet. Eier ikke innsikt. Jeg har dessverre for mye av det. 

Jeg har nær kontakt med hans barn. Disse har vært endel av min hverdag gjennom år. Ene foretrekker å ringe meg foran sin far. Dette er datteren som har sett blåmerkene. Hun har heller ikke gode erfaringer med sin far gjennom oppvekst. Dette er 1 av 2 personer som vet hva jeg har måttet leve med. Men, jeg valgte å leve med dette menneske. Jeg valgte også å gå ifra han. 
 

 

[Helene]

De psykiske sårene ser ingen. Sliter med dette i dag. Vet at dette går over, må bare gi det tid. Eksempel; fikk ikke lov til å ha lys hjemme. Det siste året har jeg slått av lys, som x ville. Nå begynner jeg å gi F. Det har tatt sin tid. Jeg slår nå på lys overalt. Får dårlig samvittighet helt uten grunn. Jobber med saken. Steg for steg. Varme har jeg gitt f i for lenge siden. Fikk ikke lov til å ha varme i boligen. Har fyrt med ved ofte i dag. Jeg sitter ikke å fryser. Dette høres kanskje normalt ut for andre. Men tenk deg, du får ikke lov til å bruke lys eller varme. Du blir kritisert hver gang. Dette var psykologisk terror. Er så glad for at jeg kom meg ut. 

Men er fortsatt preget. Å snu vaner etter år er vanskelig. Å begynne å ta vare på meg selv er vanskelig. Umiddelbare reaksjoner utenifra er at jeg er en egoistisk person. Gikk i fra en fantastisk mann. Men, de levde ikke med mannen. Utad, hjelper venner. Har gode verdier. Dette støtter jeg. På hjemmebane var han ikke noe å leve med. Ting tar tid. 

[Helene]

Jeg bruker musikk i hverdagen. Etter frokost tv går det meste på musikk. Men  miley Cyrus sin sang beskrev akkurat som jeg føler det. Den kom ut 8 mars i fjor. 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Helene]

Svarte på et innlegg. Ble beskyldt for å være misunnelig. Ja de har rett. Er skikkelig misunnelig. Andre får hjelp, samtaler, ikke meg. Nå har det gått såpass lang tid så vet ikke om jeg er mottakelig lengre. Har bygget opp steinveggen  gjennom år. Tror ikke noen klarer å bryte denne ned. 

[Helene]

Nå har det gått 1,5 år siden jeg forlot x. Hele siste året har jeg fulgt hans regler. Ikke ha på lys eller varme. Min lille protest har vært å tenne thelys. Tror nå at jeg har kommet et skritt videre. Fyrer med ved når jeg fryser. Har på lys i hjemmet. Dette er uvant. Må ta dette steg for steg. X hadde så mange regler. Å gå bort fra alle på en dag er for mye. Men sakte finner jeg meg. 

[Helene]

Har lyst til å svare på melding. Noen som angrer på at de kjøpte bolig med samboeren. Men min situasjon var helt annerledes. Så velger å ikke svare her inne på melding. 

Jeg lot sambo kjøpe seg inn. I den troen at det skulle være oss resten av livet. Jeg så seriøst foran meg at jeg skulle bli gammel med denne mannen. Kun 1 mnd etterpå sier mannen, sorry, er ikke interessert i å gifte meg eller forplikte meg til deg. Han hadde fått min underskrift. Jeg delte alt med dette menneske. Å komme seg ut er ikke enkelt. En enkel signatur lot mannen å eie halvparten av alt.

Nå var ikke x stygg. Da vi skilte lag, var jeg sjøklar. Jeg skulle ha tilbake alt av EK. X kranglet ikke om dette. X vet hva han hadde før han møtte meg. 

[Helene]

Har slitt de siste mnd. Er egentlig en sosial person. Nå orker jeg nesten ikke gå ut av huset. Hjemmet er min trygge grotte. Tror jeg har utviklet sosial angst. Dette er aldri noe jeg har opplevd tidligere. Har alltid vært sosial. Som ufør har den sosiale omgang vært gjennom hobby. Dette gjennom år. Nå greier jeg ikke være sosial engang. Hodet spinner. Prøver å finne løsninger. Tankekjør. Har alltid funnet en løsning. Det er som om hodet mitt har kollapset. Har vært på i så mange år. Nå er det slutt jeg greier ikke å finne løsninger lengre. Men så er jeg så sta. Man skal aldri gi opp. Jeg kan aldri gi opp. Det var så godt å se datter i dag. Skikkelig inspirasjon til å leve videre. 

[Helene]

Jeg tror at min lillesøster har funnet tråden min. Den uken hvor jeg skrev at søster ikke så meg, plutselig kom hun med blomster og mat. Dette var skikkelig hyggelig. Etterpå, ikke et ord. Hun lever sitt liv som før. Livet hennes inkluderer ikke meg. Jeg har prøvd å tilpasse meg. Men jeg har fått nok. Standby til enhver tid. Sorry Mack. Er ferdig med det. 

[Helene]

Jeg skal logge meg ut. 

[Helene]

Ser noen spør om 50 års dag. Jeg fylte 50 etter 6 mnd etter å miste min søster. Å feire dagen ble helt feil for meg. Datteren ville det annerledes. Dette var dagen hvor jeg oppdaget at datter er voksen. Fikk surprise party. Alle mine kjære og nære var der. Første selskapet jeg ikke har deltatt i, se forberedelser. Jeg ble skikkelig satt ut. Mistet søster 6 mnd før. Så vil familie feire meg. Dette kan jeg takke datter for. Hun ser meg. 

[Helene]

Leser om mennesker som sliter med å komme seg på boligmarkedet. Velger å svare her, da dette er personlig. Jeg kjøpte meg inn på slutten av 90 tallet. Fikk ikke hjelp av noe familie. Var student dengang, men det var billigere å eie enn å leie. Det var dengang. I dag vet jeg at jeg må hjelpe datteren inn på boligmarkedet. Foreldrene mine har aldri hjulpet meg. Jeg er helt motsatt. Jeg hjelper når jeg kan. Jeg spurte min far en gang om å hjelpe med en strømregning. Svaret var, jeg kunne få låne. Jeg takket nei da jeg visste at jeg ikke kunne betale tilbake. Så jeg har sjonglert alle regninger gjennom år. Men, jeg har alltid betalt huslånet. Dette har alltid vært billigere enn å leie. Alt jeg eier i dag er takket være egen innsats. Skjønner dog, må hjelpe datter inn på boligmarkedet. Jeg som lever på uføreinntekt. Men har nesten ikke lån på bolig. Dette er klart for meg, hjelpe. Far til datter er ikke tilstedet. Det er meg eller ingenting. 

[Helene]

Ser frokost tv. Tenker også luksusfellen. Jeg eiet 1 kredittkort. Skjønnet at jeg ikke er kvalifisert til luksusfellen. Men, for meg føles dette som verdens undergang. Dette er følelsen. Om 1 mnd har jeg betalt dette kortet ut. Er kvalm i magen underveis. 

[Helene]

Har sånn migrene. Vondt i høyre tinning. Dette er 4 dager pr uke. Akkurat nå holder jeg på å bli sprø. Har tatt medisin. Har ligget i senga. Jeg vet at jeg dør ikke av dette. Men det er jævlig vondt mens dette pågår. 

[Helene]

Taleterapeut. Har lyst til å lage ny tråd, velger å ikke gjøre det. Hele mitt voksne liv har jeg måttet forsvare min kroniske sykdom. Resultatet er at jeg har fått en egen måte å snakke på, som ikke er positiv. Dette er type stakkars meg eller unnskyld til enhver tid. Jeg ønsker å snakke med noen som kan gi meg råd til å endre dette. Det er ikke synd på meg. Ok, jeg har en kronisk sykdom, ikke dødelig. Jeg ønsker å være positiv. Hvordan kan jeg endre egen adferd eller snakkemåte?  Send meg gjerne tips på pm. Jeg er mottakelig. 

[Helene]

Snakket med far i dag. Han var sjøklar, du må be om hjelp somme oss.  Det eneste jeg kan si er ar jeg skal ta livet av meg. Min far vil at jeg skal si dette for å få hjelp. Jeg kan ikke si dette. Jeg er ikke selvmordsforsøk. Men far ønsker at jeg skal si dette, for å få hjelp. Dette er vanskelig. Jeg nekter å tenkte på at jeg. Dette ikke livet mitt.