Dagbok. En ny start

[Helene]

Jeg har så lyst til å si ifra. Andre tror jeg har penger. Dette er ikke realiteten. Jeg ønsker å skrike ut. Dette er ikke meg. 

[Helene]

Mine foreldre har penger. De deler ikke. Jeg lever på uføretrygd. Har lært meg å leve med dette. Dette er mere enn jeg hadde før. Men tenker noen gang, kan ikke dere dele. Jeg deler alt jeg har med min datter. Jeg har lært av mine foreldre, hvordan ikke gjøre det. Jeg deler hele min verden. 

[Helene]

Noen kommenterte bonusbarn og dårlig kosthold. Jeg ønsker ikke å si noe på hverdagen. Jeg har hatt 2 bonusbarn. Den ene var sånn pizza og skulle ha alt av junkmat. Den andre ville spise skikkelig mat.  

[Helene]

Jeg liker en mann. Det er bare noe med øynene hans. Han smiler, er hyggelig, prater med meg. Men jeg tør ikke ta første skrittet. Jeg vet ingenting om denne mannen. Jeg har brent meg før. Men jeg tenker på han. 

[Helene]

Nå har min far vært på besøk. Det var veldig godt. Det er flere grunner til at jeg ikke drikker alkohol. En av grunnene er at faren min er alkoholiker. Helsen min er en annen grunn, tåler ikke alkohol. Men, far kom fra utlandet, mellomstasjon hos meg. Han var full som en dupp da han kom ut av flyet. Alkoholismen vet hele slekta om. Men han er ikke åpen og ærlig med alle. Da jeg hentet mannen, jeg gav han en stor klem, har ikke sett han på 3 mnd. Far sa, jeg er full som en dupp. Helt åpen og ærlig. Jeg bare ga han en klem og sa, nå kjører vi hjem til meg. Jeg er todelt. På ene siden synes jeg at dette er fælt. På andre siden, jeg skjønner hvorfor «Jeppe» drikker. Vi kjørte hjem, en veldig fin tur. Min far stoler på meg. Han forteller mye i fylla. Jeg forteller aldri noe videre.  Dette er mellom oss. Det er ikke bestandig han husker alt han har fortalt, men jeg husker. 
 

Jeg har ikke delt dette med min søster, eller barnet mitt. Jeg har prøvd å beskytte min far. Dette er medavhengighet. 
 

Far ble da edru etter et par dager hos meg. Jeg kritiserte ikke, jeg gav menneske rom. Han ville ha en halv vodka for å avslutte alkoholperioden sin. Han trengte en avslutning. Jeg gikk inn på polet og kjøpte en halv vodka. Vi hadde familiemiddag, og han rørte ikke en dråpe. Men han var ærlig med meg, han trengte en avslutning på sin drikkeperiode. Etter at alle hadde dratt, gitt han løs på flasken. Etter en halv flaske gikk han til sengs. Han visste hva han hadde, og når det var tomt. 

Nå er jeg vokst opp med dette. Min far er edru i lange perioder. Av og til kræsjer han. Da jeg var barn tenkte jeg ikke over dette. Far drakk mere enn normalt. Som barn visste jeg ikke hva som hva normalt. Jeg opplevde begge foreldre som omsorgsfulle. Far som full, og mamma som sint, alltid. Dette var endel av hverdagen. 

Begge foreldrene tok vare på meg og mine søstre. Far på sin side, mor på sin måte. I voksen alder kan jeg se deres valg. I noen tenåring, og lagt uti 20 årene skjønte jeg dette ikke. 

[Helene]

Jeg har fått avslag igjen, dps. Ingen nye opplysninger. Dette har ikke noe med foreldrene mine å gjøre. Eller, det er endel av ptsd. Men foreldrene mine er en liten del. Jeg har erfart endel etter ungdomstid . Stygge ting. Jeg trodde ting var normalt. 

Jeg lurer på pm Helse-Norge spekulerer. Jeg får avslag på alt. Men jeg vet at hverdagen min ikke er normal. Hvis jeg hører en bil i gaten, får hjertebank. Jeg sover ikke, en lyd, jeg er våken. Er redd hele tiden. Er dette normalt?  Jeg har mareritt mår jeg sover. Mareritt, det er så levende. Når jeg engang sover, får mareritt. Hører lyder. 

Har alltid vært sterk. Men lurer på at dette ikke lønner seg. På utsidén er jeg sterk. På innsiden er jeg et vrak. 

[Helene]

Jeg er ufør, og får avslag på all hjelp jeg søker på. Jeg er type klager på avslag, men noen ganger blir det nok for meg også. Avslag, på avslag. Nå, inni meg, tenker, ok, jeg er ikke verdt å hjelpe. Jeg skal ikke ut i jobb igjen, jeg er ikke verdt å hjelpe. Jeg er ikke verdt noen ting. 

Tidligere jobbet jeg som frivillig for Fretex. Dette gav meg mye. Ikke i penger, men som person. Nå greier jeg ingenting. 

[Helene]

Men jeg er heldig og, har katter. De berger meg. Uansett hvor jævlig jeg føler meg, noen er avhengig av meg. Kattene skal ha frokost,😂, krever frokost. De krever børsting hver dag. Dvs, en krever børsting, de 2 andre er med. Den ene er kronisk. Legger seg midt på gulvet og sier høylydt ifra at han vil børstes. Dette med dyr har berget meg. Noen er avhengig av min omsorg. Jeg kan føle meg som skitt. Hver dag. Men jeg lar aldri dyrene mangle noe, de berger meg. 

[Helene]

Hvordan kan jeg klage igjen? Jeg fungerer jo daglig. Jeg har det ikke bra, men jeg fungerer. Jeg føler at pga uførhet er jeg ikke verdt å hjelpe. Jeg er ikke verdt noe i Helse-Norge. 

Jeg hadde det ikke sånn før. Jeg var gjennom vanskelige situasjoner. Ba om hjelp hver gang, og fikk hjelp. Samtaler med kyndige mennesker. Fikk ryddet i hodet, fikk rydde i følelser. Det var x som utløste denne terroren. Han er ikke ansvarlig for ting jeg har opplevd før. Men han utløste dette. Det ultimate sviket. Alt av fortid kom. Ting jeg trodde jeg var ferdig med. Jeg skjønte ikke selv hva som skjedde.  Jeg sto på bar mark. Alt av behandling kastet ut av vinduet. Alt jeg trodde jeg var ferdig med, alt kommer tilbake. År hvor jeg har hatt det bra, alt er borte. For jeg har hatt det bra. Et rikt og fint liv. Dette er endel av å overleve hverdagen. Små ting som kan hjelpe. 

x rev grunnlaget unna meg. Han sviktet så ille. Der var ikke andre mennesker involvert. Han sviktet min tillit. 

[Helene]

Min x sendte meg en video. Dette er far til mitt barn. Dette er mange år siden.  Sikkert 25 år siden. Denne  videoen elsker jeg. Jeg er jo litt halvt fransk. Nortre dame de Paris. Elsker musikken. 

[Helene]

Jeg går tilbake til barndommen. Dette var en fin tid. Jeg husker. Jeg opplevde jul i syden flere år på rad. Far jobbet hver sommer, men julen tok han fri. Hver sommer var arbeid 14 timer pr dag. Far tok dette igjen hver jul. Julen var vår ferie. Sommerferie, vinterferie , alt. Jeg vet i dag at dette ikke er normalt. Men jeg vokste opp med dette. Far jobbet livet av seg. Jeg hadde en fin barndom. Men som voksen ser jeg flere ting. Far jobbet skjorta av seg. Mor tok vare på 3 barn.  Jeg hadde ganske enkelt en fin oppvekst. 

[Helene]

Det ekle jeg har opplevd og erfart, ingenting har med foreldrene mine å gjøre. Ok, vi snakket ikke om ting. 

[Helene]

Leser ting her inne. Første gang jeg eide enebolig, jeg betalte alt. Selv etter skilsmisse, jeg betalte for hus og hjem. Jeg leide ut endel. Dengang var det billigere for meg å eie, enn å leie. Jeg har bitt meg fast i eiermarkedet. I dag, eier bolig, uten utleie for første gang i mitt liv. Jeg har alltid leid ut. 

[Helene]

Har så lyst til å fortelle. Far eier millioner. Han deler ikke. Tanten min deler med sine barn. Min onkel har kjøpt hus til dine barn. Jeg har betalt for alt jeg eier. Min søster okså. Vi har betalt for alt vi eier. Far sitter med millioner. Han deler ganske ikke. 

[Helene]

Jeg deler alt jeg har og eiet med mitt barn. Jeg skjønnet bare ikke denne tankegangen. 

[Helene]

Nå er jeg sliten. Avslag fra dps igjen.  Jeg tror jeg ønsket å bli innlagt. Er så psykisk nedbrutt. Nei, jeg skal ikke ta livet mitt. Jeg ønsker bare hjelp. Jeg er ikke selvmordskandidat. Men jeg lurer på om jeg må si det, bare for å få hjelp. Må bare poengtere dette igjen, jeg skal aldri ta livet mitt.  Jeg ønsker ikke at mitt barn skal sitte igjen. Jeg har selv mistet flere. Ønsker aldri noen å sitte igjen med denne vonde følelsen. Men jeg ønsker hjelp. Nå har jeg slitt i flere år. Jeg er ikke verdt en dritt. Kanskje fordi jeg er ufør og ikke skal ut i jobb igjen. 

[Helene]

Sitat

Dette som tippet meg over denne gang, avslag fra dps igjen, og min far. Utad er jeg hyggelig og snill. Inni meg er jeg kaos. Jeg tok vare på min far. Han var full som en dupp. Dritings. Jeg svelget alle kameler, og tok vare på han. Men jeg synes ikke dette er greit. Dette ødelegger meg innvendig. Å få avslag fra dps igjen ødelegger meg også. I alle avslag nevner de lette bekymringer og problemer. Jeg har ikke lette bekymringer. Jeg sliter skikkelig alvorlig. Men som nevnt ovenfor, jeg er jo bare ufør, ikke verdt å hjelpe. 

[Helene]

Nå har juleroen senket seg. Vonde tanker er ikke borte, men har valgt å ikke tenke på dette akkurat nå. Vet at de som ikke kjenner meg opplever meg som kald i sånne situasjoner. De tar helt feil. Disse dagene kommer til å gi meg styrke. Har datteren hjemme i kveld sammen med hennes nye samboer. Datteren insisterte på å være hos meg i kveld/natt, med brunsj i morgen. Datteren vet at hjemme er det ro julaften. Vi går i pysj halve dagen, bare ordner oss og kler oss før kl 17 🤣🤣🤣 Jeg vet at tross alt er jeg heldig, har familie som bryr seg, noen ganger mere enn jeg er vant med. Dette endret seg for 5 år siden da jeg mistet en søster. Før dentid, familien brydde ikke seg, eller, det så ut som om de ikke brydde seg. Jeg vet ikke hva som er rette svaret.

Men jeg har valgt å tenke på meg som heldig. Datteren er den nærmeste. At hun tar med sin sambo hjem lille julaften, vi har alltid hatt våre tradisjoner denne dagen, det betyr mye for meg.  I morgen skal vi alle til hennes nye svigerfamilie. Herlige mennesker. 

Nå har min datter og jeg feiret julaften flere plasser i verden gjennom hennes oppvekst. Så hun vet at jeg ikke er bundet opp i gamle tradisjoner. Uansett hvor vi har vært, jeg har hatt en engel på nattbordet, tatt med en boks julebakst, og så har vi vært sammen. Det er det viktigste. 

Derimot, har vi vært hjemme, lille julaften, en fast middagsrett, pynte juletre, se grevinnen og hovmesteren. 

Ja jeg er heldig. Føler meg til og med priviligert. Barn har man bare til låns. Men når de velger selv å komme hjem til mamma, da føler jeg at noe har jeg gjort rett. 

Så vonde tanker til side. Setter så utrolig stor pris på dette. Føler at noenting har jeg gjort riktig. Datteren har fått noen av mine tradisjoner, akkurat som jeg fikk av min mor. Juleroen har senket seg. Skal bare prøve å kose meg nå. 

[Helene]

Jeg prøver å ta det innover meg. Da min far var her sist, jeg fortalte at min datter hadde minimal inntekt. Han overførte 10000 på dagen. Julegave kalte han det. Jeg sa, hvordan kan du gjøre det? Han har aldri gjort dette med meg, eller med mine søsken. Svaret var, han har penger nok. Misforså meg rett, jeg ble så satt ut. 

Jeg blir rett og slett misunnelig, samtidig jeg unner datteren min dette. Min far har aldri overført sånne summer til meg. Ikke gjennom 30 år. 

Hans forklaring var, de hadde betalt førerkort til et barnebarn. Da var det datteren min sin tur å få hjelp.

Jeg blir så sint. jeg manet til mine søstre om at åpenhet mellom oss måtte være nøkkelen til samhold. 
 

Nå har den ene søsteren holdt til skjult igjen. Jeg ber bare om åpenhet. Jeg unner henne å få hjelp. 
 

Blir frustrert. Da datteren min kjørte opp, bestefaren betalte for ekstra oppkjøring da datteren strøk på første prøve. Alt av kjøretimer, teori, alt greide hun. Så forteller bestefar at han betalte for alt av kjøretimer til nevøen sin. 
 

Det er forskjell på folk. Men jeg hadde ikke ventet dette fra nærmeste familie. Men han tok grep. Overførte en stor sum til henne nå før jul. Men, jeg kan ikke tilgi. Penger betyr ikke alt. For min far betyr barnebarn masse.  Han glemmer sine barn. Både meg og min søster. Der er et mellomledd som blir glemt. 

[Helene]

Det eneste jeg ber om er åpenhet mellom meg og min søster. Jeg unner henne alll hjelp i hverdagen. Tror min søster har misforstått meg. Jeg er overhodet ikke misunnelig. Jeg unner henne hjelp. Ok, jeg skulle gjerne hatt hjelp selv for endel år siden . Jeg fikk ikke det, men unner henne dette. Kommer til å snakke med henne om dette. Dette er endel av min tanke, åpenhet. Jeg unner barna til mine søstre å få hjelp. Det jeg ikke skjønner, hvorfor skal dette være hemmelig? Dette er sånne familiehistorier. Ok. Besteforeldre betalte for førerkort. De betalte for mitt førerkort engang. 
 

Men fikk litt sjokk. Det er tydeligvis forskjell på folk. Da datteren min kjørte opp, var det ikke snakk om hjelp fra besteforeldre. Jeg betalte for alt. Jeg ba om hjelp fra min far helt på slutten. Min søster deler ganske enkelt ikke. Jeg er ikke misunnelig. Jeg ønsker bare åpenhet.