Gå til innhold

Dagbok. En ny start


Helene

Anbefalte innlegg

Nå har jeg dusjet, og pusset tennene. Det føles godt. Men lurer på om jeg må ringe legevakten. Har fortsatt migrene. Vet ikke hva de kan gjøre.  Sist jeg ble innlagt, det var i Trondheim. Ble innlagt på nymorderne sykehus og ny avdeling. Lå der en uke. De hadde ikke gardiner eller dekninger for vinduer. Alle som har migrene vet at vi ikke tåler lys. Jeg ba om å bli lagt inn på badet. 
 

Vet ikke om det er noe vits. Vet, hvis jeg kommer inn må jeg svare på spørsmål i en time. Akkurat nå har jeg for vondt til å snakke. At jeg greier å skrive her er mitt rotete hode. Også endel av migrenen. Helt ærlig, jeg ønsker å bli dopet ned. La meg slippe smerten. Men jeg vet at dette ikke kommer til å skje. Jeg har så vondt. De som har migrene skjønner hva jeg snakker om. Jeg vet at jeg dør ikke av dette. Jeg vet at det kommer til å gå over. Men når? Skjønner at jeg har fått en skikkelig reaksjon på siste årets hendelser. Dette er både en fysisk og psykisk reaksjon. Jeg er ikke dum. 
 

Jeg tror jeg må ringe legevakten. Har selvmordstanker akkurat nå. Misforså meg rett, jeg kommer aldri til å ta livet mitt. Men, har vondt og vondt. Noe må jeg gjøre. Kanskje legevakten kan hjelpe? Har ikke store forhåpninger, Tenker, det kan ikke bli værre, håper jeg. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ringte legevakten. Ble avvist. Du dør ikke av migrene. De sa, jeg måtte ringe 113. Jeg tenker, du ringer 113 når du har hjerteinfarkt. Jeg har ikke dette. Jeg lurer på, må jeg si at jeg vil ta selvmord? Dette er overhodet ikke i mine tanker. Men, må jeg si det for å få hjelp?  Jeg vet at jeg dør ikke av migrene. Men nå har jeg hatt det i 7 dager. Jeg vet at dette er en reaksjon på siste året. Jeg holder på å bli gal. 7 dager med migrene. Vondt i høyre tinning alltid. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringte igjen. Ble sendt til en lege. Hele prosessen var vondt. Vondt i hodet, høyre tinning. Jeg var ærlig, ønsket at han skulle dope meg ned et par dager. Men jeg visste også at dette kommer aldri til å skje. En gang så en lege meg. Hun sa, jeg ser at du sliter, og er sliten. Hun la meg inn på sykehus 1 uke. Jeg trenger dette nå, at noen ser meg. Men vet at dette ikke skjer nå.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Migrene er ikke en dødelig sykdom. Skal jeg si at jeg har selvmordstanker? Jeg har ikke det. Hva skal man si for å få hjelp?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har migrene blir jeg depressiv. En dag, to dager, tre dager går greit. Utover det befinner meg i en annen hverden. Dette handler ikke om å bli psykotisk, ha adhe eller annen depresjon. 
 

Tenk dere å ha en liten hammer som banker i ene tinningen. For mitt tilfelle at det høyre tinning i 40 år. I dag vet jeg om dette. Jeg kjenner meg selv. Jeg tror jeg har sovet første natt godt på lang tid. Migrenen er fortsatt ikke over. Det er som et lokk over hodet mitt. Men, jeg tar ikke medisiner, se; medikamentavhenglig. Fastlegen sa, du må tenke over. 
 

 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har greid å dusjet hver dag siden sist. Jeg har rene klær hver dag. 
 

Men når jeg har sånn migrene, selv datteren kan ikke skjønne. Jeg skjønnet det ikke selv. Jeg føler at datteren er i modus at jeg forklare. 
 

jegs kan ikke forklare migrene 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har migrene over en uke, jeg går i overlevelsesmodus. Dette skjer hvert 3dje å. Jeg spiser ikke piller. Men de gangene jeg har så migrene, det er jo psykisk. Jeg vet jo også det. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter 9 dager gav migrenen slipp. Jeg blir skikkelig depressiv når jeg har så vondt. Jeg går i kjelleren. Men derfra kan det bare gå framover. Jeg er egentlig litt sånn optimist. Du dør ikke av migrene, du dør med den. Dette er i hodet mitt. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble glad i dag. Min lillesøster ringte meg. Ingen kan skjønne hva dette betyr for meg. Vi var kjempenær i unge dager. Vi var bestevenninner, bodde sammen, kjøpte bolig sammen. Vi var nær.

Så kom sviket fra hennes side, på 2 mnd hadde hun møtt mannen i sitt liv. Dette er fortid. Vi bodde sammen, hadde felles økonomi, vi studerte begge to. Dengang var det billigere å eie sammen enn å leie noe hver for oss. 
 

Plutselig skulle søsteren kjøpe hus med mannen. 3 mnd etter at vi hadde kjøpt en leilighet sammen. Mannen hjernevasket henne. Jeg skal ikke gå inn på problemene jeg fikk økonomisk. Lang historie kort, jeg greide meg, jeg overlevde. Men hun ble en helt annen person. Hun har vært en helt annen person i 20 år. Hun ble skilt, samtidig da vår storesøster tok livet sitt. 

Nå er dette 5 år siden. Jeg vet, med min ptsd, har mareritt, søsteren kommer til å sette meg og datteren på gata. Hun gjorde nesten det. Men i løpet av de siste 5 årene ser jeg at jeg får min søster tilbake. Hun ringer meg og øser ut sine frustrasjoner. Jeg er så glad for å kunne hjelpe. Ha et øre bare. Dette har ikke skjedd på 20 år. 
 

Jeg føler meg litt som foregangsperson. Jeg flyttet 40 mil sørover. Det handlet litt om å få en ny start, men også at jeg var lei av dårlig vær. I Trondheim, 3 dager sol, 3 dager regn. Her, 3 mnd sol, kan takle 3 dager regn. Men nå kommer lillesøster flyttende hit. Tror jeg har vist henne at det er lov til å ta ny start. Hun har fått en god jobb. Hun er godt utdannet. I tillegg kommer et par tantebarn flyttende. De vil være med familie. 
 

Jeg har mareritt om hva min søster gjorde med meg engang. Ptsd. Men dette er familie. Jeg svelger alt av tanker, jeg har bare 1 søster igjen. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker tilbake. Sambo mente jeg hadde vært utro. Jeg har hele tiden sagt, jeg kan ikke ha sex med fremmede. 
 

Var i en situasjon. Ja jeg kysset denne personen. Han presset seg på meg. Jeg sa nei. Jeg sa nei gjentatte ganger. Er dette voldtekt? 
 

Jeg kan ikke ha sex med fremmede ganske enkelt.  

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En helt annen historie. Jeg mistet min beste venninne i selvmord da jeg var 15 år. Dette har preget hele mitt voksne liv. Men det er ikke dette jeg vil fortelle om. Mammaen til denne venninnen har jeg alltid hatt kontakt med. Vi er nære. Hun fortalte meg nettopp om en ting som jeg sliter med å forstå. Hun sa, onkelen til min venninne hadde påstått at far misbrukte henne. Alt jeg vet om misbruk i dag, jeg tror ikke på det. Faren har alltid vært snill og god. Han har aldri tafset på oss venninner. Men det er så vondt å se at mammaen får sånn tvil. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Jeg vet hvorfor min venninne tok livet sitt. Jeg kommer aldri til å fortelle. Men det handlet aldri om familien. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sier, fortid er fortid. Jeg hadde det sånn i 30 år. Fortid var fortid. Så såret x meg veldig. Jeg fikk da ptsd. Alt av gamle guffer og tanker kom i mareritt. Det kom i søvne. Jeg hadde det egentlig godt med mitt liv. Men x ødela meg. Han er ikke ansvarlig for ting jeg opplevde før hans tid. Men han utløste dette. Jeg var trygg, og han tok ifra meg tryggheten. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på 50 års bursdag. Dvs, 50 år har bedriften eksistert. Jeg møtte opp, kun av respekt for min far. Jeg satte på meg en maske. Jeg var hyggelig og grei.  Jeg svelget alle kameler. Jeg fikk også veldig god kontakt med damene til de ansatte. De prøvde å kidnappe meg til etterpåfest. Jeg kjørte igjen. Kjører alltid. Jeg er så lei av å være snill og grei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så lyst til å skrive melding til x. Jeg velger å skrive det her. 
 

I 2 år fridde han til meg. Jeg sa nei pga dårlig erfaring. Han fridde gjentatte ganger. Jeg sa nei. Jeg hadde mistet troen på ekteskapet. Etter 2 år med masse kjærlighet, gav jeg slipp. Jeg begynte å tro igjen. Til slutt sa jeg ja. Jeg kunne tenke meg å bli gammel med denne mannen. Er det ikke det det handlet om? Å bli gammel sammen. 
 

Men da hadde han ombestemt seg. Han ville ikke gifte seg likevel. Jeg fikk sjokk. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå vet jeg at jeg er rotete i hodet. Jeg får ikke psykologhjelp, så jeg velger å få utløp her på kg. 
 

Jeg ble ufør. Ikke av eget ønske. Jeg tror ingen ønsker det. 
 

Samtidig er jeg skikkelig stolt. Jeg eier egen bolig. Jeg vet ikke om andre i samme situasjon som meg. Jeg kjenner flere uføre. De har aldri leid ut et rom eller hybel. Jeg hadde seng på stua i flere år. Jeg gjorde det jeg måtte for å beholde tak over hodet. Jeg leide ut mere enn halve huset. Jeg har leid ut i 30 år. I dag eiet jeg første boligen hvor jeg ikke leier ute. 
 

 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte nettopp på et innlegg. Min x mann, han jeg var gift med for 20 år siden, han overvåket meg. Jeg nevnte i innlegget, han jobbet i Telenor, og overvåket alt av samtaler. Det jeg ikke sa, jeg fikk trusselbrev i postkassen. Jeg måtte få meg postboks. Han kjørte forbi huset mitt i forskjellige biler. Jeg monterte lystette gardiner så han ikke skulle se inn i hjemmet mitt. 
 

Jeg fersket denne mannen, han jokket over ungen min. Joda, hun sov,  jeg gikk ifra han dagen etterpå. Mannen er syk. 
 

Jeg blir fortsatt kalt for å ikke ta ekteskapet alvorlig. Jeg var gift i 1,5 år.  Jeg er jo syk.  Men, aldri kunne jeg la barnet mitt oppleve noe værre. Jeg gikk på dagen. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har 2 ekser. En mann jeg giftet meg med. Nr 2 fridde og trakk det tilbake. Nr 2 utnyttet meg. Vi var sammen i over 20 år. Han ville ikke gifte seg, men han ville ha pengene mine. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har fått meg kjæreste. Jeg ønsket ikke dette. Han er bare en snill mann. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har IKKE fått jeg kjæreste. Etter flere dater som har vært fine, så har han begynt å ringe meg. Forleden dag, 20 ganger, i går, 18 ganger.  Jeg har fått nok av overvåkelse og terror. I dag sa jeg ifra.  Dette godtar jeg ikke.  Jeg har lært meg å si ifra. Men det er ikke noen god følelse. Jeg blir redd. Har fortsatt ubehandlet ptsd. Dette trigger meg. Jeg har ikke sovet på 48 timer. Jeg spiser ikke. Får mareritt. Jeg er redd for at han skal dukke opp på døren. Jeg sitter med vondt i magen hele dagen. 
 

Siden dette er et menneske jeg ikke kjenner godt, vet jeg heller ikke hvordan han kommer til å reagere på beskjeden min. Men jeg var sjøklar. Du sender ikke 18 meldinger på 1 dag. Dette er terror og forfølgelse. Jeg forklarte ikke bakgrunnen min. Det har han ikke noe med. Dette gjør man ikke. 
 

Men dette er ikke noe man gjør. Ringe 18-20 ganger på en dag. Ptsd blir værre . Jeg er kvalm og redd hele tiden. Jeg er redd for at det skal ringe på døra. Jeg har slått av alle lys i huset, døra er låst. Jeg kjenner ikke mannen godt nok til å vite hva han kommer til å gjøre. Det var et gryende forhold. Vi snakket skikkelig godt sammen. Men jeg er tydeligvis ikke klar for nytt forhold, og iallefall ikke med noen  som ringer så ofte. 

Endret av Helene
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å reise bort noen dager, til en venn. Jeg kan ikke dra fra kattene, må vente til datter kommer hjem. Men, å reise til en venn er en skikkelig god venn. Ikke noe tull, ikke noe ønske om forhold, bare en god venn. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...