Gå til innhold

Dere som IKKE trøstespiser/overspiser


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har ikke noe godt svar til TS, da jeg selv mister matlysten av å være stressa/lei meg. 🤷‍♀️
 

Spiser aldri for trøst og snacker heller aldri. Spiser kun når jeg er sulten (det betyr ikke at jeg er sylslank, siden jeg spiser hva som helst som blir satt foran meg når jeg er sulten 🙈)

Anonymkode: 51066...212

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det her syns jeg ble en veldig interessant tråd. Selv er jeg en trøstespiser. Har kontroll, men kan uttrykke mange følelser gjennom mat om jeg tillater meg det. Jeg har hatt spiseforstyrrelse før så henger nok igjen derfra. Så dette her å lese hva andre gjør med glede og stress og sorg er super nyttig for meg. :)  

Anonymkode: bab11...8b4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 20.57):

Å, takk! Jeg er kurert.

Ja, jeg blir mindre sur av å spise noe.

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg bare må kommentere denne, selv om det ikke var meg du svarte. Vedkommende sa at da kan man bare være sur eller stressa, og det var et relevant svar til TS.
 

Jeg henger meg egentlig på den tankegangen. Da jeg leste åpningsinnlegget fra TS, så brukte jeg en del tid på å forstå hva hun mente. Spise når man føler seg nedfor? Helt ukjent for meg. Det jeg tenkte var: Må man GJØRE noe når man er sur og stressa? Ok, jeg forebygger på generell basis, trener, spiser sunt og trener med hunden. Hvis jeg er nedfor en dag, så kan jeg enten bare være det, eller ta meg en tur i skauen eller trene yoga. Noen ganger er det faktisk bare stress som har bygget seg opp i kroppen, og ikke følelser som jeg trenger la styre meg. Noen ganger er jeg like sur når jeg kommer hjem fra tur, men da får det bare være. Andre ganger var en treningsøkt akkurat det jeg trengte. 
 

Men uansett, det er ikke farlig å være sur eller nedfor. Man må ikke fortrenge alt som kommer din vei, som ikke er velbehag. Spørsmålet fra TS var jo nettopp hva vi som ikke trøstespiser gjør. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg fungerer det å fokusere på det jeg skal spise mer av og tillate meg selv godsaker. Når jeg får i meg mer grønnsaker og fiber/stivelse klarer jeg ikke å spise like mye godsaker. Spiser litt grønnsaker til frokost, lunsj og middag. For meg fungerer det best å øke fiberinntaket med «tilskudd». Dvs jeg tar litt potetmel (inneholder nesten bare resistent stivelse), inulin eller annen fiber i pulverform i et glass før måltidene. Det gjør at jeg spiser mi mindre, holder meg mett lenger og får ikke søtsug på kveldene. I tillegg er det snadder for de gode tarmbakteriene. Når man skal øke fiberinntaket så er det viktig å starte med små mengder (feks 1/4ts pr dag) og øk gradvis. Og drikk masse vann

Anonymkode: c4d0e...755

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt blir ok skrev (3 timer siden):

Jeg bare må kommentere denne, selv om det ikke var meg du svarte. Vedkommende sa at da kan man bare være sur eller stressa, og det var et relevant svar til TS.
 

Jeg henger meg egentlig på den tankegangen. Da jeg leste åpningsinnlegget fra TS, så brukte jeg en del tid på å forstå hva hun mente. Spise når man føler seg nedfor? Helt ukjent for meg. Det jeg tenkte var: Må man GJØRE noe når man er sur og stressa? Ok, jeg forebygger på generell basis, trener, spiser sunt og trener med hunden. Hvis jeg er nedfor en dag, så kan jeg enten bare være det, eller ta meg en tur i skauen eller trene yoga. Noen ganger er det faktisk bare stress som har bygget seg opp i kroppen, og ikke følelser som jeg trenger la styre meg. Noen ganger er jeg like sur når jeg kommer hjem fra tur, men da får det bare være. Andre ganger var en treningsøkt akkurat det jeg trengte. 
 

Men uansett, det er ikke farlig å være sur eller nedfor. Man må ikke fortrenge alt som kommer din vei, som ikke er velbehag. Spørsmålet fra TS var jo nettopp hva vi som ikke trøstespiser gjør. 

Jeg er Ts. Jeg reagerte på kommentaren fordi jeg tolket den omtrent sånn: "å, du har et problem? Har du prøvd å bare... ikke ha det problemet?" Ikke særlig konstruktivt.

Anonymkode: fcc0d...b5e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal "trøstespise" så spiser jeg sunt -stort sett. Her går det i frø, nøtter, frukt, bær osv.

Anonymkode: be206...79e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 18.35):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg jogger eller sover.. men har ikke mat apetitt når jeg er stresset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt perioder med overspising. For meg hjalp det å begynne med faste og spise minst mulig prosessert mat. Har lært meg å tåle sult. Ordentlig mat med rene råvarer har gjort meg mer robust psykisk. Anbefaler Marit Kolby på Instagram hvis du vil vite mer.

Anonymkode: f5f0a...746

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 5/24/2022 at 6:35 PM, AnonymBruker said:

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg er motsatt, jeg mister matlysten i de situasjonene. 

Anonymkode: 52081...9d6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 18.35):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Noen bare er sånn. Jeg har aldri hatt matlyst under stress og triste følelser. 

Finn noe å holde deg opptatt med. Gå tur, vask, tren, se på nett.

Snus kan funke. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Warrior

Har aldri trøstespist/overspist. For det hjelper ikke og ikke er det bra heller. Tanken på at det ikke hjelper og ikke er bra for folk er nok til at jeg aldri vil trøstespise. Mister matlysten også når jeg er veldig trist eller sint. 
Når jeg er stressa, sint, eller trist er jeg det til det går over. Det er følelser jeg er så vant med likevel. Spesielt sinne. Prøver å gjøre noe som jeg liker, for eksempel trener, finner på noe med venner, ser en god film/serie, hører på musikk, sex. Ikke alltid det hjelper hvis følelsene er sterke så da må det bare gå over av seg selv. Følelser er ikke farlig men ja kan være veldig ubehagelig. 

Endret av Warrior
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innlegg her skjønner jeg at en del kanskje ikke helt forstår, kan selvfølgelig kun snakke for meg selv. Hvis jeg er nedfor eller sur så tror jeg jo ikke at det forsvinner ved å stappe i meg sjokolade, jeg vet jo at følelsene er der uansett, MEN jeg spiser fordi jeg synes jeg fortjener å trøste meg med sjokolade fordi jeg har en dårlig dag. Er det bare jeg som er sånn? Har liksom alltid hørt det å spise bort følelser, men det er jo ikke det man gjør (ikke jeg iallefall). Følelsene er jo der uansett. 

Anonymkode: cb92c...73f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg er lei meg/nedfor etc mister jeg matlysten, har mer enn nok med å deale med følelsene da. Har aldri overspist, så har ikke noe godt svar egentlig :)

Anonymkode: fcfe0...ddd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er også en av disse som ikke blir sulten når jeg er lei meg. Men hva jeg gjør? Gråter. Stressa, trist, frustrert, det hjelper ofte å gråte litt. Få det ut, liksom. Har eller aldri skjønt det å trøste seg med sjokolade el, men hvis jeg har lyst å gjøre dagen min litt bedre så kanskje jeg lager meg en god salat eller en god middag, noe jeg både synes smaker godt og jeg kan føle meg fornøyd med meg selv etterpå. Hadde bare blitt skuffet over meg selv i tillegg hvis jeg også hadde stappet i meg masse søtsaker. Ikke at jeg har så enormt behov for det i utgangspunktet, synes en god salat smaker mye bedre.

Men jeg kan skjønne litt problemstillingen. Jeg trøstespiser ikke, men har i stedet innimellom litt problem med "kjedespising", dvs. jeg spiser fordi jeg ikke har noe å bedre å gjøre. Prøver å ha sunne alternativer tilgjengelig for de tilfellene, så jeg kan ta meg en kiwi elns for å dempe suget. Ellers funker strikking som en aktivitet som holder hendene opptatt så jeg ikke har mulighet til å putte mat i munnen.

Anonymkode: 71c6e...873

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser ikke når jeg er lei meg, sint, stressa eller lignende. Da mister jeg all apetitt. 

Derimot spiser jeg mye når jeg kjede meg, ser på serier, skal kose meg og rett før menstruasjon da føler jeg at jeg mister helt kontroll og bare spiser og spiser helt ukritisk. Også når jeg har lite energi eller vondt i hodet - da innbiller jeg meg at mat hjelper, særlig sukker 🤯

Anonymkode: 5cfb0...646

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overspiser, men jeg vet at mens jeg gjør noe, det være seg klippe gress, montere møbler  eller  under fysisk aktivitet så blir jeg liksom ikke sulten. 

Anonymkode: df950...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg trøstespiser dessverre. Prøver å gå turer. Men så kommer natten og jeg spiser da sjokolade. Dessverre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør ingenting spesielt istedenfor å spise, jeg bare ser på tv eller gjør det jeg vanligvis skal gjøre eller noe. Får lyst å spise av og til men har ikke lyst til å bli overvektig så 

Anonymkode: e052a...d27

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sliter nok ikke med angst/uro. Bår man gjør det så er det man får det behovet for å dempe følelsene, med alkohol, med mat, annet. Når man ikke har angst og uro har man helle Rikke behov for å «bruke» mat. Tror jeg.

Anonymkode: daf78...5b1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en interessant tråd som fikk meg til å reflektere mye. Tror min mor ga meg gode verktøy for å håndtere slike følelser da jeg var barn. Jeg står rett og slett i følelsene. Lar meg føle og det resulterer tilslutt i en god følelse. Gråter om jeg er trist, puster og tenker at stress ikke løser noe om jeg stresser, teller til ti om jeg blir sint og reflekterer over hvorfor jeg ble sint og hvordan jeg kan håndtere sinnet. Men mest av alt har jeg blitt flink til å bygge opp hverdagen og tenketanken min slik at jeg stort sett er glad. Jeg setter pris på de små tingene, sørger for at jeg har god tid, tenker mye «er det så farlig da?» osv. Skulle følelsene sitte i, går jeg meg en tur. Det gjør meg alltid i bedre humør fordi jeg elsker å være i naturen. 

Anonymkode: 2448d...c26

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...