Dere som IKKE trøstespiser/overspiser

[Hannah80]

Jeg mister matlysten de gangene jeg føler sterkt for noe. Angst, sinne, tristhet, eller forelskelse gjør at matlysten forsvinner. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg er nedfor eller stresser mye så mister jeg all matlyst. Da spiser jeg bare når jeg må. Gikk ned 12 kg på 3 mnd da jeg ble skilt. 

Anonymkode: d3e06...f50

[AnonymBruker]

Kaloritett mat som for eksempel is, kake, sjokolade, snacks osv er jo forbundet med mye glede, fest og moro. Så dette er ikke enkelt. Og det er ikke bare å starte med triatlon for alle heller. Men jeg har noen tips som funker for meg:

Ikke ha godterier i huset.

Sørg for å bo ganske langt fra butikken. 1 km er langt nok.

Ikke ha bil. 

Når du da skal handle må du dermed bære varene hjem og da tar man med seg det mest nødvendige. Da blir det plutselig ikke så viktig å ta med 3 liter is, når man strengt tatt må ha melk og brød.

Når livet blir tøft og man trenger trøst kan man heller gjøre en hobby man liker. Kanskje liker du sjakk, spiller et instrument, lese en bok osv hva som helst som gjør det mer lykkelig. Selv stresser jeg ned ved å spille piano.

Men jeg innrømmer også at jeg rett som det er kan svelge nedpå en 200 grams firkløver. Så du har min fulle sympati. Det gjelder bare å ikke gi opp. En sjokolade skader ikke så lenge det går bra nesten alle andre dager.

 

 

Anonymkode: 8c4f9...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg er lei meg eller stressa så forsvinner matlysten helt. For meg er det helt uforståelig at enkelte tyr til mat i sånne situasjoner. Fatter det ikke.

Når jeg er glad så har jeg derimot god matlyst, med mindre jeg er forelsket eller gleder meg voldsomt til noe. Men sånn vanlig tilfreds, da kan jeg spise godt. Men overspiser sjeldent, bortsett fra når jeg er på ferie i Italia og får servert åtte retter typ 😄 

Anonymkode: 1a742...e8d

Det hjelper deg kanskje å forstå hvis du åpner opp for ideen om at andre mennesker kan ha forskjellige reaksjonsmønstre enn deg. At andre kan få økt matlyst i situasjoner der du selv mister matlysten.

Anonymkode: c649e...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det hjelper deg kanskje å forstå hvis du åpner opp for ideen om at andre mennesker kan ha forskjellige reaksjonsmønstre enn deg. At andre kan få økt matlyst i situasjoner der du selv mister matlysten.

Anonymkode: c649e...bf9

Jeg snakker ut fra personlig erfaring. På samme måte som de som sier i tråden her at "mat lindrer stress" feks. Og nå var jo spørsmålet til TS rettet til oss som ikke trøstespiser🙄

Anonymkode: 1a742...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Følg torunn ytrehus /improving lives på facebook eller instagram🌸

Anonymkode: 5e249...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er jeg stressa, sur eller glad en stund? Hva er skremmende med det egentlig? Det er jo bare følelser og blir du egentlig mindre sur av å spise noe? 

Anonymkode: 3c77e...d8e

Og de med anoreksi kan bare spise mer. Det er jo bare mat, hva er så vanskelig med det egentlig.

Anonymkode: 8cc28...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg snakker ut fra personlig erfaring. På samme måte som de som sier i tråden her at "mat lindrer stress" feks. Og nå var jo spørsmålet til TS rettet til oss som ikke trøstespiser🙄

Anonymkode: 1a742...e8d

Jeg har det på samme måte, stress, sorg og så videre gjør at jeg mister apetitten eller til og med blir kvalm.  Tror det er snakk om to forskjellige reaksjonsmønstre, det betyr på ingen måte at vi som har det sånn er "bedre" eller har mer selvkontroll enn de som trøstespiser.

Selv har jeg tendens til å overspise når jeg kjeder meg eller skal slappe av om kvelden etter at ungene er lagt. 

Anonymkode: c85a7...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg er sjelden stressa. Er jeg trist, sur, glad så er jeg det. Vanligvis hjelper trening veldig godt om jeg kjenner meg nedtrykt. Pleier ikke å sitte i de følelsene sånn unormalt lenge. 

Kunne vært et glass vin kanskje. 😁

Anonymkode: 0690b...946

[Lovis Fenja]

Hvis jeg er sur eller trist, så kan jeg enten trene eller jeg kan sette meg i sofaen og se på tv og ta f eks en is. Men tar aldri fire is, jeg er altfor forfengelig til det😌

Det har nok forresten hendt at jeg har overspist, men det må være en gang hvert 5. år. Jeg føler meg elendig etterpå, så det gjør meg jo på ingen måte mindre sur. Overspising for meg handler uansett ikke om følelser, men at det er deilig å gi faen i alle regler.

Er vel bare når jeg er trist det kan minne om trøsting med mat å ta en is f eks.

Hva gjør jeg når jeg er glad? Da er det lett å ta vare på meg selv, og da dytter jeg ikke nedpå usunn mat.

Prøver å tenke etter hva jeg gjorde når jeg skilte meg for noen år siden. Min «selvstraff» ser mer ut til å være at jeg bruker penger jeg ikke burde på sunn take away, typisk fra LETT. Så jeg plager meg selv økonomisk fremfor kalorimessig.

Tviler på at du blir noe smartere av å høre hva vi som ikke trøstespiser gjør, vi er for forskjellige. Alle har forskjellige negative mønstre, så kanskje du kan lære mer av å søke på hvordan bryte mønstre?

Håper du klarer det! Det gjør du!

[17.11]

Vi trøstespiser ikke fordi det ikke gir oss trøst. Jeg, som flere andre her, mister heller matlysten.

Når jeg er stresset så rydder jeg, eller kjøper ting jeg tror jeg trenger for å få følelsen av kontroll på andre områder i livet. Det er ikke alltid en egnet mestringsstrategi det heller, men det holder i det minste skapene mine godt organisert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg blir derimot kjempestressa av trening, det eskalerer bare 😄

Anonymkode: b405b...30d

Trening i seg selv er ikke stressende, tvert imot. 

Det må enten være andre ting i kroppen din som du feiltolker som stress, eller at det er andre ting enn treningen som stresser deg. Omstendigheter, prestasjonspress, stresser over at folk ser på deg, stress over om du er "flink" nok, stress fordi du bruker tid på trening i stedet for andre ting du burde gjøre osv. 

Anonymkode: 92f88...80a

[AnonymBruker]

Jeg forbinder ikke mat med følelser.

Utenom sorg. Da klarer jeg ikke spise.

Hva jeg gjør? 

Er jeg stressa/rastløs/forbanna så løper jeg intervaller, eller en solid styrkeøkt. Er jeg lei meg eller har mange følelser, frustrasjon, så snakker jeg med noen. Har jeg tankekjør eller heng på noe så spiller jeg strategiske spill på telefonen, eller jobber. Er jeg så glad at jeg bobler skrur jeg opp musikk på maks, og danser rundt. 

Anonymkode: 8e8cb...6fb

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg sliter med mye stress (har b.la PTSD) og det er lite som skal til for at stresset mitt er på 100%. Jeg trøstespiser ikke selv om, kunne aldri falt meg inn. Hvis jeg kjenner på noe spesielt, stress f.eks - så kan jeg fort flytte fokus ved å gjøre noe fysisk, ta oppvasken eller rydde/vaske. Det er ikke noe jeg gjør bevisst, det går på automatikk. Ellers så trener jeg både styrketrening (sirkeltrening) og yoga. 
 

Trøstespising/overspising er jo en avhengighet, mat utløser endorfiner og andre lykke-hormoner. Alt som utløser disse reseptorene i hjernen er avhengighetsskapende - rusmidler, sex, mat, trening. Når man er avhengig må man jobbe med seg selv og finne ut av HVA man flykter fra i seg selv, først og fremst. 

Endret 25. mai 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Mat må jeg ha for å leve, hjelper ikke å spise om jeg er trist, stressa, sur eller glad?

Jeg trener (løper) om jeg er stressa, trist, sint eller sur - det hjelper alltid 😄 om jeg er glad, så er jeg glad. Da har jeg ikke behov for trening om jeg ikke har lyst 😊

Anonymkode: 80acb...6f3

[AnonymBruker]

De fleste er ikke enten/eller her. Det er ikke sånn at alle mennesker enten kun ser på mat som bensin, ELLER overspiser og trøstespiser for hver minste ting. Mat er sosialt, søtt gir god følelse og de fleste forbinder av og til kos med mat. Det er ikke noe feil eller sykt med dette. Så finnes det selvfølgelig ytterpunkter, men de aller fleste gjør dette i varierende grad. Føler man at man alltid tyr til usunn mat når man strever med noe, bør man prøve å endre på dette. Men det gjelder jo også dem som drikker litt for ofte, snuser, trener for mye osv. Vi er bare mennesker, ingen er perfekte og vi har alle vårt, så må vi jobbe med oss selv for å finne nye og bedre mestringsstrategier. Feks ikke kjøpe inn det man pleier å overspise. Ringe en venn når man kjenner craving, gå en tur, høre på podcast mens man strikker, fargelegge osv osv. 

Anonymkode: cc424...682

[Alt blir ok]

Jeg spiser ikke bare for å få drivstoff. Jeg er glad i mat og vin, men jeg overspiser ikke. Jeg har aldri koblet mat og følelser sammen, så har aldri tenkt over det du spør om. Men ofte,  hvis jeg har mye stress i meg og dårlig humør, så tar jeg ekstra yoga eller en lang skogstur med hunden. Eller så bare er jeg sur.. 

[AnonymBruker]

Distraksjoner funker fint på meg. Når jeg gamet kunne jeg fint droppe å spise i 6-7 timer 🤣

Anonymkode: 90acc...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trening i seg selv er ikke stressende, tvert imot. 

Det må enten være andre ting i kroppen din som du feiltolker som stress, eller at det er andre ting enn treningen som stresser deg. Omstendigheter, prestasjonspress, stresser over at folk ser på deg, stress over om du er "flink" nok, stress fordi du bruker tid på trening i stedet for andre ting du burde gjøre osv. 

Anonymkode: 92f88...80a

Jaja, jeg vet i hvert fall at jeg alltid begynner å gråte og blir stressa etter trening. Så poenget er uansett at det ikke hjelper mot stress. 

Anonymkode: b405b...30d

[AnonymBruker]

Jeg mister matlysten når jeg er lei meg, sur, opprørt osv. Blir kvalm i steden. Så jeg slutter å spise i sånne situasjoner. Ikke med vilje, men sånn kroppen min reagerer. 

Men sliten og trøtt da spiser jeg mye dritt og klarer ikke å slutte.

Anonymkode: 2b8a1...404