Dere som IKKE trøstespiser/overspiser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

De sliter nok ikke med angst/uro. Bår man gjør det så er det man får det behovet for å dempe følelsene, med alkohol, med mat, annet. Når man ikke har angst og uro har man helle Rikke behov for å «bruke» mat. Tror jeg.

Anonymkode: daf78...5b1

Jeg har bipolar lidelse, adhd og angst, og jeg bruker aldri mat eller drikke som trøst. Så dette blir kanskje litt generaliserende? Men tenker du kanskje mener de fleste? Og at det finnes unntak? ☺️ 

Anonymkode: 2448d...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når jeg leser innlegg her skjønner jeg at en del kanskje ikke helt forstår, kan selvfølgelig kun snakke for meg selv. Hvis jeg er nedfor eller sur så tror jeg jo ikke at det forsvinner ved å stappe i meg sjokolade, jeg vet jo at følelsene er der uansett, MEN jeg spiser fordi jeg synes jeg fortjener å trøste meg med sjokolade fordi jeg har en dårlig dag. Er det bare jeg som er sånn? Har liksom alltid hørt det å spise bort følelser, men det er jo ikke det man gjør (ikke jeg iallefall). Følelsene er jo der uansett. 

Anonymkode: cb92c...73f

Et fokus mange har i dag er å ikke gi barn mat som trøst fordi det kan lede til at de trøster seg selv med mat som voksen. Så bare av nysgjerrighet, fikk du mat som trøst da du var barn? Eller kom trøstespising i voksen alder?☺️ For øvrig er det du beskriver veldig vanlig. De jeg kjenner som trøstespiser gjør jo det nettopp fordi de syns synd i seg selv og syns de fortjener noe godt - noe som i grunn er veldig forståelig. Spesielt om det var slik når man var barn.

Anonymkode: 2448d...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette var en interessant tråd som fikk meg til å reflektere mye. Tror min mor ga meg gode verktøy for å håndtere slike følelser da jeg var barn. Jeg står rett og slett i følelsene. Lar meg føle og det resulterer tilslutt i en god følelse. Gråter om jeg er trist, puster og tenker at stress ikke løser noe om jeg stresser, teller til ti om jeg blir sint og reflekterer over hvorfor jeg ble sint og hvordan jeg kan håndtere sinnet. Men mest av alt har jeg blitt flink til å bygge opp hverdagen og tenketanken min slik at jeg stort sett er glad. Jeg setter pris på de små tingene, sørger for at jeg har god tid, tenker mye «er det så farlig da?» osv. Skulle følelsene sitte i, går jeg meg en tur. Det gjør meg alltid i bedre humør fordi jeg elsker å være i naturen. 

Anonymkode: 2448d...c26

Hun gav deg en gave der, ja. Så mye dumt og ukonstruktivt mange av oss gjør for å håndtere ubehagelige følelser! Ofte veldig forståelig, men kan gjøre ting verre for oss selv.

Anonymkode: fcc0d...b5e

[AnonymBruker]

Jeg tar musikk på ørene og går meg en tur. Hjelper bestandig! Hvis humøret skyldes lavt blodsukker, så spiser jeg 😉 

Anonymkode: 07081...d8f

[AnonymBruker]

Jeg er også blant de som ikke trøstespiser fordi jeg får redusert matlyst når jeg er stresset, sint eller lei meg. Hvis jeg har veldig sterke følelser blir jeg kvalm. 

Trøstespising er altså ikke noe jeg jobber eller har jobbet for å unngå, det er ikke noen naturlig kobling der for meg. I stedet blir den manglende matlysten under stress et problem til tider. For en takler definitivt ikke stress noe bedre av å hoppe over måltider eller å spise for lite og for lite variert. 

Jeg hadde anoreksi i tenårene, og da var nok en liten del av årsaken den matlyst-stress-greia. Jeg hadde det ordentlig vondt følelsesmessig, mistet matlysten, spiste ikke og så tok det overhånd. Jeg prøvde ikke å slanke meg, jeg ble ertet for at jeg var så liten og tynn og ikke hadde pupper før jeg utviklet spiseforstyrrelsen. 

Jeg prøver å ha fokus på å spise regelmessig, variert, passe sunt og fristende, og helst få inn noe matglede, når jeg er stresset. Å ha faste måltider, og de får jeg ikke hoppe over. Det hjelper på å unngå tull med matinntak under stress, og det vil kanskje være det samme om en vil unngå både å spise for lite og for mye?

Men det hjelper ikke på stresshåndteringen i seg selv da. For meg er det aller mest effektive å snakke med noen, mannen min, mamma eller en god venninne. Å høre på passende musikk kan også hjelpe. Å gråte hvis det er trist jeg er. Noen ganger en rolig tur i skogen med hunden, hvis stresset ikke er alt for ille. Å klappe og kose med hunden hjelper. 

 

Anonymkode: c635e...184

[AmandaVI]

Trener eller vindushopper på nettet

[AnonymBruker]

De følelsene som du nevner TS er naturlige, og de kommer og går gjennom en normal hverdag. Jeg dveler ikke ved de, holder det ikke inne, er tro mot meg selv. Har sunne grenser ovenfor andre, har tro på egenverdi og ruller meg ikke rundt i kjipe følelser. Anerkjenner de når de dukker opp, og lar de passere igjen. Jeg har ikke TRANG til å overspise, eller straffe meg selv ved å nekte meg selv mat, og må ikke ta et aktivt valg for å unngå dette. Men å være ute i frisk luft, dagslys, snakke med andre, lese en bok, drikke det glasset med vann, legge fra meg mobilen, DET er aktive valg som jeg tar hver dag og som bidrar til min fysiske og psykiske helse. 

Feks, jeg tar buss til og fra jobb, 7 av de turene skal være helt mobilfri. Jeg skal heller aldri bruke mobilen på bussholdeplassen når jeg venter før/etter jobb. Jeg skal løfte blikket, se på himmelen, folket, reg,nr på bilen som suser forbi, anerkjenne fuglen i treet, se de kule joggeskoene etc. Jeg SKAL også lese minst 1 bok i mnd, uansett sjanger og uansett str. Jeg SKAL starte hver dag med et glass vann, og skal også avslutte med et glass vann, samt 3 kopper spearmint te gjennom dagen. Jeg SKAL gå en tur hver dag på minst 10 minutter (trener på treningssenter og går på fjellet, men i tillegg til dette skal jeg være ute på en rolig gåtur hver dag). Ja, kan sikkert nevne i fleng... Men mye tanker og følelser blir sortert og skylt bort i løpet av dagen, og jeg føler meg rimelig i balanse. Har også lagt om kostholdet til mer veganskinspirert (tidvis fleksiterianer), og dette var første 17 mai på 10 år jeg ikke grudde meg eller hadde en vond følelse fordi jeg og sønnen min ikke var invitert med på noe. Jeg var perfectly fine med det, og vi gjorde vår egen greie, samt at jeg ringte en venninne på selve dagen og spurte om de ville møtes på kvelden. Alt i alt en strålende dag, og jeg var ikke innom sorg/tristhet/skuffelse/ensomhet en eneste gang den dagen eller dagene før

Mat er dop for hjernen og hormonsystemet, sukker, salt og fett forer belønningssenteret og bidrar til en kunstig forbigående følelse av velvære. Kutt ut de matvarene, og med tiden craver ikke kroppen det i vanskelige situasjoner. 

Lykke til  

Anonymkode: 1beb3...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2022 den 10.33):

De følelsene som du nevner TS er naturlige, og de kommer og går gjennom en normal hverdag. Jeg dveler ikke ved de, holder det ikke inne, er tro mot meg selv. Har sunne grenser ovenfor andre, har tro på egenverdi og ruller meg ikke rundt i kjipe følelser. Anerkjenner de når de dukker opp, og lar de passere igjen. Jeg har ikke TRANG til å overspise, eller straffe meg selv ved å nekte meg selv mat, og må ikke ta et aktivt valg for å unngå dette. Men å være ute i frisk luft, dagslys, snakke med andre, lese en bok, drikke det glasset med vann, legge fra meg mobilen, DET er aktive valg som jeg tar hver dag og som bidrar til min fysiske og psykiske helse. 

Feks, jeg tar buss til og fra jobb, 7 av de turene skal være helt mobilfri. Jeg skal heller aldri bruke mobilen på bussholdeplassen når jeg venter før/etter jobb. Jeg skal løfte blikket, se på himmelen, folket, reg,nr på bilen som suser forbi, anerkjenne fuglen i treet, se de kule joggeskoene etc. Jeg SKAL også lese minst 1 bok i mnd, uansett sjanger og uansett str. Jeg SKAL starte hver dag med et glass vann, og skal også avslutte med et glass vann, samt 3 kopper spearmint te gjennom dagen. Jeg SKAL gå en tur hver dag på minst 10 minutter (trener på treningssenter og går på fjellet, men i tillegg til dette skal jeg være ute på en rolig gåtur hver dag). Ja, kan sikkert nevne i fleng... Men mye tanker og følelser blir sortert og skylt bort i løpet av dagen, og jeg føler meg rimelig i balanse. Har også lagt om kostholdet til mer veganskinspirert (tidvis fleksiterianer), og dette var første 17 mai på 10 år jeg ikke grudde meg eller hadde en vond følelse fordi jeg og sønnen min ikke var invitert med på noe. Jeg var perfectly fine med det, og vi gjorde vår egen greie, samt at jeg ringte en venninne på selve dagen og spurte om de ville møtes på kvelden. Alt i alt en strålende dag, og jeg var ikke innom sorg/tristhet/skuffelse/ensomhet en eneste gang den dagen eller dagene før

Mat er dop for hjernen og hormonsystemet, sukker, salt og fett forer belønningssenteret og bidrar til en kunstig forbigående følelse av velvære. Kutt ut de matvarene, og med tiden craver ikke kroppen det i vanskelige situasjoner. 

Lykke til  

Anonymkode: 1beb3...199

Dette var veldig fint og inspirerende å lese. Vi må ta slike aktive valg for helsen og som du nevner eksempler på så er det noen små valg som gjør mye positivt for helsen på sikt.

Anonymkode: daf78...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 18.35):

Hvordan er det? Hva gjør dere i stedet når dere er stressa/triste/sure/glade?

Jeg drømmer om å spise kun for drivstoff. Ikke for å takle en eller annen følelse, eller fordi det er godt, men kun fordi jeg er sulten. Hvordan i all verden kommer man dit?

Anonymkode: fcc0d...b5e

Jeg klarer dette ganske bra. Som regel vil jeg bruke det å ikke spise til å få en følelse av kontroll når det er noe som stresser meg i livet mitt. Hvis det er problemer hjemme og på jobb, så er nettopp dette strategien min for å takle det. Vi driver med akkurat det samme vi to, bare at jeg døyver følelser ved å ikke spise, i mens du gjør det motsatte. Derfor forstår jeg deg godt. Tror du bare må finne noe annet som funker for deg som erstatning for trøstespising. Alkohol, røyk, tilfeldig sex eller spisevegring er nok ikke de sunneste alternativene. Men hva med trening, å gå veldig inn i en hobby eller husvask??? 

Anonymkode: e4c7a...e3b

[AnonymBruker]

Jeg løser det å ikke ha noe godt å spise i huset. Brødskive med brunost er ikke mye til trøst. Og så griner jeg om jeg er skikkelig lei meg. Det er jo trøst. Å la følelsene bare flomme ut. 

Og TikTok. Det distraherer meg fra ALT😅

Anonymkode: 9b109...0e8