Dere som var «små» på 70- 90-tallet.. hvilken type straff fikk du hjemme?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 16.14):

Men straff hjelper ikke. Hjalp ikke på meg.. fikk bare enda mere straff🙉 

så rart ingen flere fikk mye straff, syns å ha hørt det var en 70/80talls greie.. at det var mere «innafor» å slå fike å rise?  Enda før det igjen ble jo barna slått med linjal av læreren fks.. men det at mange foreldre ikke slo barna selvom det var sosialt godtatt er jo fantastisk.. 

Anonymkode: d7e0e...c4c

Var ikke sosialt godtatt på 70/80-tallet. De som gjorde dette ble regnet som tapere. 
 

Anonymkode: 8a345...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 6.23):

Jeg ble slått. Og mye brølt til. "Skulle ønske du var død" var en gjenganger. Og så hadde vi et ris inne, som trussel.

Anonymkode: 8ac12...a4f

Ris inne etter 1970? Jøss 

Anonymkode: 8a345...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ris inne etter 1970? Jøss 

Anonymkode: 8a345...951

Virker som folk her snakker om 1870. Husker jeg så « tante pose» på barne-TV på 70 tallet og der hadde de ris og truet med ris, det gjorde sterkt inntrykk i 1970. 

Anonymkode: bcf5a...455

[BlackSunshine]

Vold. Ikke regelmessig, men nå og da. Ørefik, ris på rumpa. Ikke noe jeg har videreført, men det er krevende å bryte ut av slike ting fra egen barndom. Må jobbes ganske mye med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Virker som folk her snakker om 1870. Husker jeg så « tante pose» på barne-TV på 70 tallet og der hadde de ris og truet med ris, det gjorde sterkt inntrykk i 1970. 

Anonymkode: bcf5a...455

Ja, enig. 
Mye av det som beskrives her av grov mishandling vil jeg ikke beskrive som oppdragervold heller. 

Mulig jeg tar feil, men jeg tenker på oppdragervold som en mer «kalkulert» straff, fex få ris på rompa eller annet pga at barnet har brutt en regel og foreldrene oppriktig mener eller har lært at dette er «siste utvei».

Det som beskrives her er ren vold. 
Det høres ut som foreldre som klikker, pga egne issues og tar det ut på barna sine. 
Kan være psykiatri eller at de tar ut frustrasjon på ungene. 
Helt forkastelig. 
Enig i at man skulle tro at vi snakket om 1870-tallet og ikke 1970-tallet og utover. 
 

 

Anonymkode: 8a345...951

[AnonymBruker]

Mine foreldre nekter for det, men hadde jeg lys på (selv under dynen) for lenge på rommet jeg delte med min bror, så var det frem med en tre-klesbøyle. Den lå klar rett utenfor soverommet, så må jo ha vært veldig ulydig. Det har heldigvis ikke satt langvarige traumer hos meg, det var bare noe som skjedde. Har ikke barn selv, så dette blir ikke ført videre på noe som helst vis og jeg bruker alle typer bøyler som jeg vil.

Anonymkode: bc79e...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, enig. 
Mye av det som beskrives her av grov mishandling vil jeg ikke beskrive som oppdragervold heller. 

Mulig jeg tar feil, men jeg tenker på oppdragervold som en mer «kalkulert» straff, fex få ris på rompa eller annet pga at barnet har brutt en regel og foreldrene oppriktig mener eller har lært at dette er «siste utvei».

Det som beskrives her er ren vold. 
Det høres ut som foreldre som klikker, pga egne issues og tar det ut på barna sine. 
Kan være psykiatri eller at de tar ut frustrasjon på ungene. 
Helt forkastelig. 
Enig i at man skulle tro at vi snakket om 1870-tallet og ikke 1970-tallet og utover. 
 

 

Anonymkode: 8a345...951

Når man har et ris stående som trussel er det jo kalkulert straff selvsagt, og det var vanlig misforstått oppdragelse i 1870. 
 

ja, en del her beskrives som ren vold, foreldre med psykiske problemer som klikker på barna sine. Folk skriver her som det er « normalt «. - anmeldte du? Nei, det var ikke vanlig. / ja vi har et godt forhold i dag. Assa… jeg vet om en som fikk fysisk straff ( ble banka ) som barn, og han grisebanka faren sin når han tok han igjen i styrke som tenåring og han har selvsagt aldri latt sine barn komme i nærheten av faren  .Her har folk blitt rist til de er 16. håper jo det meste er tull da..  

Anonymkode: bcf5a...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Når man har et ris stående som trussel er det jo kalkulert straff selvsagt, og det var vanlig misforstått oppdragelse i 1870. 
 

ja, en del her beskrives som ren vold, foreldre med psykiske problemer som klikker på barna sine. Folk skriver her som det er « normalt «. - anmeldte du? Nei, det var ikke vanlig. / ja vi har et godt forhold i dag. Assa… jeg vet om en som fikk fysisk straff ( ble banka ) som barn, og han grisebanka faren sin når han tok han igjen i styrke som tenåring og han har selvsagt aldri latt sine barn komme i nærheten av faren  .Her har folk blitt rist til de er 16. håper jo det meste er tull da..  

Anonymkode: bcf5a...455

Ja, akkurat det med ris i stua er en kalkulert straff… 1870-style riktignok. Må innrømme at jeg ikke helt greier å se for meg et normalt hjem på 70-80-tall med bokstavelig ris bak speilet…

På en måte er slik «planlagt» straff bedre enn de som er forbanna på noe helt anna og går klikkings bananas fordi barna bråker…på en annen måte er det verre. Ingen av delene er greit da. 
Jeg også håper det meste er tull, jeg vokste jo opp på den tiden og oppegående folk visste jo at å gå fysisk løs på barna sine ikke var innafor. Tom jeg på 10 i 78 hadde fått med meg det…

Anonymkode: 8a345...951

[Rucula]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Din mor er jo GAL!

Du burde brutt kontakt..fy faen gal dame skulle ikke hatt barn😩

Anonymkode: e5c5b...cc5

Nei hun var ikke verdens beste mor.

Men ting er ikke helt sort hvitt. 
Mamma er generøs, hun lagde alltid hjemmelaget, sunn mat. Og lærte meg å lage mat.

Hun var alltid veldig flink med økonomi og var flink til å lære oss barna om sunn privatøkonomi.

Hun tok oss med på fine ferier, ga meg bunad, førerkort og bil. 
Hun steller istand til bursdag til meg selv om jeg er straks 40. Hun steller istand kjempe fint til jul og påske.  
Hun stiller alltid opp når det trengs! Om det er å vaske ned huset mitt ved salg eller å flytte. 
 

Mamma har et problem med å regulere sitt sinne. Men hun har også mye veldig bra. 
 

verden er ikke sort hvit. Jeg er glad hun er i mitt liv

[AnonymBruker]

Født i 88, har aldri opplevd å bli straffet. Har derimot blitt møtt med kjærlighet og omsorg i oppveksten. Har spurt mamma som voksen hvorfor vi aldri har hatt husarrest f.eks., og årsaken er at hun selv opplevde så mye vold av sin far når hun var liten at hun ikke ønsket det for sine egne barn. Veldig klokt valg av henne. 

Anonymkode: 93a1f...49d

[AnonymBruker]

Født i 91.

Ris på naken bak med ris hentet fra hagen. Tvangsforing (måtte spise, ble matet selv om jeg var mett og hadde spist nok/en porsjon), ble innestengt på rom uten vinduer og slått av lyset (straff i og med at jeg var mørkredd) hvis jeg f.eks ikke spiste opp maten, ikke nådde toalettet ved oppkast, knuste en vase etc. 

Anonymkode: edea8...624

[AnonymBruker]

Husarrest dvs ikke kunne gå ut å leke eller jeg måtte sitte på rommet. Kan en gang når jeg var liten huske jeg fikk ris på rumpa men det tror jeg ikke skjedde mer en den ene gangen. Men husarrest eller sitte på rommet kan ikke ha skjedd så ofte, husker det knapt. Født -77

Anonymkode: 6d941...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Født i 91.

Ris på naken bak med ris hentet fra hagen. Tvangsforing (måtte spise, ble matet selv om jeg var mett og hadde spist nok/en porsjon), ble innestengt på rom uten vinduer og slått av lyset (straff i og med at jeg var mørkredd) hvis jeg f.eks ikke spiste opp maten, ikke nådde toalettet ved oppkast, knuste en vase etc. 

Anonymkode: edea8...624

Har du kontakt med foreldrene dine i dag? Har du anmeldt dem, konfrontert dem eller noe, fått erstatning ? Hadde du søsken ? Fungerer du normalt som voksen ? 

Anonymkode: bcf5a...455

[AnonymBruker]

Født siste halvdel av 60-tallet:

- kjeft

- sendt på rommet

- mamma lugget oss i håret- om ikke veldig hardt, så var det vondt

- Harde klapp på baken ved et par anledninger

- Ikke direkte husarrest, men heller det at jeg ikke fikk ha noen inne på besøk på så, så lang tid. Man måtte uansett spørre først, før noen "fikk være inne". Det var helt normalt hos alle jeg brukte å være sammen med.

- Avlyse kino eller avtale dersom ikke lekser var ferdige, eller om jeg hadde gjort noe "galt"

Mine foreldre var absolutt ikke av den strenge typen, og etterhvert som vi ble større ( 10 år +), hadde jeg besøk på rommet stort sett når jeg ville. Overnatting derimot, måtte alltid spørres om, og ikke bestandig vi fikk ja. Men vårt hjem var åpnere og mere gjestfritt en mange andres.

 

Husker jo at noen hjem var det lite trivelig å være i om f.eks pappa i huset var hjemme osv (illsint, slo osv).

Anonymkode: 59baf...ab6

[AnonymBruker]

Født på midten av 90-tallet. Fikk ingen form for straff, bortsett fra vanlig tilsnakk om jeg gjorde noe galt. Broren min var et urolig barn, han ble av og til ført(holdt i armen) inn på rommet sitt.

Anonymkode: ab026...7b9

[Helene1982]

80-tallet. Jeg har aldri blitt slått eller snakket nedsettende til av mine foreldre, men jeg hadde konsekvenser som at jeg ikke fikk leke ute eller ha besøk om jeg ikke oppførte meg ordentlig, og da jeg ble tenåring ble jeg fratatt telefonrettigheter (hustelefon) og ukelønn om jeg ikke gjorde oppgavene «vi» hadde avtalt. Vi hadde familiemøter hver uke for å gå gjennom ukens utfordringer, begivenheter og forventninger, og der fikk alle si sin mening, og jeg opplevde at jeg ble hørt, selv om jeg ikke så ofte fikk viljen min. Jeg synes det er trist å lese i tråden om hvor mye vold mange har opplevd, og det burde være en selvfølge å vokse opp uten psykisk vold i hjemmet, så her er det mye å ta tak i for oss som samfunn. 

[AnonymBruker]

Født tidlig 90-tall.

Fikk ris/slått på rumpa med kleshenger noen ganger som lite barn. Min mor klarte ikke å kontrollere sinnet i en vanskelig periode etter skilsmisse så da ble det hyppigere slag og lugging. Men det værste var egentlig den psykiske volden når jeg var tenåring. Daglig husarrest og mor som kunne snakke høyt til seg selv i timesvis om hvor mye jeg hadde endret meg. (Hadde ikke endret meg noe mer enn hva som er naturlig når man går fra barn til ungdom.) Det samme kunne hun sitte å fortelle venner over tlf, akkurat høyt nok så hun visste at jeg hørte det. 

Jeg telte ned dager til å flytte ut når jeg var 18. Allikevel vil jeg si at jeg hadde en fin barndom. Hverdagene før jeg ble ungdom bestod mest i gode minner. Har god kontakt med mine foreldre idag.

Anonymkode: 94f9e...199

[AnonymBruker]

Slutten av 90-tallet. Husarrest, kritikk, smekk på rumpa, munnsvask med såpe, silent treatment lenge nok til at jeg forsto at jeg hadde gjort noe galt om jeg var fem minutter for sen, plus pluss.

Anonymkode: 5553c...05e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det blir riktig å kalle det for straff, for jeg var jo et veldig rolig, snilt, forsiktig og veloppdragent barn egentlig... Men ja, jeg ble straffet. Både fysisk og psykisk. I stor utstrekning.

For alle følelser...

F. eks. slet jeg med panikkangst en periode, og mamma reagerte med å "klikke" når jeg fikk det. Jeg kunne f. eks. si: "Mamma, jeg er redd.. Det føles som jeg ikke får puste" og da reagerte hun med å holde meg i kvelertak opp mot veggen og skrike så spyttet frådet: "NÅ får du ikke puste!" for eksempel. 

Uansett om jeg var glad, sint, redd, hadde angst, ikke fikk sove, ikke var sulten, var sulten, lei meg, flau, skamfull, stolt, blid, lattermild, frustrert eller hva det måtte være var det feil. Ofte fikk jeg beskjed om at jeg gjorde mamma syk, og hun kunne til og med følge opp med å fake alvorlig syk eller i verste fall fake sin egen død/nære død hvis jeg hadde "følt for mye". I ettertid vet jeg at jeg tydeligvis føler veldig lite (kanskje ikke så rart mtp. hvordan hun responderte på alt), men likevel straffet alle følelser seg SÅ hardt. Jeg kunne jo gå rundt og på det verste tro i flere uker at jeg hadde skadet, gjort mamma syk eller drept henne fordi jeg hadde vært litt glad, litt lei meg, litt flau, litt stille eller litt fnisete. 

Jeg fikk mange klaps i ansiktet, ørefik? heter det kanskje? Gjerne offentlig også, for å ydmyke, og foran venner/kjærester.
Jeg fikk ris på rumpen (mest av pappa, noe han forunderlig nok plutselig sendte meg sms om etter pensjonsalder og sa at han innså at han hadde fått i oppveksten, hvorpå jeg svarte noe a la: "Haha, ja, det gjorde du jo på kødd med meg og!"... Ok, det viste seg at det var ikke på kødd han gjorde det... Og det forklarte jo kanskje hvorfor jeg spydde av skrekk både hver gang jeg skulle til pappa, var der, fikk ris og ble innelåst i mørket på badet nede etterpå også... Og fikk mer ris for at jeg gjorde (kastet opp altså) også)...

Ble innestengt/låst inne i mørket på både rommet og innelåst i bilen med belte på. En gang knuste noen ruten og tok meg ut fordi jeg oppriktig holdt på å kokes levende, og politiet har også låst meg ut om natten på vinteren fordi jeg holdt på å fryse ihjel. Mamma var også voldsomt på kvelertak, filleristing, holde meg etter halsen eller halsen på klærne opp etter veggen (gjerne med skriking/sprutende spytt i tillegg), men hun kunne også regelrett sparke meg, banke meg opp, klikke bananas, kaste ting rundt, kaste ting på meg, skrike og angripe meg fysisk ute/offentlig (f. eks. kunne hun stå og skrike foran hele nabolaget eller midt i byen at jeg var en "jævla hore" mens jeg enda var jomfru, noe hun visste godt. Hun har faktisk også angrepet meg og gitt meg "deng" fysisk på BUP og sykehus, foran flere "instanser" flere ganger).

Jeg ble tvingt til å spise opp all mat uansett hvor syk jeg var (jeg har vært kronisk syk hele mitt liv, og nå som jeg skrev dette begynte jeg faktisk å lure på om oppveksten min kan ha bidratt til det på noe vis...) eller hvor kraftig jeg mislikte maten, og det betyr at jeg også måtte spise/drikke det hvis jeg kastet opp (altså f. eks. hvis jeg ble tvunget til å spise/drikke noe jeg ikke likte, kastet det opp og så ble jeg tvunget til å spise/drikke oppkastet/alt med oppkastet i likevel). Jeg ble også sultet eller straffet med å ikke få mat (og alle mulige andre ting, for den del, samt. fratatt frihet/innesperret og slike ting). Jeg kunne også våkne om nettene av at hun satt over meg og kvelte meg mens hun skrek eller slo hodet mitt i veggen igjen og igjen f. eks. Jeg fikk smekk på fingrene, hun skjemte meg ut offentlig for å ydmyke meg, tok med vennene/kjærestene mine på ting mens jeg måtte være igjen alene og innelåst hjemme og mens hun kjøpte masse ting til vennene mine og snakket stygt om meg til de/prøvde å skape splid og intriger mellom de og meg, hun nedverdiget meg i alle mulige sammenhenger, fikk meg tvangsinnlagt på psykiatrisk fordi hun ikke orket meg mer, (det, og hvordan hun ellers har oppført seg, behandlet meg og også løyet til f. eks. helsevesenet opp gjennom har faktisk ødelagt hele livet mitt totalt og fullstendig ettersom jeg kronisk syk og dermed egentlig avhengig av hjelp fra helsevesenet), kastet meg ut hjemmefra gjentatte ganger (også barbeint i pysj på vinteren, og også når jeg hadde en liten valp. Den siste gangen hun gjorde det dro jeg aldri hjem igjen), hun kunne skjenke meg dritings for at jeg skulle bli dårlig, for å ødelegge for meg eller for å skjemme meg ut, hun løy til alt fra foreldre til venner til venner/kjærester til lærere til familien vår til helsepersonell til BUP og alle mulige folk om alt mulig, hun har løyet og fratatt meg alle muligheter til å ha et forhold til resten av familien (det har forsåvidt pappa gjort også, så jeg har absolutt ingen i verden, hverken familie på noen av sidene, kontakt med mine foreldre, utenom mamma litt i perioder), jeg har blitt kastet kokende vann på/fått det helt i fanget, blitt spylt i iskaldt eller kokvarmt vann...

Både mamma og pappa hadde også det med å dra fra meg... Særlig hvis jeg hadde skikkelig ille panikkangst. "Tough love" kalte de det. Ignorerte meg fullstendig, drakk seg dritings, lå med noen, gikk på casino, latet som de var døde eller hva enn. For at jeg skulle "skjerpe meg" og "bli selvstendig". 

Jeg ble også tvunget til enormt mye av husarbeid og slikt (mer som slavearbeid, også når jeg var veldig/alvorlig syk, på den ene eller andre måten), i tillegg til at jeg ble pisket noe enormt ifht. både å lykkes på skolen, med lekser, ligge foran (var ferdig med hele pensum for VGS i 3. klasse på barneskolen f. eks.), ble tvunget til å gjøre enormt mye sånn hjernetrim, ta IQ-tester, men ikke bare det - jeg skulle også være best i alt mamma meldte meg på av idrett og hobbyer eller hva man kaller det. Jeg var konkurranseturner, spilte fotball, danset ballett på det vanskeligste nivået, konkurrerte i freestyle discodans, drev med jazzballett, teater, trampett, og i tillegg fikk jeg ikke være inne før etter barne-tv (fra jeg var 5-6 år fikk jeg vel komme inn og spise til barnetv, med påfølgende klasking i hodet med bøker, tvangsfôring, gjengivelse av barne-tv, tvangslæring av lesing, matte og annet skolerelatert i tillegg) uansett vær, jeg måtte trene enormt mange timer hver dag på de sportene og hobbyene jeg drev med mot min vilje, i tillegg til alt det ekstra jeg måtte gjøre ifht. skole og slikt. Plutselig fikk hun for seg at jeg skulle slå en verdensrekord i f. eks. hoppestokk, lære meg å stå på slalom og gjøre backflip i skibakken, lære meg spagat på under en uke, begynne med tåspiss-sko og bli god på det før vi fikk lov å begynne med det på balletten slik at jeg skulle være best før alle begynte, lese ferdig alle religiøse bøker (bibelen, toraen, tanakh, koranen og alle de liksom) før jeg begynte på skolen som en "flex" (før det leste jeg masse voksen-krimbøker, leksikon og alt mulig annet også, men hun mente bibelen er bra fordi den er lang og det var også viktig at jeg kunne alt dette "svadaet" som hun kalte det, hun mente jeg måtte kunne hevde meg i religiøse diskusjoner slik at jeg ikke ble hjernevasket eller kunne stilles til veggs av religiøse... Ikke at så ...noen... andre i 1. klasse i det hele tatt kunne alfabetet, så om det var sååå viktig at jeg kunne bibelen, koranen, toraen, tanakh osv utenat for å gardere meg mot diskusjoner som jeg til den dag i dag enda ikke har havnet i vet jeg ikke... hehe), jeg ble pisket i hurtig hoderegning og straffet på alle tenkelige måter hvis jeg var for treig eller gud forby regnet feil, det samme gjaldt selvfølgelig skrivefeil (fikk faktisk bare en eneste rød strek i løpet av hele skolegangen min, så å ha to foreldre som begge pisket meg på skolearbeid fungerte kanskje bra nok ifht. akkurat det da), banning ble selvsagt straffet (f. eks. med å vaske munnen med zalo, slått med trelinjal, belte, innesperret i mørket naken og holdt våken for å skrive om og om igjen at jeg lovet å aldri si det igjen eller hva enn hun hadde for seg den dagen... Tror det var et poeng at jeg aldri skulle vite hva som kom)...

Ja, jeg får gi meg. Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok.
Jeg tør ikke å få barn selv. Ikke fordi jeg tror jeg har arvet noe som helst likheter til hverken mamma eller pappa, eller tror jeg hadde vært i stand til å gjøre noe som helst av det mot et annet menneske, og spesielt ikke et barn, og spesielt ikke mitt eget, så tør jeg bare ikke. Jeg er livredd for å minne noe som helst om foreldrene mine, og jeg har gjort alt jeg kan for å ikke bli som de. Jeg opplever likevel at jeg har fått lide en del for hvordan de har vært på forskjellige måter. 

Hva det har gjort med meg... 
Det syns jeg er vanskelig å si. Noen ganger tenker jeg at jeg er eller må være ødelagt. Andre ganger tenker jeg at det har fungert bra fordi jeg ble jo flink til mye og slikt. På den andre siden er jeg jo veldig mye syk, dårlig form begrenser meg mye og jeg har noe de kaller "fatigue". Legene sier det er en følge av sykdommer jeg har, men noen ganger når jeg tenker over oppveksten min tenker jeg liksom at det ikke er rart jeg er utslitt på en måte. Samtidig er jeg vel sikkert ikke utslitt enda fordi jeg ble pisket mye som barn... Eller jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvor mye konsekvenser slikt kan få. Et resultat av oppveksten virker å være at jeg istedenfor å føle ting så mye virker til å få "betale for ting" fysisk istedenfor. Som om psyken min har blitt ganske sterk, og at det liksom blir fysiske følger istedenfor. Jeg vet ikke, det er bare en teori sånn sett da, men det er jo mange grunner til at jeg har tenkt på det slik og jeg har snakket med flere om det som har tenkt i samme baner. Folk sier at jeg er så enormt sterk (har opplevd veldig mye annet negativt/tøft og slikt også), at jeg bærer bagasjen min på en så bra måte osv, men helsen min fysisk er jo helt totalt ubrukelig, og det virker iallefall som at jeg i stor grad får fysiske plager fremfor psykiske egentlig. Men ikke godt å vite/si noe slikt sikkert uansett, så det blir jo bare gjetninger og spekulasjoner egentlig. 

Hm, nei, jeg vet ikke. Vanskelig å si hvordan noe slikt påvirker en syns jeg. Noen ganger tenker jeg at fortiden påvirker en ikke om en ikke lar den, men samtidig er det jo kanskje litt for lett å bare si det også. Hehe, beklager, jeg føler alt dette bare ble babbel nå. Altfor langt er det også. Jeg er altså så håpløs. Beklager. Og beklager virkelig om noen har kastet bort tiden sin på å lese dette, det var ikke meningen, beklager virkelig. 

Anonymkode: b45fc...a69

[Apis]

Mange som har hatt en utrygg oppvekst i denne tråden, Mishandling var mishandling både på 70- 80 og 90 tallet. 

Ble selv født på begynnelsen av 70 tallet i et trygt og godt oppvekstmiljø, hadde foreldre som nok ønsket at jeg hadde funnet på mer sprell, så når jeg gjorde noe galt så var det tommel opp for initiativ, og så måtte jeg selv ordne opp i konsekvensene, eller riktigere være med mine foreldre for å ordne opp i konsekvensene. Men aldri fysisk straff, hus arrest eller lignende.