Dere som var «små» på 70- 90-tallet.. hvilken type straff fikk du hjemme?

[Ditzy Doo]

Ble ofte rista, fiket til over kjeften og brølt til. Jeg ble og sendt opp på rommet og måtte være der til mor sa jeg kunne få komme ned igjen. Fattern er litt sånn hissigprop når han ikke har dagen sin så unger som "maser for mye" som han kaller det får ham til å sprikke. Så når fatteren ble sint, så ble mor sint på ham, og så ble det et helvete på jord med brøling og skriking osv osv.

Jeg grein ofte når jeg var lita, var veldig mye redd og usikker husker jeg, og så ble jeg veldig mobba på skolen og....

Min bror og jeg hadde soverom vegg i vegg. Husker han alltid kom inn til meg når de kranglet i kjelleren (eller jeg var veldig lei meg og grein) Han fant alltid på noe morsomt som fikk meg til å le og føle meg bedre..... savner ham ❤️😞

[Frkego]

Husarrest fikk jeg vel et par ganger og det hendte jeg måtte være litt på rommet. 
Hadde jeg ødelagt eller mistet noe måtte jeg jobbe for å tjene inn dette (kom selvfølgelig an på hva og hvordan det ble ødelagt/mistet). Ellers var det noen alvorsprater med mamma/pappa. Aldri fysisk straff. Vokste opp på 90-tallet.

Endret 26. april av Frkego

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1980, fri barneoppdragelse - ingen straff…

Anonymkode: 13a6f...44b

[jegerrinne]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 9.12):

Født i 79, så det meste av barndommen var på 80tallet. 

Jeg ble aldri straffet. 

Noen handlinger fikk naturlige konsekvenser, justert etter alderen min. Hvis jeg ikke gadd å gjøre lekser/lese til prøve når jeg skulle, kunne jeg bli holdt inne for å gjøre det en annen dag. Mistet da muligheten til å leke ute til det var gjort. Men fikk aldri husarrest eller konsekvenser som ikke var konkret og forutsigbar basert på det jeg hadde gjort eller ikke gjort. 
Knuste jeg et glass med saft på kjøkkengulvet måtte jeg plukke opp og vaske (da jeg var stor nok til å kunne håndtere glasskår). 

Anonymkode: 87ed0...3dd

Slik hadde vi det og. Aldri noe fysisk. Født samme år.

Gjorde vi ikke lekser, nei da ble det heler ikke ut å leke eller ut med venner.

Kunne få beskjed å gå på rommet for å roe meg hvis det gikk litt hett for seg og da med god grunn

Samtidig vokse vi opp med ansvar. Husker jeg fulgte mine yngre søsken fra jeg var 7 år til barnehagen og tok de med hjem når jeg var ferdig på skole. Noen ganger var vi hjemme alene i 1 til 2 timer til foreldrene våres kom. Andre ganger var besteforeldre våres der. Husker og kunne få med penger å handle lapp og var innom butikken å handlet på vei hjem.

[AnonymBruker]

Kjeft, dask på lanken og beskjed om å gå på rommet til jeg hadde "roet meg ned og kommet på bedre tanker'.

Anonymkode: 9e0f4...b2c

[Helene]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og gi ris på baken på en 16 åring er jo perverst . Skjønner godt at du flyttet. Anmeldte du? 

Anonymkode: bcf5a...455

Dette var før tid hvor man anmeldte. Jeg flyttet da ut på dagen. Jeg fant meg ikke i denne behandlingen. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ris. Følte meg heldig som ikke fikk husarrest, de andre barna i gata fikk begge deler, så jeg syntes jeg hadde verdens snilleste foreldre… Født på 80-tallet.

Anonymkode: 62d36...eae

[AnonymBruker]

Ingen straff. 

Anonymkode: 507ee...cc1

[AnonymBruker]

Klaps, klyping, ørefiker, løpe 100 ganger rundt huset, skrive 100 ganger i en bok hva vi ikke skulle gjøre igjen, lugging, «avhør» (sånn sitte på stol i tre timer for å si sannheten), spise opp mat (selv om vi brakk oss og måtte sitte i timesvis). 

Anonymkode: 539f7...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 8.55):

Hvilken type fysisk straff opplevde dere hjemme når dere gjorde noe galt?

føler det var veldig «normalt» på den tiden å det gjør meg kvalm når jeg tenker tilbake på mine foreldres straffemetoder.. ser ikke for meg at de ville gjort noe slikt idag.. likevel satte det endel spor hos meg. Hva med deg? 
jeg var ett typisk rampete barn (under 7år) som ALDRI kom på tanken om sanksjoner etter handling, selvom jeg burde tenkt😅 var minste jenta i flokken og alltid noe hyss på gang enten mot søsken eller ting jeg ikke fikk lov til. 
Kunne bli stengt inni bilen, låst fast såklart å kom meg ikke ut. Husker jeg fikk heftige raserianfall der inne hvor jeg fikk en slags panikk og tisset meg ut. Mistet helt kontroll å sinnet bare vokste å vokste mens jeg var låst fast. Kunne også få masse hard ris eller med belte på bar hud, selet fast i sengen også så jeg måtte bli der. Ble også sendt på rommet å måtte være der lenge lenge. Det varierte veldig på straffen alt ettersom «alvorsgraden».. syns likevel det var jævlig dårlig gjort å det har satt sine spor hos meg..😞 flere som føler det samme?

 

Anonymkode: d7e0e...c4c

Oj, så sykt å lese! Stakkars deg. Dette var definitivt ikke vanlig. Jeg er født i -80, og kan ikke huske å ha fått straff av foreldrene mine i det hele tatt. Men fikk stort sett den kjipe «nå er vi skuffet» talen. 

På skolen fikk jeg en gang en ørefik, og flere ganger ble jeg kløpet hardt, og kjeft mange ganget.

Aldri hatt husarrest, aldri fysisk avstraffelse hjemme. Pappa kunne brøle og kaste ting i veggen, men aldri truende.

Anonymkode: 9523f...165

[AnonymBruker]

Født 1985 og husker ikke at jeg noen gang fikk noe straff som har satt sine spor. Litt kjefting, gå på rommet ditt og andre småting. 
men en ting som jeg syntes var totalt unødvendig var det maset om å spise opp maten sin. Jeg var et ganske kresent barn og middagsmat var vanskelig for meg å spise til jeg var langt oppi tenårene. Men jeg MÅTTE spise opp så lenge jeg forsynte meg selv, men måtte ta feks et fiskestykke, en potet minimum 5 grønnsaker osv. Så satt igjen med en ganske stor porsjon uansett. Jeg satt et par timer ved middagsbordet før de ryddet bort maten. Til kveldsmaten kom den kalde tallerkenen frem igjen og jommen kom den frem igjen til frokost igjen neste dag om ikke den ble spist opp på de to første forsøkene. Masse ubehagelige minner av disse middagene…

Anonymkode: c6155...0f6

[Helene]

Jeg fikk straff. Banket på bakenden. Jeg fikk husarrest. Jeg har lært av dette. Jeg har aldri slått mitt barn. Foreldrene mine slo meg. Jeg tenker at de visste ikke bedre. Gjort er gjort. Jeg har lært. Man banker aldri sine barn. 

[AnonymBruker]

Var over 7 år på 70- tallet. Vi fikk kjeft, husarrest og arbeid ( eks husvask).

Anonymkode: 6a736...113

[AnonymBruker]

Skjedde bare én gang at jeg ble dratt etter ørene inn på rommet mitt

Anonymkode: d35d5...62f

[AnonymBruker]

Født på slutten av 70-tallet og fikk aldri ris eller annen fysisk avstrafning. Det nærmeste var at pappa av og til lempet meg inn på rommet mitt når han ble sint, og da kunne han av og til være litt hardhendt så jeg fikk litt vondt i armen.
Ellers var straff i form av trekk i ukelønna og vi ble også påført en del skamfølelse hvis vi ble tatt i å lyve eller gjøre noe galt. Denne skamfølelsen sitter enda dypt i meg som voksen.

Anonymkode: 3f215...250

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 9.19):

Sitte på rommet mitt og "tenke meg om".. 😊

Anonymkode: 666db...414

Ja, det var vel det verste jeg også fikk av straff.

[AnonymBruker]

Jeg var barn på 70-tallet, ungdom på 80-tallet. Fikk aldri fysisk straff, tror ikke mine foreldre var vant til det i sin oppvekst heller. De var mest på å forklare og gi konsekvens i form av f.eks hjemmestraff eller at vi måtte rydde opp i tullet vårt selv. Husker det var populært å spille på skyldfølelsen, typ «nå er jeg skuffet over deg», og det virket på meg inntil jeg ble tenåring. Så ble det noen ville år hvor de nok følte at ingenting virket, men det gikk seg til da jeg ble rundt 18. Og da flyttet jeg for meg selv….

Har derfor lite dårlige minner fra oppveksten, og bra forhold til foreldrene idag. Og har kanskje blitt litt samme type forelder selv…. 

Anonymkode: 6547c...d58

[AnonymBruker]

Ris som liten. Husarrest, gå på rommet som større. 78 modell.

Anonymkode: 35cdb...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Født på slutten av 70-tallet og fikk aldri ris eller annen fysisk avstrafning. Det nærmeste var at pappa av og til lempet meg inn på rommet mitt når han ble sint, og da kunne han av og til være litt hardhendt så jeg fikk litt vondt i armen.
Ellers var straff i form av trekk i ukelønna og vi ble også påført en del skamfølelse hvis vi ble tatt i å lyve eller gjøre noe galt. Denne skamfølelsen sitter enda dypt i meg som voksen.

Anonymkode: 3f215...250

Når det er sagt, så er det ikke straffemetodene de brukte som har såret meg mest, da de stort sett alltid var mest opptatt av at ting skulle snakkes om og at vi kunne fortelle dem alt. Det som jeg har tenkt mest på var ikke straff, men at pappa ofte pleide å nesten latterliggjøre meg når jeg var redd for noe eller om jeg ble sint på broren min når han plagde seg på meg. Jeg ble fortalt at jeg tålte jo ingenting og at jeg var altfor oppfarende og sint. Pappa tok alltid broren min i forsvar og viste liten forståelse for at jeg ble fortvilt og sint når jeg ble plaget. Det var alltid jeg som måtte skjerpe meg, ikke broren min. Sånne ting sitter mye mer i enn de gangene jeg fikk kjeft eller ble lempet inn på rommet.

Straffen med trekk i ukelønn synes jeg fremdeles var genial. Vi var godt kjent med reglene i huset, så vi visste godt hvorfor vi eventuelt ikke fikk ukelønn eller fikk trekk i ukelønna.

Anonymkode: 3f215...250

[AnonymBruker]

Født i 1985.

Kan ikke huske en eneste straff. Ikke husarrest eller noe slikt heller. Ikke inndragelse av noen "goder" (vi hadde jo ikke så mye å inndra da). Fikk litt kjeft og streng tilsnakk da. Men ikke noe psykisk vold liksom.

Det "verste" som kunne skje var hvis jeg var masete og tulla rundt inne så ble jeg sendt ut og fikk beskjed om å leke ute i x timer.

Jeg hadde veldig respekt for foreldrene mine og for regler. Ikke noe fri barneoppdragelse. Oppførte meg fint.

Anonymkode: 7158f...a18