Far i permisjon, datter i barnehage.

[AnonymBruker]

Nei, ingen er perfekte og ingen forhold er perfekte - men man kan ikke bruke det som unnskyldning for absolutt alt heller. Man kan ikke behandle folk dårlig med vilje igjen og igjen, under dekke av å «ikke være perfekt». Når man har satt et barn til verden kommer det med et ansvar. Hva hvis mor heller ikke hadde «orket» å ta ansvar for barnet, skal det bare gå for lut og kaldt vann da? Eller må barnevernet finne en ny familie til barnet - siden «ingen er perfekte»? Nei, jeg synes ikke mor her har urealistiske krav som forventer at pappaen tar seg av sitt eget barn. Vi mennesker er ikke perfekte, men det minste som kan forventes av oss er at vi gjør så godt vi kan for ikke å behandle folk rundt oss som dritt. 

Den eneste «formildende omstendigheten» jeg kan se for meg og som jeg ville sjekket ut, er om mannen kan ha psykiske utfordringer. Også menn kan få depresjoner etter å ha fått barn. Har han problemer, og kan innrømme det og be om hjelp - da ville jeg hatt mer sympati.

Ellers ser jeg flere trekker fram at permisjon er tøft og ikke alle er skapt for å «stirre inn i veggen i månedsvis». Da tenker jeg for det første at det er et godt perspektiv at man gjør det for barnet. Uansett - hvis det er så fælt å gå hjemme og stirre i veggen, så gir det i alle fall ingen mening å sende barnet i barnehagen, å kvitte seg med den ene, altoppslukende og tidkrevende tingen som kunne fylt dagene. 

Nei, dette høres jo ut som en fyr som ikke gidder å være pappa, ikke er interessert i å bli kjent med barnets sitt og synes det er helt topp å få månedsvis med ferie og alenetid. For en slask. Burde ikke vært lov å sende barnet i full barnehageplass mens man har permisjon som staten betaler for. 

Anonymkode: a34ec...de6

[AnonymBruker]

Si meg, har kvinnene plutselig blitt dradd tilbake til 50 tallet ? 
At en ikke kan kreve å få bestemme 50% over sitt eget barns ve og hel ? 
Helt utrolig hvor mye idioti en skal finne seg i når likestillingen har bært oppe og gått i lange tider. 
Hvorfor er dere så redde for å kreve deres rett ? 

Anonymkode: 69dea...b6c

[Prelunia]

Her hadde jeg satt hardt mot hardt faktisk.. Jeg hadde sagt at hvis ikke han er hjemme med barnet   , så er jeg det , men da må vi dele på utgiftene og han måtte legge av penger til meg. 

Vi hadde bhg plass til det ene barnet vårt mens far var hjemme i permisjon, men vi brukte den ikke.. Måtte bare ha den for å "holde av" plassen noen måneder når permisjonen hans sluttet. De siste 3 ukene brukte far på tilvenning. 

Det var aldri et tema her at permisjonen hans skulle brukes på noe annet , selv om han syntes det var greit å sende i bhg med en gang barnet fikk plass. I dag er pappan ekstremt glad for at han var hjemme med barnet , selv om han trodde det kom til å bli lange dager og de første ukene var tunge. Han koste seg enormt mye i permisjon,  som han ikke trodde han kom til. De fikk også en veldig fint bånd. 

Endret 25. februar 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor er det synd i jenta? De fleste 1- åringer er i bhg i dagens Norge! Slutt å strø salt i sårene! 

Anonymkode: 7d18e...ceb

Det er synd på jenta som går glipp av denne perioden der hun skulle blitt kjent med og knytte uvurderlige bånd med sin far. De fleste ettåringer er i barnehage etter at de har hatt denne tiden smmen med far. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er selvfølgelig greit å ikke like permisjon. Hadde det ikke så veldig trivelig jeg heller, full i depresjon første halve året. Men det er ikke greit at han går hjemme og sender henne i barnehagen, det var ikke planen vår og det føles som et svik.

Vi har 80 %. Jeg tok noe ferie og ulønnet permisjon. Min mann skal ha permisjon til mai, deretter noe ferie, så planen var 2 måneder ulønnet permisjon. Det er klarert med jobben og de har tatt inn vikar for hans stilling. Vi har en del oppsparte sparepenger, og så har jeg god lønn. Føler han lever litt på meg 😔

Anonymkode: e8634...f95

Da ville jeg rett og slett tatt to måneder ulønnet permisjon selv, når mannen er tilbake i jobb. Reist med venninner, gått på kafe, trent på dagtid. LEvd på mannen. Og sluttet å sponse hans dyre hobby. 

Anonymkode: 5c3f6...eef

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Far som ringte rundt og ordnet det. Fikk plutselig høre en fredag "Nå starter Ada i barnehagen på onsdag, de hadde ledig plass". Hva skulle jeg gjort da? Kidnappet ungen og stukket av 🙄

 

Anonymkode: e8634...f95

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kun én uke inn i permisjon så mener far at hun bør i barnehage. Noe sjokkert går jeg med på det, trodde ikke vi ville få plass. Men plass fikk vi! Og hun startet forrige onsdag.

Anonymkode: e8634...f95

Her forteller du to helt forskjellige historier, hvilken er den sanne? 

[AnonymBruker]

Få far tilbake i ordinær jobb og så tar du ulønnet permisjon. Deretter kan far ta sin permisjon, gradert, feks 1-2 dager i uka, det må han klare. 

Men dersom du ikke tør ta dialogen med han eller sette foten ned så høres ikke forholdet sunt ut. Jeg hadde ledd om min mann foreslo det samme. Og er permisjon helt utelukket så må han betale for å ha deg hjemme. 

Anonymkode: eeb3c...32b

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (1 time siden):

 

Her forteller du to helt forskjellige historier, hvilken er den sanne? 

Har du erfaring med å søke barnehageplass? Det er ikke noe rart i det ts skriver. De har vel sendt inn søknad, deretter har far ringt for å få fortgang i sakene 🤷‍♀️

Anonymkode: 673c5...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvorfor er det synd i jenta? De fleste 1- åringer er i bhg i dagens Norge! Slutt å strø salt i sårene! 

Anonymkode: 7d18e...ceb

Jeg synes ikke synd på barnet kun fordi hun er i barnehagen som ettåring. Mitt eldste barn begynte også i barnehagen ved 1 år.

Jeg synes synd på jenta fordi:

1) Hun har en far som åpenbart ikke ønsker å tilbringe tid med henne og ikke prioriterer henne.

2) Fordi hun går glipp av verdifull tid til å knytte viktige bånd til sin far i permisjonen.

3) Fordi hun må ha fulle dager i bhg fra starten av, når det på ingen måte er nødvendig. 

Anonymkode: b7c28...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har også datter født i januar som har barnehageplass. Men her har jeg gitt streng beskjed og sagt: du har permisjon for å bli kjent med datteren din og tilbringe tid med hu, du har ikke permisjon for å ha ferie. Så jeg bestemte at datteren vår skal være i barnehagen fra ni til halv elleve-elleve. Da blir hu hentet og tilbringer resten av dagen med far. Ikke gi deg. Det er viktig for barnet å være litt i bhg, men pappaperm skal tilbringes med pappa. Vær streng! Jeg er så innmari lei av disse fedrene som tror at pappaperm er ferie. Jeg hadde nok gått fra mannen min om han skulle ha ferie i pappaperm. Da er vi nok helt forskjellige i familieverdier. Denne tiden får mannen aldri tilbake. Og de har nå mulighet til å knytte et godt bånd og få et fint forhold. Det er klart det er tøft og noen syns det er vanskelig, men da får de be mor ta over så de kan jobbe selv, ikke tro at de kan lure seg unna på den måten. Det er så usexy og usjarmerende. 

Anonymkode: b97fc...a2c

Det er ikke viktig for en 1 åring å være i barnehagen. Hvis det er snakk om en periode med tilvenning rett før slutten av permisjonen så er jeg enig med deg, ellers er dette bare tull. 

Anonymkode: 8d750...18c

[AnonymBruker]

Eryn skrev (13 timer siden):

Jeg tenker som så at hvis en far ikke ønsker å være hjemme med barnet sitt i permisjon, så er det en god grunn til det. Da er han kanskje ikke i stand til det, han orker ikke, liker det ikke, og har ikke nok å gi av seg selv til barnet over så mange timer. Det er svært krevende å være 100 % tilstedet i 8- 9 timer (til du kommer hjem fra jobb) for en aktiv 1- åring. Da tenker jeg at det faktisk er bedre at barnet er i barnehagen. Der skal barnet få god omsorg. Ja hun blir sliten og sutrete. Men det er bedre det enn å være hjemme med en far som evt. ikke er tilstedet mentalt og evt ikke klarer å følge opp barnet, eller ikke evner å lese barnets signaler. 

Du skriver at han ikke var der for deg når du hadde fødselsdepresjon, jeg kan trøste deg med at svært få menn klarer det. Det beste er å oppsøke hjelp utenfra og slippe taket i forventningene man har til en partner på det området. Det blir ofte for vanskelig for den andre å håndtere. Man skal være ganske ressurssterk for å få det til. 

Snakk om forventninger med han. Og tenk igjennom hvilke 3 viktigste forventninger du har i forholdet. Hvilke har han?  Urealistiske forventninger er ofte kjernen til de fleste skuffelser i et forhold. Og skuffelser er roten til både sinne og sorg mot en partner, som igjen ofte kan føre til samlivsbrudd. Man må rydde opp i forventningene, og rett og slett ikke ha for mange av de. Og akseptere at «dette her klarer rett og slett ikke min mann, han får det ikke til».  Aksepter tingenes tilstand. Det er en lettelse! Og så går livet videre. Vi er ikke perfekt, og ingen forhold er perfekt.

🧡

Mener du dette? 😳 Rett og slett tragisk at kvinner i dag har slike holdninger. 

Anonymkode: 8d750...18c

[AnonymBruker]

Tenk om mødre skulle innta holdningene far viser her - fy faen for en huskestue og hvor mange medieoppslag det hadde blitt.

Fedre segler gjennom farstilværelsen - tar ikke ansvar, og blir ikke stilt til ansvar!

#likestilling2022 

Anonymkode: f8b18...dab

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (2 timer siden):

 

Her forteller du to helt forskjellige historier, hvilken er den sanne? 

Det er nøyaktig den samme historien....

Anonymkode: 2b863...c2b

[AnonymBruker]

15 hours ago, Eryn said:

Jeg tenker som så at hvis en far ikke ønsker å være hjemme med barnet sitt i permisjon, så er det en god grunn til det. Da er han kanskje ikke i stand til det, han orker ikke, liker det ikke, og har ikke nok å gi av seg selv til barnet over så mange timer. Det er svært krevende å være 100 % tilstedet i 8- 9 timer (til du kommer hjem fra jobb) for en aktiv 1- åring. Da tenker jeg at det faktisk er bedre at barnet er i barnehagen. Der skal barnet få god omsorg. Ja hun blir sliten og sutrete. Men det er bedre det enn å være hjemme med en far som evt. ikke er tilstedet mentalt og evt ikke klarer å følge opp barnet, eller ikke evner å lese barnets signaler. 

Du skriver at han ikke var der for deg når du hadde fødselsdepresjon, jeg kan trøste deg med at svært få menn klarer det. Det beste er å oppsøke hjelp utenfra og slippe taket i forventningene man har til en partner på det området. Det blir ofte for vanskelig for den andre å håndtere. Man skal være ganske ressurssterk for å få det til. 

Snakk om forventninger med han. Og tenk igjennom hvilke 3 viktigste forventninger du har i forholdet. Hvilke har han?  Urealistiske forventninger er ofte kjernen til de fleste skuffelser i et forhold. Og skuffelser er roten til både sinne og sorg mot en partner, som igjen ofte kan føre til samlivsbrudd. Man må rydde opp i forventningene, og rett og slett ikke ha for mange av de. Og akseptere at «dette her klarer rett og slett ikke min mann, han får det ikke til».  Aksepter tingenes tilstand. Det er en lettelse! Og så går livet videre. Vi er ikke perfekt, og ingen forhold er perfekt.

🧡

Hvis jeg ser bort i fra at jeg er 100% uenig i dette, si at ok man må bare godta at han er ubrukelig fordi han ikke kan/vil/orker, hvorfor mener du NAV skal betale for at han er hjemme i denne perioden som han ikke kan/vil/orker ha barnet? Hvorfor skal han få betalt ferie av staten? Synes du det er helt supert og rettferdig? Jeg synes iallfall ikke det er ok at noen snylter på velferdsordningene våre på den måten. 

Om han har så problemer med å ha foreldreperm så fikk han si det fra starten av og dratt på jobb istedet! Ingen blir tvunget til permisjon.

Anonymkode: d20a0...d01

[AnonymBruker]

Latterlig av mannen din. Min gutt startet i barnehage når han var 1 år ☺️ Og det gikk superfint, han koset seg masse. Jeg var alene så hadde ikke noe valg. Så det går bra.

Anonymkode: 78af3...22b

[Eryn]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Wow... Ingen forhold er perfekte, så partner kan oppføre seg hvor dårlig som helst, sånn er det bare... 

Den var dagens. 

Anonymkode: 2b863...c2b

Så lavmål tolkning! 

[Eryn]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis jeg ser bort i fra at jeg er 100% uenig i dette, si at ok man må bare godta at han er ubrukelig fordi han ikke kan/vil/orker, hvorfor mener du NAV skal betale for at han er hjemme i denne perioden som han ikke kan/vil/orker ha barnet? Hvorfor skal han få betalt ferie av staten? Synes du det er helt supert og rettferdig? Jeg synes iallfall ikke det er ok at noen snylter på velferdsordningene våre på den måten. 

Om han har så problemer med å ha foreldreperm så fikk han si det fra starten av og dratt på jobb istedet! Ingen blir tvunget til permisjon.

Anonymkode: d20a0...d01

Jeg tror du forveksler meg med NAV- direktøren. Jeg er helt uenig i at denne ordningen skal misbrukes, og det er noe NAV burde koordinere med barnehagene f.eks.  Norge AS er for godtroende om fedre i permisjon.

Endret 25. februar 2022 av Eryn

[Eryn]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette er det dunmeste jeg noen gang har lest.

Anonymkode: 60e9a...982

Så kom med motargumenter, ellers framstå du som ennå dummere, gjemt bak anonymknappen din.

Eller har du litt for lite livserfaring til å klare å forstå at livet ikke er svart/hvitt? 

Endret 25. februar 2022 av Eryn

[AnonymBruker]

Her må jo regelverket strammes inn. Hvis far ikke er sammen med barnet, burde han ikke få permisjon heller. Da kan han bare være på jobb. Makan til frekkhet, og misbruk av skattepenger.

Anonymkode: 8eb55...a17

[AnonymBruker]

Eryn skrev (28 minutter siden):

Så lavmål tolkning! 

 

Eryn skrev (19 minutter siden):

Så kom med motargumenter, ellers framstå du som ennå dummere, gjemt bak anonymknappen din.

Eller har du litt for lite livserfaring til å klare å forstå at livet ikke er svart/hvitt? 

Så hva er det egentlig du prøver å få frem i innlegget ditt? 
 For slik jeg (og tydeligvis flere) tolker det, så skriver du at det er greit at far sender babyen i barnehagen mens han har pappaperm, fordi han sikkert har god grunn til det (underforstått at det er greit at han misbruker velferdssystemet fordi han sikkert har god grunn). 
Hvis han er en far som ikke er en god nok omsorgsperson for barnet sitt, er da løsningen å sende barnet fulle dager i barnehagen mens han koser seg alene? Vil det gjøre ting bedre for far og barn? Vil det skape et tettere bånd mellom dem? 

Videre tolker jeg at du sier at man ikke skal ha for store forventninger til partneren sin, og at man skal akspetere at han ikke evner å for eksempel støtte kona si når hun har fødselsdepresjon eller evner å ta seg av barnet sitt når han har permisjon. 
Godt mulig jeg misforstår, men det er slik jeg tolker det innlegget.

Og da tenker jeg at det er trist hvis kvinner har en slik innstilling, at vi skal akseptere at mannen ikke evner å være en god nok far, eller ikke evner å støtte oss når vi trenger det. For de fleste mødre er jo nettopp disse tingene det aller viktigste. Jeg tror ikke man får det bedre av å akseptere slike ting i et forhold. Jeg tror heller ikke barnet får det bedre selv om moren aksepterer slikt. Det minner sterkt om den gammeldags og utdatert kvinnerolle; en undertrykket kvinne og mor som skal underordne seg mannen sin. 

Selvsagt er ikke livet svart/hvitt. Og man må gi og ta i et forhold. Man må velge sine kamper. Men enkelte ting er så essensielle at man ikke alltid kan eller bør akseptere dem. Men det går an å jobbe med det som er utfordrende, prøve å finne en løsning som er god for begge parter. 
 

Og igjen, det er slik jeg tolket innlegget, og derfor reagerte jeg på det. 

Anonymkode: 8d750...18c

[AnonymBruker]

Snakk et språk han forstår: Forklar at en lat lakkalaur (nord-norsk uttrykk), som ikke evner å være hjemme med barnet sitt, er det mest usexy som finnes. 

Anonymkode: 0417d...8d5