Mistenksomhet ...

[Michaelhe]

Hun er altså sjalu? Det kan bli slitsomt. På den annen side eksen din har jo vært en viktig person for deg, det er to barn. Kanskje E er redd for at hun aldri kan matche dette?

Endret 16. februar 2022 av Michaelhe

[Gjest Dævendøtte]

Alvarin skrev (16 timer siden):

Jeg har flere ganger oppfordret min nye kjæreste (heretter kalt "E") til å møte eksen min, siden det vil være praktisk i f.m. samarbeidet og omsorgen rundt sønnen min

Jeg forsvarer virkelig ikke oppførselen til den nye kjæresten din, men hvorfor i alle dager skal E møte eksen din? Og samarbeid og omsorg rundt en 17 åring, hvor mye omsorg og samarbeid trengs her? 

 

[Gjest Dævendøtte]

Alvarin skrev (2 timer siden):

5. Jeg ser ikke for meg å avslutte forholdet med E. Samtidig er det nødvendig at de to damene som sønnen min vekselvis bor sammen med, slutter å mistro hverandre. Hvordan kan jeg få dem til å snakke sammen slik at forholdet dem i mellom forhåpentligvis kan normaliseres?

Fatter heller ikke hvorfor disse må snakke sammen? 

Nå er snart guttungen 18 år, det er tid for å stå på egne bein nå. Og ja, han kan fint være hjemme i fem dager hvis han er en "normal" 17 åring. 

[AnonymBruker]

Min mening er at du og din forhenværende kone har svært mye unødvendig kontakt, men ingenting av det du har skrevet rettferdiggjør Es reaksjon. I tillegg har hun tvunget seg inn i deres barns private sfære ved å lese meldingakorrespondansen mellom deg og førstnevnte. Du sier selv hun kan ha innhentet informasjon om blant annet din datters helse. 

Jeg lever selv med ny partner og har barn med en tidligere, men utover at vi har en hyggelig tone ved overlevering, er det særdeles sjeldent vi sender hverandre meldinger, og det har aldri skjedd at vi har mimrer eller sendt morsomme bilder til hverandre. Dette er vår måte å være på, og jeg tror ikke min partner ville reagert nevneverdig om vi hadde hatt tettere kontakt. 

Avslutningsvis vil jeg igjen poengtere at måten din nåværende reagerer på er helt på viddene, uavhengig av hva du har gjort. 

Anonymkode: ab8b1...0a3

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 12:16 PM, nomore82 said:

Ser du hva du selv skriver her? Det er ting med E som du egentlig ikke kan finne deg i.... men så gjør du det allikevel? Hvorfor?

Poenget mitt er mer i retning av at du har tatt et valg. Du påstår du ikke kan velge, men allikevel gjør du det. Du velger et forhold med E. Samtidig vet du at det er ting med E som du ikke bør akseptere. Men du velger allikevel å gjøre det pga totalpakken. Så tar mange valg her. Selv om du påstår at du ikke har et valg.

Og det er helt greit for meg. Det påvirker ikke meg. Men når du da kommer hit for å få råd, og samtidig sier at du ikke kan endre noen og samtidig poengterer at du ikke har tenkt å gå fra E......... hva er da igjen?

Ikke kan du endre E. Ikke kan du akseptere alt E gjør. Men du kan ikke velge bort E.

Som et minimum mener jeg at du bør stå opp for deg selv og dine egne verdier. Du fremstår som en pushover som skal tilfredstille alle rundt deg på bekostning av deg selv. E har knust telefonen din for f*** sake! Og det godtar du?! Eksen din sender deg i snitt 2 meldinger til dagen for å avtale ting rundt fritiden til en snart myndig voksen, samt samvær og logistikk rundt det!!! Det er på tide å våkne. Det er helt SUPERT å ha et eksepsjonelt godt forhold til eksen sin man har barn med - men det du beskriver høres mer ut som en kontrollerende eks som skal detaljstyre både deg og sønnen deres - og du godtar det! Du virker å ha gått fra et dysfunksjonelt forhold med kontrollerende kjæreste til et nytt dysfunksjonelt forhold med kontrollerende kjæreste.

Husk at de verdiene du viser nå, og oppførselen du godtar fra andre, er noe sønnen din ser og mest sannsynlig kommer til å arve. Du er verdt mye mer enn dette og jeg mener at du bør vise sønnen din at dere begge fortjener bedre.

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[nomore82]

Alvarin skrev (Akkurat nå):

Egentlig ganske nyttige tilbakemeldinger som jeg tar med meg videre.
Hva godtar man, hva kompromisser man med, og hvor mye tro skal man ha til at ting går seg til?
 

Som nevnt tidligere så er det et spørsmål om dine verdier og valg. Men at ting går seg til? Det er ønsketekning og grobunn for mange brudd.

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (16 timer siden):

Hei Mor Hubroer og andre der ute!
(Beklager at dette blir veldig langt.)

Jeg er en mann i begynnelsen av 50-åra som har opprettet en profil på dette forumet fordi jeg trenger gode råd.

Jeg har en datter på 21 og en sønn på 17 med eks, som jeg bodde sammen med i 22 år. Vi gikk fra hverandre for fem år siden. Både eksen og jeg bor nå sammen med nye partnere. Vi har delt omsorg for sønnen min, og vi har i 15 år hatt en del kommunikasjon på Messenger i den forbindelse (nesten daglig). Jeg synes nok at eksen skriver, styrer, detaljstyrer og klager litt mye, men det har jeg tolerert.

Det er ingen problemer for meg og eksens nye samboer å gjøre avtaler om kjøring og henting, hjelpe hverandre med praktiske oppgaver, småprate e.l., og ingen mistenksomhet. Helt ukomplisert. 

Jeg har flere ganger oppfordret min nye kjæreste (heretter kalt "E") til å møte eksen min, siden det vil være praktisk i f.m. samarbeidet og omsorgen rundt sønnen min, men E er veldig skeptisk uansett hva slags framgangsmåte jeg foreslår. Jeg har egentlig hele tiden en følelse av at E er skeptisk/sjalu/negativ til alt jeg har med meg fra mitt tidligere liv, inkludert ungene. 

Jeg har vært nødt til å prøve å gi en forklaring til eksen på hvorfor E ikke har vist mer vilje til å treffe henne, og har da sagt at "hun er litt forsiktig sosialt sett". Dette er et understatement. E er en svært disiplinert type, hun er en fremgangsrik akademiker, og hun framstår som ganske selvsikker og verdensvant, men hun har lite sosial omgang med andre, har slitt noe med angst og jeg merker at hun generelt er litt usikker på andre, og på meg når vi er sammen med andre. På privaten kan hun ha et ganske hissig temperament. Ved tre-fire anledninger har hun hisset seg kraftig opp fordi kvinner jeg kjenner fra langt tilbake, har skrevet kommentarer eller gitt meg hjerte-emojier på Facebook. En gang knuste E glasset på telefonen min (med en tung keramikkbolle jeg hadde, som også gikk i knas) fordi hun mente jeg hadde hatt upassende kontakt med en gammel flamme (det dreide seg om at jeg kondolerte henne fordi onkelen hennes døde). For å unngå konflikter har jeg unfriendet et par hundre mennesker jeg ellers kunne tenkt meg å ha sporadisk, helt vennskapelig kontakt med.

På søndag dro jeg ut på skitur med sønnen min. Jeg hadde nok egentlig ikke snakket nok med E om planene mine før jeg dro ut, så hun var nok - ikke helt uten grunn - irritert på meg (og kanskje litt sjalu). Det siste jeg gjorde før jeg dro ut, var å se på kart og sjekke værmeldinga på PCen, og den ble stående på da jeg dro ut, med Facebook åpen (inne på mitt hjemmekontor, som bare jeg bruker). E benyttet sjansen til å lese Messenger-kommunikasjonen mellom meg og eksen halvannet år bakover. I løpet av skituren rant det inn meldinger fra E om at hun synes jeg har hatt altfor mye kontakt med eksen, om hva slags "drittkjerring" eksen min er, at E mener jeg har løyet for henne om hva eksen og jeg  har snakket om, osv.

E har vært redd for at jeg har snakket om henne med eksen. Men jeg har altså ikke på noen måte baksnakket henne - utover at jeg har vært nødt til å prøve å gi en forklaring på hvorfor det har vært så vanskelig for eksen å møte E. Uheldigvis refererte eksen til dette i en melding som "de sosiale utfordringene du sier E har", noe som fikk det til å høres ut som om jeg hadde sagt at E har sosiale utfordringer. Det har jeg ikke, og noe slikt står heller ikke noe sted i kommunikasjonen. Jeg sa at hun "er litt forsiktig sosialt sett". 

Ved to anledninger har jeg lagt litt press på eksen min for å endre avtalt ferie (og samvær med sønnen vår) - i begge tilfellen fordi E ganske spontant foreslo/krevde at vi skulle reise bort, og jeg følte at jeg var nødt til å føye henne. Eksen syntes jeg var uansvarlig fordi jeg lot sønnen vår (som da var nesten 17, altså) være alene hjemme hos meg i fem dager i sommerferien. Dette har skapt dårlig forhold mellom oss, og i en slik opphetet situasjon har da eksen min ved et par anledninger kalt E for "manipulerende".

Da jeg kom hjem fra skituren var E forbannet, ropte og bante så jeg syntes det var ubehagelig og svært pinlig (siden vi bor i en leilighet der det er ganske lytt), veivet med en tung smijernslystestake på en truende måte, og kastet et stearinlys og en stekespade mot meg. Jeg synes reaksjonen hennes har vært svært overdrevet (uproporsjonal), og at hun måtte forstå at det eksen min skrev, hadde en kontekst. Jeg mener generelt at hvis man leser gjennom halvannet års privat kommunikasjon mellom noen i nær omgangskrets (som man ikke har lov til), er det en åpenbar risiko for at det et sted dukker opp noe som ikke er så flatterende (men som heller ikke var ment for snokerens øyne). E mente jeg "tok eksens parti,  var illojal mot henne "så det nesten er det samme som utroskap", at jeg "gaslightet" når jeg sa hun overdrev, og i det hele tatt at jeg har oppført meg utilgivelig.

Jeg begynner å bli bekymret for at E er kontrollerende, og at hun gjør det vanskelig for meg å være en god far.

Trenger å høre noen synspunkter/erfaringer fra andre.

 

Seriøst. Her tror jeg du bør komme deg ut. Hun bedriver mental mishandling, og hun prøver å ødelegge mellom deg og sønnen din, og det kommer hun til å klare, dersom du fortsetter dette forholdet. Jeg hadde iallefall dumpet typen etter 25 år om han hadde snoket i meldingene mine og begynt å oppføre seg sånn. For da hadde jeg visst at det uansett var begynnelsen på slutten av forholdet. Du går jo allerede på nåler, og kommer ikke til å få færre nåler i føttene med tiden. Nei redd forholdet til barna og ex og få dama ut. 

Anonymkode: 10803...7e0

[powerpuffen]

nomore82 skrev (3 minutter siden):

Som nevnt tidligere så er det et spørsmål om dine verdier og valg. Men at ting går seg til? Det er ønsketekning og grobunn for mange brudd.

Dette er et godt poeng. Som jeg nevnte innledningsvis TS i mitt forrige innlegg er det langt i fra sikkert at mindre kommunikasjon for eksen vil skape en bedre sfære i eget hus. Det er grove overtramp E har gjort, og det kan hende toget allerede har gått. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg at "e" har kontakt med eksen din? Det viktigste er at du samarbeider om sønnen din med din eks ja. Og det er helt feil at "e" er så kontrollerende of sjalu og aggresiv. men du kan ikke tvinge "e" til og ha kontakt og drive og være "bestevenn" med eksen din. 

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mening er at du og din forhenværende kone har svært mye unødvendig kontakt,

Enig.

Det viktigste er at de samarbeider ang sønnen. Men han trenger ikke og overdrive Heller akk. Han har også en samboer midt oppi det hele som også må vises hensyn til. Og det blir feil og forvente at hun skal ta på seg ansvar over ts sin fortid og bli bestevenn med eksen.🙄😶

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Dævendøtte said:

Fatter heller ikke hvorfor disse må snakke sammen? 

Nå er snart guttungen 18 år, det er tid for å stå på egne bein nå. Og ja, han kan fint være hjemme i fem dager hvis han er en "normal" 17 åring. 

Dette!

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Dævendøtte said:

Jeg forsvarer virkelig ikke oppførselen til den nye kjæresten din, men hvorfor i alle dager skal E møte eksen din? Og samarbeid og omsorg rundt en 17 åring, hvor mye omsorg og samarbeid trengs her? 

 

Samme lurer jeg på....

Anonymkode: 0e06e...ba4

[nomore82]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor er det så viktig for deg at "e" har kontakt med eksen din? Det viktigste er at du samarbeider om sønnen din med din eks ja. Og det er helt feil at "e" er så kontrollerende of sjalu og aggresiv. men du kan ikke tvinge "e" til og ha kontakt og drive og være "bestevenn" med eksen din. 

Anonymkode: 0e06e...ba4

Min mistanke er at en da antar at alle blir kjent og alle blir venner. Ergo "konfliktene" TS opplever forsvinner av seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått I fra deg om jeg var "E" 

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

Just now, nomore82 said:

Min mistanke er at en da antar at alle blir kjent og alle blir venner. Ergo "konfliktene" TS opplever forsvinner av seg selv.

Hvorfor skal "E" være venn med eksen til ts? Hvorfor er dette så viktig?

Anonymkode: 0e06e...ba4

[nomore82]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal "E" være venn med eksen til ts? Hvorfor er dette så viktig?

Anonymkode: 0e06e...ba4

Jeg nevnte det jo? Mistanken min er at TS da tror at alle blir venner og da forsvinner konfliktene han ikke tørr å ta tak i selv.

[nomore82]

Alvarin skrev (25 minutter siden):

Det er som jeg skrev i ts fem (strengt tatt fire og et halvt) år siden jeg og eksen ble enige om å gå fra hverandre, og tre år siden vi solgte huset som hun bodde igjen i. Du kan ikke vite at vi "forlengst har fordelt alle eiendeler". I en periode har mange felles ting vært oppbevart på hytta hennes, på loftet og i kjelleren hos meg og i garasjen hennes, så vi har faktisk holdt på med å pakke opp esker og fordele ting fram til nå. LItt fordi det har vært et ork, og litt følelsesmessig belastende, å ta tak i det. For eksen har veldig mye affeksjonsverdi, og hun ser for seg at mye skal gå i arv videre. Det ville uansett være dumt om jeg gir bort ting jeg og eksen har anskaffet felles, og som kanskje ungene har et forhold til, og hun kan bruke det, eller må kjøpe noe tilsvarende nytt.

Tre år siden dere solgte huset. Og fire og et halvt år siden siden dere besluttet å avslutte forholdet.

Å bruke så lang tid på å fordele eiendeler..... hvor mye har dere EGENTLIG? Dette er og tullete å holde på med. Fordel eiendelene og kom dere videre for guds skyld. "Vil du ha X, Y og Z? Flott - kom og hent!".

Jeg forsvarer ikke E, men jeg skjønner jo etterhvert at hun sannsynligvis går igjennom mye frustrasjon pga deg og eksen.

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (3 timer siden):

Nei, men som vi vet, kan vi som regel ikke velge hva slags personlighet en partner skal ha. Det er jo i praksis take it or leave it.

Jeg skal forklare mer i et tillegg nederst i tråden.

Kommer det som et sjokk på deg at noen velger partner ut fra personlighet? Du derimot trekker fram at hun er flott utseendemessig som det viktigste å nevne om henne, og så sier du i neste post at personligheten har du ikke valgt. Hva sier det om dine verdier?

Anonymkode: bce98...d14

[AnonymBruker]

10 minutter siden, nomore82 said:

Jeg nevnte det jo? Mistanken min er at TS da tror at alle blir venner og da forsvinner konfliktene han ikke tørr å ta tak i selv.

Men om "E" ikke ønsker og være bestevenn med eksen til ts så kan ingen tvinge hun til det. La hun være I fred.

Anonymkode: 0e06e...ba4

[nomore82]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men om "E" ikke ønsker og være bestevenn med eksen til ts så kan ingen tvinge hun til det. La hun være I fred.

Anonymkode: 0e06e...ba4

Helt enig. Har ikke påstått noe annet.