Mistenksomhet ...

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har du så mye kontakt med eksen? Jeg er venner med eksen min, men har kun kontakt når det er noe helt spesielt nå som barna våre er over 16 år. Og en ting til, hvorfor er det viktig at eksen din og samboeren din skal ha kontakt? 
 

Samboeren din er lei seg og sjalu. Du Jar skjult at du har så mye kontakt med eksen. 

Anonymkode: 0a713...628

[Gjest Alvarin]

Har slettet siden jeg synes det ble for utleverende.

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 9:47 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor i all verden har du så mye kontakt med eksen? Jeg er venner med eksen min, men har kun kontakt når det er noe helt spesielt nå som barna våre er over 16 år. Og en ting til, hvorfor er det viktig at eksen din og samboeren din skal ha kontakt? 
 

Samboeren din er lei seg og sjalu. Du Jar skjult at du har så mye kontakt med eksen. 

Anonymkode: 0a713...628

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 9:36 AM, Ulrikke said:

En ting er om hun har "rett i" å bli sur. Jeg synes ikke det, jeg er stemor til tre, og det har vært hyppig kommunikasjon til tider og mindre andre ganger mellom min mann og mor. Jeg kjenner mor godt da, det er kanskje forskjellen, men jeg bryr meg virkelig ikke om hvor mye de snakker sammen. Har vært i bildet siden ungene var mellom 2 og 7 år, og selvfølgelig var det mye kommunikasjon da.

En annen ting er MÅTEN man blir sur på. Å kaste ting og å ødelegge ting er på ingen måte innafor. Her ringer alle alarmklokkene hos meg. Blir man sur fordi man føler man er snakket om, så kan man selvfølgelig si fra om det, men reaksjoner av den typen er IKKE riktig!

Hun kan si på en ok måte "jeg hadde satt pris på at du informerte meg om planer du legger", uansett om det er med sønnen din, naboen eller tante Olga liksom.... Men ikke på denne måten.

Å sitte og lese dialoger er grenseoverskridende, selv om du ikke har noe å skjule (i mine øyne). Det finnes kanskje situasjoner hvor det kan rettferdiggjøres, men dette er ikke en sånn situasjon.

Her ville jeg avsluttet forholdet, TS. Sier ikke det så ofte, men dette hadde jeg ikke orket. Avslutt forholdet så du kan være den du ønsker å være!

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin
Slettet fordi jeg synes det ble for utleverende.

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 9:08 AM, nomore82 said:

Jeg er spent på hvorfor du ikke kan velge?

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

Hun drar det veldig langt, men du virker som en rimelig fjott overfor eks kona. 
Dere har mer eller mindre voksne barn, hvorfor all denne kontakten og alle meldinger på Messenger? Har selv et barn på 17 år og kommuniserer jo direkte med han, ikke faren i tide og utide. Hvorfor er din eks så interessert i å treffe nye dama di? De trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre og det trenger strengt talt ikke eksen og du heller. Klipp navlestrengen en gang fo alle.  

Anonymkode: 78cd0...3ef

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 10:33 AM, AnonymBruker said:

Hun drar det veldig langt, men du virker som en rimelig fjott overfor eks kona. 
Dere har mer eller mindre voksne barn, hvorfor all denne kontakten og alle meldinger på Messenger? Har selv et barn på 17 år og kommuniserer jo direkte med han, ikke faren i tide og utide. Hvorfor er din eks så interessert i å treffe nye dama di? De trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre og det trenger strengt talt ikke eksen og du heller. Klipp navlestrengen en gang fo alle.  

Anonymkode: 78cd0...3ef

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (Akkurat nå):

Kanskje jeg er en fjott, eller kanskje jeg velger mine kamper med omhu, vil ha minst mulig "fuss" og er opptatt av at våre felles barn (som snart er voksne) skal ha voksenpersoner rundt seg som oppfører seg som voksne og kan gjøre avtaler og kommunisere slik at "ungene" har trygge og gode rammer og føler seg ivaretatt.

Sønnen min er ganske ordknapp. Moren er litt hønemor, og det er hun som står for 2/3 av kommunikasjonen vi har på Messenger.

Hvis du hadde valgt dine kamper med omhu, og valgt din partner med omhu, hadde du aldri i verden godtatt et forhold til E. Etter at hun kastet ting, ødela telefonen din, da burde dere gått i parterapi, og endret ikke hun seg, burde du gått. Hun er voldelig med et stort sinneproblem, og hun ødelegger deg og ditt forhold til din sønn. 

Til dine punkter over:

1: 17-åring alene hjemme, det er irrelevant. Det er en uenighet du har med din eks, og den kan ingen løse for deg, dere må akseptere at dere er uenige. Har du skyldt på E, har E god grunn til å være sur, om det er E sin skyld eller ikke. 

2. Med ordknapp sønn, må du allikevel kommunisere med ham, ikke mora hans når han er 17. Jeg ser ingen grunn til daglig kontakt angående katt, frisør, fritidsaktiviteter ol. Ikke ukentlig en gang. Det meste burde være regulert i en samværavtale, og ellers avtalt direkte med sønn. Det er DU som aksepterer dette, og velger å akseptere det. Det går ut over ditt forhold til e (naturlig nok). Det gir E grunn til å være misfornøyd, ikke grunn til å kaste ting eller lese din korrespondanse.

3.4. Det er ikke akseptabelt. Allikevel har E litt rett, du er frustrert fordi hun leste det, ikke fordi du skrev såpass mye.

5. Du er en stor, stor tøffel mot begge. Situasjonen med eksen er grei, hun kan du med letthet kutte mye mer ut av ditt liv, fordi DU burde ønske det (ikke pga E). Send praktiske eposter til orientering/legge ting i kalender hver søndag for eksempel, og hold dere til det. Hvorfor du ønsker være sammen med E framstår som mer og mer ubegripelig. Dere bør gå i terapi, kanskje hun bør gå i noe alene. Det er hun som må endre seg her. Du kan ikke leve med slike sinneproblematikk, kontrollering, sjalusi og mistrohet. Det er først og fremst hun som må endre seg. E og eks behøver slett ikke ha noe forhold overhodet, jeg skjønner ikke hvorfor du tror det ville løse noe her? E ville være like sint og gær'n uansett. 
Det er ditt eget forhold til egen sønn du bør fokusere på, og Es forhold til din sønn. Dette høres slett ikke ut som en bra stemor for ham. eller bra kjæreste for deg.

Anonymkode: 4970d...89a

[StriLenke]

Alvarin skrev (47 minutter siden):

Gode spørsmål, og bra du kommer med en annen vinkling enn alle de andre her. Jeg har prøvd å utdype i den siste kommentaren jeg skrev. Jeg kan forstå at det kan virke som om vi har hatt veldig mye kontakt når man leser halvannet års Messenger-kommunikasjon. Jeg vil gjerne høre hvordan andre gjør dette.

Når jeg leverer og henter sønnen vår, er jeg innom hos eksen, og prater av og til litt med hennes nye mann også. Han har lånt bilen min av og til (fordi jeg har krok på min), og vi har hjulpet hverandre med enkelte praktiske ting. Han kjører og henter også ofte sønnen min.

Noe slikt er dessverre ikke mulig hos meg. De to damene har aldri snakket sammen, tar ikke initiativ til å snakke sammen, mistror hverandre og jeg havner dermed i den situasjonen at jeg må være en buffer som sørger for at de ikke møtes uforvarende. Det er utenkelig at E skal kunne hente sønnen min hos eksen eller kjøre opp dit. Det er synd, skaper en anspent atmosfære og gjør hverdagen vanskeligere.

Og siden jeg MÅ ha en del kommunikasjon med eksen, vil det jo ikke skape mer tillit mellom E og meg om jeg må holde den mer skjult.

Forholdet du har til din eks og hennes nye samboer er sunt og fint, både for dere tre men også for barnet. At dere kan kommunisere også om ting som ikke kun handler om barnet, at dere kan omgås som venner og ikke bare foreldre, er kjempefint og du bør aldri måtte forsvare det, for hverken E eller KG.

Jeg ser du skriver at E har opplevd utroskap tidligere,  det er revnende likegyldig. Om det farger angsten hennes så mye, bør hun ha funnet seg en mann uten barn fra før. Det er enda flust av dem.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har du så mye kontakt med eksen din og hun tillater seg å påberope seg om E skal hilse på henne eller ikke? Du lar din eks blande seg alt for mye inn i deres liv, på tide at du kutter navlestrengen og lar E ta den plassen hvis ikke mister du henne. 
makan.. skjønner godt hun blir forbanna selv om hun ikke bør miste kontrollen.

Anonymkode: d77fd...e34

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 8:56 AM, AnonymBruker said:

Det er HUN som gaslighter DEG! Du blir mishandlet kjære deg, uansett hvor dype samtaler dere har så behandler hun deg ekstremt dårlig. Du fortjener bedre. ❤

Anonymkode: 165fb...6ec

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 11:12 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor i all verden har du så mye kontakt med eksen din og hun tillater seg å påberope seg om E skal hilse på henne eller ikke? Du lar din eks blande seg alt for mye inn i deres liv, på tide at du kutter navlestrengen og lar E ta den plassen hvis ikke mister du henne. 
makan.. skjønner godt hun blir forbanna selv om hun ikke bør miste kontrollen.

Anonymkode: d77fd...e34

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (2 minutter siden):

Hvor kan man gå med krav om at man "fortjener bedre"? Er det et offentlig kontor som sørger for at rettferdigheten skjer fyllest og at alle får akkurat det de fortjener?

Hva tenker du om ukjente som belærer deg om ting de vet lite om, og sier "kjære deg" til deg?

Jeg trenger sparring-partnere for å kunne finne best mulige løsninger på ganske kompliserte problemer, relasjoner og følelser.

Det er ikke slik at jeg føler meg mishandlet, men at jeg lever i en anspent atmosfære. Jeg er en happy camper-type, og trives ikke med det.

Du er typisk en som E helt sikkert kaller konfliktsky (og misliker det når det gjelder eksen), og eksen trives godt med at du er slik. Det skaper den den anspente atmosfæren. Det gjør at du overkjøres av dem begge. Løsningen er: Kutt ut all den kontakten med eks. Du syns jo tydeligvis selv det er for mye. "Barnet" er 17 år. Du bestemmer når han er hos deg, eks gjør hva hun vil hos seg, 17-åringen bestemmer i høy grad selv dagligdagse ting, og foreldrene behøver ikke informeres begge to angående trening, mat, skole osv. Slett ikke. Hvorfor er det en så stor fordel for ham om dere skriver meldinger på messenger? 

Det er i hvertfall en ulempe for ham at faren er i et dysfunksjonelt forhold, der dama lager drama.

Kravet om at du fortjener bedre erkjenner du selv, og framstiller for E. Så går dere til parterapi og snakker om løsninger som involverer dere begge.

Anonymkode: 4970d...89a

[nomore82]

Alvarin skrev (49 minutter siden):

Du kan ikke forandre andre menneskers personlighet. I alle fall ikke mye. For de fleste er det vanskelig nok å endre egen atferd og egne tankemønstre og vaner.

Så vi velger personer slik de er, med gode og mindre gode sider - eller så velger vi bort hele pakka.

I dette tilfellet har jeg et håp om at jeg ved å være en trygg og følelsesmessig stabil mann (som jeg tror hun trenger, siden hun har opplevd en del turbulens tidligere i livet), kan sørge for at hun også blir mer trygg og følelsesmessig stabil. Det kan selvfølgelig hende at jeg er naiv.

Jeg skrev ikke noe om å endre noen. Det gjorde ikke du i det innlegget jeg svarte på heller. Vi snakket om å velge.

Og jeg spør hvorfor påstår du at man ikke kan velge? Man bør være bevisst på at man kan velge. Og bør velge. Men man må og finne kompromiss. Hvilke personlige egenskaper må vedkommende ha, og hvilke takler jeg ikke. Og så velge noen som passer der i utvalget.

Men så i siste avsnitt så ønsker du jo at hun skal endre seg. Bare du gjør sånn, sånn og sånn så er håpet ditt at hun «blir bedre». Var vi ikke enige i at man ikke kan endre noen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor i all verden har du så mye kontakt med eksen din og hun tillater seg å påberope seg om E skal hilse på henne eller ikke? Du lar din eks blande seg alt for mye inn i deres liv, på tide at du kutter navlestrengen og lar E ta den plassen hvis ikke mister du henne. 
makan.. skjønner godt hun blir forbanna selv om hun ikke bør miste kontrollen.

Anonymkode: d77fd...e34

Du fikk med deg at E knuste mobil og keramikkbolle fordi ts kondolerte en tidligere flamme som hadde mistet onkelen sin?

Det tyder på at grunnproblemet er større enn en uenighet om hvor mye kontakt ts har med eksen.

 

Anonymkode: 9e951...907

[AnonymBruker]

Angående din eks: Det er unødvendig å kommunisere så mye om et barn som er myndig om under ett år og som er, eller burde være, mer eller mindre selvstendig. Hva i all verden er det man snakker om i så mange meldinger hver uke om et nesten voksent barn? 15 år etter en skilsmisse burde det også være helt unødvendig å spørre hverandre om det er greit å gi bort barneklær eller selge det som utvilsomt er en meget gammel sofa. Dere har for lengst fordelt alle eiendeler etter ekteskapet og bestemmer over dem helt selv. 10-12 meldinger i uken høres meget spesielt ut, det burde ikke være nødvendig med 10-12 meldinger i måneden en gang for et mer eller mindre voksent barn.

Angående E: Du nevner flere svært bekymringsfulle situasjoner som til sammen beskriver en manipulerende, kontrollerende, sjalu, mistenksom og aggressiv kvinne. Du har fått flere råd om at dette ikke er noe som bør aksepteres, men har gjort det klart at du ikke skal forlate henne. Det framstår uforståelig at du ber om råd når du så velger å ignorere det du får høre. Da er det ikke så mye mer å diskutere. Du er voksen og velkommen til å tilbringe resten av livet ditt med en person som ikke er bra for verken deg eller barna dine. Du har et problem, men ønsker ikke å løse det. Da er det ikke noe mer vi kan gjøre for deg. Det er svært nærliggende å undre seg over hva du ønsket å oppnå med denne tråden. 

Anonymkode: 086a3...16a

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 11:25 AM, nomore82 said:

Jeg skrev ikke noe om å endre noen. Det gjorde ikke du i det innlegget jeg svarte på heller. Vi snakket om å velge.

Og jeg spør hvorfor påstår du at man ikke kan velge? Man bør være bevisst på at man kan velge. Og bør velge. Men man må og finne kompromiss. Hvilke personlige egenskaper må vedkommende ha, og hvilke takler jeg ikke. Og så velge noen som passer der i utvalget.

Men så i siste avsnitt så ønsker du jo at hun skal endre seg. Bare du gjør sånn, sånn og sånn så er håpet ditt at hun «blir bedre». Var vi ikke enige i at man ikke kan endre noen?

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[powerpuffen]

Jeg synes du er fornuftig ut i fra det du skriver TS, men jeg skal likevel forsøke å gi et objektvt svar; 

Jeg synes tendensene E viser er svært skremmende, og det er ikke sikkert disse tendensene endrer seg med mindre kommunikasjon med eksen. Å gå gjennom en messenger-chat er grovt overtramp. Jeg tenker at hun har med seg bagasje fra tidligere forhold, men det skal jo på ingen måte gå utover deg, og jeg forstår ikke hvorfor du fortsetter å være sammen med ei som knuser ting og ber deg begrense livet ditt. Et slikt forhold hadde vært fullstendig uaktuelt for meg. Om et brudd ikke er aktuelt; Har du forsøkt å betrygge henne framfor å vike unna konfliktene? Du må lytte til henne, selv om du kanskje er uenig. Forsøk å forstå, men det må hun også. Kompromier må gå begge veier. Bagasje er noe alle har, men det må jobbes med. Og det MÅ hun forstå. 

På den andre siden er sønnen din snart voksen. Er det så viktig med kommunikasjon med eksen om alle mulige ting når det gjelder han? Hadde han hatt, eller har, spesielle utfordringer, så hadde saken stilt seg i et annet lys, men da jeg var 17 gikk all kommunikasjon gjennom meg med mine skilte foreldre. Jeg hadde oversikt over legetimer, frisørtimer, jobb og alt mulig selv. Jeg bestemte selv når jeg var hos den ene og når jeg var hos den andre. Jeg følte på ingen måte at mine foreldre ikke var omsorgsfulle og fungerende voksne til tross for at jeg styrte mitt eget liv. Mine foreldre har på ingen måte noe dårlig relasjon til hverandre til tross, men de prioriterte sine nye liv og nye partnere da jeg var gammel nok til å styre det meste selv, og som voksen ser jeg jo hvor viktig det faktisk er å prioritere sitt eget liv, og jeg har full forståelse for hvorfor de gjorde det. Nå vet ikke jeg hvordan kommunikasjonen fungerte da jeg var yngre enn 15, men jeg antar at det var et godt samarbeid. Det er det inntrykket jeg sitter igjen med som voksen iallfall. 

Foreldrene mine har, og vil fremdeles, stille opp i konfirmasjoner, begravelser og andre viktige begivenheter, der det er naturlig at begge er tilstede. Min mor stilte opp i begravelsen til farmor for noen år siden, og jeg er helt sikker på at det samme vil skje når farfar går bort, og når morfar og mormor går bort. I dag har jeg en felles messenger-chat med mor og far som det skrives i kun om det er noe svært, svært viktig som alle må vite om. Jeg tviler på at de har noe annen kommunikasjon utover dette. 

17 åring alene hjemme? Det kommer helt an på modenhet. Jeg tenker det er helt greit, så lenge du er sikker på at det ikke blir noen festing. Gutten er snart voksen. Dessuten tenker jeg at dette er en beslutning du og mor kan ta sammen. Dere kjenner vel sønnen best? Du har like mye rett til å bestemme dette som det E har i eget hus. Må du alltid føye deg etter hennes meninger? Mine foreldre tvang meg iallfall ikke med på ferie da jeg var 17. 

Når jeg leser svarene dine her inne TS, så føler jeg at denne damen ikke er din kjærlighet verdig. Det virker som om du gjør det du kan for å gjøre henne fornøyd, men husk at du selv skal være fornøyd også. Det virker som hun forventer at forholdet skal fungere kun på hennes egne premisser. Det er jo ikke levbart. Jeg tenker at hvis du har et brennende ønske om at dette forholdet skal være liv laget, så må du begynne å prioritere dette forholdet. Dine voksne barn kan styre sitt eget liv selv nå uten at mamma og pappa trenger å planlegge for dem.

Ønsker deg alt godt og håper du finner ut av dette! 

[nomore82]

Alvarin skrev (Akkurat nå):

Det tillegget mitt om min hypotetiske virkning på henne er sikkert selvmotsigende i forhold til det jeg skrev over, og det kan selvfølgelig også hende at jeg ikke virker så trygg eller stabil som jeg gjerne vil tro.
Det er ting ved Es oppførsel jeg (egentlig) ikke kan finne meg i, men vi velger jo en partner som en pakke av utseende, bakgrunn, personlighetstrekk, økonomi, livssituasjon, familiemedlemmer som følger med på kjøpet, osv.

Jeg kan ikke regne med å kunne velge bort visse personlighetstrekk jeg ikke liker hos henne. Da må jeg velge bort henne. Det er lett å sitte på en dating-app og tro at man velger, men det finnes ikke en meny av potensielle partnere med helt transparente og forutsigbare personlighetstrekk jeg ensidig kan velge om jeg vil gå inn i et nytt forhold med om jeg skulle bli nødt til å begynne helt på nytt igjen. Håper jeg forklarte bedre nå.

Ja, og så vil jeg helst stå for det valget jeg har gjort, og slippe å begynne på nytt.

Ser du hva du selv skriver her? Det er ting med E som du egentlig ikke kan finne deg i.... men så gjør du det allikevel? Hvorfor?

Poenget mitt er mer i retning av at du har tatt et valg. Du påstår du ikke kan velge, men allikevel gjør du det. Du velger et forhold med E. Samtidig vet du at det er ting med E som du ikke bør akseptere. Men du velger allikevel å gjøre det pga totalpakken. Så tar mange valg her. Selv om du påstår at du ikke har et valg.

Og det er helt greit for meg. Det påvirker ikke meg. Men når du da kommer hit for å få råd, og samtidig sier at du ikke kan endre noen og samtidig poengterer at du ikke har tenkt å gå fra E......... hva er da igjen?

Ikke kan du endre E. Ikke kan du akseptere alt E gjør. Men du kan ikke velge bort E.

Som et minimum mener jeg at du bør stå opp for deg selv og dine egne verdier. Du fremstår som en pushover som skal tilfredstille alle rundt deg på bekostning av deg selv. E har knust telefonen din for f*** sake! Og det godtar du?! Eksen din sender deg i snitt 2 meldinger til dagen for å avtale ting rundt fritiden til en snart myndig voksen, samt samvær og logistikk rundt det!!! Det er på tide å våkne. Det er helt SUPERT å ha et eksepsjonelt godt forhold til eksen sin man har barn med - men det du beskriver høres mer ut som en kontrollerende eks som skal detaljstyre både deg og sønnen deres - og du godtar det! Du virker å ha gått fra et dysfunksjonelt forhold med kontrollerende kjæreste til et nytt dysfunksjonelt forhold med kontrollerende kjæreste.

Husk at de verdiene du viser nå, og oppførselen du godtar fra andre, er noe sønnen din ser og mest sannsynlig kommer til å arve. Du er verdt mye mer enn dette og jeg mener at du bør vise sønnen din at dere begge fortjener bedre.

[Gjest Alvarin]

On 2/16/2022 at 11:58 AM, AnonymBruker said:

Angående din eks: Det er unødvendig å kommunisere så mye om et barn som er myndig om under ett år og som er, eller burde være, mer eller mindre selvstendig. Hva i all verden er det man snakker om i så mange meldinger hver uke om et nesten voksent barn? 15 år etter en skilsmisse burde det også være helt unødvendig å spørre hverandre om det er greit å gi bort barneklær eller selge det som utvilsomt er en meget gammel sofa. Dere har for lengst fordelt alle eiendeler etter ekteskapet og bestemmer over dem helt selv. 10-12 meldinger i uken høres meget spesielt ut, det burde ikke være nødvendig med 10-12 meldinger i måneden en gang for et mer eller mindre voksent barn.

Angående E: Du nevner flere svært bekymringsfulle situasjoner som til sammen beskriver en manipulerende, kontrollerende, sjalu, mistenksom og aggressiv kvinne. Du har fått flere råd om at dette ikke er noe som bør aksepteres, men har gjort det klart at du ikke skal forlate henne. Det framstår uforståelig at du ber om råd når du så velger å ignorere det du får høre. Da er det ikke så mye mer å diskutere. Du er voksen og velkommen til å tilbringe resten av livet ditt med en person som ikke er bra for verken deg eller barna dine. Du har et problem, men ønsker ikke å løse det. Da er det ikke noe mer vi kan gjøre for deg. Det er svært nærliggende å undre seg over hva du ønsket å oppnå med denne tråden. 

Anonymkode: 086a3...16a

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin