Mistenksomhet ...

[Gjest Alvarin]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner. Men hvis du hadde vært MIN mann hadde jeg følt meg veldig utenfor. Du og eksen deler mange minner fra et langt liv sammen, som din nye partner ikke er en del av. Det kan føles vanskelig når fortiden er en så stor del av nåtiden. Og når du fortsatt har såpass mye kontakt med eksen om andre ting enn barna, så lurer jeg egentlig på: Er du helt sikker på at du er over eksen din?

Anonymkode: e3d1c...52f

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

Just now, Alvarin said:

God kommentar.

Det er nok ikke riktig at fortiden min er så stor del av nåtiden, da. Jeg skriver fort, og bruker liksom ikke mer enn noen minutter hver uke på kommunikasjon med eksen.

Er jeg sikker på at jeg er over eksen? Det var jeg i et år før det ble slutt, altså for snart seks år siden.

Det virker ikke sånn. Håper din samboer forlater deg og finner noe bedre. Stakkars

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

1 hour ago, Alvarin said:

Og på et eller annet punkt vil jeg trekke meg ut av diskusjonen fordi den ikke er så nyttig lenger, og dit har jeg kommet nå. Andre interesserte kan selvfølgelig fotsette den uten meg i flere år framover.

🥱

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

1 hour ago, Aristoteles said:

Jeg hadde ikke ville vært i et forhold med deg slik jeg leser deg her.

Enig.

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner. Men hvis du hadde vært MIN mann hadde jeg følt meg veldig utenfor.

Enig.

Anonymkode: 0e06e...ba4

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (9 timer siden):

Kommentarene er samstemte - egentlig forbausende samstemte. Jeg er enig i at E har gått over en grense. Samtidig vil jo all respons her være farget av akkurat hvordan jeg har beskrevet situasjonen. Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive den objektivt og nøytralt.

E har opplevd tidligere at en samboer var utro med eksdama, så jeg kan forstå at dette har gjort henne vaktsom og tilbøyelig til å bli skeptisk og sjalu.

Eksen min kalte E for "ei selvsentrert heks". Jeg glemte å skrive det. Men utbruddet kom altså i forbindelse med en Messenger-krangel om flytting av ferie, og jeg kan forstå frustrasjonen. Jeg overså utbruddet og skrev diplomatisk/unnvikende tilbake at jeg er glad for at hun (eksen) har funnet seg en partner det er lett å komme overens med. Det E anklager meg for, er at jeg ikke tok henne i forsvar (og at jeg dermed har vært illojal). Men kan jeg egentlig klandres for at jeg ikke har forsvart henne og tatt hensyn til hvordan hun kunne reagere - når dette var en privat dialog mellom eksen og meg? Jeg har aldri sagt noe personlig eller negativt om E til eksen som kan tolkes som baksnakking. Skal jeg være ansvarlig for eksens følelsesutbrudd i sammenhenger hvor hun har vært opprørt? Skal jeg være nødt til å sensurere hva folk skriver TIL meg i tilfelle E leser?

Jeg vil gjerne høre deres syn på og erfaringer ang. følgende spørsmål:

1. Er det greit at en gutt på nesten 17 er fem dager alene hjemme i sommerferien?

2. Hvor mye kommunikasjon er det akseptabelt å ha med en eks ang. felles barn?
I mitt tilfelle har det vært snakk om kanskje 10-12 meldinger i gjennomsnitt i uka til meg, og halvparten så mange og lange tilbake (med smått og stort, dvs. fra en tommel eller "OK" til et langt rant). Jeg vil tro godt over åtti prosent har dreid seg om praktiske ting i forbindelse med kjøring/henting, skole, fritidsaktiviteter, forsikring, kjøretimer/mengdetrening, fester, jule-/bursdagsgaver, ferier, helse, mat, klær, frisør og annet som har vært direkte relevant for vår felles omsorg for barn (og familiekatten, som for det meste er hos oss, men eksen gjerne vil følge litt med på). De siste femten-tjue har vært fordelt på chatting/informasjonsutveksling om felles kjente og familiemedlemmer (en del helseproblemer og dødsfall i nær familie), utveksling av film- og serietips, morsomme linker og bilder, gammelt grums fra forholdet, hyggelig mimring, utveksling av bilder av barna og fordeling/omfordeling av eiendeler fra samboerskapet ("OK at jeg gir bort barneklær/sofaen - eller vil du ha det?"). Er dette innenfor det akseptable? Hvor mye kontakt har/aksepterer dere?

3. Hva synes dere om å lese andres private kommunikasjon, for eksempel mellom partner og eks (med felles barn)?
- Vil det ikke være ganske sannsynlig at en eks på et eller annet tidspunkt i løpet av halvannet år har sagt noe ufordelaktig om ens nye partner? Og er det ikke også ganske stor risiko for at man får innsyn i informasjon som man overhodet ikke bør få kjennskap til. (I dette tilfellet gjelder det f.eks. at E kan ha lest svært privat helseinformasjon som gjelder min datter.)

4. E mener mengden og innholdet i kommunikasjonen jeg har hatt med eksen, beviser at jeg har holdt noe skjult for henne, og at dette har gitt henne en slags rett til å snoke. Jeg har sagt at hun har gått over streken, men hun sier at dette blir som om en som har vært utro blir forbannet på måten kona har funnet det ut på, og ikke tar kritikk for at han har vært utro. Jeg mener hun ikke har funnet ut noe som gir meg noen grunn til å beklage eller føle skyld. Snarere tvert imot. Det burde være rimelig tydelig ut fra halvannet år med stort sett utelukkende praktisk informasjon fram og tilbake og en del krangling og småkjekling og beskyldninger om at jeg har svart for seint, for lite og for avmålt, at det aldri har vært noen følelser involvert.

5. Jeg ser ikke for meg å avslutte forholdet med E. Samtidig er det nødvendig at de to damene som sønnen min vekselvis bor sammen med, slutter å mistro hverandre. Hvordan kan jeg få dem til å snakke sammen slik at forholdet dem i mellom forhåpentligvis kan normaliseres?

1. Helt i orden, selvsagt. 

2. Så og si null, når "barnet" er 17 år. Jeg snakker med min eks som jeg har en 16-åring med kanskje en gang i måneden, eller enda sjeldnere. Alt av avtaler om kjøring/henting/øvelseskjøring/trening er det jo BARNET som avtaler med den forelderen som skal kjøre/hente. Det er på tide å la en snart myndig gutt ta litt ansvar for eget liv og egen logistikk. 

3. Selvsagt ikke greit å lese andres meldinger. Og nei, jeg synes ikke det er sannsynlig at det er nevnt noe ufordelaktig! Man skal ALLTID utad stå på side med partneren sin, mens INNAD kan man gjerne være uenige. Hadde aldri godtatt at eksen min sa noe stygt om min nåværende, da hadde jeg blitt illsint. (Forøvrig, skjønner ikke hvorfor du mener E og eks skal møtes, det er da nesten kun voksne barn her)

4. Jeg hadde også sett på en slik vanvittig mengde kommunikasjon som emosjonell utroskap. 

5. Du trenger ikke bry deg om eksen din, hvis du ønsker å fortsette et forhold med E, så er det hun du skal snakke med og avtale ting med. Ikke eksen! Barna deres er voksne! Og meldinger for å snakke om katten?!?! Herregud. Jeg vil anbefale deg å avslutte forholdet til E, fordi vold aldri er greit. Men velger du å bli i forholdet så har DU en jobb å gjøre, jeg hadde aldri orket å være sammen med noen som skulle ha så tett kontakt med eksen fullstendig unødig. 

Anonymkode: 9421e...c22

[AnonymBruker]

Alvarin skrev (5 minutter siden):

God kommentar. Jeg tror du setter fingeren på noe av bakgrunnen for problemene.

Det er nok likevel ikke riktig at fortiden min utgjør en så stor del av nåtiden. Jeg skriver fort og bruker ikke mer enn noen minutter (kanskje ti?) hver uke på kommunikasjon med eksen.

Er jeg sikker på at jeg er over eksen? Det var jeg i et år før det ble slutt, altså for snart seks år siden.

For deg så utgjør ikke dette en stor del av nåtiden, og du tenker at 10 min det er jo ingenting. Men for din nye partner så er dette kanskje 10 min for mye. Som sagt, eksen din er en person som du har tilbragt MYE tid sammen med, et halvt liv, faktisk. Hun har vært intim med deg, kjenner alle dine gode og dårlige sider, antakelig mye bedre enn den nye gjør, hun har delt sorger og gleder med deg, og du har et evig bånd til henne gjennom barna. Dette gjør at hun er en «viktigere» person i livet ditt enn det E er, og det gjør at E føler seg mindre verdt. Alle som er sammen med noen som har barn fra før vet at det må være en viss kontakt mellom mor og far. Men når denne kontakten fortsetter også når barna er så store som dine, og dere i tillegg snakker om andre ting også, så beveger du deg i et minefelt. De aller aller fleste mennesker vil føle sjalusi i en sånn situasjon. Nettopp pga at dette handler om en del av livet ditt som de selv ikke er en del av. 

Anonymkode: e3d1c...52f

[Gjest Alvarin]

16 hours ago, AnonymBruker said:

For deg så utgjør ikke dette en stor del av nåtiden, og du tenker at 10 min det er jo ingenting. Men for din nye partner så er dette kanskje 10 min for mye. Som sagt, eksen din er en person som du har tilbragt MYE tid sammen med, et halvt liv, faktisk. Hun har vært intim med deg, kjenner alle dine gode og dårlige sider, antakelig mye bedre enn den nye gjør, hun har delt sorger og gleder med deg, og du har et evig bånd til henne gjennom barna. Dette gjør at hun er en «viktigere» person i livet ditt enn det E er, og det gjør at E føler seg mindre verdt. Alle som er sammen med noen som har barn fra før vet at det må være en viss kontakt mellom mor og far. Men når denne kontakten fortsetter også når barna er så store som dine, og dere i tillegg snakker om andre ting også, så beveger du deg i et minefelt. De aller aller fleste mennesker vil føle sjalusi i en sånn situasjon. Nettopp pga at dette handler om en del av livet ditt som de selv ikke er en del av. 

Anonymkode: e3d1c...52f

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

"E" burde være mye viktigere for deg en eksen din. 

Anonymkode: 0e06e...ba4

[Gjest Alvarin]

19 hours ago, AnonymBruker said:

"E" burde være mye viktigere for deg en eksen din. 

Anonymkode: 0e06e...ba4

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Alvarin said:

Det er hun, til tross for temperamentet. 🙂

Så hvorfor er eksen din så viktig?

Anonymkode: 0e06e...ba4

[nomore82]

Alvarin skrev (2 timer siden):

Jeg synes du henger deg litt mye opp i dette med fordeling av ting.

Har du selv nokså store barn? Har du album med barnebilder, portrettbilder i glass og ramme av barna, esker og sekker med barneleker, barneklær, kosedyr, skolebøker, bursdagsgratulasjonskort osv.? Har du ryddet opp i alt? Synes du det er rimelig at barnefaren får et ord med i laget før du selger, gir bort eller kaster? Bor dere sammen? Har begge rikelig med lagringsplass?

Har barna dine et forhold til møbler og pyntegjenstander du har, eller ommøblerer du og kvitter deg med ting uten å involvere dem? Kanskje de har lyst til å ha med seg en og annen ting fra oppveksten videre i livet?

Når jeg og eksen har ryddet opp i og kvittet oss med ting, ha vi spurt hverandre for å sikre oss at ikke ting en av oss eller ungene vil beholde, blir solgt, gitt bort eller kastet. Det tror jeg faktisk er lurt.

Man kan ikke ta vare på ting man ikke har plass til. Skal man absolutt ta vare på ting må man leige plass til det og ikke kreve at eksen tar vare på det til man plutselig får plass.

Jeg tror du overdrive tingenes verdi kraftig og at dere begge to (kanskje eksen din mest) bruker tingene som en unnskyldning for å ikke avslutte forholdet og gå videre.

De fleste av oss har vært igjennom brudd. Også langvarige. Også med unger. Give me a break.

[AnonymBruker]

Har du skissert noen grense for E? Som i «skjønner du opplever min kontakt med min eks som mer omfattende enn det du så for deg og det som hadde vært naturlig for deg. Jeg har aldri kommuniser bak din rygg eller opplevd å ha krysser grenser som er ugreie. Jeg tar din opplevelse av at dette ikke er greit med meg videre og håper vi kan reparere det. Når det er sagt er det viktig for mer at du vet at du har krysset noen grenser for hva jeg aksepterer. Jeg mener du ikke skal skylde dette på meg, altså at dine reaksjoner er en respons på min atferd og dermed min feil. Å ødelegge min telefon (eller en annen gjenstand for den saks skyld) fordi du er opprørt hører ikke noe sted hjemme i dette forholdet. Det gjelder også å kaste ting etter med osv. Jeg ønsker å satse på deg og skal gjøre mitt for at du opplever det sånn. Du kan likevel ikke ta deg inn i min private kommunikasjon som en selvfølge. Vi må kunne snakke sammen om det som er vanskelig uten å miste besinnelsen i den sammenhengen. Vi kan gå på et familievernkontor og snakke med en tredjepart som kan hjelpe oss å sortere om du ønsker det». 

Anonymkode: 7a739...2f7

[Carrot]

Alvarin skrev (15 timer siden):

Takker for alle gode råd og hjelp til å reflektere over situasjonen. Litt interessant hvordan kommentarene svingte fra de første til de siste. Tror kanskje en del lar seg påvirke av andres svar.

Uansett tar jeg med meg alt videre og logger av nå.

Mvh. Alvarin

Jeg kan ikke snakke for deg, men jeg lar meg sjelden påvirke.. Det virker på meg som om du har en ydmyk holdning til hennes "sår og skrammer" som du kaller det, det jeg vil kalle fullstendig uakseptabel oppførsel av voksne mennesker. Hvis en du hadde en god og solid jobbrelasjon til eller et familiemedlem hadde oppført seg tilsvarende - hadde du fortsatt hatt den samme ydmyke og unnskyldende reaksjonen? Hvis det var din eks som oppførte seg slik? Eller er denne reaksjonen forbeholdt henne? Føler du deg ikke overkjørt, kontrollert, herjet med mens det står på? Blir du lei deg? Frustrert? Eller er du bare forståelsesfull også når det skjer, beklager oppførselen din og er enig med henne i at hun har rett og du gjorde feil? 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så hvorfor er eksen din så viktig?

Anonymkode: 0e06e...ba4

denne føler jeg at jeg kan relatere meg til da jeg har eg (i følge andre) unormalt vennskapelig forhold til min eks. Han er viktig fordi felles barn er viktig. Selv om vi gikk fra hverandre og sluttet være kjærester og partnere slutter vi aldri å være foreldre, det vil også si når barna er "store" og trenger familien sin. Det være seg også bryllup, barnedåp for barnebarn, konfirmasjon osv osv man blir ikke "kvitt" eksen på den måten, de er der i periferien så lenge barna er og da er det mye enklere for ungene om foreldrene kan ha et normalt forhold til hverandre og omgås uten dramatikk.. Etter skilsmissen, når jeg traf min nåværende mann var viktigheten av dette den første store samtalen - egentlig før vi var på ordentlig date slik han visste hva han evt begav seg inn i av et forhold til meg. At jeg forventet at han nok måtte svelge like mange kameler som meg i forhold til dette med godt samarbeid for barna.. Nå når de er voksne er det stadig de sier de føler seg heldig som har vokst opp slik, at de har venner hvor det overhode ikke har vært godt samarbeid, venner som har foreldre som toler hverandre fordi de må og de er tydelig på at om de selv noen gange ender der vi gjorde vil de gjøre alt for å ha et like greit forhold som vi har hatt selv om de vet det krever av alle parter fordi barna har det bedre da. Det er slik jeg ser det en forelders fordømte plikt som har valgt å få barn å alltid ha barnas beste i tankene, i hver eneste diskusjon med eksen.. hver gang: "er det for min egen del, for hans del eller for barna??" og svaret skal oftest være for barna..
Derfor er eksen "så viktig" fordi denne personen er den andre forelderen. 

Syns jeg.. 

[nomore82]

Carrot skrev (19 minutter siden):

denne føler jeg at jeg kan relatere meg til da jeg har eg (i følge andre) unormalt vennskapelig forhold til min eks. Han er viktig fordi felles barn er viktig. Selv om vi gikk fra hverandre og sluttet være kjærester og partnere slutter vi aldri å være foreldre, det vil også si når barna er "store" og trenger familien sin. Det være seg også bryllup, barnedåp for barnebarn, konfirmasjon osv osv man blir ikke "kvitt" eksen på den måten, de er der i periferien så lenge barna er og da er det mye enklere for ungene om foreldrene kan ha et normalt forhold til hverandre og omgås uten dramatikk.. Etter skilsmissen, når jeg traf min nåværende mann var viktigheten av dette den første store samtalen - egentlig før vi var på ordentlig date slik han visste hva han evt begav seg inn i av et forhold til meg. At jeg forventet at han nok måtte svelge like mange kameler som meg i forhold til dette med godt samarbeid for barna.. Nå når de er voksne er det stadig de sier de føler seg heldig som har vokst opp slik, at de har venner hvor det overhode ikke har vært godt samarbeid, venner som har foreldre som toler hverandre fordi de må og de er tydelig på at om de selv noen gange ender der vi gjorde vil de gjøre alt for å ha et like greit forhold som vi har hatt selv om de vet det krever av alle parter fordi barna har det bedre da. Det er slik jeg ser det en forelders fordømte plikt som har valgt å få barn å alltid ha barnas beste i tankene, i hver eneste diskusjon med eksen.. hver gang: "er det for min egen del, for hans del eller for barna??" og svaret skal oftest være for barna..
Derfor er eksen "så viktig" fordi denne personen er den andre forelderen. 

Syns jeg.. 

jeg er veldig enig med deg. Og jeg har og et godt forhold til eksen. Hovedsakelig pga barnet. Men nå er vårt barn også snart voksent og antall meldinger vi utveksler i løpet av en måned begrenser seg veldig, og da snakker vi kanskje 1-4 meldinger. Maks. Min nye kjæreste har og et godt samarbeid med eksen men der er alderen mye lavere og behovet for kommunikasjon er derfor noe høyere. Allikevel snakker vi om maks 1-4 meldinger i uka i snitt.

TS beskriver 1-2 meldinger PR DAG i snitt og det er hinsides all fornuft etter min mening. Og hadde jeg vært E hadde til og med jeg begynt å lure. Ikke nødvendigvis fordi jeg mistenkte utroskap men mer fordi jeg hadde stusset på kjæresten min sin vurderingsevne og ryggrad. Eller mangel på begge. Det forsvarer ikke vold (psykisk eller fysisk) men jeg forstår frustrasjonen til E. På toppen av det har de tydeligvis ikke klart å fordele eiendelene heller så jeg hadde måttet takle det i tillegg.

Jeg hadde rømt.

[Gjest Alvarin]

3 hours ago, nomore82 said:

jeg er veldig enig med deg. Og jeg har og et godt forhold til eksen. Hovedsakelig pga barnet. Men nå er vårt barn også snart voksent og antall meldinger vi utveksler i løpet av en måned begrenser seg veldig, og da snakker vi kanskje 1-4 meldinger. Maks. Min nye kjæreste har og et godt samarbeid med eksen men der er alderen mye lavere og behovet for kommunikasjon er derfor noe høyere. Allikevel snakker vi om maks 1-4 meldinger i uka i snitt.

TS beskriver 1-2 meldinger PR DAG i snitt og det er hinsides all fornuft etter min mening. Og hadde jeg vært E hadde til og med jeg begynt å lure. Ikke nødvendigvis fordi jeg mistenkte utroskap men mer fordi jeg hadde stusset på kjæresten min sin vurderingsevne og ryggrad. Eller mangel på begge. Det forsvarer ikke vold (psykisk eller fysisk) men jeg forstår frustrasjonen til E. På toppen av det har de tydeligvis ikke klart å fordele eiendelene heller så jeg hadde måttet takle det i tillegg.

Jeg hadde rømt.

 

Endret 17. februar 2022 av Alvarin

[nomore82]

Alvarin skrev (28 minutter siden):

Her er typisk kommunikasjon over en halv måned mellom meg og Eks. 

Mandag:
Meg: Har ikke fått svar fra M [17-åringen], men jeg regner med at han kommer ned i åttetida?
Eks: Ja.
Eks: Jeg er på jobb, men A [hennes samboer] kjører.
Meg: Hørte du at han fikk 6 på fysikkprøva?
Eks: Så bra!
Eks: Tror han er blitt motivert av at han har litt klarere tanker om hva han skal studere og jobbe med.
Eks: Hvordan går det med faren din, forresten?
Meg: Han kom hjem fra sykehuset på fredag. Var litt kvalm, men ellers i god form.
Eks: Godt å høre.
Eks: M fikk ikke øvelseskjørt noe siste uka. Får du kjørt litt med ham denne uka?

Tirsdag:
Meg: 👍

Lørdag:
Eks: Planlegger dere skitur i morra?
Eks: Vil bare si fra at vi får besøk av NN i femtida, så jeg håper M kan være her da.
Eks: Har sagt fra til M også.
Eks: Kanskje greiest at han har med seg bagen og blir her fra i morra, da.
Meg: 👍
Meg: Han skal forresten på fest til P igjen i kveld, sånn at du veit det. Har bedt ham ta det litt rolig denne gangen. Har sagt at jeg ringer og sjekker formen i 12-tida.
Eks: Bra du følger opp litt så det ikke blir som forrige gang.
Eks: Fant du de skolebildene? Kan du sørge for at han har dem med seg?
Meg: M hadde dem. Han tar dem med.

Onsdag:
Meg: Har betalt forsikringa for M. Det var XXX. Vippser du halvparten, XXX?
Eks: Gjør det om et øyeblikk.
Meg: 👍

Lørdag:
Eks: Jeg og A blir hjemme i vinterferien. Kommer du og E til å reise bort?
Meg: Nei, holder oss her, så du skal slippe å passe katta.
Meg: Regner med å ta meg fri et par dager og gå på ski med M.
Eks: Bra. Har litt dårlig samvittighet for at jeg aldri drar på turer med ham.

Mandag:
Meg: Har avtalt med M at jeg kommer og henter åtte, sånn at du veit det.
Eks: 👍

Er slik kommunikasjon mellom to foreldre "hinsides all fornuft" og et bevis på svak ryggrad, og gir den en ny samboer grunn til å rømme fra forholdet?

Alt som går på det praktiske her med guttungen hadde jeg uten unntak tatt med guttungen. Det inkluderer avklaringer rundt øvelseskjøringer. Det er ikke ditt eller eksen ditt sitt problem om han ikke får øvelseskjørt - det er hans. Og vil han ha lappen må han øvelseskjøre med noen.

Og må noe avklares med andre rundt henting/levering så må guttungen håndtere det. Dere vet han er 18 år snart?

Men over alt - deler dere en katt??