Kakaoboka vol 3

[Fiora]

Gratulerer så masse masse med den lille!! 😍❤️

Det hørtes ut som en lang og tung vei å måtte gå. Glad for å høre at det ordnet seg til slutt - og så heldig at dere slapp ks! Håper dere blir godt ivaretatt og får en god samtale om fødselsopplevelsen!

Kos dere og nyt den skjønne lille ❤️

[Angeleye]

Gratulerer så mye med gutten! Endelig er han her, selv om fødselen ble lang og tøff 😱 Håper du får snakket med noen og bearbeidet det 🥰

[Yrno]

Gratulerer så mye med lillebror 🥰💖

Høres ut som en i overkant tøff fødsel du måtte gjennom, og håper du får pratet godt ut om det før du drar 🥰

Tenk at han endelig er her! Kos deg masse med babytiden fremover 🥰

[Love90]

Hørtes ut som en skikkelig tøff fødsel du har vært igjennom🥵 men du må ha vært bein tøff og veldig flink! 🥰 håper du får snakket igjennom og sortert tankene dine litt etter dette! Så håper jeg du nyter og koser deg med lillegutt nå❤️ 

og ikke minst, gratulerer så mye!🥰

Endret 8. august 2022 av Love90

[Kakaoen]

Ååå tusen takk for alle gratulasjoner alle sammen. Skulle gjerne svart hver enkelt av dere!

Har satt meg som mål å skrive ned fødselshistorien min. Men må ha tid og sitte foran datan, for den blir lang  

De siste dagene har vært skikkelig tunge. Mest fordi jeg bare gråter av ca ingenting og at ammingen er vanskelig  Satt og hulker i helgen fordi jeg følte at nå har jeg fått nok. Tungt svangerskap, lang igangsetting, traumatisk fødsel og ammeproblemer! Mangler bare urin og avføringslekkasje  men der nede går det faktisk overraskende bra!

Har vært mye tanker rundt fødselen og kjenner kroppen fikk seg en i overkant trøkk. Prøvde snakke med de på barsel om det, men det funka ikke. For de snakket bare ut fra medisinske notater. Ikke hvorfor de tok en blodprøve av meg mens jeg lå der og bestilte klart 2 liter blod. Mannen som har fortalt dette, jeg hadde nok med å være rusa på lystgass inni mitt eget lille helvette.  Han ble jo dritredd og begynte jo tro de var redd jeg skulle stryke med. Men ja, mer om det i neste avhandling  

Ammingen derimot.. uff.. Lillemann har stramt tungebånd, men ikke så stramt at dumme barnelegen på barsel ville henvise til ØNH med en gang. Vent og se hvordan ammingen går og ta kontakt med helsestasjonen om dere får problemer. Vel, i går satt jeg hos helsesøster og gråt.. Han får fint grep, men ikke stort nok. Han får ikke i gang utdrivningsrefleksen, suger seg sliten og sovner. Og går ned i vekt. Så nå prøver vi amming, pumping (puppene mine liker ikke pumpa!) og så får han MME.. 

I morgen kommer jordmor på hjemmebesøk. Håper hun kan sende oss til ØNH. Hvis ikke skal vi til helsestasjonen igjen til fredag for da var barnelegen der. Hs ville ihvertfall hjelpe oss ❤️ Broren har også stramt tungebånd, og fikk en del problemer som jeg i ettertid ser kommer pga tunga. Men skjønte jo ikke det før han var rundt 2 år og ikke hadde lært seg å snakke  

Jeg har alltid sagt at jeg skal prøve å amme, men dersom det blir for mye styr dropper jeg det. Det kjipe er at jeg har puppene fulle av melk, men han får det jo ikke skikkelig ut..

Dagens klage. Nå er det frem med pumpa igjen og se om jeg får ut mer 🤞🏼

[Annabel]

Åhhh gratulerer så masse med den lille!😍 Uff, det høres ut som en lang og tøff fødsel du har vært gjennom❤️ Håper du får bearbeidet det du har opplevd og at du nyter dagene med lillemannen🥰🥰

[Kakaoen]

Klar for en avhandling av et innlegg? Kanskje en nattahistorie utenom det vanlige?  Da kan du lese videre!

Da Kakaobønne nr 3 kom til verden

Mandag 1.august:

Jeg står i gangen, og kofferten står foran mine ben, i hånda har jeg helsekortet og 3-4 små sprøyter med råmelk skvisa mellom to kjøle elementer. Vi er klare for avgang. Mannfolket er klar som et egg og jeg kjenner jeg må kaste opp. Sier ikke stort når vi kjører til sykehuset. Det er som jeg kan føle på meg at denne uken her, den blir tøff.
Vi tropper opp på føden for igangsetting og må sitte og vente litt på gangen i mens. Forbi kommer det andre trillende med babyene sine. Snart min tur.
Jordmor kommer og tar oss med videre inn på barsel og obs posten. Bare lukten når vi nærmer oss.. Den er så kjent. Her har jeg vært før. Jeg blir tatt i mot av ei nydelig dansk jordmor og får eget rom. Frem med ctg maskinen for gang nr 1. Jeg har fullstendig mistet tallet på hvor mange CTG registreringer det ble altså!
Så blir jeg tatt inn til legen hvor hun helst vil sette en ballong. Mannen døper herved legen for: Ballongdama   Med andre ord, hun møter vi igjen senere.
Jeg hadde kvelden før lest litt om ballong og andres erfaring med den. Så her var det bare å puste med magen. Det ble konstantert at ytre mormunn var 2 cm åpen, myk og klar. Men indre mormunn (altså ikke spør, jeg visste ikke at jeg hadde to stk  ) der var det lukket og låst.
Ballongen ble ført inn og fylt med vann. Til min store forskrekkelse så gjorde det IKKE vondt! Altså digg var det jo ikke, men det var null problem. Mer ekkelt var det å gå rundt med en slange hengende ut av musa som var teipet fast til låret mitt.

Dagen gikk og jeg kjent på stadige murringer. For hver murring så kjente jeg at jeg ble mer og mer optimist. Rundt kl 19.30 på kvelden så måtte jeg på do, nr 2. Jeg trykket litt og så kjente jeg ballongen skli ut  Veldig rar følelse.. Optimisten tenkte woho.. Nå skjer det noe.
Jordmor ble ringt på og jeg sa fornøyd at ballongen hadde evakuert vagina   Da ble det ny CTG og så en innvendig sjekk. Plis si at de kan ta vannet tenkte jeg. Det var blitt 2-3 cm åpning, men livmorhalsen var fortsatt nokså lang og den lå langt bak. Altså ho måtte nærmest på fisketur for finne den!
De ville ikke begynne med piller på kvelden, så det ble soving på meg, hjem for mannen og å gjøre seg klar for en ny dag. Jeg var foreløpig på godt humør..

 

Tirsdag 2. august:
Kl 07... Da kom jordmor inn og skulle sette meg på ctg. Altså give me a break, det er jo dødstidlig!!! Men sånn ble det. Og jeg fikk rett etterpå en ny sjekk, null endring i løpet av natten, og inn med pilla.
Jeg lå der og tenkte PLIIIIIS si at disse pillene fungerer bedre enn de gjorde med junior. Den dagen gikk egentlig mest til å spise piller annenhver time, se på tv, gå tur i gangen, høre på babyskrik siden jeg lå rett ved de på barsel og å kjenne på små maserier som kom og gikk. Kunne se hvordan magen strammet seg av de også.
På kvelden i 22 tiden fikk jeg en pilatesball jeg kunne sitte og humpe på. Og den funka.. Jeg fikk mer rier, de var slik at jeg måtte puste meg godt igjennom de og kjente minnene strømme på fra forrige gang. Jordmora hadde ikke så veldig trua på at dette ble noe mer av. Hun skulle sjekke meg rundt midnatt og gi meg smertestillende. Så jeg la meg i senga og mannen ble sittende i stolen og vente. Siden så vi ikke mer til ho  
Riene ga seg da jeg la meg ned, teite greier, og jeg prøvde å sove. Men maseriene fortsatte. En eller annen gang på natta tenkte jeg at dette får jeg ikke sove av, så jeg fikk da en god dose parasett, og natta ble det.

 

Onsdag 3. august:
I dag MÅTTE det endelig skje. Dette var datoen jeg hadde tippet på hele tiden. Jordmor begynte med å sjekke meg og håpte vi kunne ta vannet. Men neeeeida, livmorhalsen var blitt noe kortere, men ikke så kort at jordmor mente det var greit å ta vannet. Her måtte det flere piller til. 
Av tidligere erfaringer og tirsdagens erfaring hadde det hjulpet null og niks å går halve sykehuset rundt. Så jeg ble sittende i senga. I perioder kom det noen vonde tak og kraftig stramming av livmora. Men det tok seg aldri opp.
Nå hadde igrunnen optimisten reist   Kroppen min reagerte nøyaktig likt på pillene som den gjorde med junior. Jeg fikk totalt 12 piller, som er maks dosen fordelt på to dager.
På ettermiddagen kom ho skjønne danske jordmora på vakt igjen og bare: Hææ.. Nei kakaoen er du her enda?? Det hadde jeg IKKE trodd. Nei det hadde ikke jeg heller trodd  
Etter siste pille fikk hun undersøke meg igjen. Hun sa at nå kan vi ta vannet, selv om det ikke er helt optimalt inni der. Så nå fikk jeg faktisk et valg.
Skal vi ta vannet nå? Klokka var da rundt 20/21. Eller vil du sove og så tar vi det i morgen tidlig? 
Det kan jo hende at du får styrtfødsel denne gangen også! Eller så kan det hende du ikke gjøre det og må jobbe hele natten. Du vet, nr 3 er ofte en luring  

Her måtte jeg bare følge magefølelsen min. Jeg sa at jeg vil jo bare bli ferdig og få han ut, men samtidig så er jeg ikke helt klar altså. Så jeg valgte å sove og heller begynne dagen etterpå. Og sett i retrospekt så var det fader så bra jeg gjorde nettopp det! Aldri kimse av magefølelsen  

 

Torsdag 4. august:

Jeg ble igjen vekket svintidlig av en CTG maskin! Men denne gangen var jeg forberedt. Jeg lå der, pissenervøs og visste hva som ville skje. Jeg var veldig redd ny styrtfødsel og tenkte at her må jeg bare prøve å holde meg fast!
Vi pakket sakene og vandret over på føden, og ble fulgt av ei jordmor som jeg hadde hatt på kontroll uka før. Fader jeg har vært innom mange jordmødre der oppe altså  
På føden kom vi og jordmor tok vannet og satte på en elektrode på babyens hode. Ho gravde ganske godt og sa at han sitter ganske høyt.
Fikk beskjed om at jordmor som vi skulle ha var ikke kommet på jobb enda, men hun var rett rundt hjørnet. Og inn kom ho ikke veldig lenge etterpå. En ny danske herlig dame som var sommervikar. Jeg tenkte for meg selv at jeg visste jo at jeg fikk vikaren. Det var jo veldig typisk  Og det viste seg at vi skulle ha god tid til å bli kjent med ho.
Jeg har i ettertid tenkt at det var nok en grunn til at ho fikk meg den dagen. For jeg var jo i utgangspunktet en enkel case. 3.gangs med styrtfødsel bak seg.
Og det var ikke så lenge etter vannet ble tatt at riene begynte å komme. Heldigvis ikke PANG komme, men med 5 min mellom og smertene var håndterbare. Jeg stod på gulvet og vugget meg frem og tilbake mens Lambada sangen fra Dirty Dancing surret oppi hodet mitt  Vi hadde dagen før møtt ei dame i heisen som sa man måtte danse lambada, så kom ungen rett ut  
Kl 12 ble jeg sjekket igjen, eller som danske sa: Kan je li få merk deg? Eller noe i den duren  Og nå var det 5 cm åpning, men babyen stod høyt i bekkenet. Jeg var fornøyd, optimisten var tilbake.. Dette var overkommelig, dette skal jeg klare. Jordmora sa at riene var ikke veldig sterke, så dersom det ikke var noen endring innen kl 14 så ville hun sette et drypp. I mellomtiden begynte ho å gjøre klart det ho trengte til når babyen ble født. Så tydelig ho forventa at drypp skulle virkelig skyte ut den ungen.
Kl ble 14 og jeg ble sjekket på nytt, ingen endring   Fader heller, jaja da får vi prøve drypp. Husker jeg fikk det da jeg fødte eldstemann en periode uten at jeg husker det var så veldig ille. Dryppe ble satt og porten til helvette ble åpnet  
Vi hadde merket at noen ganger under riene mine så hadde hjertelyden på lille sunket, men jordmor sa at det var nok noe navlesnor i veien uten at det var noe problem. Ganske vanlig og dette følger vi med på.

Etter dryppet ble satt så forsvant mitt tidsperspektiv. 

Riene ble ganske raskt MYE vondere. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg skulle stå oppe som forrige gang og sa til Jordmor at jeg gjerne ville føde i knestående fordi jeg hadde så smertefullt bekken. Det synes hun var veldig fint.
Men det var ikke lenge jeg klarte å stå, hadde helt sinnsykt vondt i bekkenet og måtte ha noe for smertene. Jordmor anbefalte meg å legge meg på siden for å hvile bekkenet litt, samtidig fikk jeg lystgassen. Det var litt trening i begynnelsen å klare å puste greit i den, for man får jo mindre luft føler man enn vanlig. Etter jeg la meg ned økte riene i en voldsom styrke. Jeg lå der og holdt meg i lystgassen og prøvde å puste rolig. De var lange og hadde noen smertetopper jeg IKKE kunne huske å ha kjent før. Jeg husker at jeg brølte en del, vred meg og slet hardt med å slappe av. Mener jeg sa det til henne også at jeg klarer ikke slappe av, dette er for ille! Husker flere ganger at jeg kjente hånda til jordmora som tok meg på skuldra for å få senka de. Altså jeg lå med skuldrene i ørehøyde.
Heldigvis fikk jeg ikke med meg hva som skjedde rundt meg på dette tidspunktet. Men jeg husker godt i hodet mitt hva jeg tenkte på. Å få kroppen pløyd av en tømmerstokk og å se for meg bølger. Jeg prøvde å stå på alle 4 for å se om det hjalp, for jeg hadde også utrolig vondt i korsryggen. Mener å huske at jeg hadde varme omslag både foran og bak.

På et tidspunkt så dukket plutselig Ballongdama (  )  opp inne på rommet. Jordmora hadde sjekket meg igjen, og jeg hadde visst 7-8 cm åpning, men hodet stod fortsatt i bekkeninngangen. På det tidspunktet knakk jeg helt sammen. I hodet mitt hadde jeg tenkt på noe kommune-jordmor hadde sagt til meg. Og det var at når du kjenner på smertene at nå klarer jeg ikke mer, så er det fordi du er i siste fase, rett før pressriene. Så jeg tenkte jo at nå kommer han i lynfart og derfor må jeg bare holde ut.
Men nei.. Ballongdama var jo tilkalt og det var fordi lille fortsatt stod i samme posisjon. Hun ville ta ultralyd på meg og da var det rett før jeg sparket ho i ansiktet. Ho dytten proben mot skambeinet mitt og jeg er ganske sikker på at jeg hylte og ba ho slutte. Husker hun sa: ja se der.. Der ser du øyne og nese. Han står fast og kikker mot mors høyre lår.
I hodet mitt kollapset jeg helt. Jeg var jo ikke i nærheten av å være ferdig og skjønte ikke hvordan jeg skulle holde ut. Er ganske sikker på at jeg lå der og gråt i lystgassmaska og eneste jeg klarte tenke på mens jeg holdt meg fast var min eldste sønn. Han som uka før hadde sagt han var så redd noe galt skulle skje med mamma eller babyen under fødselen
 

På det tidspunktet begynte jeg å mase etter fentanylen, for jeg trengte noe kraftigere enn den gassen som helt ærlig ikke funka til noe annet enn å gjøre meg delvis rusa! Men jeg fikk ikke fentanyl.. Pga lillemann. Men siden jeg lå der og var helt ute av meg selv så spurte jordmor om jeg ville ha epidural. Og jeg som tidligere har vært litt arrogant småstolt over å ha født to ganger uten behov for epidural måtte bare bite i det og si JA!! Eller jeg husker jeg gråt og hulket jeg ja der jeg lå og ropte at jeg klarer ikke mer, jeg vil ikke mer, jeg vil hjem...
Jordmor sa at nå var epiduralen bestilt og nå kom ho til å fjerne dryppet og gi meg riehemmende. Hun lurte på om jeg hadde forstått hva som foregikk. Og det hadde jeg jo ikke. Under de kraftige riene mine hadde lille det ikke bra. Mannen sa at han fikk noen dype fall i hjerterytmen og de varte lengre og lengre. Han hadde sett på jordmora at ho var bekymret, og sikkert derfor Ballongdama kom inn. Han sa at de hadde snakket bak gardina om blodtypen min, og om jordmor var helt sikker på at det var den blodtypen jeg hadde. Og så kom det ei dame og tok en blodprøve av meg. Vi må bestille klar 2 liter blod hadde visst Ballongdama sagt.

Ca 20 min etterpå kom det en engel inn på rommet. Det var Erlend fra anestesi.. Mannen sa at han kunne se på Erlend at han kunne se jeg lå der og hadde det ganske jævlig. Han informerte en del om epidural, som jeg husker som bla bla bla..  Bare se å få satt den nåla!! Da jeg satt oppe og fikk den satt i ryggen hadde riehemmende begynt å funke, så det var null problem å holde seg helt i ro.
Og kjære alle. Jeg skal ALDRI igjen være stolt og arrogant på at jeg har født uten epidural. For det var som å komme til himmelen!!!

Plutselig kunne jeg snakke igjen og kommunisere med de rundt meg. Jeg så at mannen var tydelig vettaskremt for noe.. Og jordmora sa ho ville gi meg og baby en pause. Ho sa ho ville gi oss to en pause til å snakke sammen mens ho gikk ut.
Altså flaksen i dette var jo at den stakkars vikaren fra Danmark hadde dobbel vakt, så ho var der jo hele tiden. Jeg har tenkt mye i ettertid på hvordan dette var for henne. For jeg følte at ho gikk ut fordi ho trengte å summe seg litt. Noe som er helt forståelig!

Da ho kom inn igjen hadde ho referert med Ballongdama og de hadde lagt en plan. Lille har det ikke bra under riene, men det er ingen fare enda. Men han ser ut til å sitte fast i bekkeninngangen, med hodet på tvers. Eller transvers het det visst på fagspråket. De ville numme meg godt med epiduralen og så starte opp dryppet igjen for å se hvordan han reagerte. Men om ikke han hadde det greit eller kom ned i bekkenet mitt så måtte det bli keisersnitt.

Vi fikk så mye informasjon om keisersnitt og jeg begynte å akseptere at det var dit vi var på vei. Mannen måtte ringe min mor og si at ikke han fikk henta barna i dag allikevel pga alt dramaet. 
Jeg spurte ballongdama om ho kunne sterilisere meg i samme slengen. Sa at jeg hadde tenkt på det tidligere siden jeg hadde morkaka foran åpningen. Jeg fikk informasjon om dette også og jeg signerte papirene på at jeg skulle steriliseres etter snittet. Jordmor sa at i 90% av tilfellene hvor barnet har satt seg fast slik i bekkenet så ble det keisersnitt. Jeg var skuffet, men det var ok. Jeg var helt utslitt og begynte bli redd lille skulle ta skade av dette.
Riene tok seg opp igjen, jeg kjente niks og nada og lille hadde det noen ganger greit, men noen ganger ikke.

Da klokka var blitt så mye som 20.20 ca forsvant hun ut igjen en tur. Og kom inn 5 min etterpå. Hun sa til meg at hun hadde støtt på ei mye mer erfaren jordmor og lurte på om det var greit for meg at hun fikk lov til å prøve å snu lille oppi bekkenet. 
Og inn kom ei jordmor som var ca like bred som hun var høy, hun var svensk og første hun sier er: Er det en liten Emil her inne som ikke vil ut, mens hun lo. Jeg tenkte yes.. litt humor, det trenger jeg!
Hun lyttet på magen min og kjente mens hun mumlet noe. Så sa hun at nå skulle ho prøve å vri, mens jeg skulle presse ALT jeg klarte under en rie. Jeg kjente jo riene fordi det strammet godt i magen, men ingen trykketrang.
Hun satt seg ned mens jeg fikk beina opp i disse holderene, akkurat slik jeg IKKE ville føde.. Meeeen.. Jeg husker enda synet av de ganske store hendene hennes mens ho tok på seg hansker. Så var det inn med den ene hånda og så den andre.. Og jeg, kjente ikke noe særlig   Takk gud for epidural.
Så kom det en rie og jeg presset alt jeg maktet, og jeg bæsjet på meg  Og ikke bare litt.. Mannen sa han ble så flau, og han måtte åpne ett vindu. Jeg kjente jo også at dette pågikk, men tenkte FAEN heller det får bare være.
Mannen sa også at det kom noen himla lyder mens ho holdt på. Jeg aner ikke hvor mange runder jeg hadde, men kanskje 3-4.. Og jammen fikk ho rotert han i riktig retning, jeg presset på mens de andre heiet på meg. Rommet var fylt av folk. Barnepleiere, jordmødre, Ballongdama og et par leger og barneleger som stod bak forhenget. Jeg hørte Ballongdama si baki der at de skulle klargjøre vakum i tilfelle. Ikke faen om jeg skal ja noe vakum tenkte jeg. Og det var som at jeg fikk et ekstra gir, når jeg presset så hardt jeg kunne kjente jeg at jeg klarte gi enda mer.
Og vips så stod hodet i åpningen, her var det å puste og et lite trykk til så kom lille vrælende til verden   Jeg gråt og han gråt.. Altså vi snakker skikkelig ugly-face gråting   Jeg fikk han på meg med en gang og han var i full vigør. Fy søren jeg har aldri vært så letta i hele mitt liv!!
Jeg tenkte at min svenske reddende engel bare skulle snu han og så fortsette med riene eller så ble det keisersnitt. Men jammen kom han ikke.
15 min fra ho kom inn i rommet var han ute. Nydelig og varm og god. Jeg var umiddelbart betatt.
Legene ble sendt ut av rommet og navlesnora ble klippet ganske kjapt. Jeg lå der og reagerte litt på det, for jeg følte jordmora stresset litt med det og begynte med en gang å massere magen for å få morkaka til å slippe. Fikk også slik medisin som får livmora til å trekke seg sammen. Det får jo alle.
Fikk vite i ettertid at det var derfor blodet var bestilt, de var redd livmora mi var så utslitt av dette at den ikke kom til å trekke seg sammen og at det da ble en heftig blødning. Like greit at jeg ikke visste det der og da.
Men det gikk fint. Morkaka kom 20 min etterpå og jeg blødde bare 300 ml.

Rift ble det også.. Grad 2, samme som med de andre barna. Men det har gått helt greit. Har ikke hatt behov for hverken kjølebind eller skylleflaske  
Det kom ei anna jordmor og sydde meg, og ho gjorde faktisk narr av disse skylleflaskene   Og at folk hadde med kjølebind de hadde kjøpt når man kunne få dette gratis på barsel  

Få vel prøve å oppsummere denne avhandlingen. Alt gikk jo bra til slutt, og det var takket være ei svensk jordmor som tilfeldigvis var på vakt den kvelden.
Vi ringte barna en time etter han var født for at de skulle få se at han var kommet. Og min herlige eldste sønn satt bare å gråt gledestårer i andre enden  
Denne siste uken har vært ganske tøff. Kroppen min har vært skikkelig ødelagt og jeg har hatt mye vondt i bekken, rygg, mage. Psyken har fått kjørt seg hardt og jeg har grått masse hver dag.
Er egentlig ikke før i dag at jeg har klart å skrive ned dette uten for mye tårer. Det lettet veldig på onsdag etter jordmor hadde vært på hjemmebesøk her. Ho er veldig flink og omsorgsfull. Jeg skal få komme inn til henne igjen og snakke ut om opplevelsen min. For jeg begynner jo å gråte hver gang jeg snakker om dette. Jeg sa at jeg har egentlig et stort behov for å treffe igjen jordmora vi hadde under fødselen. Vi følte oss utrolig bra ivaretatt, så ho har gjort en veldig god jobb. Men det har ikke vært det samme å snakke med andre på barsel om dette. Jeg lurer jo fælt på hvordan dette opplevdes fra hennes perspektiv  
Så kommune-jordmor har sendt henvisning til kvinneklinikken med ønske om oppfølgingssamtale etter fødsel med henne pga traume. Merker at det er det jeg trenger for å kunne legge dette helt bak meg. Man blir jo uendelig sliten av å bare tenke på dette og ikke minst av alle tårene.
Derfor har vi heller ikke hatt noe særlig besøk her. Jeg har trengt at det bare skal være oss og å få roet ned. 
Jeg prøvde meg i går men å levere junior på SFO, og da traff jeg på venninna mi som jobber der. Og da hun spurte hvordan det gikk begynte jeg å gråte igjen  
Er vanskelig å forklare hvorfor, men kjennes som at kroppen har fått seg en skade.. Heldigvis skal jeg ikke ha flere barn, men jeg trenger å få bearbeidet dette skikkelig. Heldigvis er det hjelp å få  

Håper ingen ble skremt av dette. Dette var jo bare max uflaks! Jeg tror lille har stått fast slik siden han snudde seg i hodeleie. Det forklarer symfysesmertene mine, at legen mente han kanskje var festet og at hun slet med å måle han på UL fordi han lå litt rart.
Det var slik lille baby H kom til verden, med sine 3350 gr, 48 cm lang og 35 cm rundt hodet. Jeg er håpløst forelsket i han og får ikke nok babykos  

 

[Yrno]

For en velskrevet fødselshistorie! Ble skikkelig revet med og dradd inn i historien din!

Først og fremst - for en super woman du er! Fire dager med fødsel er litt av et maraton 😱

Veldig, veldig godt å lese at du i det minste har hatt fine jordmødre med deg hele veien 🧡

Skjønner veldig godt at du har behov for å bearbeide fødselen skikkelig. Det høres ut som en enorm prøvelse for alle involverte, så håper virkelig du får pratet med jordmoren 🧡

Fantastisk at hun svenske jordmoren var på vakt! Det høres jo ut som at akkurat den delen gikk så bra som det kunne 💖

Jeg ble på ingen måte avskrekket av å lese hvert fall, mer forsikret om at helsepersonellet vet hva de driver med og at selv tøffe fødsler faktisk kan ende ganske godt 🥰 Tenk at han faktisk er her! Den følelsen det må være etter spesielt en sånn fødsel må jo være helt vanvittig!

Kos deg så uendelig masse med den lille nye verdensborgeren  Sender masse klemmer og håper veldig at du får hentet deg ordentlig inn etter fødselen, og får en helt strålende barselperiode/permisjonsperiode videre   

[Ruskemor]

For en fødsel du har hatt, forstår godt du trenger tid til å bearbeide opplevelsen.

Jeg håper dere får en fin barselstid på tross av en heftig fødsel❤️

[Prøver2021]

Takk for at du deler! For en innsats du har gitt og tenk, nå er han her ❤️ Skjønner godt at du har behov for å bearbeide opplevelsen. Lurt å spørre om en samtalen med jordmoren som var tilstede. Håper at kroppen blir bedre etterhvert og at du kan nyte tiden fremover ❤️

[Kakaoen]

Yrno skrev (På 12.8.2022 den 23.30):

For en velskrevet fødselshistorie! Ble skikkelig revet med og dradd inn i historien din!

Først og fremst - for en super woman du er! Fire dager med fødsel er litt av et maraton 😱

Veldig, veldig godt å lese at du i det minste har hatt fine jordmødre med deg hele veien 🧡

Skjønner veldig godt at du har behov for å bearbeide fødselen skikkelig. Det høres ut som en enorm prøvelse for alle involverte, så håper virkelig du får pratet med jordmoren 🧡

Fantastisk at hun svenske jordmoren var på vakt! Det høres jo ut som at akkurat den delen gikk så bra som det kunne 💖

Jeg ble på ingen måte avskrekket av å lese hvert fall, mer forsikret om at helsepersonellet vet hva de driver med og at selv tøffe fødsler faktisk kan ende ganske godt 🥰 Tenk at han faktisk er her! Den følelsen det må være etter spesielt en sånn fødsel må jo være helt vanvittig!

Kos deg så uendelig masse med den lille nye verdensborgeren  Sender masse klemmer og håper veldig at du får hentet deg ordentlig inn etter fødselen, og får en helt strålende barselperiode/permisjonsperiode videre   

Ååå nå ble jeg skikkelig rørt over at du likte historien  og ikke minst at du ikke ble avskrekket av dette. For jeg ønsker jo ikke skremme noen. Hadde jo max uflaks i dette, og det endte jo godt.

Viktig dette med de ansatte på sykehuset. Føler jeg leser en del andre som har hatt forferdelige fødsler hvor det er snakk om sykehusfeil. Men ikke her. Litt derfor jeg ønsker å treffe ho igjen også. Er jo bare så sinnsykt takknemlig oppi dette følelses kaoset!

Takk jeg skal prøve å hente meg inn så godt jeg kan 🥰 Heldigvis snart skolestart for barna, da blir det mer ro i huset.

Masse lykke til med innspurten din. Ønsker deg en god opplevelse ❤️

[Kakaoen]

Ruskemor skrev (På 13.8.2022 den 1.54):

For en fødsel du har hatt, forstår godt du trenger tid til å bearbeide opplevelsen.

Jeg håper dere får en fin barselstid på tross av en heftig fødsel❤️

Takk ❤️ Var vel ingenting som gikk som det skulle her nei.

Håper også vi får en fin tid fremover. Føler jeg fortjener litt ro nå

Prøver2021 skrev (22 timer siden):

Takk for at du deler! For en innsats du har gitt og tenk, nå er han her ❤️ Skjønner godt at du har behov for å bearbeide opplevelsen. Lurt å spørre om en samtalen med jordmoren som var tilstede. Håper at kroppen blir bedre etterhvert og at du kan nyte tiden fremover ❤️

Takk ❤️ Håper ikke det var ille å lese.

Kroppen er allerede litt bedre for hver dag. Så håper det blir enda bedre i underetasjen også  

[Ruskemor]

Kakaoen skrev (7 timer siden):

Takk ❤️ Var vel ingenting som gikk som det skulle her nei.

Håper også vi får en fin tid fremover. Føler jeg fortjener litt ro nå

 ❤️

Du fortjener definitivt ro og en fin tid❤️

[Sommerfuul]

Fantastisk skrevet historie, og så bra at alt ente fint! Fytti for en tøff fødsel!

Og gratulerer så mye med nr 3.

Håper alt står bra til ❤️

[kaffemor]

Wow for en fødsel! Hørtes rimelig heftig ut. Godt det var siste gang 🙈😅

Hvordan går det med bebis? Er storesøsknene fortsatt stolte? Er bebis rolig eller gråter han mye?❤️

[Kakaoen]

Sommerfuul skrev (4 timer siden):

Fantastisk skrevet historie, og så bra at alt ente fint! Fytti for en tøff fødsel!

Og gratulerer så mye med nr 3.

Håper alt står bra til ❤️

Takk ❤️ Det føles faktisk godt at andre mener det var en tøff fødsel. For jeg husker jeg følte meg som en pusling der jeg lå i smertehelvette fordi jeg ikke taklet dette slik som forrige gang!

kaffemor skrev (1 time siden):

Wow for en fødsel! Hørtes rimelig heftig ut. Godt det var siste gang 🙈😅

Hvordan går det med bebis? Er storesøsknene fortsatt stolte? Er bebis rolig eller gråter han mye?❤️

Takk ❤️ Det var heftig ja. Jeg har følt meg som er vrak til tider etterpå 🙈

Det går greit med lille. Han sover mye, enn så lenge   Er litt mye styr med maten. Pumping, flasker, mme.. og han svelger en del luft mens han spiser. Så i dag har han hatt litt magevondt stakkar. Det er jo så vondt å høre på. Og jeg føler meg så skyldig fordi vi ikke får til å amme. Som jeg vet er teit, for det er jo ingen sin skyld at det ikke går. Tungebåndet hans er for stramt. Så jeg håper ØNH er raske til å ta kontakt. Mulig jeg ringer de i morgen. Å klippe båndet tar noen få minutter. Dumt om vi må slite oss ut med dette mens vi venter 🙈 

Brødrene er fortsatt stolte. De krangler om hvem som skal trille vogna. Og spesielt eldstemann elsker å ha han på fanget og å hjelpe med mating 🥰 Men det er mye støy fra de på dagtid, og kjenner det sliter mye på psyken min 🙈😬

[Fiora]

Du skriver så fint! Tusen takk for at du deler den sterke fødselshistorien din! ❤️ Jeg synes ikke historien er avskrekkende, den viser derimot hvilken enorm styrke som bor i deg og i fødekvinnen! Tenk at du kom igjennom døgn etter døgn og klarte og presse på til den finalen! 

Også er det jammen godt og trygt å vite at man er så godt ivaretatt på sykehuset. Så heldig at den svenske jordmoren var på rett sted til rett tid! 

Håper du får god oppfølging og gode samtaler til å bearbeide opplevelsen nå i ettertid! 

Disse storebrødrene høres forøvrig helt herlige ut! Tror ikke noen som helst skal prøve seg på så mye som å krumme et hår på hodet til bittelillebror i bhg og skole før de får med storebror 1 og 2 å gjøre! 

Hvordan går det med dere nå? Har du fått landet litt i den nye tilværelsen som 3 barnsmamma? 

[Katrin94]

Gratulerer så mye med liten 💕 Så utrolig stas! Så dumt at døden-opplevelse ble traumatisk. Har ikke turd å lese den enda, men skal prøve å kvinne meg opp 😅😅🤰 lever fremdeles i fornektelse av at jeg selv skal føde en dag (uke 28 her) ☺️

[Kakaoen]

Katrin94 skrev (2 timer siden):

Gratulerer så mye med liten 💕 Så utrolig stas! Så dumt at døden-opplevelse ble traumatisk. Har ikke turd å lese den enda, men skal prøve å kvinne meg opp 😅😅🤰 lever fremdeles i fornektelse av at jeg selv skal føde en dag (uke 28 her) ☺️

Fnis.. ja hvis man kaller den for døden-opplevelse skjønner jeg godt du ikke vil lese   Men det er i hvertfall sikkert. Jeg trodde aldri jeg skulle dø der jeg lå og jamret meg. En del av hjernen min visste at dette er ikke noe du dør av. Selv om jeg ikke så helt lyset i enden av tunellen der i en periode.

Når du leser, om du orker ❤️, så husk at jeg har hatt max uflax! Har heldigvis to fine fødsler bak meg tidligere. Var bare hn siste her som ville sørge for at han definitivt ble siste barnet i flokken 😂
 

Og takk for gratulasjoner ❤️❤️ Dette får du også til om noen måneder 😉💪🏼💪🏼

Endret 15. august 2022 av Kakaoen

[Kakaoen]

Fiora skrev (3 timer siden):

Du skriver så fint! Tusen takk for at du deler den sterke fødselshistorien din! ❤️ Jeg synes ikke historien er avskrekkende, den viser derimot hvilken enorm styrke som bor i deg og i fødekvinnen! Tenk at du kom igjennom døgn etter døgn og klarte og presse på til den finalen! 

Også er det jammen godt og trygt å vite at man er så godt ivaretatt på sykehuset. Så heldig at den svenske jordmoren var på rett sted til rett tid! 

Håper du får god oppfølging og gode samtaler til å bearbeide opplevelsen nå i ettertid! 

Disse storebrødrene høres forøvrig helt herlige ut! Tror ikke noen som helst skal prøve seg på så mye som å krumme et hår på hodet til bittelillebror i bhg og skole før de får med storebror 1 og 2 å gjøre! 

Hvordan går det med dere nå? Har du fått landet litt i den nye tilværelsen som 3 barnsmamma? 

Tusen takk ❤️ Er sååå glad du ikke ble avskrekket av å lese! Det er litt viktig for meg. Skrev ned for å huske det selv, ikke for å skremme andre ❤️
 

Jeg følte meg som tidenes pyse og taper da jeg stod midt oppi det. Men begynner å innse hvor mye jeg har båret på de siste månedene. Og alt har jo kommet ut nå etter fødsel. Trodde jeg klarte meg i dag uten å gråte. Lille er 11 dager gammel. Men så har vi hatt fotograf her i dag og tatt nyfødtfoto. Og sammen med brødrene. Jeg fikk to bilder på mail som smakebit fra fotoshooten og de var såååå fine at jeg begynte å gråte IGJEN  Får jo lyst til å vise det til hele verden altså!!

Har i dag sendt melding med kommune jordmor og ordnet samtale med ho neste fredag. Så det skal bli godt. Merker at fødselen min har to historier. En er mest fakta om hva som skjedde, er den mannen deler rundt seg.. og jeg.  Men så har man en til.. og det er hvordan jeg egentlig hadde det der jeg lå. Det har jeg ikke delt med så mange. Og jeg kjenner en slags avsky med tanke på å skulle ha en vaginal undersøkelse. F.eks sjekke stingene.. så det er mulig kroppen reagerer på opplevelsen med selve utpressingen av lille, selv om jeg var nummen fra smertene  så jeg trenger å få bearbeidet mer ja.

Har endelig turt å se bildene og filmen mannen tok rett etter han kom ut. Og det er sterkt å se meg selv ligge der og hulkegråte med lille på brystet. Og både svenske og danske jordmor er helt i sjokk og ekstase der i bakgrunnen mens de prøver å trøste meg. 
 

Ellers så teller jeg dagene til skolestart. Merker brødrene har vært alt for mye hjemme nå og trenger hverdag igjen! Samt at jeg og kommer mer i rutine. Mannen er hjemme denne uka også. Så det hjelper meg å bare sløve bort dagene med lille. Hadde det bare ikke vært så forbanna varmt at vi smelter bort ved å ha hud-mot hud kos