Smilepias svangerskap

[Annie78]

Hei. Synd med faren din... Må være merkelig å skulle glede seg over den lille i magen samtidig med å få en slik beskjed..... Jeg er forresten hjemme i dag, er så SINNSYKT trøtt........ Må virkelig snakkes en dag, men har litt mye på jobb for tiden.... Får ta det på sms... Klem!

[smilepia]

Takk, Veslo og Annie. Det er virkelig kjipt å få vite at man har kreft i umiddelbar familie, men det gjorde underverker å få være hjemme en stund da. Og det er jo denne venntingen til vi får den endelige og komplette diagnosen og vet hva vi har å forholde oss til som er mest vanskelig, synes jeg. Jeg mener, når vi vet hvor omfattende det er og hvilke behandlingsmuligheter så er det lettere for vi vet så mer konkret hva vi har å forholde oss til. Uvisstheten derimot er forferdelig, for da skal man hele tiden være positiv utad mens alle mulige (og umulige) bekymringene sniker seg innpå...

Nuvel - mens vi vennter tolmodig på den blivende bestefars diagnose, snirkler dagene seg avgårde her hjemme. 9+1 i dag - så nå er det jo egentlig ikke så lenge igjen før den værste faren er over og vi slipper å være så hemmelighetsfulle. Det gleder jeg meg til. Det er litt kjedelig å ikke fortelle sannheten til folk som spør, både om hvordan jeg har det (jeg svarer jo bra selv om jeg er dårlig), om vi har noen arvinger i vennte (neida, det vennter vi med (lygekors)), om jeg tror det blir lett å få ny jobb (jada -men bare dersom jeg får den før magen begynner å vokse...)

Formen har forresten blitt merkbart dårligere de siste ukene. Ikke sann at jeg kaster opp hver dag, men det har vært flere dager der jeg har måttet henge over doskåla. Søvnbehovet er jo også fortsatt helt enormt - jeg trodde aldri jeg skulle klare å sove _så_ mye på ett døgn, og likevel ikke ha problemer med å sovne igjen... Men aller værst synes jeg det er når jeg er litt diffust men generelt slapp og "uggen". Jeg har jo overhode ingen energi!! Hvor har den tatt veien da?? :klø: Og jeg tenker med gru på hvordan det må være for andre som jobber i når de er gravide. Hadde jeg vært mye dårligere dersom jeg hadde jobb i tillegg? For nå er jeg jo bare hjemme, men jeg har enkelte dager knapt nok energi til å lage mat. (luktene og manglende matlysst hjelper heller ikke på der heller) Og da føler jeg meg så utrolig LAT!! :( Men det er jo ikke som om jeg har lysst å være så slapp, jeg bare _er_ det liksom.

Nei, nå klager jeg fælt her. Men jeg må innrømme jeg er overrasket over meg selv og kroppen min. Heldigvis er mannen nokså forståelsesfull, og reagerer ikke på at jeg har vært hjemme en hel uke uten å vaske hverken hus eller klær. og jeg prøver å sette meg noen mål, også de dagene jeg er slapp. Rydde litt, vaske 1.maskin klær f.eks. Også heller sove innimellom. Føler meg liksom som en snigle... det går liksom veldig sakte fremover.

Håper å være i fin form den kommende uken da. I hvertfall mot helgen. Får en venninne på besøk, og vi skal kose oss med den nye Harry Potter filmen på fredags kveld. Dette har vært planlagt lenge, og vi gleder oss veldig. (jeg er jo en enorm Harry Potter fan, værre enn alle barna vi kjenner - tilsammen!! ) Så jeg vil selvsagt helst være i god form, både for besøket sin del og på kinoen. Dessuten vet jeg at venninnen min er av de som "forventer" at vi snart skal ha barn, så min største målsetning for helgen er å klare å holde på hemmeligheten. Hehe... Noen synes kanskje det er litt rart, men jeg må innrømme at når så mange direkte forventer å høre at jeg er gravid omentrent hver gang jeg snakker med dem, så er det litt prestisje for meg å "lure" dem så lenge så mulig. Jeg har jo lysst å overraske med en god nyhet, ikke fortelle noe slikt og få høre at "det var det jeg visste" tilbake.

Ha en fin søndagskveld alle sammen

[socruel]

Fann ut at æ skull legg inn en liten hilsen, ettersom æ va innom og spionert litt. E foreløpig kun 'drømmer', og kose mæ på de gravides vegne

Lykke te me graviditeten + jobb-jakt (syns itj du treng å sei nå te potensiell arbeidsgiver før det e godt synlig), og så krysse æ fingra for faren din.

Hilsen 'trønder i Bergen'

[smilepia]

Hei Socruel.

Så hyggeli at du er innom dagboken min :-) Og tusen takk for lykkeønskninger.

Skal på jobbintervju i morgen faktisk, og blir presentert for en annen jobb denne uken også, så det er spennende. Synes det er litt rart å ikke si noe om spiren i magen, men er egentlig enig om at jeg skal ikke behøve å si noe før det synes. Eneste grunn til at jeg kanskje sier noe frivillig før, er at de fleste jobbene her i Bergen går via rekruteringsbyråer, og det kan slå litt dårlig ut dersom jeg ikke skulle få en fast jobb med forlengelse etter endt permisjon, dersom jeg ikke fortalte om graviditeten til rekruteringsbyrået. I prinsippet skal det selvsagt ikke ha noe å si der heller, men det kan likevel slå dårlig ut, og da er det gjerne mer taktisk "in the long run" å helgardere seg, sann at jeg kanskje lettere får jobb etter endt permisjon dersom nødvendig.

Ellers er formen fin i dag, og det er bra. Sitter inne og er rystet over all nedbøren som er kommet i Bergen i dag. Har aldri sett så mye regn på en gang, og var livredd for at bilen skulle stanse da jeg måtte inn til byen tidligere og kjørte på en av de nå flomstengte veiene. Heldivis gikk det bra, og nå tror jeg jeg blir inne til det slutter å regne altså! (ok, jeg må kanskje vurdere å hente mannen etter jobb da)

Ha en fin dag!

[smilepia]

9 + 4 i dag

Og vinteren er kommet på besøk til Bergen

Jeg elsker vinter, så dette er stooor stas (og langt bedre enn alt regnet på mandag!!). Nydelig vintervær, med litt snø og solskinn. Og formen er fin. Så jeg tror sannelig jeg må ut å gå meg en tur. Kanskje jeg må ta meg en tur til juletreskogen å spinoere på årets juletre? Kanskje julestemningen kan komme litt også - til tross for sola (som nordlenning har jeg et problem med at sol og jul ikke hører sammen. En liten konsekvens av mørketiden)

Ikke mye nytt ang spiren. Matlysten er elendig, og jeg takler dårlig endel matlukt. Særlig av kjøtt. Men også generellt, så jeg har blitt flink å memorere hva vi har i kjøleskapet, så jeg kan holde pusten når jeg må inn dit for å hente noe

Intervjuet mitt ble forresten utsatt en uke, så da får jeg vennte i spenning en stund til på evt endringer på jobbfronten.

nei - nå kan jeg ikke sitte forran pc'n i det fine været! (må dessuten vaske huset, får gjester i morgen)

Bare 2 dager til Harry Potter!! :-D

[Gjest Hulderjenta]

Ha en fin kveld i den vinterkledde byen! Titter daglig på BT sine webkameraer. Er fra Bergen og lengter veldig hjem...

[Gjest gjest1]

Tenk at de har snø i Bergen!! Her er det heilt bart her... Håpar det går bra med deg og dine!!!

[smilepia]

Bare en lynkjapp tur innom, før jeg skal hente en venninne på flyplassen (så da blir det ingenting baby-relatert hele helgen - her skal hemmeligeten bevares godt )

Hei til Velso og Huldra som stikker innom. Er strålefornøyd med vinterværet, men kunne godt fått mer snø da... Hardt å være nordlenning og like snø når man bor i bergen altså

Ellers er formen ganske fin. Har vært litt kvalm om ettermiddagene i det siste. Spesiellt rundt middagstider - kanskje fordi jeg ikke orker å spise noe særlig middag? Det morsomme er at mannen også har mistet matlysten. Han påstår det er sympati?!

Pappa har fått en konkret diagnose nå. Kreft i prostata med spredning til lungene. Ikke akkurat hyggelig, men vi er veldig glade for at det nå kan begynne å bevege seg mot behandlig, og at alle prøvene og uvissheten er over. Gleder meg til å fortelle at han skal bli bestefar også. Har bestemmt meg for å plukke ut et pent strikke-sett som jeg kan sende oppskriften på til mamma med babyen som avsender :-) Det blir nok koselig.

Første legetime nermer seg også. Kan ikke si jeg gleder meg til hverken blodprøver eller GU'en, men det blir litt fint å få alt bekreftet enda mere, og kanskje til og med få høre hjertelyd (selv om det er en liten sjans da, så jeg skal ikke ha forhåpninger)

Oi, nå må jeg løpe... Eller kjøre til Flesland i hvertfall.

Ha en stålende helg alle sammen. Harry Potter i morgen :hoppe:

[smilepia]

10+2 i dag!

Tenk, nå er embryoperioden over, og jeg bærer offisielt et foster. Nå er alle delene utviklet som de skal, og den lille skal bare vokse og bli større...

Ganske utrolig!!

Formen er nokså bra. Har hatt besøk i helgen og klarte å ikke røpe meg. (hurra) Tror jeg nå selv i hvertfall ;-) Har vært nokså sliten i helgen, men heldigvis klarte jeg å unngå å bli dårlig. Selv om det ble litt varierende matinntak og noen lange kvelder. Men luktesansen er fortsatt sensitiv, og kjøtt lukter aller værst.

Har begynnt å tenkte på hvordan vi skal fortelle nyheten til de kommende besteforeldrene. Har litt lysst å finne mønsteret til et pent babysett, og sende oppskriften til mamma, med kort fra spiren. Mens mannen får bestemme selv hvordan han vil si det til sine foreldre. Nå er det jo ikke første barnebarnet for noen av dem, men vi håper jo de blir glade for en til da

[Gjest Hulderjenta]

Grattis med 10+2!

Så vondt å lese at din far er syk.. Men likevel tror jeg det er godt å få en konkret diagnose. Da vet man hva man har å forholde seg til, på en måte. Blir sikkert tøff behandling og tøffe tider generelt fremover, men tenk så godt for både ham og mamman din at de har spiren din å glede seg over! Barnebarn på vei gir håp i hverdagen!

Ønsker deg en nydelig mandag, Smilepia!

[smilepia]

Må forresten bare klage litt... Skal på intervju i morgen og gruer meg. Litt prestasjonsangst så klart, men også pga jeg vet jeg ikke må/kan si noe om graviditeten, og jeg liker egentlig ikke å holde det skjult, om det nå er aldri så mye min rett.

Fikk høre fra en (ikke-gravid) venninne som akkurat har fått seg ny jobb, at selv om firmaet hun begynner hos var forståelsesfull til at det ble familieøkning når de hadde mange unge folk i firmaet, så sa de også at hadde hun kommet på intervjuet med stor mage så ville de bedt henne komme tilbake om et år! Argh!! jeg blir så provosert av sannt. Selv om jeg teoretisk kan forstå arbeidsgiveren, så er det lovstridig. Men det som nok frustrerer meg aller mest er at denne ene arbeidsgiveren neppe er unik i sitt syn, og dermed betyr det at tiden renner ut for meg å kunne få jobb etterhvert som magen begynner å vokse seg til. Og det er kjedelig.

Nå nermer det seg tid når vi kan si noe, men jeg må fortsatt være hemmerlighetsfull ovenfor flere av mine tidligere kollegaer, da de er i en posisjon der jeg kanskje kan få jobb i deres firma. Og da vil jeg ikke at det skal glippe fordi de vet jeg er gravid. Men jeg har jo ikke lysst å holde på hemmeligheten så veldig mye lengre heller... Og jeg antar jeg må si noe til rekruteringsbyråene, for selv om de er på lik linje med en arbeidsgiver (altså har jeg ikke informasjonsplikt), så antar jeg det blir ikke godt motatt dersom jeg er gravid utover 12 uker uten å fortelle dem det. Og jeg må jo tenke litt langsiktig. Får jeg ikke jobb nå, er jeg avhegig av å få det når svangerskapspermisjonen er over...

frust frust frust...

Endret 21. november 2005 av smilepia

[smilepia]

Grattis med 10+2!

Så vondt å lese at din far er syk.. Men likevel tror jeg det er godt å få en konkret diagnose. Da vet man hva man har å forholde seg til, på en måte. Blir sikkert tøff behandling og tøffe tider generelt fremover, men tenk så godt for både ham og mamman din at de har spiren din å glede seg over! Barnebarn på vei gir håp i hverdagen!

Ønsker deg en nydelig mandag, Smilepia!

←

Hei Huldra. Takk for hilsen.

Ja, kreft i familien er ikke gøy, men er helt enig med du at det er bra å ha fått diagnosen. Konkrete ting er alltid enklere og bedre å forholde seg til enn så mye uvisshet. Og pappa også synes det er bra at vi nå kan gå vekk fra mange tester for å finne årsak og heller få fokus på behandling. Og jeg gleder meg sann til å fortelle om spiren ja. Håper den skal være en ekstra motivasjonsfaktor, og noe positivt å glede seg til i de tunge tidene med behandligen liksom.

[FruE]

Må forresten bare klage litt... Skal på intervju i morgen og gruer meg. Litt prestasjonsangst så klart, men også pga jeg vet jeg ikke må/kan si noe om graviditeten, og jeg liker egentlig ikke å holde det skjult, om det nå er aldri så mye min rett. 

Og jeg antar jeg må si noe til rekruteringsbyråene, for selv om de er på lik linje med en arbeidsgiver (altså har jeg ikke informasjonsplikt), så antar jeg det blir ikke godt motatt dersom jeg er gravid utover 12 uker uten å fortelle dem det. Og jeg må jo tenke litt langsiktig.  Får jeg ikke jobb nå, er jeg avhegig av å få det når svangerskapspermisjonen er over...

frust frust frust...

←

Skjønner godt at du blir frustrert og oppgitt!! Jeg vil bare komme med et lite innspill, siden jeg har jobbet med rekruttering/utleie av vikarer tidligere. Det er bare mennesker som jobber i disse byråene, og de ønsker et tillitsforhold til sine vikarer/kandidater. Så selv om du ikke er forpliktet til å si noe, er det ikke til å stikke under en stol at de kan føle at tilliten blir brutt dersom du "holder tilbake informasjon". Stort sett har man alt å vinne på åpenhet, det er iallefall min erfaring! Jeg skaffet iallefall vikariater til flere gravide i min tid, og det gikk knirkefritt så lenge jeg også informerte kunden om det på forhånd, slik at de visste at etter x antall måneder kunne ikke vedkommende evt. fortsette selv om kunden ønsket det. Hvis det kun er faste jobber du er aktuell for, er ikke informasjonen om at du er gravid relevant enda synes jeg. Og du kan holde kjeft med god samvittighet!

Vet ikke om dette gjorde deg så mye klokere? Vil bare understreke at jeg er helt enig med deg i at gravide kvinner ikke skal diskrimineres i arbeidslivet!

Lykke til! Håper det ordner seg med jobb slik at du slipper å bekymre deg, og kan nyte graviditeten fullt ut.

[smilepia]

Hurra!! Jobbtilbud!!

Takk for kommentarene dine FruE. Alltid hjelpsomt å få sett en sak fra flere vinkler. Nå har jeg hele tiden sagt jeg helst vil ha fast jobb, og de fleste aktuelle har vært det også, derfor har jeg ikke følt at jeg måtte si noe før 3 mnd var passert. Og kommer forsåhvidt heller ikke til å si noe nå, før vi har vært hos legen på onsdag og fått konstantert at alt er ok. Tross alt, selv om jeg begynner å føle meg trygg på at alt er ok med spiren, så er ikke faren helt over enda. Og det ville vært dumt å si noe dersom vi hadde mistet rett etterpå, sannt?

Uansett, i dag har jeg endelig fått jobbtilbud. Fast jobb, selv om det er snakk om "try and hire", dvs at i prøvetiden på 6mnd er jeg ansatt via rekruteringsbyrået. God lønn - faktisk går jeg opp 20%! Pent lønnshopp det. Men så var jeg da også underbetalt i den gamle jobben. Firmaet ligger ideèlt til hjemmefra, og faktisk jobber mannen min i samme bygning -og samme etasje! Så nå kan vi se hverandre hver dag i kantina Jeg skal begynne neste torsdag (1.des) så da får jeg god anledning til å jobbe nesten hele prøveperioden ihvertfall før jeg skal ut i permisjon (slutten av mai) . 3 av mine tidligere kollegaer jobber der allerde, så da kjenner jeg jo noen allerede, og det er hyggelig.

Må bare innrømme at det er en enorm lettelse å ha jobb på plass. Liker jo så klart ikke å måtte fortelle om graviditeten omentrent med en gang jeg begynner å jobbe, men dette sikrer meg jo fullt permisjonsgrunnlag, pluss at det jo er en bra jobb, så jeg håper så klart at de skal synes graviditeten er ok, og ville ansette meg etter endt permisjon uansett. Sjanse å ta så klart, men jeg får bare gjøre alt jeg kan for å gi et godt inntrykk fra dag èn...

Er forresten 10+5 i dag.

Og etter å ha vært i ganske fin form i nesten en hel uke, hadde jeg et "tilbakeslag" i går, og måtte ofre litt til den store hvite porselensguden igjen. har også vært ekstra slapp og trøtt både i går og i dag. Så symptom-tiden er visst ikke helt over enda. Eller kanskje det bare var en reaksjon på at jeg overanstrengte meg i helgen med besøket og nervøsitet rundt intervjuet på tirsdag? Uansett håper jeg formen skal være nokså bra til jeg begynner i jobb neste torsdag. Vil definitivt ikke starte i den nye jobben med å være dårlig!!

[FruE]

Nå ble jeg utrolig glad på dine vegne!! Gratulerer så mye, det høres ut som du har vært veldig heldig med den nye jobben. Eller kanskje mer riktig å si at du har vært veldig flink, man får jo ikke gode jobber fordi man er heldig. Veldig kjekt at det er så rask oppstart også, slik at du faktisk ikke har passert "de magiske" 12 ukene før rundt den tiden du begynner, de fleste velger jo uansett ikke å si noe til arbeidsgiver før tidligst da. Har hørt om flere som faktisk har ventet helt til ultralyd var vel overstått før de sa noe.

Ønsker deg en riktig god helg, du får nyte de siste dagene med fri før det er full fart med jobb igjen!

[smilepia]

Takker og bukker FruE.

Det var en virkelig lettelse med tilbudet ja. Og jeg håper jo at jeg skal gjøre en så god jobb at de ikke bryr seg om den voksende magen, men ansetter meg før permisjonen likevel. Det hadde vært fint.

Kan ikke si jeg gleder meg til å fortelle om graviditeten allerede etter knapt en uke på jobben, men det skal nok gå bra. Er også veldi glad jeg rekker å begynne før jeg har passert 12 uker, sann at jeg både har "mitt på det rene" med å ikke ha sagt noe før, samt at jeg rekker å bli litt kjennt med kollegaer og sjefen før jeg sier noe.

Er forresten 11+1 i dag:

Fosteret er i begynnelsen av denne uken ni uker gammelt. Denne uken dekker øyelokkene øynene, og de åpnes ikke før 27. uke. Lever, tarmer, hjerne og lunger begynner så smått å fungere nå, og hodet vokser ikke fullt så fort lenger. Dermed kan kroppen ta igjen litt og få riktigere proporsjon til hodet. Føttene har til nå stått med fotsålene mot hverandre, men vil sakte men sikkert rette seg ut slik at fotsålene peker bort fra kroppen.

20 små tannknopper finnes nå i gommene. Ved slutten av denne uken samles tarmen igjen i buken, slik at navlebrokket forsvinner. Tynntarmen er også foldet og begynner å få tarmtotter som etter fødselen vil trekke næringsstoffer ut til kroppen. Fordøyelsesmusklene begynner å virke og trekker seg sammen.

Fosteret beveger seg mye, men det er fremdeles for tidlig å kjenne de små sparkene. Men kanskje kjenner du toppen av livmoren like over skambeinet? Snart vil du kanskje få høre det lille hjertet slå. Det slår omtrent dobbelt så fort som ditt, rundt 150 slag i minuttet.

Begynner virkelig å glede meg til første svangerskapskontroll på onsdag (selv om jeg hater å ta GU og blodprøver). Etter å ha lest i dag om Hulderjentas tragiske MA er jeg både utrolig trist på hennes vegne og litt ektstra nervøs selv. Men sammtidig har jeg senest i morges hatt brekninger ved frokosten, så jeg tror jo egentlig at alt er ok. Men jeg er litt nervøs likevel. Håper nesten at legen skal prøve å lytte etter fosterlyd, selv om jeg vet det er alt for tidlig.

Jeg har jo en teori om at jeg har hatt en SA selv. Måneden før vi lyktes med denne spiren. Jeg kan selvsagt ikke bevise det, graviditetstesten jeg tok dagen før IKM var negativ. Men jeg hadde flere av de kroppslige tegnene som jeg også hadde når jeg fikk positiv test. Jeg vet jeg hadde trifasisk tempkurve den måneden. Og i tillegg kom mensen en dag sent, og da blødde jeg unormalt kraftig, med unormalt sterke smerter. Men uansett blir det jo ikke det samme. For selv om det var en SA rakk jeg aldri å virkelig bli gravid, begynne å glede meg, følge utviklingen. Og dermed har jeg heller ikke følt tapet slik som de som mister senere gjør. Det må gjøre så forferdelig vondt.

Ellers var vi hos mannens bror og kone på besøk i går. De vennter jo sitt barn nr2 13.april, så det var både hyggelig og litt urovekkende å høre om fødselen og hennes svangerskap så langt. (mest hyggelig da altså, bare fødselshistorien som er litt urovekkende pga klipping og sannt) Fikk litt input om fødeavdelingen her i Bergen og deres erfaringer, som blir nyttig å ta med seg videre.

Ellers var det litt festelig, vi snakket nemlig også om mannens forestående hjerteoperasjon (min mann altså, han har lekasje på hjerteklaffen og skal opereres for det i midten av januar). Og han snakket om at han ville ha med dvd spiller på sykehuset for å korte ned venntetiden. Men min svigerinne missforsto litt og trodde han snakket om under fødselen, og fikk helt sjokk over at han ville se på film under fødselen :grine2: Lurer litt på om det kanskje ikke er en så dum idè da... det anbefales jo at man kan ta med musikk el. som man kan slappe av til mellom riene, så kanskje film til en filmentusiast som meg er tingen? Mannen foreslo jo at vi kunne se hele extended edition av Ringenes Herre - den varer jo i ca 12 timer og bør da kunne korte ned fødselen betraktelig. Også kan jeg liksom se Eowyns "I am no man!"-scene når det liksom går mot slutten og trenger litt jentestyrke til slutten av fødselen.

Nei, nå skal jeg slutte å fantasere om fødsel, og komme i gang med adventsforberedelser. Stjerner og staker må leites frem!

Ha en fin 1. søndag i advent alle sammen.

[smilepia]

11+3 i dag og tid for første svangerskapskontroll i morgen tidlig. Håper det går greit. Er ganske spennt. Og det blir ganske så rart, for tenk, om legen "godkjenner" alt i morgen så skal vi fortelle det til foreldrene våre. Og etterhvert alle andre... :-D

Har liggende klart en oppskriftshefte på babytøy og et kort som skal skrives på og sendes til mine foreldre i Nord. Gleder meg litt til å høre telefonen ringe når de har fått kortet...

Men sammtidig blir det litt skummelt å fortelle dette til folk som kjenner meg. Det er fortsatt så uvirkelig. At dette liksom skal gjelde meg. Min kropp. Men kanskje legebesøket i morgen hjelper litt på akkurat det da.

I dag fortalte jeg faktisk om graviditeten til instruktøren på vanntreningen. Det var ikke helt planlagt at jeg skulle si det, men hun kom med et ganske hyggelig kompliment i garderoben. Hun antok nemlig at vi hadde barn fra før av, fordi hun syntes jeg hadde så fint barnetekke (jeg traff sønnen hennes på 1,5år etter forrige trening, og gjorde antageligvis noe rett da). Jeg ble faktisk uventet smigret av det, så pluselig bare plumset jeg ut med at vi hadde en på vei. Jaja, forhåpentligvis gjorde det ikke noe. Hun forlangte jo å få "oppfølging" på magen ettersom den vokser, så nå må jeg begynne å gå på hennes timer etter jul også (men det håper jeg jo jeg kan, så det er greit).

Ellers har jeg vært å skrevet kontrakt for den nye jobben i dag. Og er om mulig enda mer fornøyd, for jeg fikk 15kr mer pr time enn hva jeg hadde blitt forespeilet. Knallbra! Nå tjener jeg i teorien mer enn mannen faktisk. hehe. Men han skal jo få lønnsøkning nå fra nyttår, så det spørs vel hvor lenge det varer. (betyr lite for oss uansett)

[smilepia]

Nå har jeg vært til min første svangerskapskontroll!!

Helsekort for gravide ligger her ved siden av, og det er helt rart å se at det står mitt navn på det! Det må da være en skrivefeil, eller?

Kontrollen gikk forøvrig helt fint. Det var forsinkelser (ganske utrolig hvordan de klarer å bli forsinket iløpet av den føste timen de har åpent, egentlig) så vi måtte vennte endel, men så kom en legesekretær inn og tok oss med til prøvetaking. Urinprøven ble sjekket, mannens opplysninger ble notert, helsekort med basisopplysninger utskrevet, og så tok hun blodprøve. 4 ampuller, eller hva de nå heter de reagensrørene. Er ikke så gla i blodprøver, har litt vanskelige blodårer, så det var bare såhvidt de fikk nok blod. Men det gikk heldigvis bra, og jeg slapp unna med bare ett stikk! (hurra)

Så var det litt mere vennting før vi ble henvist inn til legen. Han hilste pent, og siden jeg hadde fortalt sist jeg var inne at vi var prøvere, var han jo ikke så veldig overrasket over at vi nå kom til sv.kontroll. Han fylte ut min bakgrunnsinfo om helse på helsekortet, målte blodtrykk, lyttet til lungene, undersøkte brystene, og så var det GU. Visste jo at den kom, og hadde prøvd å ikke grue meg, men det er ikke så lett for GU synes jeg alltid er så ille. Vel vel, orker ikke dele detaljene. Den gikk greit, og var heldigivs fort over. Mannen var med hele tiden, så jeg holdt han hardt i hånden underveis.

Etter undersøkelsne, snakket vi litt sammen. Han informerte om endel ting som vi burde være oppmerksomme på (humørsvingninger, svangerskapsplager, kosthold, trening, sex osv), jeg fikk vite at alle prøvene var ok, og alt så normalt ut. Vi snakket om videre kontroller, og jeg fortalte at jeg allerede har time hos jordmor 9.jan og kom til å gå annen hver gang til han og jordmoren. Fødselsplass ble ikke nevnt, men det er gjerne ikke så mye poeng i enda? Er bare 2 avdelinger på Haukeland, og man trenger gjerne ikke søke så tidlig der? Dessuten, han sa han henviste meg til UL på Haukeland dersom jeg ikke hadde andre preferanser, og det hadde jeg jo ikke, så det var vel underbevisst et "ja" til å føde der også. (som forøvrig stemmer) Vi snakket om UL også, både om den fine opplevelsen mange får av den, med spesiellt henblikk til at den kunne være en god opplevelse for far. Men han nevnte også at det kan komme uønskede ting ifbm UL, dersom de finner noe feil. Vi fikk forresten antydet UL rundt 20.januar, som er noe seint både utfra forventet etter terminkalkulatoren til Babyverden, men viktigst pga mannens operasjon er planlagt til slutten av januar. Og vi vil jo helst at han skal få være med på UL. Men legen noterte seg dette om operasjonen og skulle ta det med på henvisningen slik at vi kanskje kunne få UL litt tidligere. Det håper jeg vi får...

Ellers ble terminen min "justert" med 2 dager, som forventet, ettersom han ikke justerte for kortere syklus. Det har jo lite å si, siden det er UL terminen som blir gjeldende, men han mente da også at det var enda 1-2 uker før den støste faren for å miste var over. Noe som gjør at vi kanskje må revurdere planen om å fortelle dette allerede nå i helgen, men kanskje vennte litt til? Mannen og jeg får gjerne snakke litt om det i kveld. Ovenfor den nye jobben min er det jo fint å kunne vennte et ekstra par uker med å si noe uansett da. Men vi har jo lysst å fortelle foreldre og venner det.

Kan bli litt kluss i min tidsregning også nå da. For jeg er enten 11 akkurat (står på helsekortet), 11+2 (min termin + justeringen) eller 11+4 (min termin) i dag. Er sannelig ikke sikker på hva jeg skal gå ut ifra. Får kanskje forholde meg til legens foreløpige termin, som nå er 21.juni. Altså er jeg 11+2 i dag.

Forøvrig fikk jeg ikke utdelt disse informasjonsbøkene jeg hadde forventet. Dagbok for gravide og informasjon om svagerskap og fødsel. Kom ikke på de selv før jeg var nesten hjemme da, så har ikke vært i kontakt enda for å finne ut om jeg kan få de senere. men har jo litt lysst på dem da. Spesiellt har jeg hørt at den dagboken er fin. At det står mye kjekke opplysninger der, om utviklingen til fosteret hver uke, informasjon til far, hvilken måned og hvilket trimester du er i. Og sanne ting. (og dette med måneder er jo interessant, ettersom graviditeten egentlig varer mer enn 9 mnd lurer jeg jo litt på hvor "månedsskiftene" faktisk går. Selv om jeg er 3 mnd på vei nå, så er det jo mer enn 6 mnd til termin...)

oi men nå må jeg spise kjenner jeg. Magen romler mer enn gravemaskinene ute bråker...

ha en fin onsdag alle sammen (har jeg sagt at det er mye herlig snø og vinter her i dag?? :-))

[pondusa]

Hmmm, ser du er nordlenning? Hvor langt fra nord da? Litt nysgjerrig bare, siden vi bor litt syd for "moralsirkelen"....

[pondusa]

(og dette med måneder er jo interessant, ettersom graviditeten egentlig varer mer enn 9 mnd lurer jeg jo litt på hvor "månedsskiftene" faktisk går.  Selv om jeg er 3 mnd på vei nå, så er det jo mer enn 6 mnd til termin...)

←

Fant plutselig en oversikt jeg brukte da jeg gikk gravid med lillemor. Jeg syntes den var veldig grei å bruke, siden den tok utgp i 9 graviditetsmnd.

1.-4.uke = 1.måned

5.-9.uke = 2.mnd FØRSTE TRIMESTER

10.-13.uke = 3.mnd

14.-18.uke = 4.mnd

19.-22.uke = 5.mnd ANDRE TRIMESTER

23.-27.uke = 6.mnd

28.-31.uke = 7.mnd

32.-36.uke = 8.mnd TREDJE TRIMESTER

37.-40.uke = 9.mnd