”Vent til du får barn” Tror småbarnsforeldre at de er de eneste som har det travelt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som barnløs velger jeg aldri å dekke opp eller jobbe ekstra for mødre som skal grine seg til fridager. Mødre bruker alltid barna sine mot andre, "jeg har barn vettu....da er jeg mye mer verdt enn deg" 😅

Hos oss var det ei som skulle ned til 80% pga barna, noe vi andre ikke ville dekke opp. Hun endte opp med å slutte når hun ikke fikk viljen sin, priceless! 😂

Mødre, hvorfor velger dere å få barn? Når dette er sååå krevende i deres øyne, er jo INGEN i hele verden som har det travelt og slitsomt som dere! Ingen syter vel mer enn norsk mødre, ingen har det mer tilrettelagt i verden enn dere. Til og med ammepermisjon! Helt syke ordninger.

Er jo flaut å se på hvor ille det er, tenk å syte med slike ordninger. Patetisk!

Anonymkode: 9e542...d87

Det er ingen som «griner seg til fridager», og det sier mye om deg at du kaller det å bruke de rettighetene man har i arbeidslivet, som småbarnsforelder å «grine seg til fridager». Man har også rett på å redusere stillingen sin som småbarnsforelder med mindre det er VESENTLIG ulempe for bedriften. 
 

 

Anonymkode: 56cc6...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Familie med barn presset seg forbi meg i køen på Burger King akkurat i det jeg ble spurt om hva jeg skulle ha av den som sto i kassa. Jeg sa forsiktig, unnskyld men jeg var før dere.  Da fikk jeg til svar at de måtte få gå først fordi de hadde barn. Andre i køen så litt forskrekket ut men sa ingenting. Da gikk jeg, moren ga meg et stygt blikk. Så de trodde nok de var viktigere en meg og hadde det mer travelt en meg kun fordi de hadde barn. Og de viste da ingenting om jeg hadde barn eller ikke Da de ikke kjente meg.  Men jeg har ingen.

Anonymkode: 836f6...3c5

Jeg opplevde det samme en gang da jeg hadde med meg tantebarna mine på Burger King en gang. Skulle til å bestille og en dame med barnevogn presset seg foran meg. Da jeg sa at jeg var før henne i køen, så hun strengt på meg og sa at "Ja, men som du ser har jeg med meg barn." Da svarte jeg "Det har da faen meg jeg og. De sitter der", også pekte jeg på bordet de satt. "Back off" sa jeg irritert. Hun sa bare noe sånt som "jaja, sorry da." 

Jeg er ufrivillig barnløs, men noen ganger er det godt å ha muligheten til å bare kunne slenge en sånn tilbake til småbarnsmødre som brøyter seg frem og tar all plass. Noen av dem ser på barnløse kvinner som avskum, det føles ihvertfall ofte sånn. Men de vet ikke grunnen, så de bør kunne ta hensyn synes ihvertfall jeg. 

Anonymkode: fb1a1...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fordi hennes seksuelle misbruk ikke har noe med saken å gjøre! Hun argumenterer med at hennes liv er mer slitsomt enn småbarnsmødres fordi hun har opplevd dette. Poenget er at uansett hva du sliter med som barnløs så er det noen som sliter med det samme + har barn. Det å ha barn gjør ikke at man ikke  har andre fysiske eller psykiske plager, så argumentet hennes blir helt feil. 

Anonymkode: 56cc6...51b

Det å ha barn gjør ikke automatisk at man har slike tilleggsplager heller, og det er derfor jeg skriver at alt annet er faktisk sjeldent likt. 

Anonymkode: eb68f...35e

[AnonymBruker]

Jeg har det aller, aller verst! 

Ferdig snakka! 

Anonymkode: 0215b...ac7

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg skjønner ikke dette helt. Når man får barn så velger man vel bort andre aktiviteter som tar tid? Jeg kjenner ingen med barn som holder på med like mye som før de fikk barn, så jeg tenker at man er omtrent jevnbyrdige når det gjelder "travelhet".

 

Anonymkode: ed74b...9eb

Enig i dette. Man har jo som småbarnsforelder også et ansvar for å ikke påta seg for mye og drive med like mye greier som man kanskje gjorde før. Men det er jo forskjell på travelhet og slitenhet. Hvor travelt man har det, kan man mer styre. Men hvor sliten man er blir noe annet. Der andre kan sove en time etter jobb om natta var dårlig, kan foreldre vanligvis ikke det. 
 

Men jeg vil samtidig si at det å være sliten ikke er det samme som ulykkelig. Jeg har vært veldig sliten i perioder etter at jeg fikk barn, men samtidig veldig fornøyd med tilværelsen. Så jeg klager ikke. Men jeg må samtidig hente i bhg og har sikkert prestert litt dårligere på jobb de periodene jeg sov 3-5 timer om natta over tid (ja, det å ha barn som våkner mye om natta kan faktisk være direkte utløsende for søvnvansker, som det var for meg, så selv om jeg la meg tidlig, kunne jeg ligge lys våken når barna sov). 
 

[AnonymBruker]

Hvorfor legge seg opp i andres liv. Har du det travelt, så har du det travelt. 

Anonymkode: 9bc41...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Fordi hennes seksuelle misbruk ikke har noe med saken å gjøre! Hun argumenterer med at hennes liv er mer slitsomt enn småbarnsmødres fordi hun har opplevd dette. Poenget er at uansett hva du sliter med som barnløs så er det noen som sliter med det samme + har barn. Det å ha barn gjør ikke at man ikke  har andre fysiske eller psykiske plager, så argumentet hennes blir helt feil. 

Anonymkode: 56cc6...51b

Nei, poenget er ikke å gjøre livet om til en konkurranse om hvem som har det mest mulig kjipt. Poenget er at ingen kan vite hva en annen person går gjennom eller sliter med, uavhengig av om vedkommende har 1, 3, 5 eller ingen barn. 

En spesifikk barnløs kan altså ha det tøffere en annen spesifikk person med barn (og selvfølgelig motsatt). Poenget er derfor at du skal være forsiktig med uttalelser som «du aner ikke hva du snakker om» kun på bakgrunn av hvorvidt en person har avkom eller ei, fordi personen faktisk kan ha det tøffere enn du noen gang har hatt. Det aner du ikke.

Anonymkode: eda55...9dd

[AnonymBruker]

Snacks skrev (40 minutter siden):

Men tenk hvor travelt det blir for dere med søvnlidelser når dere får barn!

Og der bekrefter du akkurat det Ts tar opp i hi. Gratulerer! 

Anonymkode: 17470...0c2

[asterix]

Jo lengre denne tråden blir jo gladere blir jeg for at jeg ser på det å ha mye å gjøre som en positiv ting.

Det må da være trist å ha en så negativ innstilling til livet og dets opp og nedturer som mange har? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Fordi hennes seksuelle misbruk ikke har noe med saken å gjøre! Hun argumenterer med at hennes liv er mer slitsomt enn småbarnsmødres fordi hun har opplevd dette. Poenget er at uansett hva du sliter med som barnløs så er det noen som sliter med det samme + har barn. Det å ha barn gjør ikke at man ikke  har andre fysiske eller psykiske plager, så argumentet hennes blir helt feil. 

Anonymkode: 56cc6...51b

Nei jeg argumenter ikke med det,jeg spurte om vedkommende jeg sitere visste hvordan det føltes siden vedkommende sa at hen visste hvordan det var å ha et barnløse liv vs et liv med barn og da kunne påstå at foreldre har monopol på slitenhet 

Anonymkode: 17470...0c2

[youcancallmejune]

Det er selvfølgelig mange som har det travelt, men husk på at barna og all jobben med dem kommer på toppen av alt det andre man har å gjøre hvis man ser bort fra barselpermisjonstiden. Småbarnsperioden var den desidert travleste i våre liv selv om vi hadde krevende jobber og mye på agendaen før vi ble foreldre også. I dag skjønner jeg ikke helt hvordan vi klarte det, men det gjorde vi altså. Det er en periode med enormt mange plikter, lite søvn, for få timer i døgnet, dårlig samvittighet og nedprioritering av egne behov. Nå når barna er så store at de klarer seg mer selv er livet veldig behagelig. Vi har igjen overskudd etter jobb og ikke minst tid  til trening og egne hobbyer. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan en ikke få si at man er sliten en dag uten at omverdenen rundt skal ta det som en konkurranse i å ha det verst. Uavhengig av hvor mange barn man har eller ikke har. 
 

Anonymkode: b7f07...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Som barn av en alkoholiker var jeg mamma til 2 søsken samtidig som jeg gikk på barne/ungdomsskolen selv. Smurte matpakker, fulgte til skolen, passet de, tømte mammas spybøtter osv. Samtidig måtte jeg fungere på skolen, gjøre lekser på egenhånd samt være mamma for mamma. Jeg vet godt hvordan det er å ha barn etter å ha opplevd dette. Jeg hadde barn som barn! Folk som mener jeg ikke har rett til å bli sliten etter en 100% jobbuke fordi jeg ikke har biologiske barn kan bare gå å legge seg.. Man aner virkelig ikke hva folk har gått igjennom i livet...

Anonymkode: 70d69...a3f

Jeg også var moren til mamma når jeg var liten, men hadde ikke søsken, men jeg måtte overvåke henne hele tiden fordi jeg trodde hun skulle dø hver gang hun tok en dose, så det å være i barnehagen/skolen var nesten uutholdende forsi jeg visste ikke hva som kunne skje, kanskje jeg ikke ble hentet en dag fordi hun var død ? Jeg gråt mye og de trodde alltid jeg var syk så de tvang i meg paracet og stikkpiller... kunne jo ikke si at mamma er narkoman og jeg må hjem for å passe på henne! Det hendte noen ganger at hun hadde ruset seg vekk fra alle oppgaver og f.eks ikke hentet meg. Jeg måtte lage middag selv som 6 åring osv også fordi hun lå på soffan. Hvis noen f.eks ringte på døra, så kunne det være barnevernet. Da måtte jeg ty til vold for å i det heletatt få henne til å reagere og omsider komme seg på badet i en fei. Jeg måtte også stå dørvakt hjemme fordi jeg var redd hun plutselig skulle smette ut av døra for å dra ned på plata. Da pleide hun å prøve å kjøpe seg ut ved å gi meg penger til å få lov til å gå ut, men det funka ikke på meg, så da endte det med at jeg ble med henne ned på plata for jeg måtte ha full kontroll ellers satt jeg i panikkangst hjemme. Jeg pleide også å kaste dopet hennes når jeg fikk tilgang, sprøyter og alt. Endte med febrilsk gråting fra hennes side da dette var "livssviktg" også måtte jeg trøste å si unnskyld osv osv... jeg måtte også klare meg på skolen, ta på meg en maske hver dag og fungere sosialt og oppføre meg normalt, for det jeg fryktet mest var at jeg skulle måtte flytte fra henne så jeg ikke kunne stanse henne fra det værste. 

Det står faktisk i barneværnsrapporten bokstavelig: jenta fungerte som en mor for mamma. 

 

Anonymkode: fd150...d46

[AnonymBruker]

Mooza skrev (5 timer siden):

Nei, jeg vet ikke det. Jeg vet at min eks ble det og ble bipolar også. Så da ble han veldig syk, og jeg satt alene med tre barn. 

Så er jo dette arvelig, og til tross for denne redselen for genetisk arv, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre alt for mine barn slik at de ble trygge og friske og ikke fikk psykisk sykdom. Jeg måtte sterk for dem, og da henter du ut mye ressurser. Jeg måtte gi dem et fint hjem, en god oppvekst og være alt for dem. Det dreide seg ikke om MEG, om MINE onder, det dreide seg om DEM, 

Har ikke jeg noe å slite med? Det spiller ingen rolle, for jeg har ikke luksusen av å sitte å tenke på det. 

Så ble min datter syk og hele verden raste sammen igjen. Familien ble helt på tuppa, og det var innleggelse. Jeg ble lagt inn med henne for å være der. Det var faktisk en veldig god tid, for det var rolig og stille og vi fikk hjelp. Så var det verre da vi kom hjem, og fikk beskjed om å gjemme kniver og piller med et barn som var helt fra seg. Som så senga si full av edderkopper. Jeg måtte ta ut pleiepenger, men greide først å bli utbrent fordi jeg ikke ville miste jobben som konsulent. 

Så vet jeg hvordan du har det? Nei..,. det vet jeg ikke. Men jeg vet noe om hvor vanskelig livet kan være, og psykisk sykdom. Så er det ikke jeg som lager en tråd her som klager på andre klager eller leker viktig. Det er bare det at som foreldre.;

DET HANDLER IKKE OM DEG!! Det handler ikke om deg eller dine behov, eller hvor dårlig du føler deg osv. Du ser tusenvis av disse innleggene fra de som har blitt mor om hvor travelt de er.. De har selvsagt gått fra en tilværelse der de selv er sentrum for universet, og plutselig handler det ikke om dem- Det er en enorm overgang. Det er barneforeldre som har det like stress senere, men de har faktisk vent seg til at de kommer i andre rekke. Derfor ser du ofte disse innleggene fra småbarnsmødre som synes overgangen er tøff.

og derfor er det litt slitsomt med noen som ikke har barn. For mange ganger er de så selvsentrert og vet ikke hva det vil si å ha ansvar for andre 100 %. De er som barn selv. "Hvorfor er det ingen som bryr seg om meg". Eh...fordi du er voksen og må ta tak i dine problemer. Du er ikke den eneste med psykisk sykdom. Min eks er i full jobb, har eget firma., Han ligger ikke i fosterstilling. Han er far, og må komme seg videre. Det er jo faktisk styrken med å være foreldre. Du MÅ!

Og selv om min flotte datter sliter, så skal hun ikke ligge i senga si resten av livet. Det skal jeg love deg. Det skal mor sørge for. 

Vet ikke hvem som er selvsentrert jeg...0

Anonymkode: 17470...0c2

[AnonymBruker]

ABM skrev (23 timer siden):

Denne får stemmen min🌹👍..folk som ikke har hatt småbarn har ingen anelse om hva de snakker om.!..

For min egen del hadde jeg valgt Sovjetisk gulagleir isteden for eneansvar for småbarn...men jeg hadde ikke det valget..🙈

Det sier vel bare ALLER mest om hva du vet om sovjetiske gulagleire…

Anonymkode: 2f7d1...979

[Bacteria]

Vera Vinge skrev (4 timer siden):

Enig i dette. Man har jo som småbarnsforelder også et ansvar for å ikke påta seg for mye og drive med like mye greier som man kanskje gjorde før. Men det er jo forskjell på travelhet og slitenhet. Hvor travelt man har det, kan man mer styre. Men hvor sliten man er blir noe annet. Der andre kan sove en time etter jobb om natta var dårlig, kan foreldre vanligvis ikke det. 
 

Men jeg vil samtidig si at det å være sliten ikke er det samme som ulykkelig. Jeg har vært veldig sliten i perioder etter at jeg fikk barn, men samtidig veldig fornøyd med tilværelsen. Så jeg klager ikke. Men jeg må samtidig hente i bhg og har sikkert prestert litt dårligere på jobb de periodene jeg sov 3-5 timer om natta over tid (ja, det å ha barn som våkner mye om natta kan faktisk være direkte utløsende for søvnvansker, som det var for meg, så selv om jeg la meg tidlig, kunne jeg ligge lys våken når barna sov). 
 

Helt enig med deg. Særlig i at det å være mye våken om natta kan utløse søvnvansker. 
Har selv fått søvnmønsteret ødelagt av kombinasjonen turnus og tvillinger. 
Riktig det du sier om at sliten-og travelhet ikke er ensbetydende med å ha et dårlig liv. 
Til slutt skal vi alle sove til evige tider, for å sitere Evert Taube..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du kan jo ikke si at barn ikke skal tas med i beregningen på hva som er selvforskyldt eller ikke 😂

Så hvis man har 7 veddeløpshester å ta vare på sammen med jobben, så er det selvforskyldt. Eller nei....kan jo ikke ta 7 veddeløpshester med i beregningen, det har nemlig jeg bestemt.

Å få seg barn er også en bjørnetjeneste på lik linje med å skaffe seg annet ansvar.

 

Anonymkode: 8ff28...c5b

Dette var jo litt «god dag mann økseskaft».

Anonymkode: 2f7d1...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vel, dersom du har en jobb med vaktordning hvor man fysisk må være til stede på arbeidsplassen så kan nok det stemme, men veldig mange jobber i dag har mulighet for hjemmekontor. Her er jeg førstemann på jobb om morgenen, 1-1,5 time før de barnløse dukker opp. At jeg går tidligere hjem skulle da bare mangle. I tillegg jobber jeg hjemmefra på kvelden, og jeg påfører absolutt ingen noe merarbeid fordi jeg må hente i barnehagen, da ingen gjør min jobb dersom jeg er borte. 

Du må ha en veldig altruistisk vennekrets. Selv kjenner jeg ingen som driver med verken frivillighet eller forskning (ut over i lønnet arbeid), barnløs eller ikke  

Dersom du tror det er «egoisme» å få barn så kan jeg herved opplyse deg om at det ikke finnes noe som er mindre egoistisk  

Man «velger» faktisk ikke å delta på ørten dugnader i barnehage og skole, foreldresamtaler eller alt det andre som det å ha barn krever. Da «velger» i så fall barnløse også å ha det «travelt» da ? 🤷‍♀️

Ja, jeg «tror» faktisk at de barnløse på min arbeidsplass jobber mindre enn meg. Faktisk så VET jeg det da det er jeg som godkjenner timelister i tidregistreringssystet vårt.  

Alle må ikke lage middag til en hel familie, vaske klær for en hel familie og rydde og vaske etter en hel familie. Dersom du tror en eller to voksne roter og skitner til så kan jeg herved informere deg om at et barn roter mer enn et helt fotballag med voksne. 

Igjen; Dersom du jobber i butikk eller en lignende jobb hvor du må være fysisk på arbeidsstedet så kan nok dette stemme. Hos oss jobber de som må gå tidlig for å hente barn MYE på kveldstid (og utrolig nok er de også de samme som kommer grytidlig på jobb siden det er den eneste måten de får hverdagene til å gå opp) De barnløse loffer inn på kontoret rundt 08.30, og syntes sikkert de er veldig travle der de sitter fram til tidlig kveld  (Jeg møter meg selv i døra med den latteren der, altså, fordi jeg hadde nøyaktig samme oppmøte-mønster på jobb selv før jeg fikk barn  )

For det første så beklager jeg at du har det tøft for tiden, men jeg lurer jo på hvorfor du tenker at disse situasjonene hadde vært lettere dersom du hadde hatt barn ?  Eller har du ikke reflektert over at folk med barn også opplever sykdom i nær familie, og må håndtere dette på toppen av alt annet ? 🤔

Anonymkode: 5c60c...a63

De fleste får barn etter sitt eget egoistiske ønske, jo… Og mange småbarnsforeldre er kun u-egoistiske på sine egne barns vegne. Da er de jo egoistiske…

Anonymkode: 2f7d1...979

[AnonymBruker]

Det er sært det der. Når man får første barnet lurer man på HVA I ALLE DAGER man brukte tiden på før man fikk barn. Og når man får nr 2 lurer man på HVA I ALLE DAGER man gjorde når man bare hadde én?!

Sett bort fra folk som er syke, har alvorlig syke familiemedlemmer osv er det - alt annet likt - MYE MER TRAVELT med barn enn uten. Ja, man kan bli sliten uten barn, men man kan også legge seg ned og sove i fred og ro og sove ut når man har fri. Den luksusen er borte med små barn i hus.

Synes det bedrer seg rundt skolealder, selv om det da går mer i at man har travelt fordi det er mye som må gjøres (kjøring hit og dit, matlaging, vasketøy, følge opp), mens små barn krever oppmerksomhet 24/7. 

Godt de er så søte da ❤️

Anonymkode: bdc13...0a1

[AnonymBruker]

Hehe, for en tråd å lese i gjennom. Som barnløs i mine første 27 år av livet med hektisk jobb og karriere, til å få barn har vært en stor overgang. 
 

Å sammenligne hvem som er mest sliten er bare tull, alle har forskjellig utgangspunkt. Jeg har vært utbrent og flere år, samt slitt med angst pga av det. Derfor var jeg veldig stresset med å slappe av før for jeg var alltid så sliten og hadde all verdens med tid til å gruble etter jobb. Som småbarnsforeldre er slitenhet på helt nytt nivå, men ikke nødvendigvis negativt - livet er mye bedre nå. Til tross for intense følelsen av å aldri få være alene, aldri får trekke pusten, aldri få alenetid, aldri sove natten igjennom da et lite barn våkner 1-2 ganger i timen, og ofte gråter i 2 timer i strekk i løpet av natten. Før kunne jeg slumre alarmen på morgenen, nå er det opp å hopp med en gang barnet våkner. Uansett hva og hvor sliten så er livet så mye mer givende nå som en ny verden har startet for oss. For det er det; det var et liv før barn og et liv etter barn. 
 

En ting er å se og være med andre som har barn og høre på mye støy/gråt osv. men jeg kunne aldri forestille meg den intense følelsen av at et lite barn er 120% avhengig av deg. Alle deler av livet er en fase, og vi nyter tiden som småbarnsforeldre og et meningsfullt liv😊

Anonymkode: 31032...284