Stedatter og "konfirmasjon"

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

En konfirmasjon kan skje på akkurat hvilken som helst måte. Jeg ser også at mange er ueinge med meg i at en konfirmasjonsgave fordrer en konfirmasjon. 

Men jeg litt lei meg for å få bekreftet denne forventningen jeg har følt fra bonusdattee og hennes mor en stund. Jeg skal bidra med alt de måtte ønske, ellers er jeg verken glad i henne eller en ok person. Men absolutt alt skal være på alle andres premisser, jeg skal ikke mene eller så noe. 

Jeg må innrømme at jeg oppkever dette som utrolig utmattende. Jeg er usikker på om jeg klarer stå i den skvisen for alltid. Å stille opp på lik linje som en forelder, men ha like lite jeg skulle ha sagt som en innleid barnepike. 

 

Anonymkode: 60cf2...744

Egentlig er det vel noe annet som er problemet her, nemlig at foreldrene til denne jenta ikke har oppdratt henne.

Om det ikke er noe annet som ligger under, angst, diagnoser eller mobbing så høres hun rett og slett ut som en liten primadonna. Hun vil ha venner men greier ikke oppføre seg. Hun vil ha konfirmasjon men orker ikke møte på undervisningen fordi hun er smartere enn andre???

Hva slags oppførsel er dette? Hun har mye igjen for å følge undervisningen til humanetisk forbund, der tas det opp masse viktige temaer som angår ungdom. Gidder hun ikke å møte bare "fordi" så hadde jeg droppet all form for hjelp til å arrangere noe. Er det noe annet som ligger under TS, så er det en annen sak..

 

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 12.17):

Hvorfor er det smålig av meg å ikke bidra, men for mye for meg å ha en mening? 

 

Jeg vil ikke kalle det smålig, men det skinner gjennom her at du ikke er veldig begeistret for barnet.

[AnonymBruker]

Hadde ikke gjort det ts. 

Anonymkode: 60278...a53

[AnonymBruker]

har dere vurdert filosofisk konfirmasjon? det er et livssynsnøytralt alternativ: http://www.buf.no/aktiviteter/fk/?page=start

Anonymkode: 70027...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det jeg ikke skjønner er hvorfor stemor i bunn forventes å stille opp med noe så stort, til noe det samtidig ansees at jeg ikke har noe jeg skulle sagt? 

Jeg opplever det ikke som spesielt steilt å la være å ta på meg en så stor oppgave. Men her ser jeg at mange er uenige med meg. 

Kjenner jeg er litt usikker på det. 

Anonymkode: 60cf2...744

Jeg ser ikke logikken din. Min mormor broderte min bunad. Det betydde ikke at hun dermed skulle få bestemme hva slags konfirmasjonsopplegg vi skulle ha? 

Det er helt ok å si nei til en så stor oppgave. Men å si at du kun vil gjøre det dersom hun gjør dette på din måte, synes jeg er manipulerende og ugreit. Hadde jeg vært henne hadde jeg bedt deg stappe den skjorta opp der sola aldri skinner.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En konfirmasjon kan skje på akkurat hvilken som helst måte. Jeg ser også at mange er ueinge med meg i at en konfirmasjonsgave fordrer en konfirmasjon. 

Men jeg litt lei meg for å få bekreftet denne forventningen jeg har følt fra bonusdattee og hennes mor en stund. Jeg skal bidra med alt de måtte ønske, ellers er jeg verken glad i henne eller en ok person. Men absolutt alt skal være på alle andres premisser, jeg skal ikke mene eller så noe. 

Jeg må innrømme at jeg oppkever dette som utrolig utmattende. Jeg er usikker på om jeg klarer stå i den skvisen for alltid. Å stille opp på lik linje som en forelder, men ha like lite jeg skulle ha sagt som en innleid barnepike. 

 

Anonymkode: 60cf2...744

Nå beskriver du en generell situasjon som er ugrei. Tenker du at den situasjonen vil bli bedre om du klarer å tvinge gjennom at jenta gjennomfører konfirmasjonsundervisning…? For meg høres det mer ut som du bare ønsker å være litt kjip mot henne, en form for hevn fordi du misliker henne. Da tenker jeg det er mer realt å bare si nei.

Alterego666 skrev (18 minutter siden):

Jeg vil ikke kalle det smålig, men det skinner gjennom her at du ikke er veldig begeistret for barnet.

dette

Anonymkode: ca322...225

[AnonymBruker]

laPistola skrev (På 27.9.2021 den 15.12):

Tja.. jeg konfirmerte meg ikke, jeg hadde og har mitt eget « opplegg». Jeg passer ikke inn i en religion, men jeg er heller ikke hunman etiker fordi jeg er religiøs på min måte. Jeg liker ikke hyklere, og å hykle for og få gaver var ikke noe jeg som 14 åring ønsket og gjøre. Da ble jeg den eneste i familien uten bunad og litt startpenger på bok da. 30 år etter står jeg fullt ved det valget jeg tok. Ønsker meg bunad da. Hadde jeg vært i ts sin situasjon så hadde jeg holdt en « voksen « fest for stedatteren, men bunad kaker og gaver , og heiet på at det er lov og gå sine egne veier. 

Samme her. Litt gøy å lese om andre som også tok valget om å ikke konfirmere seg Tror det er ganske få av oss.

Anonymkode: 8d82b...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ser ikke logikken din. Min mormor broderte min bunad. Det betydde ikke at hun dermed skulle få bestemme hva slags konfirmasjonsopplegg vi skulle ha? 

Det er helt ok å si nei til en så stor oppgave. Men å si at du kun vil gjøre det dersom hun gjør dette på din måte, synes jeg er manipulerende og ugreit. Hadde jeg vært henne hadde jeg bedt deg stappe den skjorta opp der sola aldri skinner.

 

Nå beskriver du en generell situasjon som er ugrei. Tenker du at den situasjonen vil bli bedre om du klarer å tvinge gjennom at jenta gjennomfører konfirmasjonsundervisning…? For meg høres det mer ut som du bare ønsker å være litt kjip mot henne, en form for hevn fordi du misliker henne. Da tenker jeg det er mer realt å bare si nei.

dette

Anonymkode: ca322...225

🙌🏻🙌🏻

Anonymkode: 18c02...069

[Sunnys]

Konfirmasjon er en forlengelse av dåp. Vil hun ikke konfirmeres er det greit, men da blir det heller ingen konfirmasjons fest - enig med deg ts 

[Ginavn]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2021 den 12.06):

Jeg hadde sagt nei takk til dette «bortskjemte -look alike- konfirmasjonsopplegget » 

Si at du ønsker at jenta tar ansvar og gjør en innsats for å bli konfirmert som de andre på hennes alder. 
 

Anonymkode: 49456...823

Hvorfor er dette bortskjemt enn å bli konfirmert? Gjennomgår virkelig flertallet av ungdommer konfirmasjon for å "bli voksne" når det er 3 år igjen til de blir myndige, 5 år til de kan kjøpe sprit og 10 år til de kan sterilisere seg? 

Eller handler det om gaver? Hva slags innsats nedlegger en ungdom i å konfirmert egentlig? Delta i fire gudstjenester hvis det er kristelig konfirmasjon? Få mamma til å opprette Spleis om man har dårlig råd?

 

Kanskje det bare er et kurs i å lære å få gaver? Jeg fikk ikke ha borgerlig konfirmasjon ("et kurs i å få gaver"). Jeg var veldig anti-kristen på den tida. Jeg visste at kristen konfirmasjon ville gi meg penger, men var prinsippfast. Valget stod mellom kristelig konfirmasjon og ingenting. Jeg valgte ingenting 

[AnonymBruker]

10 hours ago, fru Alving said:

Egentlig er det vel noe annet som er problemet her, nemlig at foreldrene til denne jenta ikke har oppdratt henne.

Om det ikke er noe annet som ligger under, angst, diagnoser eller mobbing så høres hun rett og slett ut som en liten primadonna. Hun vil ha venner men greier ikke oppføre seg. Hun vil ha konfirmasjon men orker ikke møte på undervisningen fordi hun er smartere enn andre???

Hva slags oppførsel er dette? Hun har mye igjen for å følge undervisningen til humanetisk forbund, der tas det opp masse viktige temaer som angår ungdom. Gidder hun ikke å møte bare "fordi" så hadde jeg droppet all form for hjelp til å arrangere noe. Er det noe annet som ligger under TS, så er det en annen sak..

 

💯

Anonymkode: a9220...99a

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (9 timer siden):

Jeg vil ikke kalle det smålig, men det skinner gjennom her at du ikke er veldig begeistret for barnet.

Men MÅ hun være superbegeistret for dette barnet? 

Folk skriver her at kan hun og mormoren sy til nieser, kan hun vel sy til stebarnet sitt også. Men hun har ingen foroliktelser til niesene i hverdagen, her er det et stebarn hun må følge opp når jenten er hos far. 

Å brodere noe til en konfirmasjon, og å brodere noe til en vanlig fest er faktisk ikke det samme. Jeg tviler på at ta broderer skjorter når hun skal på familiemiddag. 

Anonymkode: cfd94...1cc

[Helene]

Hei. Nå har jeg lest et par sider til, men ikke alt. 
 

Jeg døpte barnet mitt. Tenkte samtidig, hun får velge selv senere. Da konfirmasjonstiden kom, ville hun velge kirkelig først. Bare fordi det ville bestemoren at hun skulle gjøre. Ikke eget valg. Jeg sa, du må velge det som er rett for deg. Jeg støtter deg uansett. Det er ditt valg, ikke bestemors. 
 

Hun landet på humanetisk konfirmasjon. Meldte seg ut av statskirken. 15 åringer er ikke dumme de har egne tanker og verdier. Jeg støttet henne. Må innrømme, jeg ble overrasket selv. Leste meg opp på humanetisk forbund. De legger menneskerettigheter til grunn. 
 

Jeg er personlig kristen. Men tenker og, menneskerettigheter det «burde» vært inkludert i kristendommen. Det er dessverre ikke alltid det. Så jeg går egne veier. Jeg er ikke tilknyttet noe «kristent» samfunn. Jeg prøver å leve etter samvittighet. 
 

Men datteren valgte humanetisk konfirmasjon. Og jeg støttet henne. Først når jeg leste tråden, syntes jeg det det var rart at noen ville ha en seremoni, ikke kirkelig, ikke humanetisk. 
 

Jeg er litt gammeldags  samtidig prøver jeg å lese, se utviklingen i samfunnet  

 

Tenker, vi er et flerkulturelt samfunn i dag  Konfirmasjon er en skikkelig norsk tradisjon. 
 

Jeg synes at ting er unødvendig når det gjelder gaver. Samtidig, ungdommene ønsker en markering. I mine unge dager, sist på 80 tallet, fikk ikke gå på fest eller være sosial før du ble konfirmert. Vet at det ikke er sånn i dag. Men vet at ungdommene ønsker en markering  

 

Du er 15-16  begynner å tenke masse. Noen voksentanker, noen ungdomstanker. Du er midt imellom,  kjempevanskelig. Når du er der, ingen voksne tar deg på alvor. For deg er det alvor. Uansett alder. 
 

Jeg har jobbet med ungdommer i over 30 år. Dette er min erfaring. 
 

Jeg flyttet og hjemmefra da jeg var 16 . Har aldri angret en dag, det var riktig for meg. Jeg flyttet ikke langt,  bare til farfaren min. Det var helt riktig for meg.

 

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men MÅ hun være superbegeistret for dette barnet? 

Folk skriver her at kan hun og mormoren sy til nieser, kan hun vel sy til stebarnet sitt også. Men hun har ingen foroliktelser til niesene i hverdagen, her er det et stebarn hun må følge opp når jenten er hos far. 

Å brodere noe til en konfirmasjon, og å brodere noe til en vanlig fest er faktisk ikke det samme. Jeg tviler på at ta broderer skjorter når hun skal på familiemiddag. 

Anonymkode: cfd94...1cc

Nei, men då kan ho heller ikkje bli fornærma når mora og stedotra tek ho på kornet.

Er vel ein enda større grunn til å anta at ho vil gjer det for stedotra? 🤔

Eg bemerkar meg også korleis ts snakkar om stedotra si. Usikker kor mange gongar du klagar på at du har høyrt stedotra "syte"? Eg er sjølv vakse opp i ein "min og din"-heim med stefar og stesøsken. Begge foreldra behandla ungane likt, men korleis oppdragelsen var bestemte foreldra. Dersom ts ikkje finn seg i dette, og faktisk mislikar denne stedotra må ho berre gå.

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men MÅ hun være superbegeistret for dette barnet? 

Dersom man skal bo sammen med et barn som ikke er eget og ha et kjærlighetsforhold til barnets forelder, mener jeg at man påtar seg et omsorgsansvar for dette barnet. Det følger av dette at før man flytter sammen med barn og forelder bør man kjenne på varme og forpliktelser overfor barnet.

Dette er min mening. Jeg registrerer at enkelte skribenter her inne tenker på stebarn som noe man må holde ut i noen år før forelderen er fri for forpliktelser. Dette strider mot mine verdier.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men MÅ hun være superbegeistret for dette barnet? 

Folk skriver her at kan hun og mormoren sy til nieser, kan hun vel sy til stebarnet sitt også. Men hun har ingen foroliktelser til niesene i hverdagen, her er det et stebarn hun må følge opp når jenten er hos far. 

Å brodere noe til en konfirmasjon, og å brodere noe til en vanlig fest er faktisk ikke det samme. Jeg tviler på at ta broderer skjorter når hun skal på familiemiddag. 

Anonymkode: cfd94...1cc

Men normalt sett har man vel en nærere relasjon til et stebarn/bonusbarn man er med og oppdrar når det er hos seg og far, enn det man har til nieser. (Hva med nevøer, egentlig? Hva gjør TS for dem?) 
 

Det vil derfor være rart av TS å si at det er en akseptabel jobb å gjøre for mine søskens barn, men ikke for mitt eget stebarn/bonusbarn. 

Hadde TS satt samme krav til at niesene måtte gjennomgå et konfirmasjonsopplegg? Eller hadde hun akseptert at hennes søsken hadde invitert til "konfirmasjon" uten at det var et opplegg og en kirke-seremoni? 
Hvis en av hennes nieser hadde valgt "alternativt opplegg", og foreldrene likevel hadde kjørt full fest og kjøpt bunad, hadde TS vært like steil på at hun ikke ville brodere bunadsskjorte? 

Jobben er jo den samme. Kostnaden er den samme. Og det påvirker TS i veldig liten grad at "konfirmanten" ikke er på et opplegg en dag i uken i noen uker. (Eller på leir i en uke, som er et alternativ.) Det er nok ikke den tiden hver uke som brukes på å brodere skjorte. 

Forskjellen er altså at TS ikke vil gjøre jobben hvis ikke stebarnet/bonusbarnet gjør det hun ønsker, og følger et opplegg. 

Jeg er i og for seg enig i at det er rart at det KREVES at TS gjør jobben. Men jeg kan forstå at det er skapt en forventning om at hun bidrar til bonusbarnet på samme måte som til niesene. 

Jeg er også enig i at det på mange måter er rart å ha en "konfirmasjonsfeiring" for en 15 åring som ikke har gjennomført noe opplegg og hatt en seremoni. (Men det er vel egentlig også litt rart å ha en så stor feiring av at en 15 åring har gått på undervisning noen uker, og gjennomført en seremoni, med mindre den virkelig er en bekreftelse av dåpen og et valg av kristendommen som trosretning, noe jeg tviler på at det er for de fleste 15-åringer.) 
Men nå har en gang foreldrene akseptert dette. Og deres mening veier tyngre enn TS sin. 

Jeg kan kanskje få litt inntrykk av at TS er den som tar mest ansvar for barnet når det er hos far, og at hun derfor er den som har kommunikasjonen med mor. (Og dermed blir ekstra frustrert når hun ikke få påvirke de beslutningene som påvirker henne veldig, og pålegger henne arbeid.) 
I hverdagen plager det henne kanskje ikke så mye, men det kommer godt frem når slike store beslutninger skal tas. Særlig der det kreves noe ekstra fra foreldrene, med å lage et opplegg, som TS enten må lage, eller se på at ikke blir noe av. 

 

Anonymkode: c4aeb...600

[Festlig]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ser ikke logikken din. Min mormor broderte min bunad. Det betydde ikke at hun dermed skulle få bestemme hva slags konfirmasjonsopplegg vi skulle ha? 

Det er helt ok å si nei til en så stor oppgave. Men å si at du kun vil gjøre det dersom hun gjør dette på din måte, synes jeg er manipulerende og ugreit. Hadde jeg vært henne hadde jeg bedt deg stappe den skjorta opp der sola aldri skinner.

 

Nå beskriver du en generell situasjon som er ugrei. Tenker du at den situasjonen vil bli bedre om du klarer å tvinge gjennom at jenta gjennomfører konfirmasjonsundervisning…? For meg høres det mer ut som du bare ønsker å være litt kjip mot henne, en form for hevn fordi du misliker henne. Da tenker jeg det er mer realt å bare si nei.

dette

Anonymkode: ca322...225

Ingenting av det TS har fortalt tyder på at hun misliker jenta som hun er stemor til. 
Derimot så ønsker hun at jenta skal vise litt mere folkeskikk og takknemlighet med tanke på at det seiler opp en konfirmasjon som INNEBÆRER store utgifter og et større selskap med gjester fra fjernt og nært. 
Bunad koster 20-30000 . Gavene ligger på en verdi mellom 20-100 000 . 
Og du svarer med at hvis ikke TS godtar jentas ønsker så kan hun stappe den skjorta der sola aldri skinner ???? 
Hadde mine barn vært så frekke og storforlangende så hadde det ikke blitt noen konfirmasjon what so ever.. 

Håper bare at det er alderen din som gjør at du ordlegger deg så naivt i forhold til det å være den som skal betale et sånt gilde. 
Det er foreldrene som skal stå for bunad om det er et ønske , og ikke legge den jobben på stemor bare for å slippe unna med utgifter.

 

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (2 timer siden):

Dersom man skal bo sammen med et barn som ikke er eget og ha et kjærlighetsforhold til barnets forelder, mener jeg at man påtar seg et omsorgsansvar for dette barnet. Det følger av dette at før man flytter sammen med barn og forelder bør man kjenne på varme og forpliktelser overfor barnet.

Dette er min mening. Jeg registrerer at enkelte skribenter her inne tenker på stebarn som noe man må holde ut i noen år før forelderen er fri for forpliktelser. Dette strider mot mine verdier.

100 % enig

Festlig skrev (1 time siden):

Ingenting av det TS har fortalt tyder på at hun misliker jenta som hun er stemor til. 
Derimot så ønsker hun at jenta skal vise litt mere folkeskikk og takknemlighet med tanke på at det seiler opp en konfirmasjon som INNEBÆRER store utgifter og et større selskap med gjester fra fjernt og nært. 
Bunad koster 20-30000 . Gavene ligger på en verdi mellom 20-100 000 . 
Og du svarer med at hvis ikke TS godtar jentas ønsker så kan hun stappe den skjorta der sola aldri skinner ???? 
Hadde mine barn vært så frekke og storforlangende så hadde det ikke blitt noen konfirmasjon what so ever.. 

Håper bare at det er alderen din som gjør at du ordlegger deg så naivt i forhold til det å være den som skal betale et sånt gilde. 
Det er foreldrene som skal stå for bunad om det er et ønske , og ikke legge den jobben på stemor bare for å slippe unna med utgifter.

 

Alderen min er 41. Jeg sa ikke at ts kunne stappe den der sola aldri skinner, men at hvis jeg hadde vært jenta hadde jeg nok bedt henne om det om hun kom med sånne betingelser for gaven.

Jeg ville altså ikke ordlagt meg sånn nå, nå ville jeg bare sagt, ok, da finner jeg en annen løsning på den skjorta. Men da jeg var 14 og i konfirmasjonsalder var jeg nok litt hissigere. 

Jeg ser ikke helt hva å hykle på seg et komfirmasjonsopplegg man ikke tror på, hjelper på utgiftene for festen? 

Og hva har folkeskikk og takknemlighet med om hun er på konfirmasjonsopplegg å gjøre? Jeg er 100 % sikker på at min datter vil bli veldig takknemlig for en bunad (hun er tross alt veldig takknemlig for alle andre gaver hun får), selv uten å være på gudstenester eller human-etiske samlinger i forkant. Jeg ser rett og slett ikke kobling mellom trafisjonell konfirmasjon = takknemlig og folkeskikk, eget opplegg på feiring = utakknemlig og uten folkeskikk.

Jeg konfirmerte meg i kirka. Har aldri trodd på Gud, det betydde null og niks annet enn penger. De timene med kjedelig undervisning hadde ekstremt god timelønn, men om min datter har mer integritet om det ikke betyr noe for henne, og velger det vekk blir jeg bare stolt. Feire og gi bunad skal vi uansett gjøre. 

Jeg ville forøvrig ikke ha bunad, og var ganske utakknemlig for den. Elsker den nå, men som 14-åring ville jeg ikke ha det stygge budeie-antrekket, og syntes det var kjipt at min heldige bror fikk 10 000 kroner i stedet for bunad. I voksen alder har vi begge skjønt at han var den som ble snytt, han måtte jo kjøpe sin egen bunad for 40 000 da han var voksen…

Stemoren min broderte forøvrig bunadsskjorte og strikket fancy bunadstrømper til min bror. Ikke egentlig for å spare penger, men fordi det betyr mer når noen man bryr seg om har laget det. Hun satte heldigvis ingen betingelser om at han måtte gå i kirka minst 4 ganger for at hun skulle gidde. Det var en gave fordi hun bryr seg om ham. 

(stemor var ikke inne i bildet da jeg ble konfirmert).

Anonymkode: ca322...225

[Festlig]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

100 % enig

Alderen min er 41. Jeg sa ikke at ts kunne stappe den der sola aldri skinner, men at hvis jeg hadde vært jenta hadde jeg nok bedt henne om det om hun kom med sånne betingelser for gaven.

Jeg ville altså ikke ordlagt meg sånn nå, nå ville jeg bare sagt, ok, da finner jeg en annen løsning på den skjorta. Men da jeg var 14 og i konfirmasjonsalder var jeg nok litt hissigere. 

Jeg ser ikke helt hva å hykle på seg et komfirmasjonsopplegg man ikke tror på, hjelper på utgiftene for festen? 

Og hva har folkeskikk og takknemlighet med om hun er på konfirmasjonsopplegg å gjøre? Jeg er 100 % sikker på at min datter vil bli veldig takknemlig for en bunad (hun er tross alt veldig takknemlig for alle andre gaver hun får), selv uten å være på gudstenester eller human-etiske samlinger i forkant. Jeg ser rett og slett ikke kobling mellom trafisjonell konfirmasjon = takknemlig og folkeskikk, eget opplegg på feiring = utakknemlig og uten folkeskikk.

Jeg konfirmerte meg i kirka. Har aldri trodd på Gud, det betydde null og niks annet enn penger. De timene med kjedelig undervisning hadde ekstremt god timelønn, men om min datter har mer integritet om det ikke betyr noe for henne, og velger det vekk blir jeg bare stolt. Feire og gi bunad skal vi uansett gjøre. 

Jeg ville forøvrig ikke ha bunad, og var ganske utakknemlig for den. Elsker den nå, men som 14-åring ville jeg ikke ha det stygge budeie-antrekket, og syntes det var kjipt at min heldige bror fikk 10 000 kroner i stedet for bunad. I voksen alder har vi begge skjønt at han var den som ble snytt, han måtte jo kjøpe sin egen bunad for 40 000 da han var voksen…

Stemoren min broderte forøvrig bunadsskjorte og strikket fancy bunadstrømper til min bror. Ikke egentlig for å spare penger, men fordi det betyr mer når noen man bryr seg om har laget det. Hun satte heldigvis ingen betingelser om at han måtte gå i kirka minst 4 ganger for at hun skulle gidde. Det var en gave fordi hun bryr seg om ham. 

(stemor var ikke inne i bildet da jeg ble konfirmert).

Anonymkode: ca322...225

Jeg har hatt fire konfirmasjoner, og alle har fått valgt hvilken konfirmasjon de ville ha. 
Alle som en fulgte den undervisningen som hørte til uten at det var noen som sa noe eller protesterte på det. 
I vår familie har folkeskikk vært et viktig tema, og det er det fremdeles. 
Jeg er også konfirmert, og hadde null problem med å følge det vanlige forløpet. 
Er heller ikke personlig kristen, men synes det var en minnerik tid allikevel. 
 

Det du beskriver er en trassig tenåring, og det  var ditt og dine foreldres problem. 
Du fikk lov å være sånn , utakknemlig for å få noe som du tydeligvis ikke skjønte hverken verdien eller betydningen av den gang. 
Det var vel bare sånn, men jeg hadde ikke godtatt det fra mine barn . 
Jeg hadde heller ikke kommet unna det av mine foreldre heller, og takk og lov for det. 
 

Det å synes at er greit at ungdommen er sur, misfornøyd og skal ha alt på sine premisser og bortforklare det med at det er pubertet og ditt og datt , ja da bør en spørre seg om en har hadde tjent på å ha noen samtaler på veien. 
Å prøve å fange opp hvordan ungdommen har det mens de vokser opp 

Endret 1. oktober 2021 av Festlig

[AnonymBruker]

Festlig skrev (9 minutter siden):

Jeg har hatt fire konfirmasjoner, og alle har fått valgt hvilken konfirmasjon de ville ha. 
Alle som en fulgte den undervisningen som hørte til uten at det var noen som sa noe eller protesterte på det. 
I vår familie har folkeskikk vært et viktig tema, og det er det fremdeles. 
Jeg er også konfirmert, og hadde null problem med å følge det vanlige forløpet. 
Er heller ikke personlig kristen, men synes det var en minnerik tid allikevel. 
 

Det du beskriver er en trassig tenåring, og det  var ditt og dine foreldres problem. 
Du fikk lov å være sånn , utakknemlig for å få noe som du tydeligvis ikke skjønte hverken verdien eller betydningen av den gang. 
Det var vel bare sånn, men jeg hadde ikke godtatt det fra mine barn . 
Jeg hadde heller ikke kommet unna det av mine foreldre heller, og takk og lov for det. 
 

Det å synes at er greit at ungdommen er sur, misfornøyd og skal ha alt på sine premisser og bortforklare det med at det er pubertet og ditt og datt , ja da bør en spørre seg om en har hadde tjent på å ha noen samtaler på veien. 
Å prøve å fange opp hvordan ungdommen har det mens de vokser opp 

Hva i all verden babler du om? Skrev jeg at jeg på noen måte ga uttrykk til giverene om at jeg ikke ville ha den stygge bunaden? Nei. Det var noe jeg kun tenkte i mitt stille sinn, og diskuterte med min bror (og på den tiden var han enig i at han var den heldige, mens senere skiftet vi begge mening om det der).

Man kan nemlig fint si takk og smile selv om man synes gaven er dritt. Det er DET som er å ha folkeskikk. 

At en stemor kommer og sier at hun kun ville lage noe til meg dersom jeg gikk bort i fra opplegget jeg og mine foreldre var blitt enige om, og heller fulgte hennes preferanser, DA hadde nok den folksekikken røket. Er dog ganske sikker på at min fars tålmodighet hadde røket før min, og det kvinnemennesket hadde kunnet finne seg et nytt sted å bo. 

Som sagt, å si nei til å bidra er helt ok. Å sette frekke manipulerende betingelser for å gidde å bidra, er totalt mangel på folkeskikk.

Anonymkode: ca322...225

[AnonymBruker]

15 hours ago, Alterego666 said:

Jeg vil ikke kalle det smålig, men det skinner gjennom her at du ikke er veldig begeistret for barnet.

Hvordan det? Fordi jeg ikke liker at hun siste par år har utviklet en atferd som gjør det vanskelig for henne å ha venner? 

Jeg synes dette er kjempetrist. Fordi jeg vil henne alt vel. 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser ikke logikken din. Min mormor broderte min bunad. Det betydde ikke at hun dermed skulle få bestemme hva slags konfirmasjonsopplegg vi skulle ha? 

Det er helt ok å si nei til en så stor oppgave. Men å si at du kun vil gjøre det dersom hun gjør dette på din måte, synes jeg er manipulerende og ugreit. Hadde jeg vært henne hadde jeg bedt deg stappe den skjorta opp der sola aldri skinner.

 

Nå beskriver du en generell situasjon som er ugrei. Tenker du at den situasjonen vil bli bedre om du klarer å tvinge gjennom at jenta gjennomfører konfirmasjonsundervisning…? For meg høres det mer ut som du bare ønsker å være litt kjip mot henne, en form for hevn fordi du misliker henne. Da tenker jeg det er mer realt å bare si nei.

dette

Anonymkode: ca322...225

Jeg har aldri sagt at jeg vil velge opplegg, men at min mening er at konfirmasjonsgave får man om man konfirmeres. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange må ta opp igjen at jeg vil hun skal i kirken eller at jeg vil velge opplegg?

Jeg må si jeg også stadig blir satt ut av at enkelte her inne forklarer alt en stemor lurer på med at man ikke liker barnet og ønsker å være kjip og ta hevn. 

Ikke bare jeg, men i mange tråder. 

Stemorrollen er vanskelig. Det forventes å stille opp med klemmer, penger, tid, oppdragelse, gjøremål. Man skal plaster knær, lage mat, vaske klær, handle, kjøre, delta i hverdag. Men alltid på andres premisser. Man skal stille opp med alt, men aldri forvente noe eller ha innvirkning. 

Hvor frustrert og sliten og utmattet tror du man blir? 

Tror du at det gjør det enklere å stå i at andre beskylder deg for å være kjip og ville ta hevn om du ikke innretter deg? 

Jeg håper oppriktig at andre slitne stemødre ikke leser kommentaren din. 

For vet du. Nei, jeg misliker henne ikke. Nei, det er ikke hevn å si jeg ikke bruker hundre timer arbeid på en gave uten anledning for gaven. Nei, jeg blir ikke oppriktig lei meg av smser om mangel på omsorg fordi jeg har bestemt meg for å være kjip. Jeg blir lei meg fordi jeg bryr meg, og fordi jeg gjør så uendelig mange ting i hverdagen. 

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du klarer vri det slik. 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men normalt sett har man vel en nærere relasjon til et stebarn/bonusbarn man er med og oppdrar når det er hos seg og far, enn det man har til nieser. (Hva med nevøer, egentlig? Hva gjør TS for dem?) 
 

Det vil derfor være rart av TS å si at det er en akseptabel jobb å gjøre for mine søskens barn, men ikke for mitt eget stebarn/bonusbarn. 

Hadde TS satt samme krav til at niesene måtte gjennomgå et konfirmasjonsopplegg? Eller hadde hun akseptert at hennes søsken hadde invitert til "konfirmasjon" uten at det var et opplegg og en kirke-seremoni? 
Hvis en av hennes nieser hadde valgt "alternativt opplegg", og foreldrene likevel hadde kjørt full fest og kjøpt bunad, hadde TS vært like steil på at hun ikke ville brodere bunadsskjorte? 

Jobben er jo den samme. Kostnaden er den samme. Og det påvirker TS i veldig liten grad at "konfirmanten" ikke er på et opplegg en dag i uken i noen uker. (Eller på leir i en uke, som er et alternativ.) Det er nok ikke den tiden hver uke som brukes på å brodere skjorte. 

Forskjellen er altså at TS ikke vil gjøre jobben hvis ikke stebarnet/bonusbarnet gjør det hun ønsker, og følger et opplegg. 

Jeg er i og for seg enig i at det er rart at det KREVES at TS gjør jobben. Men jeg kan forstå at det er skapt en forventning om at hun bidrar til bonusbarnet på samme måte som til niesene. 

Jeg er også enig i at det på mange måter er rart å ha en "konfirmasjonsfeiring" for en 15 åring som ikke har gjennomført noe opplegg og hatt en seremoni. (Men det er vel egentlig også litt rart å ha en så stor feiring av at en 15 åring har gått på undervisning noen uker, og gjennomført en seremoni, med mindre den virkelig er en bekreftelse av dåpen og et valg av kristendommen som trosretning, noe jeg tviler på at det er for de fleste 15-åringer.) 
Men nå har en gang foreldrene akseptert dette. Og deres mening veier tyngre enn TS sin. 

Jeg kan kanskje få litt inntrykk av at TS er den som tar mest ansvar for barnet når det er hos far, og at hun derfor er den som har kommunikasjonen med mor. (Og dermed blir ekstra frustrert når hun ikke få påvirke de beslutningene som påvirker henne veldig, og pålegger henne arbeid.) 
I hverdagen plager det henne kanskje ikke så mye, men det kommer godt frem når slike store beslutninger skal tas. Særlig der det kreves noe ekstra fra foreldrene, med å lage et opplegg, som TS enten må lage, eller se på at ikke blir noe av. 

 

Anonymkode: c4aeb...600

Igjen, hvor har jeg sagt at det må være et kirkeopplegg?

Jeg har ikke nevøer, så temaet har ikke vært aktuelt. 

Jeg hadde selvsagt heller ikke gitt nieser konfirmasjonsgave om de ikke konfirmerte seg. 

Ja, foreldrene bestemmer. Jeg forstår det som mange her har påpekt, at min mening er irrelevt. Men, om jeg er så uviktig, kan de vel heller ikke ta en så stor gave for gitt? 

Du har rett i at det er veldig vanskelig å ikke ha noe man skulle sagt i beslutninger som i så stor grad påvirker meg. Det føles innimellom som å miste all selvbestemmelsesrett i eget liv. 

Du har også rett i at jeg er skeptisk til å lage eget opplegg. Dette blir mye arbeid for alle rundt. Jeg har vansker for å se hvordan utvikling og gjennomføring av et eget opplegg ikke vil medføre mye ekstra for også meg. 

Og før noen sier jeg er hevngjerrig og "ikke gidder": dere mener altså at jeg skal bruke hundrev timer på skjorte, pluss mange timer på å lage et undervisningsopplegg til alternativ konfirmasjon? Fordi jenta ikke tror noe som er lager for jevnaldrende er godt nok for henne? 

 

Anonymkode: 60cf2...744