De som velger å ikke få barn. Hva syns du? Jeg vil ikke ha barn og et slitsomt liv

[AnonymBruker]

Folk lever forskjellige liv. Jeg ser mange slite med hverdagen og at hverdagen blir mer henting og levering i barnehage/skole, slitne barn som kommer hjem som gjør at mor og far bare orker å sløve på sofaen når det er kveld.

Jeg skjønner veldig godt at mange ikke vil ha det slik, meg selv inkludert. Det virker som et utrolig slitsomt liv, hvor alt bare blir rutiner, stress og pølse- og tomatsuppe-middager. For meg er det et liv jeg ikke vil leve.

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

[AnonymBruker]

Jeg skal heller ikke ha barn, men tror du virkelig noen bryr seg om ditt liv og hva du gjør med det?

Anonymkode: 9081c...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skal heller ikke ha barn, men tror du virkelig noen bryr seg om ditt liv og hva du gjør med det?

Anonymkode: 9081c...e90

Nei. Men når man nevner at man ikke vil ha barn så blir det gjerne spørsmål rundt det....

Anonymkode: 33c05...afd

[AnonymBruker]

Nei takk til bleieskift, oppkast, oppgulp, skriking, grining, søvnløse netter og mye annet

Anonymkode: 238e6...5be

[AnonymBruker]

Helt greit? Jeg har like mye forståelse for det som at folk velger å få barn.. 

Det er jo opp til enhver og skjønner ikke hvorfor andre folk legger seg opp i det. 

Jeg har selv barn, men flere venner og slektninger av meg har valgt et liv uten barn. Begge valg er helt naturlige i mine øyne. 

Anonymkode: b136f...2e7

[AnonymBruker]

Det synes jeg høres ganske fornuftig ut. Jeg har selv barn og ville ikke vært det foruten, men det er et liv med bekymringer og man setter seg selv mye til side. 

Anonymkode: 01a8d...734

[AnonymBruker]

Jeg velger å ikke få barn og hører stadig vekk at jeg er «egoist». Jeg ler av det. 

Anonymkode: cf981...aee

[AnonymBruker]

Jeg ønsker heller ikke barn, men likevel forteller slektninger og venninner meg stadig vekk at jeg egentlig har lyst på barn. Akkurat som de skulle vite det bedre enn meg🙄

 

Anonymkode: 3b230...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg velger å ikke få barn og hører stadig vekk at jeg er «egoist». Jeg ler av det. 

Anonymkode: cf981...aee

Tror mye handler om at man selv ikke velger et liv som åpenbart er slitsomt og for mange dårlige økonomi. Så de ser det vel som kritikk mot det livet de selv har valgt å du får den i retur av de....

Anonymkode: 33c05...afd

[Perleugla]

Det mener jeg ingenting om. Ditt liv, ditt valg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror mye handler om at man selv ikke velger et liv som åpenbart er slitsomt og for mange dårlige økonomi. Så de ser det vel som kritikk mot det livet de selv har valgt å du får den i retur av de....

Anonymkode: 33c05...afd

Hva mener du? At de ikke har valgt å få barn? Joda, det har de. 

Anonymkode: cf981...aee

[AnonymBruker]

Men hvem er disse menneskene som dere omgås som sier man er egoist som ikke får barn? Jeg greier ikke å skjønne det.

Jeg har barn, men bryr meg nada om hva andre velger å gjøre, det må en selv ta en avgjørelse på. Og skjønner godt hvorfor folk velger som de gjør. Jeg tror jeg hadde hatt et lykkelig liv uten barn også  

Anonymkode: 52d6b...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Folk lever forskjellige liv. Jeg ser mange slite med hverdagen og at hverdagen blir mer henting og levering i barnehage/skole, slitne barn som kommer hjem som gjør at mor og far bare orker å sløve på sofaen når det er kveld.

Jeg skjønner veldig godt at mange ikke vil ha det slik, meg selv inkludert. Det virker som et utrolig slitsomt liv, hvor alt bare blir rutiner, stress og pølse- og tomatsuppe-middager. For meg er det et liv jeg ikke vil leve.

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

Skulle ikke ha barn, har fått 2 og må si at alt "slitet" er verdt det. Nå ser jeg ikke mine barn som byrder og liker godt at livet byr på glede, sorger og utfordringer iht det å ha barn. Mest periodevis slitsomt /ekstra utfordrende. Og alle aldre har sine faser. Så føler meg mer hel som menneske og mer forståelses full. 

Men jeg skjønner ikke hvorfor folk absolutt må mase og presse folk til å få barn, når de sier de ikke vil ha. Uansett så er det alltid lov å ombestemme seg også, hvis man vil det på veien. Jeg husker det jævla maset om unger når jeg sa jeg ikke ville ha. 

Når første var på vei ved et uhell, så var jeg klar på at det måtte bli to. En var ikke aktuelt og abort er ikke noe prevansjons middel for min del. (før noen klikker på siste komentar, så er det et standpunkt jeg har hatt gjeldene for meg. Uten at jeg dømmer andre som velger å gjøre det) 

Anonymkode: 043a6...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Folk lever forskjellige liv. Jeg ser mange slite med hverdagen og at hverdagen blir mer henting og levering i barnehage/skole, slitne barn som kommer hjem som gjør at mor og far bare orker å sløve på sofaen når det er kveld.

Jeg skjønner veldig godt at mange ikke vil ha det slik, meg selv inkludert. Det virker som et utrolig slitsomt liv, hvor alt bare blir rutiner, stress og pølse- og tomatsuppe-middager. For meg er det et liv jeg ikke vil leve.

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

Jeg føler det samme og har alltid gjort det. Det er ikke for meg. Er lykkelig uten og ser at jeg har det bedre enn mangen småbarnsforeldre så er fornøyd med valget mitt. 
Men ser at det passer på enkelte. Som har overskudd , elsker barn og er veldig «på» mennesker. Så for all del.. 
Men for min del er livet best uten. 

Anonymkode: 5f4cf...1ed

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

Nå spør du jo sjøl og da må du tåle å få svar uten å komme med noe «stakkars oss som ikke vil ha barn og må tåle å høre det her» - retorikk etterpå..

Min oppfatning er at de som velger bort barn lever stusselige liv.

Men årsaken til det er jo nettopp at jeg elsker livet med barn. Jeg elsker hektiske dager med pølser - og tomatsuppe middag.

Jeg har fått bære frem barn i min egen kropp, og sette dem til verden.  I mine øyne finnes det ingen reise, ingen opplevelse, hverken å hoppe i strikk, fallskjerm eller fjelltopp, som er mer ekstrem eller «større» enn akkurat det, eller kan komme i nærheten av å sammenlignes.

- Kanskje å reise til månen? 
 

Jeg har fått en relasjon (mor/barn) som en barnløs aldri vil forstå. Jeg har nok kjent alle følelser og relasjoner en barnløs har, pluss noe ekstra. Og siden det «ekstra» er sterkere, mer intens, og den mest voldsomme følelsen jeg noensinne har kjent, den relasjonen som overgår alle relasjoner, så vil alle som velger dette bort, selvfølgelig leve stusselige liv, fra mitt ståsted.

Mange mener man ikke kan selvrealisere seg med barn, men det kan man i Norge anno 2021. Det er ikke barn som står i vegen for høyere utdanning, en fantastisk karriere eller et liv med mange reiser. For meg får alle disse tingene mer mening når jeg har barn i livet mitt. Det er desto viktigere at jeg har en god jobb jeg trives med sånn at jeg kan vise dem at det å jobbe er noe man kan trives med og elske. Det er desto viktigere for meg å ta høyere utdanning for å vise dem at det å studere og være flink på skolen resulterer i noe bra (man får den gode jobben man ønsker seg) - og det er desto viktigere for meg å reise og vise frem verden. 
 

Men, jeg forstår jo rasjonelt sett at de uten barn ikke har behov for barn, og kanskje er de ikke egnet til å ta vare på dem heller, om de ikke ønsker barn. Dermed har jeg full respekt for deres valg. Det fremstår bare stusselig fra mitt perspektiv, like stusselig som hektiske dager med pølse og suppemiddag fremstår for deg  

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke noe i det hele tatt. Den eneste som bryr seg om du får barn eller ikke er vel moren din? 

Anonymkode: a7199...3e8

[AnonymBruker]

Elsket mitt liv uten barn, elsker livet med barn. Og jeg kunne ikke brydd meg med hva andre gjør, syns det er en uting at et så stort valg som det å sette barn til verden er noe andre skal ha så mye mening om. 

Anonymkode: b10c3...274

[AnonymBruker]

Et av livets store spørsmål dette, uten et klart svar. Tror det kommer litt an på hvem man er som person. Dersom man ikke er et utpreget flokkdyr, trives på reisefot, med god mat og gode selskap, så er kanskje ikke barn det rette. 

Dersom man trives hjemme og ikke er veldig rastløs så kan barn være tingen. OK økonomi hjelper også, for da kan man ta snarveier til en enklere hverdag; matkasse, vaskehjelp, robotstøvsuger, redusert stilling ... Så hjelper det også å bo nære på besteforeldre.

Jeg for min del synes livet absolutt ikke er noen dans på roser med barn, men kjenner jeg ikke ville ha vært foruten nå da jeg elsker de høyt. Skulle til å skrive at dersom jeg visste at jeg hadde gått av med døden brått og brutalt ved fylte 60 så ville jeg ha droppa barn. Men så ble jeg usikker ... 😅

 

Anonymkode: e7a4e...183

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har bikket 40, gift på 10. året, og er barnløse. 

Vi får absolutt ingen reaksjoner, eller kommentarer. Utover en og annen kommentar om at de gjerne skulle hatt vårt liv når vi snapper fra ferie eller restaurant. (jeg vet selvfølgelig at de ikke mener det, og ikke ville byttet ut barna for noe). 

Du trenger ikke fortelle andre at du ikke skal ha barn, og i alle fall ikke de andre holdningene dine til barn, da oppfattes det raskt nedlatende mot deres valg. Så mitt tips om du ikke vil ha reaksjoner er å bare snakke bort den typ tema. 

Anonymkode: a9b40...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg velger å ikke få barn og hører stadig vekk at jeg er «egoist». Jeg ler av det. 

Anonymkode: cf981...aee

Det er da minst, om ikke mer, egoistisk å faktisk få barn 😂 

Har enda til gode å høre om noen som får barn for barnets skyld. 
 

Jeg skulle ikke ha barn, men ble gravid da ‘alt var på stell’. Følte jeg ikke hadde god nok grunn for å ta abort da, så har et barn. Barnet har vært et såkalt lett barn, og det som har vært mest stress med har vært faren! Men jeg skal ikke ha flere. Hadde jeg hatt hode på rett plass den gang, hadde jeg tatt abort. Hva som er god nok grunn for en abort, er det ingen andre enn meg selv som avgjør! Jeg var nok litt dum 😔 

Anonymkode: b58df...6ae