De som velger å ikke få barn. Hva syns du? Jeg vil ikke ha barn og et slitsomt liv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør. Men barnløse (hvertfall her inne) fremstiller ofte livet med barn som en eneste kamp mot bleier og våkennetter 😅 Det er mye mer enn det, altså! 

Anonymkode: b6bcd...fe9

Men det er jo folk med barn som fremstiller det slik... Tråd etter tråd her inne om hvor slitsomt alt er.

Anonymkode: c2cbd...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men det er jo folk med barn som fremstiller det slik... Tråd etter tråd her inne om hvor slitsomt alt er.

Anonymkode: c2cbd...f1d

Ja, det er ikke til å bli klok av det der.. Barnet beriker de sier de.. De ville aldri foruten sier.. Likevel klager de og syter her, klager på lite sex gjør de også..... Virker ikke som de er lykkelige som de skal ha det til nei

Anonymkode: 33c05...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det stemmer jo. Kompisen min fikk en baby for cirka 5 uker siden og sier at siden den dagen har han sovet i maks 2 timer hver natt og at han "ikke kjenner seg igjen", så utslitt han er 

Anonymkode: cf981...aee

Det er en tidsbegrenset periode. Det går over. 

Anonymkode: b58df...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

Flere og flere virker til å ta valget om å ikke få barn. I og med at flere velger den veien, vil også dette bli mer normalt og man får flere som er i samme situasjon slik at å få/ha venner ikke endres med årene. Nå er det ofte slik at de som får barn, mister kontakten med de som ikke får barn blant vennene. Det blir jo ikke det samme når flere velger å ikke få barn. 
 

Jeg synes det er bra at folk tar et bevisst valg, uansett hva det valget er. 

Anonymkode: b58df...6ae

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ok, du om det. Jeg kommer ikke til å ha barn, setter for mye pris på fritiden, gjøre som jeg vil, når jeg vil, jobbe som jeg vil og ha en stabil og trygg økonomi. Vi er bare uenige, og det er helt greit. Men jeg mener virkelig at du innehar en enkel påstand, om det kun skal en rett mann til for å endre det synet.

Anonymkode: 33c05...afd

Påstanden er enkel ..og helt riktig!

Jeg skrev at jeg tror at MANGE av dere som ikke vil ha barn bare ikke har møtt riktig partner ennå..

Jeg skrev ikke ALLE....Så der var det god plass til deg også uten å være uenig ...men du valgte å være uenig isteden..jeg traff ikke et ømt punkt vel??

[AnonymBruker]

ABM skrev (3 minutter siden):

Påstanden er enkel ..og helt riktig!

Jeg skrev at jeg tror at MANGE av dere som ikke vil ha barn bare ikke har møtt riktig partner ennå..

Jeg skrev ikke ALLE....Så der var det god plass til deg også uten å være uenig ...men du valgte å være uenig isteden..jeg traff ikke et ømt punkt vel??

Nei, du traff ikke et ømt punkt. Men jeg ser du har nevnt dette til en annen her også, så begynner å lure på om du angrer på ditt valg engående å få barn

Anonymkode: 33c05...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er en tidsbegrenset periode. Det går over. 

Anonymkode: b58df...6ae

Går over? Etterpå kommer det nye bekymringer. Barnehage, skole....

Anonymkode: cf981...aee

[AnonymBruker]

ABM skrev (1 time siden):

Nææ...var veldig engasjerende den setningen der.?...Jeg skrev mange...ikke alle...

Så der var det god plass til deg også..uten å være uenig...Traff ikke et ømt punkt vel?

Du har virkelig behov for å snakke ned andre, du. Sjarmerende. 

Anonymkode: a9b40...248

[AnonymBruker]

ABM skrev (29 minutter siden):

Påstanden er enkel ..og helt riktig!

Jeg skrev at jeg tror at MANGE av dere som ikke vil ha barn bare ikke har møtt riktig partner ennå..

Jeg skrev ikke ALLE....Så der var det god plass til deg også uten å være uenig ...men du valgte å være uenig isteden..jeg traff ikke et ømt punkt vel??

Nei, jeg har truffet den riktige, og måtte la han gå fordi jeg ikke ønsket barn (han ønsket). 

Anonymkode: cf981...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Går over? Etterpå kommer det nye bekymringer. Barnehage, skole....

Anonymkode: cf981...aee

For ikke å snakke om økonomi.. Man blir eldre, må jobbe like lenge og enda mer sliten når man kommer hjem. Barnet blir større og skal ha dyre ting og familien sliter med økonomien. Dette gjelder så mange familier desverre. Det må være slitsomt å leve i et slikt hamsterhjul.

Anonymkode: 33c05...afd

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn og kunne ikke tenkt meg flere. Det er ikke for at jeg ikke liker barn, men det er for at livet er enklere med ett barn kontra flere. 
Med ett barn har man ofte mer overskudd og ikke minst økonomi til å hygge seg med barnet. Vi reiser veldig mye, barnet har vært med på reise fra det var 5 mnd. gammelt. 
 Det er sjelden konflikter hos oss, vi er hverken slitne og slipper å snu på kronen. Jeg og barnefar har vært sammen i 18 år uten noen særlige utfordringer. 
Livet hadde kanskje ikke vært like harmonisk dersom vi hadde flere barn. 

Anonymkode: 18a2f...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

For ikke å snakke om økonomi.. Man blir eldre, må jobbe like lenge og enda mer sliten når man kommer hjem. Barnet blir større og skal ha dyre ting og familien sliter med økonomien. Dette gjelder så mange familier desverre. Det må være slitsomt å leve i et slikt hamsterhjul.

Anonymkode: 33c05...afd

Jepp, godt poeng! 

Anonymkode: cf981...aee

[Anciol]

Det er ditt liv ditt valg!

 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 timer siden):

Nå spør du jo sjøl og da må du tåle å få svar uten å komme med noe «stakkars oss som ikke vil ha barn og må tåle å høre det her» - retorikk etterpå..

Min oppfatning er at de som velger bort barn lever stusselige liv.

Men årsaken til det er jo nettopp at jeg elsker livet med barn. Jeg elsker hektiske dager med pølser - og tomatsuppe middag.

Jeg har fått bære frem barn i min egen kropp, og sette dem til verden.  I mine øyne finnes det ingen reise, ingen opplevelse, hverken å hoppe i strikk, fallskjerm eller fjelltopp, som er mer ekstrem eller «større» enn akkurat det, eller kan komme i nærheten av å sammenlignes.

- Kanskje å reise til månen? 
 

Jeg har fått en relasjon (mor/barn) som en barnløs aldri vil forstå. Jeg har nok kjent alle følelser og relasjoner en barnløs har, pluss noe ekstra. Og siden det «ekstra» er sterkere, mer intens, og den mest voldsomme følelsen jeg noensinne har kjent, den relasjonen som overgår alle relasjoner, så vil alle som velger dette bort, selvfølgelig leve stusselige liv, fra mitt ståsted.

Mange mener man ikke kan selvrealisere seg med barn, men det kan man i Norge anno 2021. Det er ikke barn som står i vegen for høyere utdanning, en fantastisk karriere eller et liv med mange reiser. For meg får alle disse tingene mer mening når jeg har barn i livet mitt. Det er desto viktigere at jeg har en god jobb jeg trives med sånn at jeg kan vise dem at det å jobbe er noe man kan trives med og elske. Det er desto viktigere for meg å ta høyere utdanning for å vise dem at det å studere og være flink på skolen resulterer i noe bra (man får den gode jobben man ønsker seg) - og det er desto viktigere for meg å reise og vise frem verden. 
 

Men, jeg forstår jo rasjonelt sett at de uten barn ikke har behov for barn, og kanskje er de ikke egnet til å ta vare på dem heller, om de ikke ønsker barn. Dermed har jeg full respekt for deres valg. Det fremstår bare stusselig fra mitt perspektiv, like stusselig som hektiske dager med pølse og suppemiddag fremstår for deg  

Det er slike mennesketyper som gjør debatten barn/ikke barn så håpløs. Behovet for å fremstille seg selv som suveren på bekostning av de som er barnefrie. Det er ikke din oppgave å definere andre menneskers liv som stusselige. Ditt perspektiv er ikke tilstrekkelig innsiktsfullt eller klokt til å komme med slike utspill. Det er heller ikke et perspektiv, men et behov du har. Et behov for å føle deg bedre med deg selv enn andre. Hvilket forsåvidt er et menneskelig behov. Ellers hadde vi ikke hatt denne debatten overhodet, ei heller sosiale medier, merkeklær, statusjag osv. Men et særlig emosjonelt og kognitivt velutviklet menneske er du neppe, siden du har denne trangen til å oppfatte andres liv som stusselig.

Og påstanden om at folk som ikke ønsker barn, ikke ønsker barn fordi de ikke er egnet til å ivareta de, er bare nok et eksempel på ditt behov for å føle deg suveren. Håper det fungerer for deg da, og at det er nok til å få deg gjennom hverdagen med hode høyt hevet. Men for de av oss tobeinte som virkelig har innsikt i menneskepsyken, fremstår mennesker som deg som fryktelig usikre på seg selv. Og det er dette som er skummelt for barn å vokse opp med. Foreldre som opphever seg selv og sine relativt til andre. Skummelt. 

Anonymkode: 8f529...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er slike mennesketyper som gjør debatten barn/ikke barn så håpløs. Behovet for å fremstille seg selv som suveren på bekostning av de som er barnefrie. Det er ikke din oppgave å definere andre menneskers liv som stusselige. Ditt perspektiv er ikke tilstrekkelig innsiktsfullt eller klokt til å komme med slike utspill. Det er heller ikke et perspektiv, men et behov du har. Et behov for å føle deg bedre med deg selv enn andre. Hvilket forsåvidt er et menneskelig behov. Ellers hadde vi ikke hatt denne debatten overhodet, ei heller sosiale medier, merkeklær, statusjag osv. Men et særlig emosjonelt og kognitivt velutviklet menneske er du neppe, siden du har denne trangen til å oppfatte andres liv som stusselig.

Og påstanden om at folk som ikke ønsker barn, ikke ønsker barn fordi de ikke er egnet til å ivareta de, er bare nok et eksempel på ditt behov for å føle deg suveren. Håper det fungerer for deg da, og at det er nok til å få deg gjennom hverdagen med hode høyt hevet. Men for de av oss tobeinte som virkelig har innsikt i menneskepsyken, fremstår mennesker som deg som fryktelig usikre på seg selv. Og det er dette som er skummelt for barn å vokse opp med. Foreldre som opphever seg selv og sine relativt til andre. Skummelt. 

Anonymkode: 8f529...882

Eller som får barn bare fordi de ikke har noe annet å finne på / være stolt av. 

Anonymkode: cf981...aee

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du har virkelig behov for å snakke ned andre, du. Sjarmerende. 

Anonymkode: a9b40...248

Nææ...finnes nok de som er verre enn meg her inne og...🙄..Takk for at du snakker opp meg da!...🌹🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva synes dere her på KG om meg og de som selv velger bort barn og prioriterer annerledes/ikke A4-livet?

Anonymkode: 33c05...afd

Jeg er barnløs og ønsker å leve mitt eget liv. Jeg ser opp på folk som velger å gå utenfor A4-boksen og gjør det samme som meg. Jeg søker etter slike personer, både som venn og fremtidig partner. Og jeg driter i hva andre mener og tenker om det. Folk får gjøre som de vil.

Jeg kommer heller aldri til å ta på meg en steforeldre-rolle. Isåfall må barna være så gamle at de er utflyttet og lever sitt eget liv. 

Anonymkode: 4cabd...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Går over? Etterpå kommer det nye bekymringer. Barnehage, skole....

Anonymkode: cf981...aee

Hver tid sin sjarm, og sine bekymringer. 
En som er barnløs kan ha en hektisk periode med mye å gjøre på jobb, som gjør at de i noen uker/måneder føler at de kun jobber og sover, men det er ikke slik livet for denne personen er likevel. Det er en kortvarig unntakstilstand. 

Det som er mer riktig i forhold til livet med barn, er at det er et liv i mer eller mindre konstant endring. Det er på mange måter nødt til å være rutinepreget, men rutinene må endres gradvis hele tiden. 

Jeg har valgt å få barn. Det var et naturlig valg for meg. Det trenger ikke være et naturlig valg for andre. Hva de velger, har jeg ingen rett til å blande meg opp i. 

Det blir også litt rart å trekke frem at alle bekymrer seg for barnehage og skole. De færreste gjør egentlig det. Og mye av bekymringen blir av samme type som når du ønsker å bytte jobb, søker og håper på å få den. 
Det er en bekymring for om man får barnehageplass, og om man får den plassen man ønsker seg. Og så er det bekymring for hvordan ting blir på det nye stedet. (Altså litt tilsvarende det å søke på, få og begynne på ny jobb.) 

Det er helt umulig å gardere seg helt mot bekymringer i livet. 
Kanskje bekymrer du deg for foreldrene dine, som har blitt gamle og trenger hjelp? Eller for besteforeldre, som er mye ensomme? Venner som har det vanskelig? 
Barn er på en måte bare en ny kategori personer du er nære, og som du bekymrer deg for. 
Men det er ikke en altoppslukende bekymring. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

For ikke å snakke om økonomi.. Man blir eldre, må jobbe like lenge og enda mer sliten når man kommer hjem. Barnet blir større og skal ha dyre ting og familien sliter med økonomien. Dette gjelder så mange familier desverre. Det må være slitsomt å leve i et slikt hamsterhjul.

Anonymkode: 33c05...afd

For noen er det jo slik, at barna blir dyrere jo eldre de blir, mens foreldrene blir eldre og orker mindre. Og familiens økonomi er uendret. 

For mange andre, så er det slik at økonomien er absolutt dårligst i den perioden barna blir født. Det er da det er høyest utgifter på huslånet, mest krav om å "legge inn det lille ekstra" på jobben, og fortsatt relativ lav "startlønn" på jobb. 
Mens ettersom barna blir eldre, så øker lønnen, foreldrene får mer ansenitet og erfaring på jobben, og er ikke så redde for å bli arbeidsledige. Huslånet minker (både betales ned, og påvirkes av inflasjon), og mange av utgiftene med å ha barn fases over i nye utgifter. (Det blir billigere når det ikke lenger må betales for barnehage og SFO hver måned.) Og sånn har det for mange vært i alle år. 
Og mange av disse dyre tingene barna trenger, det går an å styre litt, ved at barna ikke får alt det nyeste hele tiden. 
(Trenger ikke ny telefon hvert år, eller den dyreste merkejakka, og det er ingen tenåring som MÅ ha elektrisk sparkesykkel.) 
Vil barna virkelig ha noe, kan de spare for å bidra selv. Og ta på seg småjobber for venner og naboer, for å tjene til noe de selv vil ha.

 

Anonymkode: 22fa6...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det stemmer jo. Kompisen min fikk en baby for cirka 5 uker siden og sier at siden den dagen har han sovet i maks 2 timer hver natt og at han "ikke kjenner seg igjen", så utslitt han er 

Anonymkode: cf981...aee

Hahaha, din KOMPIS har hatt barn i hele 5 uker, og du tror DU kan uttale deg generelt om hvordan det er å ha barn😳

Anonymkode: a7199...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hver tid sin sjarm, og sine bekymringer. 
En som er barnløs kan ha en hektisk periode med mye å gjøre på jobb, som gjør at de i noen uker/måneder føler at de kun jobber og sover, men det er ikke slik livet for denne personen er likevel. Det er en kortvarig unntakstilstand. 

Det som er mer riktig i forhold til livet med barn, er at det er et liv i mer eller mindre konstant endring. Det er på mange måter nødt til å være rutinepreget, men rutinene må endres gradvis hele tiden. 

Jeg har valgt å få barn. Det var et naturlig valg for meg. Det trenger ikke være et naturlig valg for andre. Hva de velger, har jeg ingen rett til å blande meg opp i. 

Det blir også litt rart å trekke frem at alle bekymrer seg for barnehage og skole. De færreste gjør egentlig det. Og mye av bekymringen blir av samme type som når du ønsker å bytte jobb, søker og håper på å få den. 
Det er en bekymring for om man får barnehageplass, og om man får den plassen man ønsker seg. Og så er det bekymring for hvordan ting blir på det nye stedet. (Altså litt tilsvarende det å søke på, få og begynne på ny jobb.) 

Det er helt umulig å gardere seg helt mot bekymringer i livet. 
Kanskje bekymrer du deg for foreldrene dine, som har blitt gamle og trenger hjelp? Eller for besteforeldre, som er mye ensomme? Venner som har det vanskelig? 
Barn er på en måte bare en ny kategori personer du er nære, og som du bekymrer deg for. 
Men det er ikke en altoppslukende bekymring. 

For noen er det jo slik, at barna blir dyrere jo eldre de blir, mens foreldrene blir eldre og orker mindre. Og familiens økonomi er uendret. 

For mange andre, så er det slik at økonomien er absolutt dårligst i den perioden barna blir født. Det er da det er høyest utgifter på huslånet, mest krav om å "legge inn det lille ekstra" på jobben, og fortsatt relativ lav "startlønn" på jobb. 
Mens ettersom barna blir eldre, så øker lønnen, foreldrene får mer ansenitet og erfaring på jobben, og er ikke så redde for å bli arbeidsledige. Huslånet minker (både betales ned, og påvirkes av inflasjon), og mange av utgiftene med å ha barn fases over i nye utgifter. (Det blir billigere når det ikke lenger må betales for barnehage og SFO hver måned.) Og sånn har det for mange vært i alle år. 
Og mange av disse dyre tingene barna trenger, det går an å styre litt, ved at barna ikke får alt det nyeste hele tiden. 
(Trenger ikke ny telefon hvert år, eller den dyreste merkejakka, og det er ingen tenåring som MÅ ha elektrisk sparkesykkel.) 
Vil barna virkelig ha noe, kan de spare for å bidra selv. Og ta på seg småjobber for venner og naboer, for å tjene til noe de selv vil ha.

 

Anonymkode: 22fa6...1bb

Å ha mye å gjøre på jobb og det å ha barn kan jo ikke sammenlignes. Blir man meget utslitt, lei av jobben og sånn, kan man jo si opp, finne en annen jobb osv. 

Foreldrene kan ikke "si opp" foreldrerollen. 

Anonymkode: cf981...aee