KLEINT med norske nordmenn som snakker overdrevent britisk

[AnonymBruker]

Vi lærte jo det på skolen, med aksent og full pakke. Min engelsk er av typen amerikansk, men det er fordi jeg hadde en amerikansk kjæreste. Før det igjen, på videregående, jobbet jeg med en fra ett eller annet sted i England, da var vi så mye sammen at jeg hadde fått en aksent/dialekt på engelsken min og læreren min lurte på om jeg hadde bodd der.

Anonymkode: 5d822...082

[AnonymBruker]

Er jo en programleder på Dagsnytt 18 som snakker så overdrevent "britisk" at det vender over å blir komikk!

Anonymkode: 26022...8be

[AnonymBruker]

Så du synes det er bedre med Torbjørn Jagland-aksent?

Anonymkode: 4ef50...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jojo, lærte jo det på skolen, men man snakka jo ikke flytende engelsk der. 

Og det er forskjell på å snakke «britisk-engelsk» på skolen og tro man er born and raised i England når man er voksen.

Anonymkode: c2c40...75f

Jeg snakka ganske "flytende" i løpet av alle årene på skolen. På VGS var det også det vi lærte. 

Det man lærer som barn, henger ofte igjen som voksen. Jeg som snakker mi dialekt, snur ikke tvert om om jeg flytter på andre sida av landet... 

Mi dialekt "todelt", da mine foreldre er fra vidt ulike deler av landet, og jeg klarer ikke skifte helt om til den ene eller andre dialekta uten at det er unaturlig for meg.

Så jeg har naturlig britisk (med mindre jeg går inn for å snakke annerledes) aksent når jeg snakker engelsk. Flere britiske ord ble raskt bytta ut med amerikanske pga innflytelse fra bl.a filmer, musikk, medier i løpet av årene.

Anonymkode: 9ad20...170

[Ariana807]

Noen av oss kan ikke for det. Jeg overdriver ikke med vilje, men har laget meg en engelsk aksent, det er det som kommer ut helt naturlig. Jeg lærte meg engelsk (trening utenom skolen) med å sitte å se på Harry Potter, og ikke minst herme etter hva de sa på filmen. Ergo jeg har en britisk aksent 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Når vi nå snakker engelsk så kan vi velge å uttale ordene på en amerikansk eller britisk måte, feks "can't" som "kaant" eller "kænt". Og du reagerer på at folk velger den britiske måten? Hvorfor det? Hvorfor er amerikansk mer innafor? Eller forventer du at nordmenn skal snakke fornorkset engelsk, typ "vått ar ju duing novv?" ?

Anonymkode: 3342f...339

[AnonymBruker]

Det er forskjell mellom britisk uttalelse og overdreven britisk uttalelse. Jeg har bodd i Storbritannia og har britisk uttalelse, men blir nesten flau når jeg kommer hjem og hører pappa (engelsklærer) med sin overdreven aksent. Det er nesten som om han prøver å parodiere samboeren min som er britisk 🤣

Anonymkode: 06abe...8d1

[Honey Dew]

Jeg hater amerikansk aksent og bruker britisk aksent, som grenser over til skotsk aksent (har heldigvis lagt av meg den norske aksenten)

[AnonymBruker]

Enig, det er kleint! Samme med amerikansk engelsk. Vi er fra Norge. Ikke nødvendig å gjøre seg til synes jeg. Prate normalt 

Anonymkode: 9f6bd...134

[Gjest Trøst]

Syns den typiske norsk-engelsk dialekten er hundre ganger verre. Ingenting galt i at noen klarer å snakke ordentlig engelsk. 

[AnonymBruker]

De fleste voksne nordmenn lærte RP på skolen, så jeg synes overhodet ikke det er merkelig at voksne fortsetter å uttale ordene slik de lærte som barn.
Dagens ungdom lærer visstnok ikke lenger RP, men heller en mid-Atlantic-aksent, har jeg hørt fra en venn som jobber i Udir. 

Anonymkode: f42a8...584

[Michaelhe]

Dette er litt morsomt. Jeg har dobbelt statsborgerskap, norsk og engelsk. Jeg ble norsk for et halvt år siden, men jeg født her. Jeg har bodd her hele livet, men arbeidsspråket mitt er engelsk, og jeg har egentlig bare brukt engelsk siden jeg var 19. Resultatet er at dialekten min er en blanding av kanadisk hvor jeg gjorde noe datainnsamling, og andre ting jeg har plukket opp rundt om. Min bestemor var waliser og min far har en sør engelsk dialekt. Men jeg har ikke en norsk dialekt, og jeg har hatt den lenge. Hva slags dialekt det er vet jeg ikke. Den hører ikke hjemme noe sted, men i dagens globale samfunn er det faktisk mange som meg.  Her er en lydbok på engelsk jeg leste inn for ett år siden

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke kan kan bry meg med folk som har slike meninger jeg. Hadde engelsk som språk på arbeidsplassen i norge i mange år, og etter det bodde jeg plutselig i utlandet, engelsk ble mitt førstespråk, snakket jo nesten aldri norsk og hadde så vidt begynt å lære de andre språkene som var i de områdene. Klarer jo ikke å legge av meg å være god i et språk, vil det heller ikke, så da får du heller synes jeg er snål som snakker så bra som jeg gjør, -skal du reagere på spansken min også? Eller er det mer viktig hva vi snakker OM enn hvilkent aksent vi har og hvor gode vi er eller ikke? Trodde poenget med språk var å kommunisere jeg, og jeg er fornøyd med å kunne å kommunisere godt på engelsk, kjempefornøyd, det betyr faktisk at jeg kan fokusere på enda flere språk, som igjen betyr at jeg kan kommunisere med enda flere, og det er for meg en stor verdi å ha med seg i livet. 

Anonymkode: 88242...04d

[AnonymBruker]

Mye kleinere med østnorskengelsk, da blir jeg flau, da.

Anonymkode: f930e...d6d

[AnonymBruker]

Det driter jeg i.

Jeg ELSKER britisk-engelsk. Har en søster som studerte der, og har nå bodd der i ca 30 år med mann og barn. Har til og med fått ros for engelsken min av engelskmenn noen ganger. Så sånn har min aksent blitt påvirket, selv om man selvfølgelig hører jeg ikke er innfødt. Er jeg i USA, så snakker jeg automatisk med mer amerikansk aksent. Jeg er en papegøye med godt språkøre. 

Anonymkode: af24b...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enig, det er kleint! Samme med amerikansk engelsk. Vi er fra Norge. Ikke nødvendig å gjøre seg til synes jeg. Prate normalt 

Anonymkode: 9f6bd...134

Skal vi alle snakke som Thor Heyerdahl da mener du? 🤣

Anonymkode: af24b...134

[AnonymBruker]

Høres teit ut, enig i det. Like teit som Thor Heyerdahl-engelsk, som de fleste østlendinger har et snev av.

Anonymkode: 5d5b5...8e9

[SmuleSMitt]

Are ju gonna talk inglisj, this is the way tu du it:

 

 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alle som flagger at de har bodd i UK heller. Jeg gjorde det for 20 år siden, og aksenten henger i. I og med at jeg har sterk skotsk aksent må jeg stramme meg opp til proper english slik at folk forstår meg. Men jeg er norsk liksom.

Anonymkode: 430c1...191

[Gjest tarantulla]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi lærte britisk-engelsk på skolen, ord, aksent, hele pakka. 

Anonymkode: 9ad20...170

Samme her. Jeg har studert britisk historie og elsker Monty Python og Little Britain (muligens litt anglofil), så dette har nok preget engelsken min en del. Den som snakker finest engelsk med aksent er Bjørk, så aksent er jeg ikke redd for. Har fått høre flere ganger at aksenten min er sjarmerende. 😇

Michaelhe skrev (4 timer siden):

Dette er litt morsomt. Jeg har dobbelt statsborgerskap, norsk og engelsk. Jeg ble norsk for et halvt år siden, men jeg født her. Jeg har bodd her hele livet, men arbeidsspråket mitt er engelsk, og jeg har egentlig bare brukt engelsk siden jeg var 19. Resultatet er at dialekten min er en blanding av kanadisk hvor jeg gjorde noe datainnsamling, og andre ting jeg har plukket opp rundt om. Min bestemor var waliser og min far har en sør engelsk dialekt. Men jeg har ikke en norsk dialekt, og jeg har hatt den lenge. Hva slags dialekt det er vet jeg ikke. Den hører ikke hjemme noe sted, men i dagens globale samfunn er det faktisk mange som meg.  

Du snakker jo (selvfølgelig) flytende, men jeg hadde brukt mer tid på prøve å finne ut hvor du kom fra enn å få med meg boken. 😅 World citizen!