Hvilke diagnoser har du?

[Sansa20]

Lavt stoffskifte ,og  muligens Ibs 

Endret 25. januar 2024 av Sansa20
..

[missmcbeal]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kan du fortelle litt om ulcerøs kolitt? Er du mye plaget? Har du funnet medisiner som holder betennelsen i sjakk? 

Anonymkode: f4143...596

Fikk diagnosen i 2011 og har vært relativt heldig med forløpet. Jeg gikk bare 2 mnd fra første symptomet med litt blod i avføring, til jeg var på sykehus og tok koloskopi der diagnosen ble mistenkt, som senere ble bekreftet ved biopsi. Tror jeg kan takke en flink legevikar jeg var inne hos, hun sendte henvisning med en gang pga. funn av blod i endetarm, tok masse blodprøver og ba meg levere inn avføringsprøve som gjorde meg til rettspasient og krav på å bli utredet innen noen uker pga. forhøyet nivå av kalcprotein i prøven.

I løpte av disse 2 mnd utviklet symptomene seg raskt med mye blod og slim, og ekstreme mage/luftsmerter av alt jeg spiste. Det ble fort bedre når jeg fikk prøve de første medisinene, de mildeste variantene (stikkpiller). Min UC er fortsatt ganske begrenset til endetarmen og medisinen har holdt den i sjakk og sendt meg i remisjon flere ganger. Kun i starten prøvde jeg en litt annen medisin da jeg følte den ikke virket så godt, men endte til slutt med å gå tilbake på stikkpillene, dette var fortsatt de midleste medisinene, men jeg prøvde noe både oralt og lokalt. På dette tidspunktet hadde jeg ny undersøkelse ved spesialist som sa at betennelsen hadde spredd seg litt, alt dette skjedde i løpet av det første året. Spesialisten forklarte viktigheten av å gå på fungerende medisin for å stoppe spredningen av betent tarm. Nå ved siste undersøkelse var betennelsen fortsatt ganske begrenset til endetarmen, men dette var også i begynnelsen av et nytt oppbluss.

Lengste remisjon varte i 5 år, nå er jeg igjen i en litt aktiv fase, men som holdes greit i sjakk med stikkpiller enn så lenge,  men jeg merker at sykdommen fort blir aktiv igjen visst jeg går for mange dager uten å ta medisiner når jeg kanskje tror at sykdommen har blitt passiv. Spesialisten jeg var hos anbefalte meg å ta medisinen hver kveld til jeg er i remisjon, også hver 2.-3. dag for å holde sykdommen i sjakk, men når sykdommen virkelig var i passiv fase i flere år gikk jeg ikke på medisiner og hadde heller medisin liggende til dagen det kom tilbake. 

Ellers er jeg som mange IBD pasienter plaget med typiske IBS-symptomer også når sykdommen ikke er aktiv. Kan reagere på mat, luft i magen, hyppig toalettbesøk, og at tarmen ikke tar opp næringsstoffer så bra. Har flere ganger hatt jernmangel, D-vitamin og folatmangel og tar blodprøver hver 6 mnd for å sjekke, selv når sykdommen er passiv, men det har som oftest vært i aktiv fase at verdiene kan synke fort.

Dette er ikke en fasit på sykdommen, som nevnt så har jeg et veldig mildt forløp og var veldig heldig med å få rask diagnose. Etter å ha lest litt om andre sine erfaringer så virker det som mange går mange måneder uten å få stilt diagnose og få nødvendig behandling, og sykdommen blir vanskelig å kontrollere, og det virker som jeg fikk diagnosen unormalt raskt.  Jeg tror det har vært utslagsgivende for grad av alvorlighet. Hadde sykdommen rukket å spre seg mer, hadde jeg nok hatt flere plager og sannsynligvis måtte til med andre medisiner. Siden sykdommen er såpass begrenset fungerer medisin lokalt enda.

Men man vet aldri hvordan det utvikler seg videre, en dag så kommer den kanskje litt ut av kontroll og jeg må prøve noe annet. Det virker som det var en immunreaksjon på virus som sendte meg ut i fra den lange remisjonen sist og inn i aktiv fase som jeg har i vært siden, dette er logisk siden det er autoimmun sykdom. Derfor tror jeg også at en skikkelig runde med sykdom fort kan trigge sykdommen. Men inntil nå har jeg faktisk vært merkelig lite syk av forkjølelse og sånt mens sykdommen har vært aktiv. Har hørt at oss med autoimmune sykdommer ofte slår ned slike ting raskt fordi immunforsvaret allerede er så i alarmberedskap, men når det første rekker å sette seg så blir vi skikkelig slått ut. Var skikkelig syk i 2017 med et hissig virus, da jeg var i aktiv fase. Merkelig nok, rett etter jeg ble syk med dette viruset gikk faktisk UCen min inn i en 5 år lang remisjon. Dette synest jeg er uhyre interessant, da det virker som immunrespons på virus både kan få meg inn og ut av remisjon. Kanskje brukte immunforsvaret så mye krefter på å bekjempe viruset og angripe andre deler av kroppen min, slik at den lot tarmene få litt fred.

Endret 16. april 2023 av missmcbeal

[AnonymBruker]

missmcbeal skrev (31 minutter siden):

Fikk diagnosen i 2011 og har vært relativt heldig med forløpet. Jeg gikk bare 2 mnd fra første symptomet med litt blod i avføring, til jeg var på sykehus og tok koloskopi der diagnosen ble mistenkt, som senere ble bekreftet ved biopsi. Tror jeg kan takke en flink legevikar jeg var inne hos, hun sendte henvisning med en gang pga. funn av blod i endetarm, tok masse blodprøver og ba meg levere inn avføringsprøve som gjorde meg til rettspasient og krav på å bli utredet innen noen uker pga. forhøyet nivå av kalcprotein i prøven.

I løpte av disse 2 mnd utviklet symptomene seg raskt med mye blod og slim, og ekstreme mage/luftsmerter av alt jeg spiste. Det ble fort bedre når jeg fikk prøve de første medisinene, de mildeste variantene (stikkpiller). Min UC er fortsatt ganske begrenset til endetarmen og medisinen har holdt den i sjakk og sendt meg i remisjon flere ganger. Kun i starten prøvde jeg en litt annen medisin da jeg følte den ikke virket så godt, men endte til slutt med å gå tilbake på stikkpillene, dette var fortsatt de midleste medisinene, men jeg prøvde noe både oralt og lokalt. På dette tidspunktet hadde jeg ny undersøkelse ved spesialist som sa at betennelsen hadde spredd seg litt, alt dette skjedde i løpet av det første året. Spesialisten forklarte viktigheten av å gå på fungerende medisin for å stoppe spredningen av betent tarm. Nå ved siste undersøkelse var betennelsen fortsatt ganske begrenset til endetarmen, men dette var også i begynnelsen av et nytt oppbluss.

Lengste remisjon varte i 5 år, nå er jeg igjen i en litt aktiv fase, men som holdes greit i sjakk med stikkpiller enn så lenge,  men jeg merker at sykdommen fort blir aktiv igjen visst jeg går for mange dager uten å ta medisiner når jeg kanskje tror at sykdommen har blitt passiv. Spesialisten jeg var hos anbefalte meg å ta medisinen hver kveld til jeg er i remisjon, også hver 2.-3. dag for å holde sykdommen i sjakk, men når sykdommen virkelig var i passiv fase i flere år gikk jeg ikke på medisiner og hadde heller medisin liggende til dagen det kom tilbake. 

Ellers er jeg som mange IBD pasienter plaget med typiske IBS-symptomer også når sykdommen ikke er aktiv. Kan reagere på mat, luft i magen, hyppig toalettbesøk, og at tarmen ikke tar opp næringsstoffer så bra. Har flere ganger hatt jernmangel, D-vitamin og folatmangel og tar blodprøver hver 6 mnd for å sjekke, selv når sykdommen er passiv, men det har som oftest vært i aktiv fase at verdiene kan synke fort.

Dette er ikke en fasit på sykdommen, som nevnt så har jeg et veldig mildt forløp og var veldig heldig med å få rask diagnose. Etter å ha lest litt om andre sine erfaringer så virker det som mange går mange måneder uten å få stilt diagnose og få nødvendig behandling, og sykdommen blir vanskelig å kontrollere, og det virker som jeg fikk diagnosen unormalt raskt.  Jeg tror det har vært utslagsgivende for grad av alvorlighet. Hadde sykdommen rukket å spre seg mer, hadde jeg nok hatt flere plager og sannsynligvis måtte til med andre medisiner. Siden sykdommen er såpass begrenset fungerer medisin lokalt enda.

Men man vet aldri hvordan det utvikler seg videre, en dag så kommer den kanskje litt ut av kontroll og jeg må prøve noe annet. Det virker som det var en immunreaksjon på virus som sendte meg ut i fra den lange remisjonen sist og inn i aktiv fase som jeg har i vært siden, dette er logisk siden det er autoimmun sykdom. Derfor tror jeg også at en skikkelig runde med sykdom fort kan trigge sykdommen. Men inntil nå har jeg faktisk vært merkelig lite syk av forkjølelse og sånt mens sykdommen har vært aktiv. Har hørt at oss med autoimmune sykdommer ofte slår ned slike ting raskt fordi immunforsvaret allerede er så i alarmberedskap, men når det første rekker å sette seg så blir vi skikkelig slått ut. Var skikkelig syk i 2017 med et hissig virus, da jeg var i aktiv fase. Merkelig nok, rett etter jeg ble syk med dette viruset gikk faktisk UCen min inn i en 5 år lang remisjon. Dette synest jeg er uhyre interessant, da det virker som immunrespons på virus både kan få meg inn og ut av remisjon. Kanskje brukte immunforsvaret så mye krefter på å bekjempe viruset og angripe andre deler av kroppen min, slik at den lot tarmene få litt fred.

Sendt deg pm. 
tusen takk for langt og fint svar 

Anonymkode: f4143...596

[AnonymBruker]

Parkinsons sykdom.

Anonymkode: 758b3...5db

[Humle Brumle]

Schizofreni, tilbakevendende depressiv lidelse, og traumelidelse.

[AnonymBruker]

Diverse diagnoser her i hus uten at jeg ønsker å utdype hvilke.

Anonymkode: 562ee...d6e

[AnonymBruker]

Bipolar 

Anonymkode: d8b95...9b3

[AnonymBruker]

Så mye løgn som skrives her på KG. Hvorfor vil du vite andre sin diagnose? . Vedkommende skrive fra anonym profil og svarer seg selv  

Anonymkode: df87b...37d

[AnonymBruker]

Borderline+ en haug tillegsdiagnoser

Anonymkode: c6666...42e

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2021 den 21.22):

Introvert. 

Anonymkode: f8251...bf2

Når ble det en diagnose?

[AnonymBruker]

I følge psykologen min har jeg unnvikende personlighetsforstyrrelse.. 

Jeg ønsker å finne bedre mennesker å være rundt, de jeg har hatt frem til nå har ikke gjort meg godt. Jeg har troa på at jeg vil finne bedre venner over tid og da vil jeg blomstre igjen. Jeg sier ikke at det er andres skyld i at jeg er innesluttet og trekker meg unna. Men man blir formet av miljøet man er i. Blir man stadig kalt stygg og holdt utenfor som barn vil man raskt begynne å tro på at det er det man er, og man vokser opp med den mentaliteten, at man er mindreverdt enn de andre. Det er en stor jobb å bygge opp selvbilde og selvtillit som voksen. Men det går an. Og det er viktig å ikke sette seg selv i en bås for resten av livet.

Men jeg er begynt å tenke litt mer positivt i håp om å bli bedre. 

Anonymkode: 6b416...fd4

[AnonymBruker]

Har ingen konkret diagnose

Anonymkode: 78a01...829

[AnonymBruker]

Lavt soffskifte, pcos, endometriose,  migrene, alkoholavhengighet, bulimi, blandet personligjetsforstyrrelse og ME. Ja, jeg er ufør. 

Anonymkode: d5763...f38

[AnonymBruker]

Kronisk lat

Anonymkode: ec7a7...cf4