Gå til innhold

Kona mi skal dø


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Warrior

Kan bare forestille meg hvor tøft det er :( og selvfølgelig er det greit å synes synd på seg selv i en sånn situasjon. Skulle ønske dere ikke måtte oppleve det dere opplever nå på grunn av den sykdommen. Skulle ønske den sykdommen aldri fantes.

❤️❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forderdelig tid du er inne i, og har foran deg. Du har min fulle medfølelse :( 

Kan jeg spørre hvor gammel du/dere er?

Anonymkode: 8b079...9b3

Under 35 år.

Jeg har så lang tid igjen uten henne... i likhet med det en person over skrev, er det nok optimistisk med 5 år til.

Anonymkode: f4535...f8e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett to i min familie dø i sommer med 1 mnd mellomrom. Det var ille. Føler virkelig med deg i hva du går i møte. Helt tragisk. Kreft er en forferdelig sykdom og kona de trakk ikke vinnerloddet. Livet er hardt og brutalt. Du har lov til å føle og si akkurat hva du vil. Det hører til sorgprosessen og alt er lov der lærte jeg i sommer. Alle er forskjellig og reagerer forskjellig. Du må bare ta en dag om gangen du og trenger tid til å venne deg på tanken av hva som skjer. Ikke tenk så langt frem nå. Bruk tiden hun har igjen på henne. 
Gode tanker sendes🌼

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heilt ok å vere sint, redd, trist, rasende over urettferdigheita i denne drittsjukdomen. Lykke til!! 

 

Og det kan hende livet etterpå ikkje BERRE vert trist. Det skjer av og til gode ting ❤

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne, ts. ❤ Og ab  e0b86...fa5. ❤

Jeg sender dere begge en stor, lang og varm klem. :klem: ❤ ❤ ❤ Vet ikke helt hva annet jeg skal si. ❤

 

Anonymkode: 0dbc6...6e5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Under 35 år.

Jeg har så lang tid igjen uten henne... i likhet med det en person over skrev, er det nok optimistisk med 5 år til.

Anonymkode: f4535...f8e

Helt uforståelig!

Varme tanker og håp om et mirakel sendes til dere :smilyblomst:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne, ts. ❤ Og ab  e0b86...fa5. ❤

Jeg sender dere begge en stor, lang og varm klem. :klem: ❤ ❤ ❤ Vet ikke helt hva annet jeg skal si. ❤

 

Anonymkode: 0dbc6...6e5

Takk❤

Anonymkode: e0b86...fa5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Ts, ventesorg er forferdelig. Jeg vet ikke om dette hjelper å si, kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg sier det likevel i tilfelle det kan hjelpe deg: Sorgen nå er grusom og full av redsel, men sorgen som kommer etterpå vil være mer avklaret og iblandet godhet og kjærlighet og være full av vakre minner. For noen mennesker er det derfor lettere å forholde seg til sorgen som kommer etterpå. Den er ikke bare ensomhet og smerte, men også kjærlighet og godhet. Døden bringer ikke bare med seg tap, men også tilstedeværelse og en større klangbunn til tilværelsen. 

For min del var det ihvertfall sånn. Det overrasket meg, for jeg trodde at det bare ville bli grusomt og forferdelig. Jeg skjønner at du har det helt jævlig nå og at det kjennes uutholdelig ut, men ta en dag av gangen og hold ut. Prøv å fokusere på de små tingene, istedenfor å la alt det vonde overvelde deg. Og husk at det er lov å kjenne glede også. Sorgen kommer i bølger og for at vi skal holde ut, sørger hjernen vår for å gi oss pauser. 

Alle gode tanker til deg 💔

Anonymkode: a436a...2ab

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faen ta kreft. 

Jeg føler virkelig med deg. ❤️🌹

Anonymkode: 38773...977

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står i samme situasjon. Det er grusomt! Den syke blir godt ivaretatt av helsepersonell og barna blir godt ivaretatt av skole- og helsepersonell. Meg som ektefelle og forelder er overlatt til meg selv, og er prisgitt et godt nettverk av venner og familie. Er det sånn for deg også?

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

JHM skrev (4 timer siden):

Jeg står i samme situasjon. Det er grusomt! Den syke blir godt ivaretatt av helsepersonell og barna blir godt ivaretatt av skole- og helsepersonell. Meg som ektefelle og forelder er overlatt til meg selv, og er prisgitt et godt nettverk av venner og familie. Er det sånn for deg også?

Jeg syntes først hun ble fulgt veldig godt opp, med undersøkelser hver 3. mnd og samtale etter det. Nå er det kun hver 6. mnd, og jeg bekymrer meg for at evt. forverring ikke blir fanget opp tidsnok.

Ingen på sykehuset har imidlertid spurt om hvordan jeg har det. Til slutt kontaktet jeg kommunens kreftkoordinator, og møter nå en dame derfra så ofte jeg trenger det. Men det blir mest at jeg klager over situasjonen, hadde håpet at hun kom med noen tanketeknikker eller måter å takle det på. Kanskje etter hvert.

Jeg har nok vært skuffet over hvor lite fokus det har vært på meg som pårørende. Selvfølgelig er det min kone som er syk. Men det er ikke lett for meg heller, som jobber fullt, har alt ansvar for rydding og alt i hjemmet, og har alle disse negative tankene som nekter å slippe tak. Samtidig synes jeg at jeg virker veldig egoistisk som fokuserer så mye på hvor slitsomt denne tiden er for meg. Det er jo tross alt hun som er i ferd med å miste livet sitt. Det er bare det at det gjør jo jeg også. Det er veldig ambivalente tanker.

Anonymkode: f4535...f8e

  • Liker 12
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg syntes først hun ble fulgt veldig godt opp, med undersøkelser hver 3. mnd og samtale etter det. Nå er det kun hver 6. mnd, og jeg bekymrer meg for at evt. forverring ikke blir fanget opp tidsnok.

Ingen på sykehuset har imidlertid spurt om hvordan jeg har det. Til slutt kontaktet jeg kommunens kreftkoordinator, og møter nå en dame derfra så ofte jeg trenger det. Men det blir mest at jeg klager over situasjonen, hadde håpet at hun kom med noen tanketeknikker eller måter å takle det på. Kanskje etter hvert.

Jeg har nok vært skuffet over hvor lite fokus det har vært på meg som pårørende. Selvfølgelig er det min kone som er syk. Men det er ikke lett for meg heller, som jobber fullt, har alt ansvar for rydding og alt i hjemmet, og har alle disse negative tankene som nekter å slippe tak. Samtidig synes jeg at jeg virker veldig egoistisk som fokuserer så mye på hvor slitsomt denne tiden er for meg. Det er jo tross alt hun som er i ferd med å miste livet sitt. Det er bare det at det gjør jo jeg også. Det er veldig ambivalente tanker.

Anonymkode: f4535...f8e

Det som alltid har blitt sagt så lenge jeg har levd, er at kreften er verst for de pårørende. Jeg syns denne uttalelsen er egoistisk og et hån mot den syke, og jeg har vært pårørende til mennesker med kreft flere ganger, og jeg har nok ikke følt at jeg har hatt det så mye verre enn den som er syk. Men selvsagt er det smertefullt å se sin nærmeste gå gjennom dette, usikkerheten og de vonde følelsene det medfølger. Angående ansvar i hjemmet og jobb så kan du kutte litt ned på jobb, gå inn i redusert stilling eller søke om permisjon. Du kan også be nærmeste familie eller venner om hjelp. Det er bra du har tatt kontakt med kommunens kreftkoordinator, jeg regner med der finnes tilbud for pårørende i form av samtaler og kanskje gruppesamtaler? Det finnes jo gruppeterapi for psykisk syke og samlinger for de som er pårørende til rus, det gjør nok det for pårørende til kreftsyke også. 

Selvsagt er ikke dette lett for deg. Det er tungt som faen. Men det er din kone som er døende, og som går livets slutt i møte. Hun får ikke se barna sine mer og hun får ikke se deg mer. Da er det så klart hun som er i fokus under behandling. Men det betyr ikke at du og resten av familien, ikke skal bli sett. Dette er ting du virkelig burde snakke med kreftkoordinator om, og jeg råder deg til å ikke dele disse tankene med din kone. Så klart bekymringer og sorgen over at hun en dag skal forsvinne, men å sidestille dine problemer nå, med hennes, som skal dø.... Det er ikke riktig. Jeg hadde blitt knust om jeg fikk en dødelig sykdom, hvor døden nærmet seg med stormskritt, og min mann satte seg på bakbeina og syntes synd i seg selv fremfor å verdsette oss og det vi har frem til jeg ikke var mer.

Likevel er tankene du tenker og følelsene du har, helt normale, og lovlige, det er ingenting vondt i det, men husk å snakk med noen om alt dette. Sett ting litt i perspektiv. Og ta for all del vare på deg selv, barna dine, og ikke minst kona di nå i den siste stunden. Det er slitsomt nå, med alt som må gjøres, alt du må fikse og at du må være den trygge havnen. Men hun trenger at du er sterk for henne nå. Men hun trenger også at du tar vare på deg selv, du også. Det er unntakstilstand og noe som ikke varer evig. Husk å ta tiden til hjelp. ❤️ 

Anonymkode: d9dc4...d3f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal gå gjennom noen tøffe måneder og år .... kanskje tøffere enn alt du har opplevd frem til nå. 

Du er ikke alene. Du klarer dette. Vet du ikke hva du skal gjøre og du lurer på om du ikke vil leve lengre, ta kontakt med fastlegen din (evt be om akuttime). Er ikke dette hurtig nok, søk opp akutt-team i kommunen. 

Jeg forstår deg ikke sånn at du tenker det. Jeg vil bare strekke ut en hånd, gi et lite forslag og eller bare ...

.... ❤️ 

Det blir kanskje ikke bra, men det blir bedre. Æresord. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det som alltid har blitt sagt så lenge jeg har levd, er at kreften er verst for de pårørende. Jeg syns denne uttalelsen er egoistisk og et hån mot den syke, og jeg har vært pårørende til mennesker med kreft flere ganger, og jeg har nok ikke følt at jeg har hatt det så mye verre enn den som er syk. Men selvsagt er det smertefullt å se sin nærmeste gå gjennom dette, usikkerheten og de vonde følelsene det medfølger. Angående ansvar i hjemmet og jobb så kan du kutte litt ned på jobb, gå inn i redusert stilling eller søke om permisjon. Du kan også be nærmeste familie eller venner om hjelp. Det er bra du har tatt kontakt med kommunens kreftkoordinator, jeg regner med der finnes tilbud for pårørende i form av samtaler og kanskje gruppesamtaler? Det finnes jo gruppeterapi for psykisk syke og samlinger for de som er pårørende til rus, det gjør nok det for pårørende til kreftsyke også. 

Selvsagt er ikke dette lett for deg. Det er tungt som faen. Men det er din kone som er døende, og som går livets slutt i møte. Hun får ikke se barna sine mer og hun får ikke se deg mer. Da er det så klart hun som er i fokus under behandling. Men det betyr ikke at du og resten av familien, ikke skal bli sett. Dette er ting du virkelig burde snakke med kreftkoordinator om, og jeg råder deg til å ikke dele disse tankene med din kone. Så klart bekymringer og sorgen over at hun en dag skal forsvinne, men å sidestille dine problemer nå, med hennes, som skal dø.... Det er ikke riktig. Jeg hadde blitt knust om jeg fikk en dødelig sykdom, hvor døden nærmet seg med stormskritt, og min mann satte seg på bakbeina og syntes synd i seg selv fremfor å verdsette oss og det vi har frem til jeg ikke var mer.

Likevel er tankene du tenker og følelsene du har, helt normale, og lovlige, det er ingenting vondt i det, men husk å snakk med noen om alt dette. Sett ting litt i perspektiv. Og ta for all del vare på deg selv, barna dine, og ikke minst kona di nå i den siste stunden. Det er slitsomt nå, med alt som må gjøres, alt du må fikse og at du må være den trygge havnen. Men hun trenger at du er sterk for henne nå. Men hun trenger også at du tar vare på deg selv, du også. Det er unntakstilstand og noe som ikke varer evig. Husk å ta tiden til hjelp. ❤️ 

Anonymkode: d9dc4...d3f

Jeg tror verken ts eller meg mener noe annet enn deg. Den syke er og blir den viktige her, og jeg er så glad og takknemlig for at min ektefelle blir godt ivaretatt og at det er et profesjonelt apparat rundt hen, i tillegg til vårt sosiale nettverk. Men jeg savner likevel noe oppfølging av pårørende, for det er fryktelig krevende. Jeg har ikke problemer med at mye av det praktiske faller på meg. Det er en av de tingene som gir meg følelsen av å kunne bidra med noe nyttig. Men det følelsesmessige kaoset hadde vært fint å få litt hjelp til. For jo bedre jeg er til å sortere tanker, jo lettere er det å være til stede for den som er syk. Det kan, som ts sier, være så enkelt som en samtale om strategier når de vonde tankene tar overhånd. For det gjør de innimellom. I en hverdag som er et kaos av sorg, uvisshet, håp etc kommer ikke disse strategiene nødvendigvis av seg selv. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har nok vært skuffet over hvor lite fokus det har vært på meg som pårørende. Selvfølgelig er det min kone som er syk. Men det er ikke lett for meg heller, som jobber fullt, har alt ansvar for rydding og alt i hjemmet, og har alle disse negative tankene som nekter å slippe tak. Samtidig synes jeg at jeg virker veldig egoistisk som fokuserer så mye på hvor slitsomt denne tiden er for meg. Det er jo tross alt hun som er i ferd med å miste livet sitt. Det er bare det at det gjør jo jeg også. Det er veldig ambivalente tanker.

Anonymkode: f4535...f8e

Dette er de pårørendes evige problem. Og du er ikke alene om å føle det slik. Det er ikke egoistisk å få hjelp til svært vanskelige tanker. Det er derimot svært naturlig at du har dem, og jeg håper du får tid til å sortere dem og snakke med noen om dem.

Jeg har selv vært nært pårørende til en kreftpasient og det tar på som bare det fordi en må bruke alle sine krefter på å være "helten" deres - en rolle som man svært gjerne vil ha, selvsagt, men vi er jo ikke Supermann og blir både slitne og fortvilede.

Mitt beste råd er å tørre å åpne deg for noen som har opplevd det samme. De kan hjelpe deg å sortere tankene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...