Når flyttet du ut?

[Gjest WaterWaves]

Hei alle sammen

Legger dette inn her, for jeg lurer litt skjønner dere. Jeg fyller 25 om 1 uke, og bor fortsatt hjemme. Jeg lider av psykiske problemer, det er bare derfor jeg bor hjemme, ingen annen grunn. I dag snakket jeg med mamma om det, og hun presterte å kalle meg lat og giddeløs og en slamp

Trodde jeg skulle få mer støtte hjemme, men hun og pappa er dødslei meg nå tror jeg, de vil ha meg ut!

Hvor gammel var du når du flyttet ut? Og er jeg unormal?

Synes ikke mamma skal si sånt til meg iallfall, det styrker iallfall ikke mitt selvbilde!

Hun bør skjønne når jeg ikke har noen jobb, så har jeg ikke råd til å flytte ut, og foreldre skal vel ta vare på barna sine?

edit; tida flyr jo jeg mente en uke til bursdagen min.

Endret 15. september 2005 av WaterWaves

[Nella]

Var 18 da jeg flyttet ut. Har ikke angret en dag.

Klart foreldre skal ta vare på barna sine og hjelpe de, men mine foreldre ville nok forvententet at jeg flyttet ut om jeg var 25 og bodde hjemme.

Hva bedriver du dagene med da siden du ikke jobber og moren din kaller deg lat. Hvorfor jobber du ikke /studerer?

Men du er over 18, kan motta ytelser som ledighetstrygd, sosialstønad. Men du får ikke noe? Lever du på foreldrene dine og får lommepenger?

Må bare spørre, for å få litt bedre bilde av saken

[Arwen]

19 år var jeg - tror mine foreldre også hadde begynt å mase litt hvis jeg hadde bodd hjemme enda.

Nå vet ikke jeg hva slags problemer du har, men jeg synes det er latskap å bo hjemme uten jobb eller noe når man er 25. Går du på skole kanskje? Kunne ikke falle meg inn å flytte hjem igjen, men hvis jeg for en periode ble nødt til det ville jeg hvertfall betalt for meg. 25 år og bor hjemme - da bør man være med å bidra økonomisk.

[vixen]

Jeg var også 19 da jeg flytta ut. Da lillebroren min også flyttet ut noen år etter ble det stille og rart for dem hjemme tror jeg. De ønsker seg gjerne besøk fremdeles for å få litt liv i huset. Sånn sett føler jeg vel at jeg fremdeles "bor" der fordi jeg bare kan bruke huset når de er på ferie for eksempel. Det kan være styrkende å bo for seg selv og vite at man klarer seg på egenhånd, samtidig som har det betryggende å falle tilbake til - du vet at du kan komme hjem om du har behov for det.

[Gjest WaterWaves]

Må dere nødt til å være som mamma dere også? Kom for å få litt støtte, men det kunne jeg vel se langt etter.

Jobber ikke, går ikke på skole. Er så lei meg og deprimert. Orker ikke gjøre noen tiltak, jeg sitter kun hjemme og tenker på hvor triste ting er

Unnskyld meg da, hvis jeg ikke er så perfekt som dere som flyttet ut før dere ble 20 dere har vel aldri sett depresjoner, dere!

[vixen]

Nemmen, det var ikke vondt ment da.

Prøvde bare å svare ærlig..

Har nok mine ups and downs jeg også, men virkelige depresjoner har jeg nok ikke hatt. Jeg skjønner at du ikke vil flytte uten at du har jobb eller skole å gå til. Hva med å finne noe du interesserer deg litt for og studere eller prøve å finne en jobb innenfor interesseområdet ditt. Alt blir mye greiere hvis man får litt andre ting å oppta tiden sin med.

[Gjest Ingrid78]

Jeg var 19 da jeg flyttet ut, og jeg var overlykkelig.

[Gjest WaterWaves]

Vixen da Var de to første jeg siktet til, glemte å takke deg for et saklig innlegg! :grine2:

Jeg skal flytte ut, når jeg blir klar for det! Nå lever jeg jo ennå på mammas lommepenger, jeg tror jeg er blitt litt for avhengig.

Null jobb, null leilighet Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne

[Gjest Violetta]

Jeg var også nitten når jeg flyttet ut. For meg var det rett tid.

Hva med å gjøre noe i retning av å flytte hjemmefra, orker du det? Kan du for eksempel legge planer et år frem i tid, der du for eksempel inkluderer jobbsøking eller skolegang?

Dette kunne kanskje gjøre forholdet ditt til foreldrene dine litt bedre om ikke annet.

[Wonderwoman]

Var 19.

Det finnes som nevnt ovenfor støtteordninger du kan undersøke, kanskje ville det å klare å komme seg ut av barndomshjemmet være noe som kan hjelpe deg å komme ut av det du sliter med?

Broren min slet litt på samme måte, veldig deprimert og klarte ikke å komme i gang med noe. Tror han lettet en god del når han så at han faktisk mestret det å stå på egne ben.

Ønsker deg alt godt uansett

[Gjest @nea]

Jeg flytta ut rett etter videregående, og det var sinnsykt deilig. Slapp mas om å rydde, vaske osv, nå kan jeg bestemme når jeg skal gjøre det selv

Jeg hadde aldri i verden fått lov for mamma og pappa å bo hjemme til jeg var 25, selv om hadde betalt for meg. De mener det er bra å flytte hjemmefra for å bli selvstendig og styre økonomi og slike greier selv.

Jeg skjønner jo at du er i en litt annen situasjon siden du har psykiske problemer, men du kan jo ikke bo hjemme for alltid... Kanskje du burde prøve å få deg en jobb eller studere etter hvert? Da blir det kanskje lettere for deg å komme deg hjemmefra også

[vixen]

Vixen da Var de to første jeg siktet til, glemte å takke deg for et saklig innlegg! :grine2:

Jeg skal flytte ut, når jeg blir klar for det! Nå lever jeg jo ennå på mammas lommepenger, jeg tror jeg er blitt litt for avhengig.

Null jobb, null leilighet Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne

←

Jeg trodde jeg hadde sagt noe feil nå, jeg...

Det er lettere å flytte ut om du har noe å gå til, som en jobb eller studier. Kan du ikke se deg litt rundt etter interessante studier du kan søke til nyåret eller neste høst? Eller se om det er noen jobber du synes virker spennende og søke mens du bor hjemme. Det tror jeg moren din forstår. Så kan du ta det neste skrittet når du har funnet noe du vil gjøre?

[Gjest Gjest]

Var nitten da jeg flyttet hjemmefra. Usikker på om det var positivt eller negativt å flytte ut da. Jeg klarte rett og slett ikke bo hjemme pga bråk og krangler. Så om det hadde vært bedre forhold hjemme hadde jeg gjerne bodd lenger hjemme. Er litt misunnelige på de som faktisk klarer å bo hjemme så lenge, det vet jeg at jeg ikke ville klart. Trives dessuten nå altfor godt med å bo for meg selv. Det positive var imidlertid at jeg etter jeg flyttet hjemmefra kom mye bedre overens med mine foreldre. Jeg var siste som flyttet ut av søsknene mine, så jeg vet særlig min mor ikke ville at jeg skulle flytte ut.

Når din mor sier at du er tiltaksløs, tror jeg det nok bare er fordi hun tror du trenger et spark for å komme i gang med noe. Jeg sliter selv med depresjon og angst, og min far tror det bare er for meg å "ta seg sammen" når jeg får slike anfall som jeg innimllom får. Din mor vil helt sikkert det beste for deg, og hun ser at du ikke er lykkelig i den situasjonen du er.

Lykke til, dette ordner seg skal du se

[Naken]

Jeg flyttet ut rett før jeg ble 18.

Mener ikke noe vondt med å si det, men jeg tror vel også det er sunt å flytte hjemmefra når man er blitt så "gammel" som du er nå.

En eller annen gang må du jo lære å stå på egne ben, og det er ikke sikkert du gjør det noe lettere for deg selv ved å utsette det i det lengste.

Det kan jo virke som om det er temmelig amper stemning rundt dette temaet hjemme hos dere, og det kan jo ende med at foreldrene dine presser deg til å flytte, eller rett og slett kaster deg ut.

De har tross alt ingen plikt til å forsørge deg nå som du er myndig på 8. året...

Det vil jo i så fall bli en dårlig start på ditt liv som selvstendig.

Da er det vel bedre å se virkeligheten i øynene og flytte av eget initiativ, med hevet hode! ..før forholdet mellom deg og foreldrene dine blir enda mer anstrengt.

Det kan nok virke skremmende med det samme, og ta ansvar for eget liv, på den måten, men stup i det! Så er det kanskje ikke så lenge til du lurer på hvorfor du ikke flyttet før.

Lykke til, uansett.

Endret 15. september 2005 av Naken

[Nellie Cortado]

Jeg var 18 år.

Det er vel kansje på tide å flytte nå? Kansje du får bedre livskavalitet av det.

Kan ikke foreldrene dine hjelpe deg litt i gang?

Syns nå uansett de burde være litt mer støttende og ikke kalle deg en lat slamp!

Lykke til, det ordner seg nok skal du se!

[exita]

Flytta ut da jeg var femten, for å gå på videregående.

[Gjest Gjest]

Men det er da ikke unormalt å bo hjemme lenger enn nittenårsdagen? Utfra det som er svart her, virker det jo som om det er velsig unormalt. Min søster bodde hjemme til hun var noen og tyve. Så lenge det fungerer greit med foreldre, og man klarer å ha et selvstendog liv kan jeg egentlig ikke se noe galt i det. Mine foreldre ville ha en fortsatt boende hjemme, og hun sparte penger i studietida.

Men det virker jo som det ikke funker smertefritt for trådstarter, og da er det jo på tide å tenke på noe nytt.

[Far til 2]

Jeg tror aldersgruppene som flytter hjemmefra har endret seg de senere årene og delt seg i 2 grupper.

Jeg flyttet, som så mange andre her inne, hjemmefra da jeg var 19 (dro i militæret/førstegangstjenesten, og flyttet aldri hjem igjen). Men selv om jeg syntes bolig var dyrt dengangen er det blitt enda værre nå. Det finnes fortsatt en del som flytter hjemmefra i 18-20 års alderen. Men det finnes også en del som venter til de er 25 (og over det). Dette er bl.a. litt avhengig av hvor i landet en bor. En hybel i Oslo, Stavanger, Bergen, Tromsø, etc er vesentlig dyrere enn en hybel i f.eks. Risør, Flekkefjord, Vadsø.

Jeg kan ikke si noe om bakgrunnen for at du er i den situasjonen du er mht helse og jobb, men generelt sett er det nok litt "enkelt" å bli boende hjemme når en har mammas penger, mammas matbudsjett, mammas husleie, etc, etc å flyte på. Om du har muligheter til å påvirke din situasjon med helse/jobb tror jeg jeg ville begynt å gjøre noe med dette fremfor å slå meg til ro med situasjonen. Det betyr ikke at du skal kaste deg ut i vill jakt etter jobb, bolig og andre ting, men rett og slett bestemme deg for at du ønsker å gjøre noe med situasjonen selv.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest la flaca ikke innlogget]

Tror jeg nettop var blitt 20. Og så vil jeg gi deg en god klem!

[Gjest hvorfor skamme seg?]

hvorfor skal det være så unormalt da?er selv 24 og skal bo hjemme til jeg er ferdig med studiene om 1 år.deler på alle utgiftene med foreldrene mine bare så det er sagt.synes ikke du skal skamme deg over å bo hjemme jeg mange av mine venner som er jevngamle med meg,bor borte men mottar flere tusen i måneden fra foreldrene sine,så jeg vet ikke hvem av oss som er mest selvstendig jeg... klem fra meg