Gå til innhold

Om min mening teller, så..


AliceNextDoor

Anbefalte innlegg

Så ble det endelig tid for en prat face to face. Det avklarte veldig mye, og situasjonen er nå slik at han har min fulle støtte. Livet tar ofte mange vendinger man ikke beregner, og denne er så viktig at jeg faktisk er litt stolt av at han tar det ansvaret han gjør. Han har ikke lurt meg. Tvert i mot. Han er oppriktig, og vi er glade i hverandre. Men livet kom nå i veien.
Dermed er det et avsluttet kapittel, jeg er lei meg. Det er greit. Men det går bra, han er en god mann og vi skilles som venner.

Det er, som @Kvinnenavnsier, en erfaring på veien.

Ellers er alt vel, jeg pakker og drukner meg i trist musikk. Naboene er innom og hjelper til nå og da. Det blir faktisk litt trist å flytte herfra, men også der går verden videre. Selv har jeg til 1. januar å finne nytt bosted. 2022 blir slik sett en veldig frisk start. Jeg har til ut måneden å ta et valg jobbmessig også. Men jeg har allerede bestemt meg.
Og, så fikk jeg et tilbud om date når det passet. Jeg dro litt på det, men bestemte meg i dag at jeg skal ta i mot tilbudet. Impulser er bra nå, det har jeg bestemt meg for.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AliceNextDoor skrev (13 minutter siden):

Så ble det endelig tid for en prat face to face. Det avklarte veldig mye, og situasjonen er nå slik at han har min fulle støtte. Livet tar ofte mange vendinger man ikke beregner, og denne er så viktig at jeg faktisk er litt stolt av at han tar det ansvaret han gjør. Han har ikke lurt meg. Tvert i mot. Han er oppriktig, og vi er glade i hverandre. Men livet kom nå i veien.
Dermed er det et avsluttet kapittel, jeg er lei meg. Det er greit. Men det går bra, han er en god mann og vi skilles som venner.

Det er, som @Kvinnenavnsier, en erfaring på veien.

Ellers er alt vel, jeg pakker og drukner meg i trist musikk. Naboene er innom og hjelper til nå og da. Det blir faktisk litt trist å flytte herfra, men også der går verden videre. Selv har jeg til 1. januar å finne nytt bosted. 2022 blir slik sett en veldig frisk start. Jeg har til ut måneden å ta et valg jobbmessig også. Men jeg har allerede bestemt meg.
Og, så fikk jeg et tilbud om date når det passet. Jeg dro litt på det, men bestemte meg i dag at jeg skal ta i mot tilbudet. Impulser er bra nå, det har jeg bestemt meg for.

Du er veldig reflektert og fin du. Trist det ble som det ble. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daryl Dixon skrev (11 timer siden):

Du er veldig reflektert og fin du. Trist det ble som det ble. 

Takk for fine ord, Daryl Dixon. Det er en sang jeg en gang hørte som sier at "Livet er en dans du lærer mens dansen går. noen ganger er det du som leder an, noen ganger er det du som følger". Det er nok litt viktig å huske når man tror at alt går i mot en, så får man heller fokusere på at verden går egentlig bare fremover.
Jeg har forresten mange ganger sittet og lest i din dagbok, også før jeg registrerte meg her. Den er veldig fin, jeg liker veldig godt hvordan du skriver og forteller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokken er snart to. Jeg sitter i den nye sofaen som ble kjøpt før visning, jeg har kledd meg for natten og burde egentlig lagt meg. Men jeg hadde ikke lyst. Jeg har sett litt på film, men det fenget ikke helt. Tenkte jeg skulle skrive noe her, men kom meg aldri til det. Ikke før nå, i alle fall. Har spist litt uten at jeg var særlig sulten. Har sittet i vinduet og tittet ut på ingenting, og hadde egentlig lyst til å gå en kveldstur. Men jeg kom aldri over dørstokken.
Rundt meg er det et slags organistert kaos. Ikke alt er pakket, for jeg har i grunnen veldig god tid. Og også tid til å lene meg tilbake og se på hva som har skjedd frem til nå. Tid er et ganske snodig begrep fordi tid finnes jo egentlig ikke. Det er like ekte som religion, det er et skapt målebegrep for at mennesker skal kunne organisere og planlegge. Akkurat som lengdegrader og breddegrader, som også er en del av hvordan vi deler inn tid.
"Tid er det eneste jeg har nok av" sa en jeg møtte via jobb en gang. Det var veldig fint sagt, og i grunnen helt sant.
Fordi noe som er så uekte og skapt, det kan man da vel bestemme seg for å ha uendelig av.

Kjærlighet er også noe vi skaper. Det er tross alt bare et begrep inne i oss for å beskrive et samlet konsept av tillit, tiltrekkelse og tilhørighet. De tre T'ene. Akkurat som Ting Tar Tid. For det er det kjærlighet egentlig gjør, det tar tid.

Jeg elsker kakao.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AliceNextDoor skrev (8 timer siden):

Takk for fine ord, Daryl Dixon. Det er en sang jeg en gang hørte som sier at "Livet er en dans du lærer mens dansen går. noen ganger er det du som leder an, noen ganger er det du som følger". Det er nok litt viktig å huske når man tror at alt går i mot en, så får man heller fokusere på at verden går egentlig bare fremover.
Jeg har forresten mange ganger sittet og lest i din dagbok, også før jeg registrerte meg her. Den er veldig fin, jeg liker veldig godt hvordan du skriver og forteller.

Det er sant. Det sies mye klokt i sangtekster i grunn, verdt å lytte til. Boka mi er mest surving, få det ut så det ikke går utover han hjemme her. :ler: Må ta meg litt i nakkeskinnet. Håper det går bra med flytting når den tid kommer. :blomst:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AliceNextDoor skrev (15 timer siden):

Klokken er snart to. Jeg sitter i den nye sofaen som ble kjøpt før visning, jeg har kledd meg for natten og burde egentlig lagt meg. Men jeg hadde ikke lyst. Jeg har sett litt på film, men det fenget ikke helt. Tenkte jeg skulle skrive noe her, men kom meg aldri til det. Ikke før nå, i alle fall. Har spist litt uten at jeg var særlig sulten. Har sittet i vinduet og tittet ut på ingenting, og hadde egentlig lyst til å gå en kveldstur. Men jeg kom aldri over dørstokken.
Rundt meg er det et slags organistert kaos. Ikke alt er pakket, for jeg har i grunnen veldig god tid. Og også tid til å lene meg tilbake og se på hva som har skjedd frem til nå. Tid er et ganske snodig begrep fordi tid finnes jo egentlig ikke. Det er like ekte som religion, det er et skapt målebegrep for at mennesker skal kunne organisere og planlegge. Akkurat som lengdegrader og breddegrader, som også er en del av hvordan vi deler inn tid.
"Tid er det eneste jeg har nok av" sa en jeg møtte via jobb en gang. Det var veldig fint sagt, og i grunnen helt sant.
Fordi noe som er så uekte og skapt, det kan man da vel bestemme seg for å ha uendelig av.

Kjærlighet er også noe vi skaper. Det er tross alt bare et begrep inne i oss for å beskrive et samlet konsept av tillit, tiltrekkelse og tilhørighet. De tre T'ene. Akkurat som Ting Tar Tid. For det er det kjærlighet egentlig gjør, det tar tid.

Jeg elsker kakao.

Denne synes jeg var god. Den trøstet meg litt i dag, at kjærlighet er noe vi skaper. Tillit, tiltrekning og tilhørighet. Den skal jeg ta med meg inn i en litt tung fredag. Takk ❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På sedvalig fredagsvis så har jeg stått en smule i bilkø i dag, jeg burde begynne bli vant med hvordan dette fungerer. Men jeg innrømmer at kø og meg ikke går særlig godt sammen. Men også av sedvane siden jeg ikke har blåtann i min bil så hørte jeg på radio. Og i dag ble jeg vippet av pinnen av en sang, og ble sittende i bilen og gråte. Helt umulig å stoppe, hun i bilen ved siden av meg så på meg med et bekymret blikk og ga meg en slags forsiktig tommel opp da vi fikk blikkontakt. Jeg antar det har vært litt mye i det siste.
Sangen? Jo, det var denne...
 

 

Endret av AliceNextDoor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på date i går. Jada, det var fort og impulsivt og veldig ulikt meg. Men det var en fin kveld, uten at jeg fant det helt store som man kanskje forventer av en date. Vi snakket mye og det var fint. Han undret seg over at jeg ikke drakk alkohol, og jeg var spontan og fortalte om det også. Et kurs i oppriktighet, kort og godt.
Tror neppe vi snakker om noen "ny meg", men det var utfordrende og litt befriende på vis jeg synes jeg mestret veldig godt.
Men jeg sa også klart ifra om at det var veldig tidlig for meg, og tidlig av grunner jeg egentlig ikke helt kan forklare eller forsvare. Men følelsene mine sier så. Og jeg avsluttet kvelden med å be om at vi treffes igjen senere når jeg greier være mer åpen og ajour med nettopp følelsene.
Jeg er blitt så utrolig rettferdig av meg, og det er jo kanskje en god ting? Jeg bestemmer meg for at det er det.

Ellers har jeg det fint, jobb igjen neste uke og jeg gleder meg. Og der skal jeg dele nyheten om hva jeg velger å gjøre mht jobbtilbud både derfra og andre steder. Jeg gruer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våknet for litt siden, og har sittet og stirret på menyen på Netflix uten å finne noe jeg egentlig vil se. Dels fordi jeg ikke vil se noe, egentlig. Dels fordi jeg er litt i vakum. Jeg lurer på om ting skjer for fort. Overdriver jeg tempoet på omgivelsene rundt meg? Tåler jeg dette? Veldig mye dumme spørsmål for jeg har jo ønsket meg dette. Og nå kommer det.
Ute er det en lukt av sen høst og fukt. Vinduet på soverommet er åpent, og jeg kan høre byen sove. Ute svinser de siste restene av dagen før sammen med de som har allerede begynt dagen i morgen. Jeg er midt i mellom og dufter selv av shampo med lavendel og Dove. Jeg er nydusjet fordi jeg ikke skal noe sted, og trengte kjenne varmen fra den gode dusjen min. Det er god nok grunn. Jeg har en rød nattkjole i liksom-silke, den kjennes myk og god mot huden mens skuldrene får varme fra en strikket genser-jakke i bomull som stengt tatt burde erstattes med en mindre slitt. Men jeg er ikke kledd for fest, ikke for andre enn meg selv og høsten som kommer inn til sansene mine gjennom vindu.
Tiden er der ute noe sted, vår abstrakte venn som vi lar oss stresse av. Tiden jager gjennom alle våre klokker og timeplaner, tiden er klar for å få oss til å lystre dens minste vink. Tiden er nå 04:37, og jeg burde vært under dynen og sovet. Men i kveld er jeg tidens elskerinne fordi vi går gjennom gamle minner sammen. Vi har lenge vært bitre fiender og også duse venner.
Til nå har vi kommet frem til en gang for to år siden, hvor jeg begynte komme ajour med nettopp tid og timeplaner og en slags struktur. Det var en rar tid, og jeg har egentlig ikke kjent så mye på minnene fra da. Det var da jeg ble selvstendig. Det var da jeg endelig begynte bli meg igjen.
Jeg har kommet en lang veg, men jeg er fremdeles ustrukturens prinsesse.
Jeg er tilfreds, det er det jeg har kommet frem til. Det er egentlig greit nok, det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg vært så rastløs at jeg har plaget og irritert meg selv. Det er for så vidt ikke særlig uvanlig at jeg gjør det, men jeg har virkelig forsøkt hardt å ikke tenke så mye på morgendagen.
I morgen skal jeg fortelle på jobb at jeg ikke tar i mot tilbudet jeg har fått derfra, og at jeg har tenkt å akseptere et annet jobbtilbud som betyr at jeg flytter fra byen.
Slik er det. Den katten er ute av sekken her aller først. Jeg hadde tenkt å vente til jeg hadde gitt min leder beskjed om dette i morgen, men jeg får ikke ro og trenger få ut noe av tankene i min ventil her.
Jeg har hatt en fantastisk enhetsleder, h*n har tatt utrolig godt vare på meg og ikke fratatt meg noe ansvar på tross av at vedkommende har vært fullstendig klar over mine laster. Jeg er evig takknemlig, det hadde ikke trengt å være slik.
Men, bare ved å bruke denne dagboken jeg har skapt her så ser man jo at jeg ønsker ganske enkelt å starte på nytt. Vekk fra byen, vekk fra storbyliv og vekk fra leiligheter og asfalt og folk overalt og. Ja. Vekk fra den versjonen av meg selv som aldri har fungert annet enn på tvang.
Jeg elsker leiligheten min, det har vi jeg snakket mye om her. Det er ingen tvil. Men jeg har vokst utav den og trenger mer, jeg trenger en egen hage, og det kan ikke denne byen gi meg.
Så vil man kunne si at det tilbudet jeg tar imot også er i en by, det er helt greit. Men det er slik at jeg ikke trenger å bo inne i et bysentrum, jeg kan plutselig bo landelig uten at det koster meg masse tid i pendling. Og, jeg kan bruke egen bil. Det betyr faktisk noe for meg.
Jeg grugleder meg virkelig, og jeg har sommerfugler på størrelse med hus som hopper rundt i magen akkurat nå. Jeg har det egentlig ikke veldig godt, det er som å skulle ta en stor operasjon og samtidig være redd for hvordan smerten blir der og da. Jeg er så redd for å skuffe mine ledere, for det er det andre oppi dette. De har gitt meg drømmetilbudet, de har gitt meg det jeg ikke trodde jeg kunne oppnå i så ung alder- om noensinne. Og jeg var veldig på at dette tar jeg, dette er fremtiden. Bortsett fra at det er ikke det. Det er ikke min fremtid slik jeg drømmer om den.

Det er så sært, jeg har ikke noen fast i livet mitt, men allikevel er jeg fullstendig klar på at jeg skal bli familiekvinne. Ikke hovedsaklig karrierekvinne. Det er ikke min drøm å være gidt med jobben, familie er.

Herregud, jeg er rar. Er jeg ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnenavn skrev (5 timer siden):

Lykke til i dag 🙏🏼 

 

Tenk positivt skrev (5 timer siden):

Nei du er ikke rar💜lykke til idag ❤️

Tusen takk, tro meg når jeg skriver at støtten betyr noe. :hjerte:

Og da var det gjort. De kom med et kontratilbud, det hadde jeg aldri i verden forventet. Jeg er både smigret og litt paff. Men valget står jeg på, jeg har bestemt meg og denne gangen vingler jeg ikke. Det føles rett.
Men jeg kommer til å savne denne jobben veldig, det har vært utrolig givende og konstruktivt for meg. Det har vært mitt anker. Og ikke minst identitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tenk positivt
AliceNextDoor skrev (2 timer siden):

 

Tusen takk, tro meg når jeg skriver at støtten betyr noe. :hjerte:

Og da var det gjort. De kom med et kontratilbud, det hadde jeg aldri i verden forventet. Jeg er både smigret og litt paff. Men valget står jeg på, jeg har bestemt meg og denne gangen vingler jeg ikke. Det føles rett.
Men jeg kommer til å savne denne jobben veldig, det har vært utrolig givende og konstruktivt for meg. Det har vært mitt anker. Og ikke minst identitet.

Så godt å høre, synes du er både tøff og sterk ❤️vær stolt av deg selv❤️❤️❤️❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk positivt skrev (5 timer siden):

Så godt å høre, synes du er både tøff og sterk ❤️vær stolt av deg selv❤️❤️❤️❤️

Tusen takk, vært mye følelser i sving i kveld. Sippet og sutret og også vært glad. Må innrømme at jeg rett og slett er utslitt. Tror det blir tidlig kveld.
Men jeg gleder meg veldig til veien fremover, det er utrolig spennende midt oppi alt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Tenk positivt
AliceNextDoor skrev (1 time siden):

Tusen takk, vært mye følelser i sving i kveld. Sippet og sutret og også vært glad. Må innrømme at jeg rett og slett er utslitt. Tror det blir tidlig kveld.
Men jeg gleder meg veldig til veien fremover, det er utrolig spennende midt oppi alt.

Helt normal reaksjon❤️håper du får sove godt❤️d blir snart bedre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AliceNextDoor skrev (20 timer siden):

I dag har jeg vært så rastløs at jeg har plaget og irritert meg selv. Det er for så vidt ikke særlig uvanlig at jeg gjør det, men jeg har virkelig forsøkt hardt å ikke tenke så mye på morgendagen.
I morgen skal jeg fortelle på jobb at jeg ikke tar i mot tilbudet jeg har fått derfra, og at jeg har tenkt å akseptere et annet jobbtilbud som betyr at jeg flytter fra byen.
Slik er det. Den katten er ute av sekken her aller først. Jeg hadde tenkt å vente til jeg hadde gitt min leder beskjed om dette i morgen, men jeg får ikke ro og trenger få ut noe av tankene i min ventil her.
Jeg har hatt en fantastisk enhetsleder, h*n har tatt utrolig godt vare på meg og ikke fratatt meg noe ansvar på tross av at vedkommende har vært fullstendig klar over mine laster. Jeg er evig takknemlig, det hadde ikke trengt å være slik.
Men, bare ved å bruke denne dagboken jeg har skapt her så ser man jo at jeg ønsker ganske enkelt å starte på nytt. Vekk fra byen, vekk fra storbyliv og vekk fra leiligheter og asfalt og folk overalt og. Ja. Vekk fra den versjonen av meg selv som aldri har fungert annet enn på tvang.
Jeg elsker leiligheten min, det har vi jeg snakket mye om her. Det er ingen tvil. Men jeg har vokst utav den og trenger mer, jeg trenger en egen hage, og det kan ikke denne byen gi meg.
Så vil man kunne si at det tilbudet jeg tar imot også er i en by, det er helt greit. Men det er slik at jeg ikke trenger å bo inne i et bysentrum, jeg kan plutselig bo landelig uten at det koster meg masse tid i pendling. Og, jeg kan bruke egen bil. Det betyr faktisk noe for meg.
Jeg grugleder meg virkelig, og jeg har sommerfugler på størrelse med hus som hopper rundt i magen akkurat nå. Jeg har det egentlig ikke veldig godt, det er som å skulle ta en stor operasjon og samtidig være redd for hvordan smerten blir der og da. Jeg er så redd for å skuffe mine ledere, for det er det andre oppi dette. De har gitt meg drømmetilbudet, de har gitt meg det jeg ikke trodde jeg kunne oppnå i så ung alder- om noensinne. Og jeg var veldig på at dette tar jeg, dette er fremtiden. Bortsett fra at det er ikke det. Det er ikke min fremtid slik jeg drømmer om den.

Det er så sært, jeg har ikke noen fast i livet mitt, men allikevel er jeg fullstendig klar på at jeg skal bli familiekvinne. Ikke hovedsaklig karrierekvinne. Det er ikke min drøm å være gidt med jobben, familie er.

Herregud, jeg er rar. Er jeg ikke?

Rar? For å følge drømmen din? 😂😂😂...

Nei egentlig ikke...det eneste "rare" med deg er at du tør gjøre det alle som ønsker å bli lykkelig...Skulle gjort!!! 🌹

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt min dag idag, sånn rent formmessig. Jeg vurderte bli hjemme, men etter gårdagen ville det blitt for dumt, og dessuten har jeg noen avtaler idag som er litt viktige for de det gjelder. Så jeg har funnet Ibux og trosser magesmerter, her skal intet sluntres med.
Jeg har sovet veldig dårlig i natt også, det er helt klart mye inntrykk på en gang. Men tross alt er jeg glad for at det skjer ting.
Jeg er veldig positiv til fremtiden, det er bare den overveldende følesen av stegene som settes akkurat nå hvor jeg kanskje føler jeg holder på å blåse overende.

Klaget på noen punkter på bilen min forleden. Nå kommer det en fra verkstedet snart og henter bilen mens jeg får en lånebil i mellomtiden. Det er sånn service jeg liker, da føler jeg at de ikke bare er der for å selge meg bil og så er jeg på egen hånd.

Mens jeg var i Tyskland så skjedde en liten forandring; jeg gjorde noe jeg ikke har gjort på lenge, og ble blond. Og angrer veldig. Jeg kler det virkelig ikke, og det ble heller ikke særlig bra resultat. Må seriøst komme meg til en frisør de neste dagene og få fikset, for nå ser jeg ut som en billig kopi av Cascada. Jeg legger igjen en notis her om å aldri gjør det igjen, jeg er mørk brunette og det fungerer best for meg. Til meg selv, husk dette om du skulle falle i dårlige ideer igjen.

 

Tenk positivt skrev (11 timer siden):

Helt normal reaksjon❤️håper du får sove godt❤️d blir snart bedre

Du har jo rett, jeg vet jo det. Men det er rart med alt man vet og kan, når det gjelder en selv så blir en så fort i tvil.
Takk for gode ord :hjerte:

 

 

ABM skrev (11 timer siden):

Rar? For å følge drømmen din? 😂😂😂...

Nei egentlig ikke...det eneste "rare" med deg er at du tør gjøre det alle som ønsker å bli lykkelig...Skulle gjort!!! 🌹

Jeg har blitt utrolig modig i det siste, og det er vel nettopp fordi jeg har så sterke drømmer om hva jeg vil. Det er vanskelig å la være. Men samtidig så er det så rart siden de fleste ikke gjør det. Men, min vei er nok best for meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"If you are lonely when you are alone, then you are in bad company."

Jean Paul Sartre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...