Om min mening teller, så..

[Gjest Cid]

Du skriver veldig fint, du burde blitt forfatter  

Endret 11. juni 2022 av Cid

[AliceNextDoor]

Cid skrev (På 11.6.2022 den 10.41):

Du skriver veldig fint, du burde blitt forfatter  

Tusen tak, Cid, det var veldig pent sagt. Men jeg er ikke så sikker på at jeg egner meg til å skrive så langt slik at det kan gi mening i en bok.

[AliceNextDoor]

Det er et underlig liv. Hverdagen endret seg veldig på en to tre, jeg er i ny jobb og jeg jobber plutselig veldig annerledes i forhold til hvordan jeg trodde jeg kom til å jobbe i år. Men jeg velger i større grad å kanskje skjerme jobben min denne gangen, sist gang ble en fadese nettopp fordi jeg var lett gjenkjennelig og noen ikke satte pris på at jeg var meg. Så derfor blir jeg ikke i samme grad å snakke like mye om hva og hvor. Strengt tatt har jeg allerede sagt for mye i enkelte sammenhenger. Det får holde at jeg virkelig bruker faget mitt til det fulle, og at jeg har havnet i et element av jobb hvor det er høy grad av videreutvikling for min del. Og at jeg trives med det.

Det åpenbare er at jeg har igjen flyttet på meg, med alle de ubeleiligheter og problemer det medfører. Jeg antar alt må prøves. Liker godt at det ble slik, det er kanskje bare litt uforutsigbart og gir meg lite ro? Utfordringen til denne snarrådigheten og skiftingen er ikke noe jeg helt så for meg. Men det går bra, jeg henger ennå sammen.

Om under to uker skal jeg se enda en plass jeg aldri har vært, men denne gangen hos mennesker jeg kjenner godt. Det blir fint og det blir verd den lange flyturen. Jeg har kun sett bilder fra stedet, og gleder meg veldig til å oppleve fenomenet med sol omtrent hele døgnet.

Ellers er alt ved normalen. Jeg klarer meg bra, jeg.

[AliceNextDoor]

Ein jeder kennt, Den perfekten Moment

Jeg har ikke ord, jeg har ikke lyst, jeg har bare tid og den tiden vet jeg ikke hvordan jeg fortjener eller forbruker. Zeit.
Forrige uke var en utømmelig kilde av nye utfordringer uten at de nødvendigvis var ønsket eller behagelige. Forrige uke hadde ikke trengt være, men siden jeg er så ble forrige uke slik den måtte være siden jeg er meg.
Det føles som jeg har klatret over et fjell for å finne at det er flere som jeg ikke kunne se bak det første.
Schon ist der Moment vorbei.

Jeg trenger ikke finne ordene for de har Till allerede laget. Og jeg finner mye trøst i dem for tiden, som om det var en bibel med frelse.

Om jeg har det bra? Ærlig talt, så følger jeg ikke helt med på det mer.

[AliceNextDoor]

Atter en flytur, men denne gangen er den til et fint mål.
Jeg har rømt til gode venner. Og stedet er magisk, noe slikt som denne naturen har jeg aldri sett før. Sitter i høyt gress, har fått noen halvtimer for meg selv og har musikk, KG og Coca-Cola Zero. Omringet av fjell og en fjord som rett og slett fremstår som et maleri.

Stille senket skuldrene seg, jeg velger å nyte øyeblikket. For en gangs skyld er det et enkelt valg.

[AliceNextDoor]

Noen dager er finere enn andre, og de siste dagene har vært finest. Livet sammen med venner er verd å leve.
Det betyr ikke at verden er uten bekymringer med min adresse på, men jeg lar meg rett og slett ikke affektere av dem fordi akkurat nå har jeg det fint sammen med andre som gir meg minner fra sommeren 2022 som jeg skal komme til å huske med glede i mange år fremover.
Ting ordner seg stort sett. Det jobber jeg veldig med å lære.

[Gjest Cid]

AliceNextDoor skrev (1 time siden):

Noen dager er finere enn andre, og de siste dagene har vært finest. Livet sammen med venner er verd å leve.
Det betyr ikke at verden er uten bekymringer med min adresse på, men jeg lar meg rett og slett ikke affektere av dem fordi akkurat nå har jeg det fint sammen med andre som gir meg minner fra sommeren 2022 som jeg skal komme til å huske med glede i mange år fremover.
Ting ordner seg stort sett. Det jobber jeg veldig med å lære.

De er heldige som har deg som venn  God helg

[AliceNextDoor]

Cid skrev (På 24.6.2022 den 8.26):

De er heldige som har deg som venn  God helg

Takk for fine ord <3

[AliceNextDoor]

Solen har funnet meg. Jeg ligger på en stor terrasse med en stor gressplen rundt og nyter varmen. Det er en sval vind i luften for her jeg er er det faktisk snø på fjellene i horisonten ennå. Det flyr noen insekter her og der, men også de er sterkt truffet av varmen og er egentlig ikke i form til å bry seg så mye om oss mennesker.
Menneskene her er rolige og avslappet. Det vil si, det løper noen barn her og leker sammen med vannpistoler og badebasseng. Dette er en sånn sommer vi alle husker tilbake på da vi selv var barn, og tenker kun på de fine øyeblikkene fordi det er de vi trenger huske.
Jeg har en bok liggende på bordet ved siden av, den har jeg ikke ofret så mye tid på fordi her har det vært dager med opplevelse og gleden av å være sammen som teller.
Nye impulser. Nye toner. Ny luft. Samme gamle meg nyter alt sammen og kjenner på hvor heldig jeg er.

[AliceNextDoor]

Heimat. Tyskland. Det er to begreper jeg aldri har prøvd før, men nå skal vi. Gruer meg og gleder meg. Det er spennende, og det er utfordrende.

Sommeren har vært fin så langt, det var fantastisk å oppleve Nordland. Kan ikke skjønne hvorfor mamma og pappa aldri viste meg det før, det finnes så klart noe betent historie fra gammelt av i familien vår til akkurat den landsdelen. Men det gjør det for mange andre også, så jeg er nesten litt furten.
Det var også fint å se gamle venner og å få snakket og hygget seg sammen i en fantastisk mengde sol som bare skinner uansett hva klokken sier for noe.
Det har også vært fint å få rømme. Selv om det var med fly.

I dag har jeg streifet litt rundt i et lite tettsted jeg har vært mange ganger, men egentlig ikke kjenner. Det er litt mystisk og spennende, og jeg tror jeg kommer til å like det.

Til helgen får jeg også Sølvreven tilbake. Min polarsilber metallic Porsche 911 som også omtales som 996, og forteller at det er en relativt gammel bil fra begynnelsen av 2000-tallet. Den har hatt et lite sammen brudd jeg ikke kan forklare godt nok hvorfor og hva som skjedde. Men etter en kjøretur fra Oppdal til Trondheim oppdaget jeg at det rant vann fra motor-rommet, og det rant veldig. Pappa og min onkel har forbarmet seg over bilen min og fått bygget opp motoren på nytt. Den er polert opp og diverse skjønnhetsskader er ordnet både inni og utvendig på bilen. Ny frontrute skal monteres nå denne uken og så skal den få tilbake original stereo slik den hadde da den var ny for 22 år siden.  Jeg blir å handle nye dekk til den her i Tyskland, og så skal den til Norge. Og der skal den faktisk få nye eiere. Det er litt sårt, men jeg må nesten selge den nå. Det er slik sett godt å vite at den kommer til å leve lenge nå og er i vesentlig bedre stand enn da jeg selv kjøpte den.
Den er litt spesiell for meg, for det var faktisk den aller første gangen jeg har skjemt meg selv bort med noe stort som en bil. Ja, jeg har brukt mer penger på fornuft-bil, men det teller ikke fordi Sølvreven rett og slett er en kjempestor lykkepille som gir glede og opplevelse. Og eventyr.
Og, selvfølgelig skal jeg ha en annen nyere slik her i Tyskland, bare ikke sølvfarget. For det jeg selger den for i Norge kan jeg enkelt handle en pent brukt og nyere modell her. Jeg har allerede sett meg ut hva jeg ønsker meg sammen med pappa.

Jeg har innrømmet for nære venner nå at jeg pleier sprekke. Jeg har ikke vært ærlig om at det ikke alltid går så bra. Har greid å forholde meg til svakere varianter av alkohol, det er stort sett Breezere og vin. Jeg har helt oppriktig ikke rørt noe sterkere enn det, bortsett fra en gang. Og jeg har aldri rørt pulver eller piller siden en gang i fjor i et annet liv i en annen dimensjon. Det lover jeg.
Men jeg sliter å kutte helt av.
Grunnen til det er rett og slett ensomhet. Angst. Mangel på lykke. Følelse av å miste meg selv gradvis, og å samtidig aldri ha hatt meg selv. Følelsen av å være engstelig for å være meg.

Jeg trenger mer rundt meg. Min dimensjon.

Heimat.

[Titania]

AliceNextDoor skrev (12 minutter siden):

Følelse av å miste meg selv gradvis, og å samtidig aldri ha hatt meg selv. 

Plutselig fikk følelsen jeg har hatt et halvt år en beskrivelse. 

 

Du skriver så vanvittig bra! 

[AliceNextDoor]

Titania skrev (På 27.6.2022 den 11.19):

Plutselig fikk følelsen jeg har hatt et halvt år en beskrivelse. 

 

Du skriver så vanvittig bra! 

Tusen takk for fine ord, Titania. <3

Jeg håper følelsen går over for deg, at du heller finner en trygg og bekreftende følelse. Det er ikke noe greit å gå i dette jeg selv føler som et vakuum.

 

[Titania]

AliceNextDoor skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for fine ord, Titania. ❤️

Jeg håper følelsen går over for deg, at du heller finner en trygg og bekreftende følelse. Det er ikke noe greit å gå i dette jeg selv føler som et vakuum.

 

Jobber med saken

Skal innrømme at jeg endte med å forklare den følelsen til psykologen min idag, fordi litt av utgangspunktet til henvisningen min til henne er at jeg aldri føler meg bra nok, og at jeg egentlig aldri har funnet meg selv. Har alltid vært et "vi" i enten vennegjengen eller i samboerskapet jeg var i. Også traff jeg et menneske som gjorde meg litt mer til meg, fordi jeg ble mer bevisst på hvordan jeg er og hvordan jeg vil være - og med at den personen gradvis blir borte, føler jeg at jeg mister det jeg trodde jeg fant

[AliceNextDoor]

I

Titania skrev (36 minutter siden):

Jobber med saken

Skal innrømme at jeg endte med å forklare den følelsen til psykologen min idag, fordi litt av utgangspunktet til henvisningen min til henne er at jeg aldri føler meg bra nok, og at jeg egentlig aldri har funnet meg selv. Har alltid vært et "vi" i enten vennegjengen eller i samboerskapet jeg var i. Også traff jeg et menneske som gjorde meg litt mer til meg, fordi jeg ble mer bevisst på hvordan jeg er og hvordan jeg vil være - og med at den personen gradvis blir borte, føler jeg at jeg mister det jeg trodde jeg fant

Jeg kjenner igjen sitatet ditt fra en av sveriges fineste popsanger. Kan jeg ane at det er litt den følelsen du kjenner i det du beskriver til meg her?
Den er ikke så uvanlig, om det er noen trøst, jeg har hatt den helt selv. Og du må egentlig bare være litt hard med deg selv, du må huske på at selv om du mister noen andre så eier ikke de identiteten din. Den har du hele tiden, men det kan være vanskelig for deg å se den selv hvis du ikke er god på å se nettopp deg. Men det kan du alltid øve på. Det har jeg gjort mye det siste året selv.
Og så må du akseptere at du er mer enn god nok akkurat som du er. Du trenger ikke være noe annet i det hele tatt, det får de andre ta seg av.

[AliceNextDoor]

28 grader på verandaen min. Gresset her har ikke vært klippet på en stund, men det får vente til kjøligere øyeblikk. Jeg har egentlig mye å fikse på. Det er bare det at jeg orker ikke akkurat nå, det er så varmt. I dag har jeg beveget meg sakte og lite, bortsett fra en tur inn til sentrum. Det tar ikke lang tid, og det går fint til fots. I dag har det vært hvitt linskjørt og grønn silketopp med hvit bluse over, også den i lin. I dag har vært håret satt opp, solbriller og stadig påfyll med solkrem. I dag har vært solbrent og iskald brus. I dag har vært fint, i kveld likeså.

I morgen tegner til å bli mye det samme. Det passer meg i grunnen veldig bra, jeg må planlegge noe fint å bruke den dagen til. 

[AliceNextDoor]

Sommeren ruller videre. Den er deilig, den er sval og den er lys.

Jeg, jeg er verken eller.

Tenkte skrive mye her i dag, men det ble tydeligvis ikke mer enn dette. Vet ikke helt hva som skjedde, jeg gikk tom?
Til etterpå.

[AliceNextDoor]

Jeg er ganske heldig. Min pappa og hans lillebror er verdens beste mennesker fordi de har tatt Sølvreven min og satt den sammen igjen etter et dumt havari. Den ene toppen på motoren sprakk slik at den lakk både vann og olje. Den var i ferd med å ta livet av seg selv, og ble i all hast satt på transport til min onkel som har tatt lederskap i å ordne og stelle.
Men de har ordnet mer. De har fjernet rust ved frontruten, skiftet masse deler til bremsene, ordnet meg blåtann til telefon, skiftet frontrute og best av alt reparert sliten lakk her og der. Den er fremdeles ingen utstillingsbil, men en bruksbil i temmelig god stand som kan stoles på.
Da er det trist at den skal tilbake til Norge for å selges. Men det fine med det er at jeg skal ha en litt nyere bil og jeg vet akkurat hva jeg vil ha. For på tur med Sølvreven nå så vet jeg at den mangler en ting for å være den perfekte reisemaskinen for sommerturer og eventyr. Den har for mye tak som sitter helt fast.

"Om det här är vad du vil, kan jag åka tusen mil. En silverfärgat pil, vi sitter i samma bil".

[Titania]

AliceNextDoor skrev (På 28.6.2022 den 14.51):

I

Jeg kjenner igjen sitatet ditt fra en av sveriges fineste popsanger. Kan jeg ane at det er litt den følelsen du kjenner i det du beskriver til meg her?
Den er ikke så uvanlig, om det er noen trøst, jeg har hatt den helt selv. Og du må egentlig bare være litt hard med deg selv, du må huske på at selv om du mister noen andre så eier ikke de identiteten din. Den har du hele tiden, men det kan være vanskelig for deg å se den selv hvis du ikke er god på å se nettopp deg. Men det kan du alltid øve på. Det har jeg gjort mye det siste året selv.
Og så må du akseptere at du er mer enn god nok akkurat som du er. Du trenger ikke være noe annet i det hele tatt, det får de andre ta seg av.

Denne har faktisk tatt lang tid å klare svare på, fordi du treffer så forbaska spot on at jeg egentlig ikke helt vet hva jeg kan si.  

Jeg har den følelsen konstant, egentlig for alt. Det er to kentlåter, med sitater som sitter alt for godt fast, og det er denne fra Sundance Kid, og "som alltid flyr jag till musiken, den enda plats där jag er jag" fra Var är vi nu. De er liksom "meg". Jeg har aldri følt at jeg passer inn noen plass, og føler ikke at folk nødvendigvis forstår meg og valgene jeg tar heller. Men som jeg er litt fornøyd med som en jeg kjenner sa en gang "du går virkelig inn i ting med hele deg, og selv om det går dritt, så står du i det og kommer deg videre". Og det er jeg fornøyd med, men denne gangen kommer jeg ikke videre. Jeg har stått på stedet hvil siden før jul, og ting blir bare verre, selv om det skjer noen endringer allikevel. Jeg er så sliten, og skulle ønske jeg bare kunne si "fuck this" og få det bra. Men det skal visst ikke funke sånn. 

Jeg har kjempebra folk rundt meg, men de er ikke så mange, og når ting er slik de er nå, så føler jeg meg som en forbanna "hjerneorm" som jeg har lært at sanger som går igjen og igjen i hodet heter, på repeat, og ikke kommer noen plass, og heller plager folk med de samme tingene konstant. Jeg vil liksom videre, men av grepene jeg klarer og orker å gjøre, så blir det bare å sitte fast i gjørma og bare synke for hvert forsøk på å komme løs. 

Og den siste med å akseptere seg selv som god nok, det føler jeg vel at er som at jeg skulle klare å hoppe til månen. Så lenge jeg kan huske, har jeg aldri følt meg god nok til noen ting. Og slik livet skjer, føles det liksom som at det blir bekreftet hele tiden. 

[AliceNextDoor]

Titania skrev (På 2.7.2022 den 23.05):

Denne har faktisk tatt lang tid å klare svare på, fordi du treffer så forbaska spot on at jeg egentlig ikke helt vet hva jeg kan si.  

Jeg har den følelsen konstant, egentlig for alt. Det er to kentlåter, med sitater som sitter alt for godt fast, og det er denne fra Sundance Kid, og "som alltid flyr jag till musiken, den enda plats där jag er jag" fra Var är vi nu. De er liksom "meg". Jeg har aldri følt at jeg passer inn noen plass, og føler ikke at folk nødvendigvis forstår meg og valgene jeg tar heller. Men som jeg er litt fornøyd med som en jeg kjenner sa en gang "du går virkelig inn i ting med hele deg, og selv om det går dritt, så står du i det og kommer deg videre". Og det er jeg fornøyd med, men denne gangen kommer jeg ikke videre. Jeg har stått på stedet hvil siden før jul, og ting blir bare verre, selv om det skjer noen endringer allikevel. Jeg er så sliten, og skulle ønske jeg bare kunne si "fuck this" og få det bra. Men det skal visst ikke funke sånn. 

Jeg har kjempebra folk rundt meg, men de er ikke så mange, og når ting er slik de er nå, så føler jeg meg som en forbanna "hjerneorm" som jeg har lært at sanger som går igjen og igjen i hodet heter, på repeat, og ikke kommer noen plass, og heller plager folk med de samme tingene konstant. Jeg vil liksom videre, men av grepene jeg klarer og orker å gjøre, så blir det bare å sitte fast i gjørma og bare synke for hvert forsøk på å komme løs. 

Og den siste med å akseptere seg selv som god nok, det føler jeg vel at er som at jeg skulle klare å hoppe til månen. Så lenge jeg kan huske, har jeg aldri følt meg god nok til noen ting. Og slik livet skjer, føles det liksom som at det blir bekreftet hele tiden. 

Jeg spiller ikke mye Kent, men det er ikke fordi jeg ikke liker det. Det handler om minner. Men, tekstene er dype og jeg finner mye mening i dem selv. Det kan hende at det forsterker hvorfor de ikke fungerer veldig godt for meg.
Ser helt klart hva du mener ut fra hvordan du forteller om følelsen din.
Jeg henger meg litt opp i noe du avslutter med. At du aldri har følt deg god i noen ting. Det kjenner jeg meg, og sikkert mange andre, igjen i. Det jeg gjorde som førte til dette ble forsterket var at jeg antok alt jeg gjorde som bidrag i en konkurranse som ikke var der. Være god nok for venner og familie. Det hjalp ikke at jeg hadde en mann som med sine handlinger lot meg både føle og se at jeg ikke var god nok, at jeg fortjente juling. Det var min situasjon og min ramme.
Jeg er i alle fall sikker på at du ER god nok, fordi konkurransen finnes ikke. Jeg synes du er en av de som bidrar veldig positivt her på forumet i trådene vi omgås i. Om det er noe, så vit at det gir meg en positiv opplevelse av deg og at jeg setter pris på det.
 

[AliceNextDoor]

Det har vært godt med ferie og en pause fra alt. Året så langt har vært mange dumme situasjoner og et par feilbedømmelser jeg må bli voksen nok til å leve med. Men jeg kan ikke fortsette slik det har vært, og jeg har tatt grep. Året videre blir beviset om jeg er i stand til det eller om det er slik at nissen alltid blir med på lasset.

Som nevnt har jeg fått bilen min tilbake, det er i og for seg stor glede. Men den virkelige gleden har vært å ha frihet til å dra og se og gjøre alt jeg ville. Det ble en ordentlig og også litt spontan rundtur. Turen var absolutt planlagt sammen med meg og mitt søskenbarn, men vi tok noen avstikkere og omveier. De skal vi leve lenge på. Jeg har sett mye nytt som var positivt uten press eller arbeid.
Og jeg har ikke drukket annet enn et glass vin i to land berømte for sin vin. Det var ikke noe sug etter mer, men så klart tenkte jeg at det var spennende og forførende å tenke på om jeg hadde tatt med en flaske eller ti.

Nå skal jeg snart tilbake til Norge, det er litt mer kaotisk selv om det foreligger en plan om hva som skjer videre. Men det vil jeg ikke prate så mye om siden jeg den harde veien måtte oppleve at Norge er lite og rykter løper fort. Spesielt når den får drivstoff i form av sjalusi.

Men akkurat nå, nå tenker vi ikke på det.
Håper også du har en fin dag. Du er i alle fall fin.