Om min mening teller, så..

[AliceNextDoor]

Jeg har hatt en fin dag. Jeg har hatt en fin arbeidsdag. Nå i kveld har jeg kost meg og sett på film, og jeg har hatt is. Nå skal jeg ta kveld slik at jeg er klar til nok en fin arbeidsdag.

Tilværelsen er egentlig så komplisert som man selv velger å gjøre den, og i dag har tilværelsen bare vært pastellfarger og fine toner.

Ser du sa flink jeg er til å overbevise meg selv?  Mon tro hvor lenge det vil holde.

[AliceNextDoor]

Her går verden son skjeve gang. Jeg har nå prøvd ut corona, og syntes ikke det var noe særlig. Det ble feber, det ble oppkast og det ble veldig langtekkelig. Det er heller ikke noen trøst at fire av mine kollegaer fikk det på omtrent samme viset, og det er heller ikke noen trøst i at jeg var den som stakk av med det bedriftsrekord i feber. Men da har jeg prøvd det også, og kan krysse det av listen over ting vi alle opplevde dette tiåret.

Ellers er alt der det skal være, tror jeg. Sjokket etter hendelsene tidligere i år er kommet litt i historien istedet for å være dagsaktuelt. Det koster litt, men det går. Det må jo det. Verden skal videre, og jeg skal være med den noen runder til rundt solen.

I kveld står trening på timeplanen, jeg skal straks kjøre en tur bort til treningsstudio for å begynne et alt for sent skippertak etter Julemat 2021. Nei, jeg er ikke på jakt etter bikini-kroppen og har ingen store problemer med at jeg ikke er materiale for reklamebransjen, men jeg har litt tanker om å ikke føle at formen er så bra som den burde være. Det gjør ikke noe om jeg vedlikeholder rygg og det er en kjempebonus med den mentale gevinsten det er å trene kroppen.

Ellers har jeg det bra. Jeg føler meg fin i dag. Det synes jeg også du er.

[AliceNextDoor]

Og verden gikk videre, og jeg gikk med.
Etter i går kveld er jeg strengt tatt i et forhold. Når jeg leser dette selv i morgen så er det en sjanse for at det da går opp for meg. Men slik er det. Klyp meg i armen og tøm en bøtte vann over meg, for jeg er aldeles ikke sikker på om jeg drømmer eller om det er ønsketanker. Men om jeg går og stiller meg i døren til stuen så sitter det en mann som har fått lov av meg å være her, fordi jeg liker at han er her.
Det har seg slik at han liker å være sammen med meg her også, og han påstår at han kan være med meg hvor som helst.
Jeg har valgt å tro på at det er slik, for jeg liker at det er slik. Det er mye bedre enn alle de andre alternativene.

Noen vil påstå, også jeg selv, at dette er å gå fort frem. Vi har ikke kjent hverandre særlig lenge, og jeg vet absolutt ikke alt jeg kunne ha ventet på å få vite om akkurat han. Men så er det faktisk slik at noen ganger så er det like greit å finne ut om alt det der sammen. Det er hans ord, og jeg hadde ingenting å argumentere i mot på de ordene. Han har invitert meg på et eventyr, jeg har tenkt meg om og samlet meg sammen, og jeg har sagt at det eventyret kan vi godt finne ut av sammen.

Så, sånn har det gått til at jeg er i et forhold.

Hva er det verste som kan skje? At vi finner ut at dette ikke fungerer og avslutter det. Men det er mye mer trist å finne ut at vi skulle ha forsøkt fordi det hadde fungert, og så våger man ikke.
Det er jo det. Det har i alle fall jeg funnet ut.

Er jeg lykkelig? Det er ikke helt naturlig for meg, det har jeg akseptert, men jeg vet at jeg er i alle fall ikke kjempetrist og superlei meg for dette. Jeg har til og med fått lov av han å skrive om meg og han. Vi er ikke hemmelige, vi er ikke usynlige, vi er den jenten og den gutten som får lov til å holde hverandres hender og går tett innpå hverandre fordi vi må holde den andre fast så den ikke flyr bort i en sky av lykke og rosa flamingoer.
 

[AliceNextDoor]

En veldig god venn jeg er ganske glad i fortalte meg en ligning jeg ikke kan gi slipp på.
Jeg har kjørt over en fe-rist. En sånn som man har på veiene på landet hvor man i veibanen har laget en grav hvor det ligger tykke rør som man kjører over. Dette er fordi sauer og andre klovdyr ikke skal komme seg over fordi de kan ikke balansere på de runde rørene. Men det rister veldig i bilen du sitter i når du kjører over.
Bak meg er fortiden sperret bort fra fremtiden på grunn av denne fe-risten. Men den er veldig lang og bilen jeg reiser med nå rister noe veldig.
Og det stemmer på en prikk. Turen videre er virkelig ganske shaky, jeg kjenner det godt i rygg og hode. Er utrolig sliten fordi det er så mye støy, men den er fullstendig nødvendig om jeg skal komme meg fort over.

Det som er så bra er at jeg kjører Porsche, så det går fort og jeg sitter helt trygt. Veien videre kommer til å inneholde mange svinger, det er noen motbakker der. Men jeg har turtall, godt grep og masse vilje. For jeg er på en god vei!

Har vært i det store utland i går, det var ikke lange turen. Men det trenger ikke være noen lang reise for å være forfriskende, spesielt ikke når det er i godt selskap. Det var noe jeg ikke har gjort på mange år, det var en fin kjærestetur som ennå i dag gir meg kriblefølelse av den gode og varme sorten mens jeg gleder meg veldig til neste opplevelse sammen. Jeg ville ikke legge meg i går natt fordi jeg ville ikke at den gode følelsen skulle ta slutt. Men så ville jeg også komme raskest mulig gjennom natten slik at jobbdagen kunne begynne og etterhvert ta slutt, for da kan jeg senere se han. Jeg teller timer og timer går sakte. Jeg teller minutter og minuttene er mange. Jeg teller lykke, og den er så utrolig overveldende stor.

Lykken er så stor at jeg tar meg i å bli nettopp det jeg beskrev lykken som; overveldet. Av og til må jeg ta noen time-out fordi tårene presser på eller det dukker opp stress og angst. Jeg er så redd for å våkne og finne ut at alt bare er en innbilning eller drøm. Jeg er så redd for å miste det godeste jeg har kjent på så utrolig lenge.
Jeg er redd for å miste min dyrekjøpte lykke.

Det er lenge siden jeg sluttet telle dager jeg har vært nykter. Men det går greit fordi det føles som et annet liv jeg ikke lengre husker følelsen av. Den er bare vag, og allikevel litt truende fordi det også er andres minner knyttet til den tiden. Og de minnene er litt dumme å forholde seg til fordi de er ikke mine egne. Jeg er bare statist.
Derfor er det litt slitsomt å høre andre uttrykke at jeg endelig ser ut til å ha det bra. Ja, jeg vet det ikke er noen onde intensjoner eller meninger bak det som blir sagt, men det er heller ikke poenget. Er veldig takknemlig for at lykkeønskninger kommer fra de rundt meg, det er bare det at jeg gjerne vil huske meg og den jeg snakker med uten å huske meg som den som var en total tragedie av alkohol og rus. Man kan vel kanskje si det sånn at jeg har ganske god hastighet på veien videre for å kjøre ifra de minnene om selvskading og fornedrigelse.

Da er det en bra ting at jeg kan kjøre fort. Det har min fine pappa lært meg.

[AliceNextDoor]

Vet ikke lengre hva jeg skal si. Allikevel ønsker jeg å si noe, og det burde jo være noe klokt siden jeg ønsker å fremstå som klokere enn jeg egentlig er. Men akkurat nå har de ukloke valgene tatt litt overkontroll. Det var ikke meningen, og det aner meg at dette blir både dumt og vanskelig.

Det handler selvfølgelig om en mann. Eller, enda bedre. To menn.

Det eneste jeg kan si er vel faan?

[AliceNextDoor]

Jeg har forsøkt et par ganger å skrive her, men gitt opp. Kan ikke helt forklare hvorfor jeg ikke har fått ordene helt på plass. Men det har vært en del å følge med på i det siste, og jeg har så vidt det er orket å henge med i svingene.

Idyllen på nytt sted er definitivt brutt, det er ikke der jeg trodde det skulle være og jeg er faktisk i ferd med å gi opp. Det mest nedrige og fornærmende jeg knapt trodde skulle være mulig å oppleve, vel - det har skjedd.

Kjærligheten er skjør, kjærligheten er flyktig og den er absolutt ikke så lett å bare bestemme seg for at nå skal det fungere. Jeg har måtte innse og jammen også lære at det er på godt og vondt at man er to parter om det. Det kan høres patetisk ut i min alder å ikke kunne dette fra før, men nå er det en gang slik at jeg er fullstendig uerfaren med såkalte sunne og trygge forhold. Tenke seg til.

Ellers er det meste ellers ok. Stort sett.

[AliceNextDoor]

Søndag. Tirsdag i dag. Det er jo ikke så verst, men jeg lover ikke noenting om at jeg nå er tilbake like regelmessig her.
I går bestemte jeg meg for at dagen i dag skulle bli en positiv dag. Det har ikke vært så lett, den startet med forsovelse og siden med tett filter i vaskemaskinen. Utenfor ventet en bil som ikke ville helt være venn på bensinstasjonen når den skulle fylles, jeg fikk ganske enkelt ikke av selve tanklokket. Sølte drivstoff på skoene, glemte lunsjen igjen hjemme. Det siste gikk for så vidt helt fint for da kunne jeg lettere argumentere ovenfor meg selv at nuggets og salat var rett valg i dag.
Hjemme ventet vaskemaskinen på meg, og det var lettere å fikse enn jeg forventet. Men jeg føler meg usaklig dum som ikke la to og to sammen nok til å forstå at det kom til å komme en del vann ut fra filteret som er plassert så nærme gulvet som mulig på maskinen. Der satt jeg på gulvet i pene arbeidsklær og tok imot vaskerommets syndeflod rett i fanget.
Nå har jeg bevilget meg en rask runde stell og middag, kvelden er egentlig godt i gang uten at noe skjer. Og jeg vurderer, som den gamle damen jeg er blitt, å legge meg allerede.
Kan jo ikke det da. Selv om jeg helst ikke skal forsove meg så er det ingen grunn til å være alt for tidlig oppe i morgen tidlig heller.

Gud vet hva mer jeg får tid til å rote til før jobb da.

[AliceNextDoor]

Denne dagen forsvant som om den ikke har eksistert. Men det har den, og arbeidsdagen var en av de harde.

Nå sitter jeg i stuen og skriver her mens jeg lurer på hva jeg gjør resten av uken. Mamma vil at vi reiser til Tyskland, men jeg har ikke noe lyst ti l å fly. Men jeg har ikke lyst til å bare være her heller, og akkurat nå har jeg ingenting annet å ta meg til heller.

Så kanskje jeg bare skulle ta alle putene fra sofaen her og lage meg en putefestning mens jeg spiser is og ser på tv.

[Gjest StellaNova]

Så behagelig det er å lese det du skriver, mye av det jeg har lest er tøft og sårt, men måten du formulerer deg på er nydelig 😊

Jeg har ikke lest mye, og jeg startet i feil ende! 😄 Men jeg gleder meg til å lese videre.

[AliceNextDoor]

StellaNova skrev (På 30.5.2022 den 16.45):

Så behagelig det er å lese det du skriver, mye av det jeg har lest er tøft og sårt, men måten du formulerer deg på er nydelig 😊

Jeg har ikke lest mye, og jeg startet i feil ende! 😄 Men jeg gleder meg til å lese videre.

Takk for fine ord, det varmer og er godt å lese.
Har selv lest tilbake litt i det jeg har skrevet, og det er tøft og sårt for meg også. Men den har hatt en misjon mer enn jeg forventet da jeg begynte skrive den, den har gitt meg muligheten til å se tilbake og dermed kunne konstatere at jeg faktisk har hatt en slags fremgang og et slags liv i det siste. Jeg skulle ønske jeg hadde begynt skrive lenge før.

Koselig at du tar deg tid til å lese mine ord her.

[Gjest Cid]

For en fin dagbok  

[AliceNextDoor]

Cid skrev (1 time siden):

For en fin dagbok  

Takk for fine ord, jeg er glad du setter pris på den, Cid. :)

[AliceNextDoor]

Så har man fløyet atter en gang. I løpet av 2022 har jeg reist med fly mer enn jeg har gjort de fem foregående årene. Det er litt krevende siden jeg har en temmelig sterk angst for nettopp å reise med fly. Men det gikk bedre sist gang enn det gjorde denne. Jeg vet det er fullstendig irrasjonelt og alt annet enn logisk, jeg vet at på papiret er jeg mye tryggere i et fly enn jeg er i Golfen min på E6. Alt sånt er kunnskap og elementært. Men det irrasjonelle forteller meg at siden jeg er på flyet så kommer det til å falle ned eller kollidere med et annet fly, eller bli utsatt for kapring og så videre.

Så nå er jeg utslitt, jeg har knapt hatt fokus på hvorfor jeg har reist og hva jeg skal. Det kommer senere i dag når jeg får stokket meg tilbake på bena.

 

[Gjest lurven]

Klarte plutselig å rote meg inn her, 

La merke til deg fordi du har et kult brukernavn.

Har ikke lest alt her da,for det var litt mye tekst og sånn.

Men du er veldig flink til å skrive.

[Gjest lurven]

AliceNextDoor skrev (På 8.10.2021 den 19.17):

På sedvalig fredagsvis så har jeg stått en smule i bilkø i dag, jeg burde begynne bli vant med hvordan dette fungerer. Men jeg innrømmer at kø og meg ikke går særlig godt sammen. Men også av sedvane siden jeg ikke har blåtann i min bil så hørte jeg på radio. Og i dag ble jeg vippet av pinnen av en sang, og ble sittende i bilen og gråte. Helt umulig å stoppe, hun i bilen ved siden av meg så på meg med et bekymret blikk og ga meg en slags forsiktig tommel opp da vi fikk blikkontakt. Jeg antar det har vært litt mye i det siste.
Sangen? Jo, det var denne...
 

 

En av mine favorittsanger.

Ikke fordi jeg har opplevd en stor kjærlighetssorg, men liker melodien og poesien i sangen, og Marie Fredriksson var jo veldig god til å synge da.

[AliceNextDoor]

lurven skrev (23 timer siden):

Klarte plutselig å rote meg inn her, 

La merke til deg fordi du har et kult brukernavn.

Har ikke lest alt her da,for det var litt mye tekst og sånn.

Men du er veldig flink til å skrive.

Det hender at man forviller seg inn her, det skjer meg selv støtt og stadig. Men jeg innrømmer at jeg ikke har vært så aktiv som jeg kanskje burde, i det siste.
Så jeg beklager, det blir nok mer tekst. ;)
Takk for fine ord.
 

lurven skrev (19 timer siden):

En av mine favorittsanger.

Ikke fordi jeg har opplevd en stor kjærlighetssorg, men liker melodien og poesien i sangen, og Marie Fredriksson var jo veldig god til å synge da.

Uff, jeg hadde glemt den dagen, jeg. Men ja, jeg er også veldig glad i den sangen. Jeg fikk et aldri så lite foredrag om den fra en god venn, han fortalte veldig inngående ut fra sin musikk-kunskap om hvorfor denne sangen - i følge han - er genial. Han mente at det at den høres så enkel ut gjør den lett å lytte til, men den inneholder flere "lag". Og det stemmer jo, når du hører på den så er det mange separate segmenter som kanskje ikke høres helt logisk ut. Dette skal da være underbyggende for at brudd og kjærlighetssorg ikke oppfattes som enkelt. Og derfor er sangen lett å falle for, fordi den blir så finurlig.
Akkurat som oss mennesker, egentlig.

Brudd er nemlig ganske finurlig, viser det seg. I løpet av det siste halvåret har jeg stormet inn i et par forhold og det har gått regelrett ordentlig dårlig alle gangene. Men det begynte edelt, og det trøster jeg meg med. Jeg gjorde et siste forsøk nå sammen med siste flamme, men det går ikke. Jeg vil det for mye uten å egentlig ønske det. Det kan ikke tvinges frem.
Så nå har vi blitt enige over noe så sterilt som en telefonsamtale. Jeg reiser til han i løpet av uken for å ta avskjed på et ordentlig vis, det føles fint.
Men jeg gruer meg.

Hilsen "Alice", 17 år. Slik føler jeg meg. De tyve årene som mangler der, de tilhører den kvinnen jeg er når jeg ikke skal forholde meg til kjærlighet, for fy fabian for en amatør jeg er.

[Gjest lurven]

AliceNextDoor skrev (10 minutter siden):

Det hender at man forviller seg inn her, det skjer meg selv støtt og stadig. Men jeg innrømmer at jeg ikke har vært så aktiv som jeg kanskje burde, i det siste.
Så jeg beklager, det blir nok mer tekst.
Takk for fine ord.
 

Uff, jeg hadde glemt den dagen, jeg. Men ja, jeg er også veldig glad i den sangen. Jeg fikk et aldri så lite foredrag om den fra en god venn, han fortalte veldig inngående ut fra sin musikk-kunskap om hvorfor denne sangen - i følge han - er genial. Han mente at det at den høres så enkel ut gjør den lett å lytte til, men den inneholder flere "lag". Og det stemmer jo, når du hører på den så er det mange separate segmenter som kanskje ikke høres helt logisk ut. Dette skal da være underbyggende for at brudd og kjærlighetssorg ikke oppfattes som enkelt. Og derfor er sangen lett å falle for, fordi den blir så finurlig.
Akkurat som oss mennesker, egentlig.

Brudd er nemlig ganske finurlig, viser det seg. I løpet av det siste halvåret har jeg stormet inn i et par forhold og det har gått regelrett ordentlig dårlig alle gangene. Men det begynte edelt, og det trøster jeg meg med. Jeg gjorde et siste forsøk nå sammen med siste flamme, men det går ikke. Jeg vil det for mye uten å egentlig ønske det. Det kan ikke tvinges frem.
Så nå har vi blitt enige over noe så sterilt som en telefonsamtale. Jeg reiser til han i løpet av uken for å ta avskjed på et ordentlig vis, det føles fint.
Men jeg gruer meg.

Hilsen "Alice", 17 år. Slik føler jeg meg. De tyve årene som mangler der, de tilhører den kvinnen jeg er når jeg ikke skal forholde meg til kjærlighet, for fy fabian for en amatør jeg er.

Ja har alltid likt sangen pga melodien og Marie Fredriksson.

Men først etter at jeg ble såkalt voksen forsto jeg poesien og meningen i teksten, og den er jo genial.

Jeg har egentlig ingen gode råd å gi, da jeg ikke er noen ekspert på kjærlighetsliv selv.

Men håper det ordner seg for deg.

[AliceNextDoor]

Ny dag i en by jeg aldri har vært i før, og jeg liker den i grunnen godt. Vestlandet er ikke så verst, til syvende og sist. Jeg er her på grunn av jobb, så klart. Det er en vanskelig sak jeg bistår i denne gangen også, og jeg kappes om å føle på ubehag ved andres livshistorie satt opp mot å være glad for å være til hjelp for å endelig få ordnet opp. Alle trenger forsoning, og i alle fall et forsøk på det. Da kommer man seg videre raskest.

Jeg selv skal ta buss senere i dag til neste by, fly er uaktuelt når jeg ikke trenger bruke det. Men jeg innrømmer at jeg gjerne skulle reist med fly på grunn av reisetiden.
En dag må jeg og denne skrekken rett og slett ta oss sammen og bli venner. Om ikke bestevenner, så i alle fall så pass godt at vi tåler hverandre.

Sommeren er blitt varm og dermed er skjørt og bluse er blitt lettere i tøyet. Det er herlig og jeg elsker kjenne vinden i håret med sjøluft, det er litt unikt her i forhold til hva jeg er vant med. Men allikevel minner det om plasser jeg har vært mye rundt Oslofjorden.
Norge er vakkert. Jeg liker meg veldig godt her, men jeg innrømmer at det har vært en hard vinter.

Et av de valgene jeg tok sent nå i vinter har blitt et valg jeg angrer bittert på. Og det ødelegger så mye av den gode sommerstemningen nå fordi ting skulle vært så utrolig annerledes. Jeg skulle vært annerledes. Sommeren nå er annerledes, og alle de gode impulsene er dessverre forgjeves akkurat nå. Det er varmt i luften og det lukter av hav. Jeg er sommerkledd, og jeg har pyntet meg. Men jeg fryser fordi noe står fast i vinteren som var.
Alt ble annerledes. Spesielt meg.

Jeg skulle vært rund og jeg skulle visst om det ble et rosa eller et lyseblått navn.
Trodde virkelig ikke at det gikk an å hate seg selv så mye som jeg gjør nå, men der er jeg. Jeg trodde jeg ikke hadde noe valg, men tok feil. Jeg trodde jeg var vis, men var dum. Og dette skal jeg leve med resten av livet.

Tro er dumt. Tilgi meg.

 

[AliceNextDoor]

I dag var det så mye å si, men jeg finner ingen ord. Jeg sitter i en seng og skriver i nattøyet, burde sove. Men har glemt litt hvordan.

"I used to trust my gut-feeling until I realized my gut has shit for brains."

[AliceNextDoor]

Helgen er fin selv om sommeren er rar.  Jeg har vandret rundt i enda en by, en by jeg via andre har et slags forhold til. Denne byen vokste fort på meg fordi stemningen er annerledes enn alt annet jeg har besøkt i Norge, og så er den veldig tysk her og der. Dette er en by jeg kunne blitt gammel i, men det skal jeg ikke. Jeg vet faktisk ikke noe lengre hva jeg egentlig skal, og det er både skremmende og ok.
Natten var grei, og jeg har faktisk sovet godt selv om det inneholdt noen vanskelige punkter å komme hit. Jeg er lettet, og jeg er lettere.
Verden skal videre, og jeg slentrer etter.