Om min mening teller, så..

[AliceNextDoor]

Beneviento skrev (2 minutter siden):

Det er godt med gode naboer i slike situasjoner! 

Masse god bedring! Selv er jeg tilbake hjemme nå så må ta igjen dagboken din

Takk takk! Hatt en fin tur?

[hjärterdam]

God bedring til deg, morsom (hvis det er ok å bruke det ordet) dagbok å lese litt i 😊

[AliceNextDoor]

FrkSvår skrev (30 minutter siden):

God bedring til deg, morsom (hvis det er ok å bruke det ordet) dagbok å lese litt i 😊

Takk for det, jeg er mye bedre nå Jeg liker ordet morsom, det er mye bedre enn trist!

[AliceNextDoor]

Jeg er i bedre form og stand. Vondt i hodet, jeg mistenker at en liten manøver på kjøkkenet kan ha resultert i en liiiiiten hjernerystelse. Greide knakke hodet rett i skapdøren på overskapet på kjøkkenet da jeg hentet meg vann her en dag. Jeg er faktisk ikke sikker på om det var i går eller forgårs. Jeg har vært opptatt med å være dårlig, og det er ikke slik at jeg har noen håp om å bli mindre ustruktuerert enn jeg er. Det er en del, av og til.
Akkurat nå sitter jeg på gulvet med ryggen støttet mot sofaen, oppå et kuskinn - brun og hvit - med pledd over skuldrene og headset på ørene. Det er pappas gamle headset fra 90-tallet med ledning i sånn telefonrør-krøll. De er laget i tre, og jeg synes de er utrolig fine. Og de har god lyd. Jeg hører på en sang en annen sendte meg for å høre på, derfor sitter jeg her fordi stereoanlegget mitt gir mye finere lyd enn jeg klarer fra chromebooken. Og for å få lyd fra stereo så må jeg sitte ganske nærme siden jeg ikke har så lang ledning. Men det gjør ikke noe, for dette er en slags krok i stuen som ingen vet om, spesielt siden ikke så mange er i stuen min. Men det er min krok. Jada, jeg er rar.
Sangen jeg hører på er veldig lite typisk meg. Det var ikke sant, den er ikke det. Den var veldig bra, og hadde fin dyp tekst. Mannen som synger hadde fin stemme. Han hadde et bra budskap og et veldig bra band. Det er country, og det er det uvanlige, men dette var ganske fint. Sangen heter The Outsider og den som delte den med meg mente den kunne gjerne vært om meg. Og, greit, jeg velger å være med på det, for den passet nok til det jeg selv anerkjenner med hva jeg har greid og gjort og alt sånt.
And I am only one.
Jeg sikter på å komme meg til jobb i morgen, men jeg nekter ta kollektiv. Jeg skal kjøre. Varm bil slår det meste i disse dager. Ute er det veldig klart at det skal være vinter nå, og snart er det november med all sin vilje om kulde og snø.
Det er faktisk min siste vinter i denne byen. Tenk det. Tro om jeg noen gang senere kommer til å dra hit for å gå tur i nabolaget "mitt"?

[Beneviento]

AliceNextDoor skrev (12 timer siden):

Takk takk! Hatt en fin tur?

Meget! Litt forblåst men det er jo ikke annet å forvente av Nord-Norge

[AliceNextDoor]

Beneviento skrev (25 minutter siden):

Meget! Litt forblåst men det er jo ikke annet å forvente av Nord-Norge

Du må ta meg med en gang! 

[hjärterdam]

AliceNextDoor skrev (6 timer siden):

Du må ta meg med en gang! 

Velkommen nordover! 

Her er det minusgrader, masse vind i morges, alltid spennende om jeg kommer over brua på vet til jobb (føler jeg bor midt i ingentingen når bruer stenges osv 🙈) 

Hvordan er formen? 

[AliceNextDoor]

FrkSvår skrev (7 timer siden):

Velkommen nordover! 

Her er det minusgrader, masse vind i morges, alltid spennende om jeg kommer over brua på vet til jobb (føler jeg bor midt i ingentingen når bruer stenges osv 🙈) 

Hvordan er formen? 

Det er dette som gjorde at jeg var helt sikker på at jeg ikke kunne takle Nord-Norge, stengte veier og broer! Det må jo være litt av en utfordring å takle i hverdagen? Hender det ofte at man blir stående sånn mellom jobb og hjemme? 

Jeg er frisk nå med mye vondt i hodet, men kvelden har vært litt krevende. Skal se om jeg orker skrive mer om det her i kveld, jeg må summe meg. Hyggelig med flere som skriver i dagboken min, det setter jeg pris på

[AliceNextDoor]

Ikke si det til noen, men jeg har rømt. Sov ut litt, var litt med en venninne og så fant jeg ut at jeg ikke orket vente til i morgen med å dra på ekskursjon. 

Ut og se på en ny verden  ❤️

[AliceNextDoor]

Trondheim er en fabelaktig plass jeg ikke kan si nok gode ord om. Jeg elsker allerede byen, dens yrende helgeliv og varmen i byen selv nå i oktober. Uten å gå i detaljer har jeg hatt en mottakelse jeg ikke forventet i det hele tatt, den har tatt meg litt på sengen fordi jeg satt med forhåndsdømmende inntrykk basert på opplevelser som er gjort til skamme. Hit skulle jeg dratt før.

Selve turen var herlig, jeg elsker å sitte og kjøre i mørket mens musikken legger stemningen til omgivelsene jeg reiser gjennom. Som den tyskeren jeg er innimellom så er dette min måte å reise gjennom verden. Og jeg elsker Norge tidlig på vinteren, mange påstår det er så dødt rundt i naturen. De tar feil for naturen er tvert imot full av liv og har bare fått en annen fasong. Og kulør.

Nå skal jeg sove, i morgen blir en stor dag. I dag har jeg følt meg veldig fin. Det er jeg sikker på at du også er.

[AliceNextDoor]

I dag har jeg lyst til å skrive om noe spesifikt, men jeg skal vente fordi jeg er faktisk ikke i mål ennå. Og jeg har ikke lyst til å ta en seier på forskudd her. Men det er store tider og store ting på gang, jeg er redd og glad om hverandre.

Ut over det er det mye stress for tiden, masse sykemeldinger på jobb, og nå våre to første covid-tilfeller blant mine kollegaer. Selvsagt bragt til oss via en utenfor. Det betyr lange dager for min del, og det betyr at jeg blir ganske sliten. Dessverre betyr det også at jeg neglisjerer dagboken min ganske mye, men også ganske ufrivillig.
Men jeg har det bra. Det håper jeg også du har.

[AliceNextDoor]

Jeg har kjøpt hus. Vi begynner der i dag. Det skjedde til sist, det ble ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Det ble dyrere og en hel del nyere, men det inneholder en del muligheter og løsninger som passer meg veldig bra. Først og fremst er det et hjem med plass til en fremtid, det har jeg snakket mye om her om at det er det jeg ønsket meg. Det har jeg fått.Men jeg har også fått noe mine fantastiske foreldre støtter og gjerne tar del i fordi huset har plass til dette. At det er sentralt hjelper masse på fordi ferdsel mellom flyplass og meg er lett å håndtere uten at jeg må hente og bringe. Kan virke som en bagatell, men det utgjør faktisk en hel del i problemløsning og praktiske sider.
Og jeg kan flytte inn nå om litt over 2 uker. Det er i grunnen det aller aller beste.

Har vært lite energi til å skrive så mye her i det siste, det beklager jeg om noen har følt at jeg har blitt borte. Jeg kan ikke love at jeg skriver så mye de neste dagene, men jeg skal prøve.

Jeg har det i grunnen veldig bra. I dag når jeg gikk tur så tenkte jeg på hvor bra jeg har det. Så tenkte jeg på at det ikke er så veldig lenge siden jeg ikke hadde det så bra. Det er lett å tenke på hvor ille man har det når det er ille, men vi glemmer gjerne fort hvor bra vi har fått det fordi vi ikke vil tenke på hvor ille det var.

Har hatt litt besøk i dag også, blitt kjent med en kvinne som deler butikk med meg. Vi har begynt å prate en del sammen, forleden endte vi opp på en kafe etter å ha møttes på butikken. Det føles helt utrolig å kunne gjøre og oppleve sånne ting. Det hadde ikke skjedd på samme tid i fjor (jada, jeg vet det var covid som gjorde det umulig også, da). Det er veldig rart å ha fått venner jeg prater fast med også her på KG. Og, det er veldig godt. De har alle hjulpet meg ut av borgen min og ut i verden igjen. Jeg kan ikke sette ord på hvor takknemlig jeg er.

[AliceNextDoor]

I dag har vært en rolig dag, egentlig. Pakking og masse telefoner pluss litt mail frem og tilbake. Det er merkelig hvordan printere aldri fungerer når man trenger dem, forresten. Men da er det greit å kunne ta en rask tur til jobb og printe der.

Jeg har bestemt meg for å bruke finn.no litt aktivt når jeg møblerer nå på det nye stedet fordi budsjettet som jeg hadde tenkt å ha til nye møbler, vel, det eksisterer ikke lengre. Artig nok blir det litt som når jeg flyttet hit jeg bor, jeg har ingen store midler til å skaffe alt med en gang. Det jeg har her er ikke så mye å ta vare på, det kommer til å koste meg mer å transportere mye av de store møblene enn de er verd og hva det koster å skaffe nye, Bokreolene mine i stuen, for eksempel, de er fra Jysk og jeg tror faktisk ikke de tåler å bli transportert sånn helt uten videre uten å få diverse skader. Bøkene, de er for så vidt et annet kapittel. Jeg vil jo ha dem, men de er mange og til sammen er de tunge.

Det eneste jeg er hundre prosent klar på er at jeg skal ha ny seng. Det er det ene punktet hvor jeg skal skjemme meg bort med noe ordentlig kvalitet.

Dagen i dag har vært en ellers rolig dag, med litt sommerfugler i magen og iver på at tiden skal gå litt fortere.

[AliceNextDoor]

Rolig lørdag, men med en undertone av angst og litt dårlige tanker om hva jeg har gjort nå. Det forventet jeg, jeg kjenner meg jo selv godt nok til å vite at det måtte komme. Og, da ender man også fort med å tenke og filosofere.
I dag har jeg kjent trangen etter en flaske med etanol blant innholdet. Den kom snikende som en ide, og så ble den plutselig en trang. Deretter var den vanskelig å få ut av hodet fordi jeg hadde bestemt meg for at det var den beste løsningen for hvordan jeg føler det der og nå. Men hodet mitt var ikke enig med resten av hodet mitt, og jeg bukker ikke under for et plutselig innfall.
Allikevel er det vondt å kjenne på trangen, for da var bekreftelsen der på at jeg er ikke ferdig med å ha sånne behov. Faktum er heller det at det er utrolig at jeg ikke har kjent det før nå.
Jeg har Solo. Solo er godt. Sannsynligvis den eneste brusen som ikke gjør annet enn å slukke tørsten, het det.

Og jeg er tørst.

[AliceNextDoor]

Dagen i dag har ikke hatt noe særlig innhold. Jeg er gladere enn jeg har vært på lenge, men jeg er også tom. Utmattelse kan man gjerne kalle det, og jeg er veldig utmattet. Det har vært en lang runde denne runden her.
Men jeg har jo nådd et delmål, og om under to uker kan jeg faktisk dra.
Dra langt herfra. Det blir så godt at det allerede gjør vondt.

[AliceNextDoor]

Jeg har ikke hatt tid til å skrive så mye her denne uken. Mye har skjedd. Mamma har kommet, vi har pakket ned nesten hele huset. Vi har kjørt klær og andre ting til Fretex og kastet masse som jeg med sjokk og vantro har måtte innse at jeg har greid å samle opp i boder og skap. Jeg, en person, greier altså samle så mye utslitte klær og ting jeg har brukt opp eller aldri rørt.
Jeg hadde faktisk en frityrkoker. Husket brått at joda, jeg hadde kjøpt den. Men den har aldri vært brukt for jeg har aldri kjøpt olje til den.
Men jeg husker at da jeg anskaffet den så var den en selvfølge å ha. Så klart at jeg måtte ha den.

Jeg lover å ta meg sammen.

Ellers har jeg det bra. Litt skrekkblandet fryd for alt som skjer, jeg antar at jeg er mer redd for forandringer enn jeg liker akseptere selv.

[AliceNextDoor]

Når andre har snakket om at flytting er et strev og hvor mye de misliker det, så har jeg tatt det litt som sutring og overdreven klaging.
Jeg lover at det skal jeg aldri gjøre mer. Dette er både stressende og slitsomt. Jeg kjenner det trykker på masse følelsesknapper som engstelse og lett angst. Det gjør meg rastløs, utålmodig og utrolig irritabel.
Det er rett og slett en ganske heftig opplevelse for alt av følelser og tanker.
Men nå er i alle fall alt sammen på veg avgårde i morgen, og er fremme til helgen. Overtagelse er på lørdag, og det betyr at jeg kan frigjøre leiligheten min her tidligere, noe som er egentlig like greit. Det koster meg mindre og den lille kostnaden det blir for meg inntil jeg er ferdig med stillingen min her rundt det å ha et sted å være i denne byen, det er en bagatell.

Jeg er ferdig med borgen min. Det blir spennende i mars når jeg skal i retten, da får vi se om jeg har vokst på meg en egen rustning.

 

[AliceNextDoor]

Har nok malt meg inn i et hjørne, og det må jeg løse fort. Fikk tilbud om å låne gjesterommet hos venner frem til jeg trer ut av stillingen min nå før jul. Det er jeg veldig takknemlig for meg, men det er åpenbart nå at kanskje ikke begge parter var like innstilt på det. Så nå ser jeg etter en rask løsning via feks AirBnB. Jeg er ikke så ivrig på å benytte andre venner her, selv om jeg hadde fått tilbud, rett og slett for å unngå en eskalerende konflikt. 

Alltid noe. 

Ellers har stresset begrenset seg, det skjer litt jobbmessig som jeg antar er obligatorisk og nedtegnet i Murphys Lov siden jeg snart skal slutte. Men det er helt vanlige utfordringer jeg i utgangspunktet takler fint, bare at denne gangen skal jeg ikke være med på hele prosessen og føler jeg blir litt utenfor. Akkurat det var en litt rar følelse. 

Jeg har vært på en rask date igjen hvor jeg møtte en mann som for all del var hyggelig. Men det er ikke særlig spennende å møte mennesker som ikke evner eller ønsker prate om annet enn seg selv og alltid er best i alt. 

Vurderer bytte inn Sølvreven i en stasjonsvogn, og vet at pappa kommer til å få noia. Jeg har tittet på en Ford, det er mulig jeg blir skrevet ut av testamentet før nyttår. 

Ellers er alt bra. Æresord. 

[AliceNextDoor]

Og slik levde dagene sine egne vis, og slik ble kveldene til fordi dagene hadde fått leve.

Jeg sitter her og utenfor vinduet er det en verden jeg snart er utenfor. Denne byen er snart et sted som er et minne og noen til. Jeg ønsker meg at året skal bli over raskest mulig, men samtidig er dagene egentlig ganske fine slik de er nå. Det er litt stress og det er litt styr, men det går over. Det pleier jo det, det som er vanskelig. Det går alltid over.

Jeg liker tiden før jul fordi mennesker generelt får en annen modus i humøret, på godt og vondt. Skallene man lever i sprekker litt og den som bor bak murer og skall slipper ut litt av deres eget lys. Det er noen ganger et mye bedre lys enn det man har malt selv på skallet, men det kan også være et ganske vanskelig lys fordi skallet egentlig er en begrensing. Jeg har sett mye av begge deler de siste ukene.

Akkurat nå synger Axl Rose om regnet i november på youtube mens jeg sitter og venter på at klokken skal bli ni, jeg kikker på KG og på de lokale nyhetene. Jeg kikker på værmeldinger og jeg kikker på julegaver. Det er plutselig blitt så mange black week-tilbud fra alt mulig, men det er ikke så godt å vite hva som er tilbud og hva som bare er juks. Det betyr ikke så mye når alt kommer til alt, men jeg liker ikke å bli lurt egentlig. Hvem gjør vel det.

Sølvreven skal få bli frem til sommeren, det har jeg bestemt. Slike rever selges ikke særlig godt på vinteren, med vinterkåpen på. Jeg luftet mine tanker med pappa, og han og jeg har laget en plan. Men jeg trenger en stasjonsvogn, det har jeg akseptert.



 

[AliceNextDoor]

Det ble ikke helt som tenkt denne gangen heller. Jeg har pendlet mellom jobben og sovende tilstand med dårlige matvaner og masse tid til å kjenne på angst og uro. Jeg kan ikke forklare hva som skjer, bare merker at det er så mye som krever enda mer. Jeg har vært tørst, men har ikke rørt noe alkohol. Det har vært vanskelig. Det kan jeg ikke nekte på, men jeg kjenner at det er en slags seier. Jeg skal være stolt av det etterpå.

Følelsen er veldig enkelt at jeg er i limbo. Jeg vil bare vekk. Det er som et slags fyrtårn der fremme i en horisont av dis og blendende lys fra ting som prøver renne meg i senk. Fyrtårnet er det nye hjemmet mitt, den nye hverdagen og alt det jeg nå har fått til å bygge for fremtid. Jeg vet at det er kun kort tid til jeg er der, men inni hodet mitt sitter en ånd fra fordums dager og gnir ut en vise om at "dette klarer du ikke".

Jeg er i limbo, fremdeles.

Håret har fått skille, etterveksten er tydelig. Det er jeg glad for. Gud forby at jeg noensinne forsøker meg på den blonde varianten av meg, det ser ikke greit ut. Jeg biter negler igjen, og hadde egentlig tenkt å stramme meg opp i dag for å fikse gel eller hva enn de måtte anbefale. Ute er det kaldt. Inne er det varmt. Jeg vet ikke hva jeg føler, men varme er det ikke.
Til helgen drar jeg opp til mamma, som ironisk nok nå er hjemme hos meg. Men det er ikke her.

Nylig sa noen til meg at jeg kan ikke bare rømme. Det hadde man rett i, men ikke på den måten det ble ment.

 

 

"Nu drömmer vi i vintertrakt om lågorna som håller vakt
och om en plats som kan få hjärtat att jubla
De drömmer om hur allt ska bli när farorna har gått förbi".