Når man ikke liker sitt eget barn

[AnonymBruker]

Føler meg som verdens verste mor. Det ene barnet mitt er frekk, selvopptatt, dramatisk, manipulerende og ofte ganske irriterende. Hun er 10år, fungerer greit sosialt med vennene sine og gjør det helt ok faglig på skole, så er ikke noen diagnoser eller noe. Det virker som læreren ikke liker henne så godt heller (selv om han er profesjonell altså), og jeg forstår han faktisk. De to andre søsknene er ikke slik, de har jo selvfølgelig sine greier, men er snille og greie mesteparten av tiden. Dette fører jo til at hun får mest irettesettelse og kjeft, og jeg ser for meg at hun vil bruke dette mot oss senere. Men hun er jo ekstremt krevende og vi må jo oppdra henne og. Jeg og mannen går rundt og er konstant irriterte nå i ferien hvor vi må være sammen som familie hele tiden. Det blir såå dårlig stemning nesten hele tiden. Vi gjør så godt vi kan med å ikke hakke på henne, men jeg kjenner at det koker inni meg for tiden. Jeg liker faktisk ikke mitt eget barn. Hva gjør vi?

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Du og mannen melder dere på COS-kurs, slik at dere lærer dere å møte barnet på en bedre måte. 

Anonymkode: f68e7...e07

[Hippogriff]

Har det vært sånn hele tiden, eller tror du det kan være en periode? Mine hadde også sine runder i den alderen, men da kunne jeg trøste meg med at det ville gå over… 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du og mannen melder dere på COS-kurs, slik at dere lærer dere å møte barnet på en bedre måte. 

Anonymkode: f68e7...e07

Det har jeg allerede tatt. Vi har også snakket med sosiallæreren på skolen for tips og råd. Vi gjør alt som er anbefalt, og de to andre barna er jo ikke slik. Vi har jo ikke vært anderledes med henne. Før tenkte jeg at barna blir slik foreldrene former dem på en måte, men hun har virkelig en helt annen personlighet. 

Ts

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (2 minutter siden):

Har det vært sånn hele tiden, eller tror du det kan være en periode? Mine hadde også sine runder i den alderen, men da kunne jeg trøste meg med at det ville gå over… 

Hun har alltid vært ekstra krevende, helt fra hun var baby egentlig. Men frekkheten, det dramatiske og at hun med vilje irriterer og vil lage dårlig stemning har kommet litt de siste årene. Hun kan glimte til å være hyggelig, og hun har god humor, men det er relativt sjelden hun bare er harmonisk. Ser med skrekk hvordan tenårene vil bli. Jeg går ofte ut for å lufte meg for å ikke klikke, og ikke vise henne hvor mye det påvirker meg. Men den dårlige samvittigheten min for at jeg ofte rett og slett misliker henne er vond. 
ts

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har hun sin egen personlighet. Barn er ikke blanke ark som foreldre kan forme som de vil, selv om mange tror det.

Jeg var også et ganske "vanskelig" barn og fikk mye mer irettesettelse og kjeft enn mine søsken som ikke var sånn i det hele tatt. Jeg vet ikke hva dere kan gjøre, men jeg kan i alle fall trøste deg med at jeg har blitt ganske brukbar som voksen og at jeg på ingen måte holder "forskjellsbehandlingen" imot mine foreldre i dag da jeg forstår hvorfor det ble slik og husker hvordan jeg var. 😛

Anonymkode: 52ab4...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Føler meg som verdens verste mor. Det ene barnet mitt er frekk, selvopptatt, dramatisk, manipulerende og ofte ganske irriterende. Hun er 10år, fungerer greit sosialt med vennene sine og gjør det helt ok faglig på skole, så er ikke noen diagnoser eller noe. Det virker som læreren ikke liker henne så godt heller (selv om han er profesjonell altså), og jeg forstår han faktisk. De to andre søsknene er ikke slik, de har jo selvfølgelig sine greier, men er snille og greie mesteparten av tiden. Dette fører jo til at hun får mest irettesettelse og kjeft, og jeg ser for meg at hun vil bruke dette mot oss senere. Men hun er jo ekstremt krevende og vi må jo oppdra henne og. Jeg og mannen går rundt og er konstant irriterte nå i ferien hvor vi må være sammen som familie hele tiden. Det blir såå dårlig stemning nesten hele tiden. Vi gjør så godt vi kan med å ikke hakke på henne, men jeg kjenner at det koker inni meg for tiden. Jeg liker faktisk ikke mitt eget barn. Hva gjør vi?

Anonymkode: 5f526...8b9

Barnet deres merker at dere ikke liker henne og hun merker at dere liker søsknene hennes bedre enn henne.

Stakkars barn!

Her MÅ dere be om hjelp fra noen utenfra som kan hjelpe dere på rett vei! Dere klarer ikke dette selv ser det ut som.

Beklager at jeg er såpass hard, men dette vil kunne ødelegge barnet dere ikke liker. 

Anonymkode: 25953...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det har jeg allerede tatt. Vi har også snakket med sosiallæreren på skolen for tips og råd. Vi gjør alt som er anbefalt, og de to andre barna er jo ikke slik. Vi har jo ikke vært anderledes med henne. Før tenkte jeg at barna blir slik foreldrene former dem på en måte, men hun har virkelig en helt annen personlighet. 

Ts

Anonymkode: 5f526...8b9

Det er kanskje nettopp det dere har vært. Selv om alle får samme mat, følger samme innetid og regler hjemme så er måten man oppfører seg og snakker med barna sine ulikt. Det kan være mange mange små måter dere har behandlet henne annerledes på, snakket annerledes til henne, vært strengere, mer avvisende, viser med væremåten at dere ikke liker henne, sier oftere nei og sjeldnere ja enn til de andre. Hun merker garantert nøyaktig hva dere føler om henne. Dere må be om hjelp utenfra. Stakkars barn. 

Anonymkode: d4d9a...d7c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig har hun sin egen personlighet. Barn er ikke blanke ark som foreldre kan forme som de vil, selv om mange tror det.

Jeg var også et ganske "vanskelig" barn og fikk mye mer irettesettelse og kjeft enn mine søsken som ikke var sånn i det hele tatt. Jeg vet ikke hva dere kan gjøre, men jeg kan i alle fall trøste deg med at jeg har blitt ganske brukbar som voksen og at jeg på ingen måte holder "forskjellsbehandlingen" imot mine foreldre i dag da jeg forstår hvorfor det ble slik og husker hvordan jeg var. 😛

Anonymkode: 52ab4...b31

Forresten så var jeg en forholdsvis enkel tenåring også. Lite opprør. Jeg tror jeg gjorde meg ferdig med det før tenårene. Men jeg ble også tidlig selvstendig og fikk mye frihet, så lenge jeg brukte den rimelig fornuftig. Så det var ikke så mye jeg følte behov for å gjøre opprør mot.

Anonymkode: 52ab4...b31

[Sensi]

Jeg har dessverre ingen egen erfaring. Men litt innspill. 
 

Er dere flinke til å gi ros når hun er flink? Det kan jo også være sånn ut i luften snakk når det god stemning. 
 

Si at dere er glad i dem like mye alle tre. Uansett. 
 

Kanskje hun trenger mer aktivitet? Mer enn de andre? 
 

Er hun eldst eller i midten?

Endret 4. juli 2021 av Sensi

[AnonymBruker]

Har hun smarttelefon/ pc/ nettbrett og sosiale medier? Dette er noe som lett kan påvirke barns oppførsel. 

Anonymkode: b876a...fa7

[AnonymBruker]

Jeg har det rimelig likt med min datter. Bortsett fra at hun er høflig og godt likt ute. 
 

Men svært krevende i forhold til oss og lillebroren sin. Nå er hun 13 år og det har blitt verre med hormoner i tillegg. Hun klarer ikke å ta seg sammen rett og slett. I går tråkket hun meg på benet og gned rundt for at hun ikke fikk sitte foran i bilen slik at de hvite skoene mine ble skitne. Hun tar ikke noe ansvar selv for dette. Så det har blitt mye kjeft opp gjennom og hun gir seg som regel ikke før det blir klikk. Det er her vi jobber nå for å ikke gå inn i diskusjoner og se hva triggerpunktene våre er. Slik at vi kommer oss ut av kjeftefella. Hun har empati og mange fine sider også. 
 

Jeg tror at det er slik hun prøver å få oppmerksomhet. Problemet når hun er slik er at jeg skyver henne fra meg. Hver gang vi skal gjøre noe sammen ender det i full krangel. Så jeg har planer om å ta mer i fredstid og sette av mer tid til å være sammen med henne bare oss to. For hun er søkende også. 

Anonymkode: f9073...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er kanskje nettopp det dere har vært. Selv om alle får samme mat, følger samme innetid og regler hjemme så er måten man oppfører seg og snakker med barna sine ulikt. Det kan være mange mange små måter dere har behandlet henne annerledes på, snakket annerledes til henne, vært strengere, mer avvisende, viser med væremåten at dere ikke liker henne, sier oftere nei og sjeldnere ja enn til de andre. Hun merker garantert nøyaktig hva dere føler om henne. Dere må be om hjelp utenfra. Stakkars barn. 

Anonymkode: d4d9a...d7c

Hun får utrolig mye mindre kjeft enn de andre relativt sett. Vi velger våre kamper med henne, og er sånn sett strengere med de andre. Også for å vise at alle får irettesettelse.  De kan få nei til ting vi ikke hadde sagt nei til henne for. Så vi behandler dem ikke likt sånn sett. Hun har også fått mye mer alenetid med en av foreldrene, fordi vi prøver å gi henne mer hyggelige opplevelser. Mente mer at vi er et kjærlig hjem og følger opp barna. Men vi prøver også å overse frekke utsagn for å slippe å ta kampene hele tiden.

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Sensi skrev (11 minutter siden):

Jeg har dessverre ingen egen erfaring. Men litt innspill. 
 

Er dere flinke til å gi ros når hun er flink? Det kan jo også være sånn ut i luften snakk når det god stemning. 
 

Si at dere er glad i dem like mye alle tre. Uansett. 
 

Kanskje hun trenger mer aktivitet? Mer enn de andre? 
 

Er hun eldst eller i midten?

Vi roser ofte egentlig. Sier at vi elsker henne flere ganger om dagen. Hun er eldst.

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har hun smarttelefon/ pc/ nettbrett og sosiale medier? Dette er noe som lett kan påvirke barns oppførsel. 

Anonymkode: b876a...fa7

Vi har iPad hun får være på en times tid om dagen. Ikke smarttelefon enda, selv om hun ønsker det veldig.

Anonymkode: 5f526...8b9

[Englejenta]

Dette er vanskelig å svare på da jeg ikke har opplevd det selv, men jeg er helt enig i at barn faktisk merker mye mer enn man tror.   Ta tak i henne, skryt av henne,  ta henne med alene på tur med deg eller at far gjør det.  Innkluder henne, altså prat med henne og la henne forstå at hennes mening teller like mye som alle andres. - da vil hun kanskje føle seg inkludert.

Barns sinne og utagerende oppførsel kommer ofte av at de er usikre, eller har opplevd noe de ikke klarer å fortelle.

Noen barn vil alltid kreve mer under oppveksten, og dette er selvsagt tøft for foreldre.  - men så langt det er mulig så anbefaler jeg å prate, innkludere og elske så godt du kan.

Ønsker deg/ dere all mulig lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har det rimelig likt med min datter. Bortsett fra at hun er høflig og godt likt ute. 
 

Men svært krevende i forhold til oss og lillebroren sin. Nå er hun 13 år og det har blitt verre med hormoner i tillegg. Hun klarer ikke å ta seg sammen rett og slett. I går tråkket hun meg på benet og gned rundt for at hun ikke fikk sitte foran i bilen slik at de hvite skoene mine ble skitne. Hun tar ikke noe ansvar selv for dette. Så det har blitt mye kjeft opp gjennom og hun gir seg som regel ikke før det blir klikk. Det er her vi jobber nå for å ikke gå inn i diskusjoner og se hva triggerpunktene våre er. Slik at vi kommer oss ut av kjeftefella. Hun har empati og mange fine sider også. 
 

Jeg tror at det er slik hun prøver å få oppmerksomhet. Problemet når hun er slik er at jeg skyver henne fra meg. Hver gang vi skal gjøre noe sammen ender det i full krangel. Så jeg har planer om å ta mer i fredstid og sette av mer tid til å være sammen med henne bare oss to. For hun er søkende også. 

Anonymkode: f9073...725

Jeg kan legge til at hun er godt likt av vennenes foreldre, oppfører seg fint når hun er på besøk hos andre. Og har mange venner. Men hjemme og hos familie/slekt er hun slik. Og litt mot lærerne.

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Englejenta skrev (8 minutter siden):

Dette er vanskelig å svare på da jeg ikke har opplevd det selv, men jeg er helt enig i at barn faktisk merker mye mer enn man tror.   Ta tak i henne, skryt av henne,  ta henne med alene på tur med deg eller at far gjør det.  Innkluder henne, altså prat med henne og la henne forstå at hennes mening teller like mye som alle andres. - da vil hun kanskje føle seg inkludert.

Barns sinne og utagerende oppførsel kommer ofte av at de er usikre, eller har opplevd noe de ikke klarer å fortelle.

Noen barn vil alltid kreve mer under oppveksten, og dette er selvsagt tøft for foreldre.  - men så langt det er mulig så anbefaler jeg å prate, innkludere og elske så godt du kan.

Ønsker deg/ dere all mulig lykke til ❤️

Ja hun merker det absolutt, virker som hun ønsker å provosere det fram. I hverdagen føler jeg vi klarer å være pedagogiske og gi og gi. Men nå i ferien merker jeg at grensen er nådd for meg. Har lyst til å flytte fra familien min egentlig. 

Anonymkode: 5f526...8b9

[Realverdien]

Er nok bare 3-4 år til hun henger på senteret med "kompiser" på 18+ med hjemmebrent på innerlomma, eller hva de nå bruker til hjørnefest i disse dager. 

Man kan jenta ut av vansker, men man kan ikke ta vanskene ut av jenta.

Her trenger'a masse oppmerksomhet og positiv forsterkning fra mor og far. Samt tydelige grenser med klare konsekvenser. Det er nå dere enda har sjansen til å klare med'a. Ikke når'a er blitt tenåring og slamrer med dørene og snapper Raymond Olsen (22) om å komme å hente seg i Volvo 240'en sin (eller hva nå enn de kjører i dag)

[AnonymBruker]

Har ikke råd til deg. 

Men jeg var barnet foreldrene mine ikke likte, og jeg merka det  veldig godt. De ville ha en populær solstråle, men jeg var en var en sjenert og engstelig nerd. De gjorde alt "rett" (mener de selv, iallfall), men jeg skjønte jo at de var flaue og skuffa over meg, og jeg ble "frekk" for å beskytte meg selv. Jeg var englebarn på skolen og snill mot andre, for de har aldri såra meg. 

De er greie og støttende nå, men det er 30 år for seint. Jeg må alltid ha en tjukk mur av sarkasme rundt meg for å omgås dem. (I tillegg har søknene mine som var greie som barn blitt mer som meg som voksne. Så noe kan de vel ha gjort for å påvirke det.)

Mener ikke at du nødvendigvis gjør noe feil, altså. Kanskje det bare må være sånn. Men jeg håper du klarer å fikse det 🙂

 

Anonymkode: ec903...482