Gå til innhold

Chiquita og Bananmannen 2


Chiquita

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 4 uker senere...

Herre min skaper som tiden går.

Det er en mnd siden jeg skrev her inne nå, og jeg er allerede kommet til 28+2 i dag.

dagene flyr, og jeg får ikke gjort noe fornuftig....

12 uker igjen til termin - det er jo IKKE lenge!!!

Men dagene går, og jeg har ikke stort å skrive om.

Den lille i magen beveger seg massevis (mer enn hva Lillebanan gjorde føler jeg, men det kan være fordi at jeg hadde morkaka forran på magen med Lillebanan, mens nå ligger den bak om jeg ikke husker feil)

Så det er fult liv fra morgen og til kvelds.

Magemålet uvides stadig, og jeg er litt redd for hvor stor jeg skal bli tilslutt.

Har ny jordmortime nå på mandag, og det skal bli spennende og se SF-målet. Det lå ganske høyt sist - og magen har blitt MYE større (kjenner livmora langt oppe nå - nesten opp til ribbeina...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk, 12 uker er slett, slett ikke lenge!

Nei, 12 uker kommer til å gå rasende fort.

Snakket med jordmor om det i går (går til jordmor på sykehuset for akupunktur 1-2 ganger i uka), og hun mente det var sjelden gravide sa at tiden gikk for fort.

De fleste var utålmodige allerede på dette tidspunktet av svangerskapet.

Det er alt for tidlig å bli utålmodig enda, synes jeg.

Selvfølgelig gleder jeg meg jo til å få treffe den lille, men det er ikke sånn at jeg håper tiden flyr frem til den tid.

Jeg synes jo det er så deilig å gå gravid. Det er virkelig et lite mirakel. Og hvem vet når/om en får oppleve det flere ganger.

Og når jeg prøver å nyte dette i det fulle, så flyr dagene fra meg. Jeg får liksom ikke kost meg nok, om du forstår...

Og så koser jeg meg så mye med Bananmannen og Lillebanan, og vi må jo utnytte denne tiden hvor det bare er oss tre også. Viktige minner å ta vare på.

Og så har vi denne terminen om 12 uker da. Den som sier at en snart skal bli en familie på 4.

Da er det slutt på all den kjente kosen, og vi går inn i noe helt ukjent igjen. En tid med litt kaos...

Men det er bare for en kort tid. Og det er deilig med denne "kaos-tiden", for da har en liksom så mange bra unnskyldninger for alt man ikke rekker å gjøre.

Og så er det jo veldig koselig da - med en liten en som man skal prøve å bli kjent med.

En liten en som ser opp til deg, og som du betyr alt for...

*drømme*

Åh, som jeg gleder meg.

Men altså, tiden trenger ikke å fly noe raskere av den grunn altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

La det rasle.

Fint at det rasler litt en stund før man begynner å prøve, for da er man jo i allefall HELT klar når den dagen kommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden flyr ja!

Har heldigvis litt flere uker igjen jeg, og det er jeg glad for for det er virkelig masse igjen å planlegge og finne ut av.. Er ikke helt klar for å bli mamma ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra svangerskapet er så langt som det er ja, selv om en kan bli litt utålmodig på slutten.

Sist ble jeg ikke utålmodig, men jeg regner med at jeg blir det denne gangen. Kjenner at jeg fokuserer mer på termindatoen denne gangen - sist fokuserte jeg mest på overtidsdatoen...

Men vi får se hvordan det blir. Er jo "hele" 12 uker igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...

Krysser fingre for deg, Chiquita. Håper prøvesvarene er fine og at du slipper forløsning så lenge før termin. Så lenge? Det er jo slett ikke lenge igjen :overrasket:

Masse lykke til.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... nå er det noe jeg ikke har fått med meg...

Er ikke alt bra i bananheimen?

Endret av Malama
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, monja.

Malama:

Jo da, ting er "greit". Men ting kunne vært bedre også...

Her er en hva som har skjedd hos/med meg i dag:

Møtte opp hos legen i dag for å få svarene på leverprøvene jeg tok før påske.

Legen sa det var bra jeg kom, fordi prøvene var en god del høyere enn normalt.

Mine prøveverdier var på følgende:

S-ALAT: 191 (21 i desember). Referanseområde 10-45

S-ALP: 274 (94 i desember). Referanseområde 35-105

S-ASAT: 122 (14 i desember). Referanseområde 15-35

Som dere kan se, så var mine prøver opp til 4 ganger høyere enn normalt.

Han kunne ikke helt skjønne hva det kom av (og jeg ble ikke overrasket, for jeg må fortelle ham hva han skal gjøre for meg når jeg er der).

Men tilslutt så ble vi vel enig om at han skulle ringe vakthavende gyn på føden. Som sagt, så gjort. Legen og gyn ble enige om at jeg skulle komme inn til sykehuset for en nærmere sjekk. Det var vist ikke noe bra å ha kløe sammen med forhøyede leververdier... (vel, det hadde jeg jo skjønt da, det var jo derfor jeg ville ha det sjekket) 

Da var det bare å skaffe barnevakt til Lillebanan, og dra de 10 milene inn til sykehuset. Bananmannen ble også med meg.

Inne på sykehuset ble jeg møtt av en jodrmor (forøvrig den samme som tok imot Lillebanan for 15 mnd siden), og jeg ble tatt med inn på badet for en registrering. Den viste (ikke overraskende) ingen rie-aktivitet, og en liten baby med hjerteslag rundt 125.

Urinprøve ville de også ha, men det var ikke akkurat lett, siden jeg var på do like før jeg gikk opp på føden..

Ble "beroliget" med at jeg nok kom til å være der noen timer, så en urinprøve skulle det vel alltids bli... 

En en fødselslege kom etterhvert, og spurte hvordan jeg hadde det. Og jeg kunne da ganske enkelt si at det klør...

Han tok oss med bort på gyn.avd for UL. UL viste en "ganske normalstor" baby. Vi spøkte da med ham om det, siden samme mann på UL for en mnd siden mente at babyen var på +17% på størrelsen *ler*

Etter å ha regnet litt på det, så kom legen frem til at babyen "bare" var på +15% nå. Men altså, det er en "ganske normalstor" en *ler igjen*

Babyen hadde det fint, med passe fostervann og fin gjennomstrømning i navlesnora.

Vi måtte så bli med legen tilbake til føden, for han skulle skrive en rekvisisjon til en ny blodprøve til meg som jeg måtte ta i dag. Dersom denne var forverret (leververdiene) ville han legge meg inn. Fikk også en rekvisisjon til en prøve som må tas fastende, og den MÅ jeg ta i morgen, fikk jeg høre.

Jeg tok prøven, og fikk med det samme levert en urinprøve også (som viste litt spor av proteiner)

Mens vi ventet på blodprøveresultatet (fikk jo ikke dra hjem før resultatet var kommet), fikk jeg dra og ta ut en resept på kløstillene tabletter, som jeg skal ta morgen og kveld nå. Gleder meg - bortsett fra at de har rød-trekant da 

Tilbake på sykehuset fikk vi høre at dagens blodprøve var fin, og vi kunne reise hjem. 

Men - det er et stort men...

Dersom prøven jeg skal ta i morgen ikke er fin (da skal blodet mitt testes for gallesyrer), så blir det ganske mer alvorlig. Legen frykter nemlig det værste her, og han var klar på at det da er fare for barnet. Jeg fikk ikke helt vite hvordan, men det jeg ikke vet har jeg heller ikke vondt av...

Så prøven min skal tas i morgen tidlig, og MÅ sendes til St.Olavs for analyse i morgen, fikk jeg beskjed om.

På rekvisisjonen har han skrevet til labben der: RING MEG når svar foreligger!!!

Han har altså ikke tid til å vente på postgangen, tydeligvis.. 

Legen mistenker at det kan være intrahepatisk cholestase.

Ut fra det jeg kan lese på nett så får vi bare krysse fingrene for at legen tar feil i sine mistanker.

Dette fant jeg om intrahepatisk cholestase på sidene til Kvinneklinikken SiR.

Legen sa jo at dersom morgendagens prøve ikke er fin, så ville jeg nok neppe få gå til termin...

Han skulle ringe meg med en gang han fikk prøvesvaret på fredag (eller i værste fall mandag)

Da får jeg vite hva som skjer videre...

Og der står altså saken nå.

Alt henger på morgendagens prøve...

Jeg vet i allefall at jeg skal pakke baggen i kveld og i morgen, slik at den er klar dersom-atte jeg må inn på fredag.

For er ikke prøven fin blir jeg innlagt

Jaja, det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til alikevell - annet enn å krysse fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da krysser jeg også fingrene for deg. Krysser dem kjempegodt.

Kan krysse armene, bena og flette håret (da krysser jeg det vel) også om nødvendig.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Malama.

Kryss alt du krysse kan du - jeg føler at jeg trenger det (selv om jeg ikke vil bli pessimist og negatvi før jeg får svaret av morgendagens prøve)

Regner med at jeg er ganske nervøs på fredagen når jeg venter på at legen skal ringe ja.. *grøss*

Men men - vi får ta det som det kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Takk, La Traviata.

Jeg er nervøs for svaret, kjenner jeg.

Våknet kl 5 i dag og lå våken etter det og tenkte på dette.

Og når jeg er så nervøs i dag, hvordan blir det da i morgen, tenker jeg :forvirret:

Men - det er ingenting jeg kan gjøre, annet enn å være glad for at det sjekkes ordentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser alt som krysses kan, Chiquita! Uansett er det bedre med for tidlig forløsning enn å ta noen risiko!! Dette går nok bra, vet du Chiquita! :klem:

Du virker overaskende rolig da, tross alt! :klem: Er veldig spent på prøvesvarene!

God klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...