Familietrøbbel og gårdsdrift

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om storebrors lønn i disse 20 årene har vært stor nok til å legge seg opp penger. Vs yngstemann som har hatt frie tøyler til å legge seg opp penger. Det er her åstesretten kommer storebror til nytte. Så håper jeg han har et apparat rundt seg som leder han dit han skal. For han hadde vel neppe grodd fast der i alle disse årene om det ikke var for en gang å overta.

Ganske usmakelig av Ts og yngstemann å ignorere dette faktum. Men det er vel heller ikke så uvanlig.

Storebror bør overta vederlagsfritt evt liten takst yngstemann bør betale markedstakst til broren om han overtar jfr. alt storebror har jobbet inn i gården.

 

 

Anonymkode: d1075...6d7

[Bøtteballetten]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2021 den 10.04):

Kanskje faren fronter sitt syn annerledes når han er på tomannshånd med eldstesønnen og slik spiller de to søsknene opp mot hverandre. For å få dem til å jobbe mest mulig for seg mens ting bare bare får skure og gå. Aldri i livet om jeg hadde giddet å jobbe meg halvt i hjel på en gård jeg ikke visste om jeg skulle overta -jeg hadde holdt litt igjen og dermed ikke fått vist mitt fulle potensiale kanskje eldstemann også gjør det?

Det er  også en kjent hersketeknikk og et ganske sleipt triks å rose folk man egentlig mener er litt dårlig egnet opp i skyene Det blir ofte benyttet i jobber Med sosial dumping for å få folk til å yte sitt ytterste for lavest mulig lønn på sikt. Det skinner vel tydelig gjennom her at Ts mener at  hennes familie er den mest ressurssterke men slår på empatien for hun vil jo på ingen måte henge ut storebroren sier hun og går dermed langt i å antyde at her storebror kanskje har litt mere håndbagasje enn hvermansen.

Jeg gjetter også at storebror har jobbet og slitt i 20 år for en ussel lønn mens Ts sin mann har hatt  god jobb hvor han har hatt mulighet til å legge seg opp penger. Nå vil yngstesønn sette kniven på strupen og vise økonomiske muskler og spinne på at "uten oss storebror er du ingen så du må fortsette der du slapp jobbe for oss for en luselønn.Men utad presentere seg selv som den barmhjertige samaritan.

Over tiår kan familier dressere folk til å gjøre det de vil. Håper det er bein i nesa nok på storebror til å frigjøre seg fra det  og overta roret.

Pussig at ingen har nevnt konsesjon. For det må man nemlig ha for å overta en storgård. Hvor mange mål gård snakker vi? Storebror får nok lett konsesjon siden han har fartstid å vise til og som har stått på og jobbet heltid der i 20 år. Å leie ut deler av drift underveis er heller ingen hokuspokus. Faktisk gis det tilskudd til slikt men hittil har eldste ikke kunnet dra i slike tråder siden faren sitter ved roret og han får dermed heller ikke vist sitt fulle potensiale.

Hvordan er storebrors kone anlagt? Du omtaler henne lite noe som også får meg til å tro at du og hun ikke er helt på bølgelengde. Kan du si noe om hva som bor i henne?

Anonymkode: d1075...6d7

Konsesjon må man ha uansett størrelse på gården. Den følger med uansett om gården er i drift eller ikke. Derfor er det ikke så mye å diskutere, den er en naturlig del av det.

Man kan spinne på at svigerfar er geskjeftig og må ha kontrollen. Og at sønn nr 1 er sett på som ikke dugelig til å ta fjøsstellet alene. Jeg er ikke så sikker på at det er problemet her. I allefall ikke det største av dem. Det vitner mer om at sønn nr 1 ikke har evne eller vilje til å ta mer ansvar.

Ikke tjener han på å trenere saken heller, han gjør det bare vanskeligere for seg selv. Ved en eiendomsoverdragelse skal han kjøpe gården til en takst som er i tråd med verdi av gården. Siden overdragelsen er innad i familien, blir det gjerne til en snillere pris enn om gården blir lagt ut for salg på det åpne markedet. Men han er nødt til å kjøpe gården. Noe som kan høres ut til å bli litt vanskelig for ham, hvis økonomien ikke er helt på stell. 

En skulle tro at hvis han tenker å ta over gården og drive den, at han hadde investert mer tid og ork til å delta mer aktivt i arbeidet ellers også. Det dreier seg om mye mer enn fjøsstell. Når det dreier seg om så stor eiendom som det virker å være, så burde han satt seg inn i driften på alle måter. Det være seg onnearbeid, vedlikehold på maskiner og bygninger. Ikke minst papirarbeidet som følger med.

For å være ærlig, hvis det som kommer fram i denne tråden stemmer - da er sønn nr 1 kanskje ikke den rette til å ta over. Da trengs det en mer drifting mann.

 

[Ananas.]

Det enkle svaret er jo at dere må vente til 24. juni, og så se hva svigerfar foretar seg hvis han fremdeles ikke har fått noe svar. Det er han som må holde i dette, ikke dere, og uansett hvor stor frustrasjonen eventuelt måtte bli, er det han dere må forholde dere til. Han er i posisjon til å stille krav og å finne løsninger her. At han velger å ikke gjøre det er hovedproblemet, ikke storebrors vaghet i seg selv. 
 

Ellers så tror jeg at nøkkelen for å finne en løsning ligger i å vise frem alternativene til storebror (og å gjøre dem realistiske og gode nok). En som har bodd og jobbet hele livet på gården, er ikke spesielt mye verdt i arbeidsmarkedet utenfor. Det er ganske tydelig i innleggene dine at han må tilpasse seg en hverdag som ansatt og at han må begynne å betale for å bo. Selv om ikke gården er noen «millioninntekt», er det opplagt at han både gir fra seg verdier og pådrar seg en del utgifter ved å si nei til å ta over. Slik jeg ser det, sitter storebror fast i en tilnærmet umulig situasjon, fordi både bosted, jobb og inntekter er «i det blå» om han sier fra seg odelen. Han er kanskje ikke en perfekt gårddriver, men hele livet hans er tett knyttet til gården, på godt og vondt. At han ikke får til å svare, er ikke det minste rart. Hvis _han_ lanserer tanken om å kanskje ikke ta over, må dere være klare til å vise hva dere vil «tilby» slik at han vet om det er en fremtid han kan leve med eller ikke. Hvis det er sånn at han egentlig ikke vil ta over, så må alle parter være veldig klare over at det på mange måter er hans eneste alternativ her i livet likevel, og som når familie bør man da stille seg spørsmålet «Hva kan vi gjøre for å bidra til å trygge storebrors fremtid?». Hvis storebror _ønsker_ å ta over, må svigerfar på banen for å veilede, rådgi og gi ham stadig mer ansvar, slik at han faktisk blir rustet til jobben. Svigerfar sitter på nøkkelen her. Han kan f.eks. kjøpe bolig til storebror med pengene han tjener på salget etc. Jeg sier ikke at det er en optimal løsning, men dere må innse og forholde dere til hvor låst storebror er her. 

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (3 minutter siden):

Det enkle svaret er jo at dere må vente til 24. juni, og så se hva svigerfar foretar seg hvis han fremdeles ikke har fått noe svar. Det er han som må holde i dette, ikke dere, og uansett hvor stor frustrasjonen eventuelt måtte bli, er det han dere må forholde dere til. Han er i posisjon til å stille krav og å finne løsninger her. At han velger å ikke gjøre det er hovedproblemet, ikke storebrors vaghet i seg selv. 
 

Ellers så tror jeg at nøkkelen for å finne en løsning ligger i å vise frem alternativene til storebror (og å gjøre dem realistiske og gode nok). En som har bodd og jobbet hele livet på gården, er ikke spesielt mye verdt i arbeidsmarkedet utenfor. Det er ganske tydelig i innleggene dine at han må tilpasse seg en hverdag som ansatt og at han må begynne å betale for å bo. Selv om ikke gården er noen «millioninntekt», er det opplagt at han både gir fra seg verdier og pådrar seg en del utgifter ved å si nei til å ta over. Slik jeg ser det, sitter storebror fast i en tilnærmet umulig situasjon, fordi både bosted, jobb og inntekter er «i det blå» om han sier fra seg odelen. Han er kanskje ikke en perfekt gårddriver, men hele livet hans er tett knyttet til gården, på godt og vondt. At han ikke får til å svare, er ikke det minste rart. Hvis _han_ lanserer tanken om å kanskje ikke ta over, må dere være klare til å vise hva dere vil «tilby» slik at han vet om det er en fremtid han kan leve med eller ikke. Hvis det er sånn at han egentlig ikke vil ta over, så må alle parter være veldig klare over at det på mange måter er hans eneste alternativ her i livet likevel, og som når familie bør man da stille seg spørsmålet «Hva kan vi gjøre for å bidra til å trygge storebrors fremtid?». Hvis storebror _ønsker_ å ta over, må svigerfar på banen for å veilede, rådgi og gi ham stadig mer ansvar, slik at han faktisk blir rustet til jobben. Svigerfar sitter på nøkkelen her. Han kan f.eks. kjøpe bolig til storebror med pengene han tjener på salget etc. Jeg sier ikke at det er en optimal løsning, men dere må innse og forholde dere til hvor låst storebror er her. 

Her synes jeg det var mye klokt! Jeg tror også egentlig at storebrors eneste reelle alternativ er å ta over. Ellers vil han stå uten alt. Jeg tenker det lureste for TS og lillebror nå er å slå fra seg tanken på å ta over (inntil videre) og heller prøve å støtte storebror og hjelpe ham å finne løsninger. Det er ikke deres ansvar, men en fin gest. 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg lurer på om storebrors lønn i disse 20 årene har vært stor nok til å legge seg opp penger. Vs yngstemann som har hatt frie tøyler til å legge seg opp penger. Det er her åstesretten kommer storebror til nytte. Så håper jeg han har et apparat rundt seg som leder han dit han skal. For han hadde vel neppe grodd fast der i alle disse årene om det ikke var for en gang å overta.

Ganske usmakelig av Ts og yngstemann å ignorere dette faktum. Men det er vel heller ikke så uvanlig.

Storebror bør overta vederlagsfritt evt liten takst yngstemann bør betale markedstakst til broren om han overtar jfr. alt storebror har jobbet inn i gården.

 

 

Anonymkode: d1075...6d7

Hvis storebror ikke har hatt lønn til å bygge seg opp økonomisk er jo det fars feil, og storebrors som ikke har stilt krav. Det har ingenting med lillebror å gjøre. Lillebror har levd som om han ikke skal ta over gården - fordi det aldri har vært et tema. Det har kun blitt et tema fordi storebror ikke vil svare, og dermed selv har sådd tvil om framtida til gården. 

TS og lillebror vet at storebror har odel. De kan bare ta over om storebror velger å si nei takk. Hvis storebror ikke skal ta over er jo det andre alternativet at gården selges. Det ønsker jo ingen. 

Det er storebror som sier ja eller nei her. TS og lillebror hverken kan eller vil presse ham ut hvis han vil ha gården. Storebror er en voksen mann, som må ta ansvar for sitt eget liv.

Når det gjelder hvem som eventuelt skal betale hva til hvem, så er vel dette greit regulert i jussen. Storebror har til nå vært ansatt på gården, og hvis han velger å ikke ta over gården nå - så blir jo det som alle andre ansatte som legger ned masse arbeid i en bedrift. Man har ikke rett på stort. Det er jo kjipt å ikke «få noe igjen» for arbeidet han har lagt ned, men planen har jo hele tiden vært å ta over. Velger han å ikke gjøre det er det hans valg, og han som må ta konsekvenser av det. 

Det store spørsmålet er jo eventuelt akkurat HVA som gjør dette vanskelig for storebror. Er det arbeidsmengden, økonomien eller noe annet? 

Anonymkode: 3c490...8be

[Bollemor12]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Her synes jeg det var mye klokt! Jeg tror også egentlig at storebrors eneste reelle alternativ er å ta over. Ellers vil han stå uten alt. Jeg tenker det lureste for TS og lillebror nå er å slå fra seg tanken på å ta over (inntil videre) og heller prøve å støtte storebror og hjelpe ham å finne løsninger. Det er ikke deres ansvar, men en fin gest. 

Hvis storebror ikke har hatt lønn til å bygge seg opp økonomisk er jo det fars feil, og storebrors som ikke har stilt krav. Det har ingenting med lillebror å gjøre. Lillebror har levd som om han ikke skal ta over gården - fordi det aldri har vært et tema. Det har kun blitt et tema fordi storebror ikke vil svare, og dermed selv har sådd tvil om framtida til gården. 

TS og lillebror vet at storebror har odel. De kan bare ta over om storebror velger å si nei takk. Hvis storebror ikke skal ta over er jo det andre alternativet at gården selges. Det ønsker jo ingen. 

Det er storebror som sier ja eller nei her. TS og lillebror hverken kan eller vil presse ham ut hvis han vil ha gården. Storebror er en voksen mann, som må ta ansvar for sitt eget liv.

Når det gjelder hvem som eventuelt skal betale hva til hvem, så er vel dette greit regulert i jussen. Storebror har til nå vært ansatt på gården, og hvis han velger å ikke ta over gården nå - så blir jo det som alle andre ansatte som legger ned masse arbeid i en bedrift. Man har ikke rett på stort. Det er jo kjipt å ikke «få noe igjen» for arbeidet han har lagt ned, men planen har jo hele tiden vært å ta over. Velger han å ikke gjøre det er det hans valg, og han som må ta konsekvenser av det. 

Det store spørsmålet er jo eventuelt akkurat HVA som gjør dette vanskelig for storebror. Er det arbeidsmengden, økonomien eller noe annet? 

Anonymkode: 3c490...8be

Det er jo over to år siden min mann ble involvert i prosessen fordi storebror ikke ga et klart svar. Det var da en runde med samtaler med alle parter, far og sine barn. Hvor vi valgte å trekke oss tilbake, frem til i vinter da far innkalte til møte hos landbruksrådgiver fordi han fremdeles ikke hadde fått svar av sin eldste sønn. Videre har han nå fått frist. Vi har heller ikke sagt noe i etterkant av dette møte, men alle parter har vært åpne og tanker og samarbeid framover. 

Jeg ser også deres perspektiver om at storebrors eneste mulighet er å ta over. 
Nederst i innlegget jeg har sitert spør dere om HVA som gjør dette vanskelig for storebror? 
 

Jeg har jo aldri hatt lyst til å henge ut noen, men kort fortalt har storebror alltid arbeidet på gården, hadde vel en annen jobb når han tok utdannelse som agronom. Storebror har hatt en noe turbulent oppvekst opp mot skolesituasjon. Han har vært alene i mange år før han i voksen alder fikk seg samboer og to barn. Som vi andre selvfølgelig var glade for. At han endelig fant noen å dele livet sitt med. Når han alene forsørger familien sin, blir det lite mulighet til å spare eller betale store utgifter. Derfor har far bistått med å betale leie av hus og diverse utgifter knyttet opp mot dette. Så en faktorer er vel kanskje økonomi, en annen faktor er at han ikke er veldig praktisk anlagt av seg når det gjelder maskiner, vedlikehold/skruing og regnskap, og derfor alltid har trivdes best med dyrene. Det er her han finner sin mestring. Både min mann og far har flere ganger prøvd å lære opp storebror. Storebror er rett og slett ikke komfortabel med å kjøre store maskiner på jordet, reparere eller lignende ting som gjøres. Og husk, vi er alle gode på forskjellige områder.
 

Flere skriver at far må slippe til sønnen sin og la han drive alene med fjøsstellet. Dette er jo selvsagt prøvd, men storebror kan bli noe irritert(hvis jeg kan bruke dette ordet) hvis han må gjøre fjøsstellet alene mens far er på jordene. Hvorfor det er slik har jeg aldri helt forstått. Uten at jeg skal bli hetset for dette nå, så har jeg kjent familien i over 15 år og dette er ikke noe jeg finner opp. Samtidig som når storebror fikk barn opplevde han at han aldri helt får nok tid med sine barn, og velger derfor å bruke alle sine ledige stunder med de. Noe som er forståelig. 
Min mann har jo ikke hatt en større mulighet til å spare, hvis det ikke var for meg. Altså vi er et par og har to inntekter. Vi har også vært sammen i mange år i motsetning til storebror og hans samboer. Vi har også barn, utgifter og andre ting på lik linje som storebror. Lillebror har ingen utdanning men har jobbet seg oppover i en annen bransje. Han fullførte aldri vgs, i motsetning til storebror.
 

For å se på guttene hver for seg:

Storebror, utdannet agronom - svært flink med dyrestell/og alt som hører med i et fjøs. 

Omsorgsfull og ser dyrenes behov. 
 

Lillebror: Ikke tilbringa like mye tid i fjøset, men er svært flink med maskiner, kjøring, reparering og regnskap. 
 

De har gjennom oppveksten hatt ulike interesser som de fleste søsken. 

Men hovedgrunnen til hvorfor storebror er usikker jeg faktisk ikke sikker på. 
 

[Bollemor12]

Ananas. skrev (1 time siden):

Det enkle svaret er jo at dere må vente til 24. juni, og så se hva svigerfar foretar seg hvis han fremdeles ikke har fått noe svar. Det er han som må holde i dette, ikke dere, og uansett hvor stor frustrasjonen eventuelt måtte bli, er det han dere må forholde dere til. Han er i posisjon til å stille krav og å finne løsninger her. At han velger å ikke gjøre det er hovedproblemet, ikke storebrors vaghet i seg selv. 
 

Ellers så tror jeg at nøkkelen for å finne en løsning ligger i å vise frem alternativene til storebror (og å gjøre dem realistiske og gode nok). En som har bodd og jobbet hele livet på gården, er ikke spesielt mye verdt i arbeidsmarkedet utenfor. Det er ganske tydelig i innleggene dine at han må tilpasse seg en hverdag som ansatt og at han må begynne å betale for å bo. Selv om ikke gården er noen «millioninntekt», er det opplagt at han både gir fra seg verdier og pådrar seg en del utgifter ved å si nei til å ta over. Slik jeg ser det, sitter storebror fast i en tilnærmet umulig situasjon, fordi både bosted, jobb og inntekter er «i det blå» om han sier fra seg odelen. Han er kanskje ikke en perfekt gårddriver, men hele livet hans er tett knyttet til gården, på godt og vondt. At han ikke får til å svare, er ikke det minste rart. Hvis _han_ lanserer tanken om å kanskje ikke ta over, må dere være klare til å vise hva dere vil «tilby» slik at han vet om det er en fremtid han kan leve med eller ikke. Hvis det er sånn at han egentlig ikke vil ta over, så må alle parter være veldig klare over at det på mange måter er hans eneste alternativ her i livet likevel, og som når familie bør man da stille seg spørsmålet «Hva kan vi gjøre for å bidra til å trygge storebrors fremtid?». Hvis storebror _ønsker_ å ta over, må svigerfar på banen for å veilede, rådgi og gi ham stadig mer ansvar, slik at han faktisk blir rustet til jobben. Svigerfar sitter på nøkkelen her. Han kan f.eks. kjøpe bolig til storebror med pengene han tjener på salget etc. Jeg sier ikke at det er en optimal løsning, men dere må innse og forholde dere til hvor låst storebror er her. 

Storebror har fått flere alternativer av far i samråd med rådgiver. 
 

1. Ta over gården på egenhånd.

2. Vurdere samdrift med lillebror.

3. Finne seg en annen jobb/starte opp på nytt. 

4. La lillebror komme til om han ikke vil ta over driften og fortsette som avløser på gården.

Ps: han vil fremdeles ha bolig.

 

[Ananas.]

Bollemor12 skrev (18 minutter siden):

Storebror har fått flere alternativer av far i samråd med rådgiver. 
 

1. Ta over gården på egenhånd.

2. Vurdere samdrift med lillebror.

3. Finne seg en annen jobb/starte opp på nytt. 

4. La lillebror komme til om han ikke vil ta over driften og fortsette som avløser på gården.

Ps: han vil fremdeles ha bolig.

 

Jeg skjønner det, men alternativ 2, 3 og 4 innebærer uansett betydelige ulemper for storebror. 2 er avhengig av hvordan man løser det, mens 3 fremstår relativt urealistisk i de fleste arbeidsmarkeder i dag, og 4 gir ham inntekt, men også et absolutt avhengighetsforhold til broren og driften (som det jo er umulig å spå hvordan ser ut om 20 år). 
Han vil ha bolig, men økonomien i det vil være en helt annen enn i dag. Poenget mitt fra innlegget over er at storebror uansett sitter fast i en tilnærmet umulig situasjon her, der begge alternativer har enorme ulemper (gitt at han faktisk vegrer seg mot å ta over gården, ikke bare å si at han vil det). Jeg sier ikke at han skal pakkes inn i bomull og at han ikke har alternativer, men at alle alternativene ser relativt kompliserte ut om man prøver å se dem fra storebrors perspektiv. Med unntak av å ta over gården, er det tap-tap-tap, og om han tar over gården, er det også betydelige tap, men kombinert med noe å vinne. 

[Bollemor12]

Ananas. skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner det, men alternativ 2, 3 og 4 innebærer uansett betydelige ulemper for storebror. 2 er avhengig av hvordan man løser det, mens 3 fremstår relativt urealistisk i de fleste arbeidsmarkeder i dag, og 4 gir ham inntekt, men også et absolutt avhengighetsforhold til broren og driften (som det jo er umulig å spå hvordan ser ut om 20 år). 
Han vil ha bolig, men økonomien i det vil være en helt annen enn i dag. Poenget mitt fra innlegget over er at storebror uansett sitter fast i en tilnærmet umulig situasjon her, der begge alternativer har enorme ulemper (gitt at han faktisk vegrer seg mot å ta over gården, ikke bare å si at han vil det). Jeg sier ikke at han skal pakkes inn i bomull og at han ikke har alternativer, men at alle alternativene ser relativt kompliserte ut om man prøver å se dem fra storebrors perspektiv. Med unntak av å ta over gården, er det tap-tap-tap, og om han tar over gården, er det også betydelige tap, men kombinert med noe å vinne. 

Og jeg har forståelse for at det er en svært vanskelig og komplisert sak. Men poenget er at han må fremdeles ta et valg, om han ser at hans eneste mulighet er å ta over, så gjør han det 😊 Vi vil jo selvfølgelig bistå i overgangen, og det er han informert om men at vi ikke kan fortsette som vi har gjort med gratishjelp i årene fremover. Dette har jeg skrevet noe om tidligere i posten. Vi har uansett holdt lav profil og vil fortsette med det frem til han og far selv kommer frem til en løsning. 

[AnonymBruker]

Er det et alternativ at storebror ansetter lillebror fulltid på gården hvis han tar over? 
 

Eller er alternativet at lillebror trekker seg unna driften hvis storebror overtar? 

Anonymkode: 85bad...435

[Bollemor12]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er det et alternativ at storebror ansetter lillebror fulltid på gården hvis han tar over? 
 

Eller er alternativet at lillebror trekker seg unna driften hvis storebror overtar? 

Anonymkode: 85bad...435

Ikke for å virke brutal, men min mann vil nok ikke gå fra sin jobb hvis det ikke blir overtakelse. Men det er jo egentlig ikke vært oppe som et tema så jeg kan ikke svare med sikkerhet. 
 

Mest sannsynlig vil min mann trekke seg tilbake, respektere storebror sitt valg og la han styre driften på egenhånd. Vi vil selvfølgelig bistå inni mellom om det er behov, men ikke slik som i dag. Det har verken jeg eller min mann kapasitet til over tid. Eneste grunnen til at min mann bistår i dag er jo fordi far sliter med helsen og er utslitt etter et langt liv som bonde.

[AnonymBruker]

Bollemor12 skrev (6 minutter siden):

Ikke for å virke brutal, men min mann vil nok ikke gå fra sin jobb hvis det ikke blir overtakelse. Men det er jo egentlig ikke vært oppe som et tema så jeg kan ikke svare med sikkerhet. 
 

Mest sannsynlig vil min mann trekke seg tilbake, respektere storebror sitt valg og la han styre driften på egenhånd. Vi vil selvfølgelig bistå inni mellom om det er behov, men ikke slik som i dag. Det har verken jeg eller min mann kapasitet til over tid. Eneste grunnen til at min mann bistår i dag er jo fordi far sliter med helsen og er utslitt etter et langt liv som bonde.

Jeg forstår det og det høres rimelig ut.

Samtidig så blir jo dette også et aspekt som gjør det vanskeligere for storebror å ta valget sitt. Når han vet at lillebror kommer til å trekke seg unna og slutte å bidra på samme måte når han tar over. 
Men som sagt, jeg mener det er helt rimelig. 

Anonymkode: 85bad...435

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2021 den 6.39):

Jeg er ikke ekspert på dette med arv og odel, men det er det kanskje andre her inne som er?

Må ikke den som overtar gården på odel kjøpe ut sine søsken, eller noe slikt? Vil ikke dette på noe vis bli som et forskudd på arv, slik at søsken har krav på mer av det som blir igjen etter at foreldrene er gått bort? Jeg vet at odelstakst er mye lavere enn markedstakst og at sånn sett "tjener man" jo på det. Men den som ikke overtar gården har da fortsatt rett på en foreldrearv den dagen det blir aktuelt? Kan ikke se for meg at lovverket er skrudd sammen slik at andre søsken ikke får noe som helst etter foreldrene sine? 

Synes for øvrig du synser litt her, det har da hverken vært nevnt skog, tomter for salg eller jaktrettigheter i denne saken. Ja, det er selvsagt en stor verdi den som tar over får - men det er jammen utgifter også. 

 

 

Anonymkode: 3c490...8be

Ved en overtakelse/kjøp av gård fra foreldre, bruker en ofte å få uttatt en del i forskudd på arv, som i dette tilfelle så er ikke tidligere eier nødt til og betale de andre arvingene,eller en bror som det er i dette tilfelle. En kan vente med resten  arven til de gamle dør.

Odelstakst er om bror benytter seg av odelsretten. Om bror 2 kjøper,bror 1 vil ta tilbake på odel,da kommer odels loven og odelstakst inn. (Odelstakst kan være høyere eller det gården er solgt for) Far i dette tilfelle  kan selge gården for det han vil,men ikke høyere eller at det er innenfor landbrukstakst.

Ved salg av gårder der den samme eier har eid gården over 20 år kan en selge til åsetefradrag, gården selges til 25% under takst,dette for at tidligere eier kan selge skattefritt. Selger man med Kår så får tidligere eiere bo der så lenge de lever mot at det gis et større avslag i pris.

Ved å se på de to siste punktene jeg har skrevet om, vil det være gunstig å kjøpe en gård som har vært i slekten, en kan i praksis få gården til 30 til 50 % under takst. Så jeg skjønner at TS er ivrig på å kjøpe gården foran nesa på svogeren.

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (1 time siden):

Ved en overtakelse/kjøp av gård fra foreldre, bruker en ofte å få uttatt en del i forskudd på arv, som i dette tilfelle så er ikke tidligere eier nødt til og betale de andre arvingene,eller en bror som det er i dette tilfelle. En kan vente med resten  arven til de gamle dør.

Odelstakst er om bror benytter seg av odelsretten. Om bror 2 kjøper,bror 1 vil ta tilbake på odel,da kommer odels loven og odelstakst inn. (Odelstakst kan være høyere eller det gården er solgt for) Far i dette tilfelle  kan selge gården for det han vil,men ikke høyere eller at det er innenfor landbrukstakst.

Ved salg av gårder der den samme eier har eid gården over 20 år kan en selge til åsetefradrag, gården selges til 25% under takst,dette for at tidligere eier kan selge skattefritt. Selger man med Kår så får tidligere eiere bo der så lenge de lever mot at det gis et større avslag i pris.

Ved å se på de to siste punktene jeg har skrevet om, vil det være gunstig å kjøpe en gård som har vært i slekten, en kan i praksis få gården til 30 til 50 % under takst. Så jeg skjønner at TS er ivrig på å kjøpe gården foran nesa på svogeren.

Klart det. Økonomiske motiv er aldri lett å innrømme. 

Anonymkode: f91d1...354

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart det. Økonomiske motiv er aldri lett å innrømme. 

Anonymkode: f91d1...354

Nei.det er ikke det.

Har selv blitt "offer" for å sitte igjen med "svartePer" etter at søsken kjøpte familiegården. Men føler ingen sinne eller skuffelse da det var gjort etter lover og regler. Er glad mine foreldre får bo gratis resten av livet. Og at gården er i familien,og at den blir oppgradert og holdt ved like.

 

[Smeltemann]

Bollemor12 skrev (23 timer siden):

Ikke for å virke brutal, men min mann vil nok ikke gå fra sin jobb hvis det ikke blir overtakelse. Men det er jo egentlig ikke vært oppe som et tema så jeg kan ikke svare med sikkerhet. 
 

Mest sannsynlig vil min mann trekke seg tilbake, respektere storebror sitt valg og la han styre driften på egenhånd. Vi vil selvfølgelig bistå inni mellom om det er behov, men ikke slik som i dag. Det har verken jeg eller min mann kapasitet til over tid. Eneste grunnen til at min mann bistår i dag er jo fordi far sliter med helsen og er utslitt etter et langt liv som bonde.

La Storebror få spillerom til og drive selv,uten at dere bidrar. Veldig rart om han er så evneveik. Husk Storebror har bidratt og drevet gården lenge,det er kun det formelle han ikke har hatt kontroll over.  Trekk dere unna så får dere se hvordan det går,kanskje han kommer tuslende en dag og vil at din mann skal ta over også.

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan det gikk med gården og brødrene?

Anonymkode: 7beff...746

[AnonymBruker]

Lurer på kvifor sambuaren til Storebror ikkje har arbeid og inntekt? 

Anonymkode: 9ea69...b93

[AnonymBruker]

Ut fra det jeg har lest, så er største problemet at storebror ikke er egnet som bonde.

En bonde er på mange måter en gründer, må kunne mye om mangt, jobbe mye, og være visjonær for fremtiden.

Hvis man er flink å stelle dyr, men ikke kan kjøre traktor, onn på jorder, reparere og vedlikeholde maskiner, økonomi og regnskap, jobbe lange dager - så burde man heller jobbe som dyrepleier hos en dyrlege.

En gård kan kjøres i grøfta, bokstavelig talt, av en uegnet bonde.

Anonymkode: c1dfa...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ut fra det jeg har lest, så er største problemet at storebror ikke er egnet som bonde.

En bonde er på mange måter en gründer, må kunne mye om mangt, jobbe mye, og være visjonær for fremtiden.

Hvis man er flink å stelle dyr, men ikke kan kjøre traktor, onn på jorder, reparere og vedlikeholde maskiner, økonomi og regnskap, jobbe lange dager - så burde man heller jobbe som dyrepleier hos en dyrlege.

En gård kan kjøres i grøfta, bokstavelig talt, av en uegnet bonde.

Anonymkode: c1dfa...aa2

Han får ansette en mekaniker og en regnskapsfører- ikke uvanlig å gjøre det 

Anonymkode: d1075...6d7

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det da ts? Hva bestemte storebror seg for? 

Anonymkode: 85bad...435