Hvorfor syntes jeg dyr er søte men ikke babyer?

[AnonymBruker]

Zidji skrev (7 timer siden):

Bullshit. Jeg har plenty av empati, bare ikke for barn. Så eneste forskjellen er at min empati er fordelt annerledes enn din sikkert. Men den er like sterk. 

Altså hæ? om man ikke synes barn er søte så fair enough, bryr meg ikke. Og jeg eller heller ikke enig i den du svarte om at hvis man liker dyr bedre enn barn så har man dårlig utviklet empati. Man trenger ikke like noen for å ha empati med dem. Det er mange som generelt ikke ønsker/trives med barn men samtidig kan ha empati med dem. 

Men hvis man har null empati for barn bare fordi det er barn så er det noe som skurrer. De fleste har noe empati å dra frem for andre mennesker, uansett alder. Hvis man må «fordele» empatien så mye at det ikke er plass til barn (eller andre grupper) så er den ikke like sterk som vanlig. 

Anonymkode: cf69c...85b

[AnonymBruker]

Jeg var på samme viset som deg frem til jeg fikk baby selv, nå ser jeg mer sjarmen med det. Dog, ikke alle babyer er like søte, å jeg syns min egen er søtest
Syns også alt av "baby" dyr er helt nydelige.

Anonymkode: 2534c...071

[Zidji]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Altså hæ? om man ikke synes barn er søte så fair enough, bryr meg ikke. Og jeg eller heller ikke enig i den du svarte om at hvis man liker dyr bedre enn barn så har man dårlig utviklet empati. Man trenger ikke like noen for å ha empati med dem. Det er mange som generelt ikke ønsker/trives med barn men samtidig kan ha empati med dem. 

Men hvis man har null empati for barn bare fordi det er barn så er det noe som skurrer. De fleste har noe empati å dra frem for andre mennesker, uansett alder. Hvis man må «fordele» empatien så mye at det ikke er plass til barn (eller andre grupper) så er den ikke like sterk som vanlig. 

Anonymkode: cf69c...85b

Jeg har mye empati for dyr og voksne/eldre mennesker. Bare ikke barn. Er ikke enig at noe skurrer hos meg, men jeg skjønner at noen tenker det.

[AnonymBruker]

Helt lik selv, kan se de blodigste filmer og serier der mennesker dør ingen følelser. Men dyr derimot da begynner jeg å grine spontant, hvertfall en stor klump i halsen 😅 Skal selv aldri ha barn, det er min definisjon på ett levende mareritt 😆

Anonymkode: b6afe...3aa

[AnonymBruker]

Zidji skrev (1 time siden):

Jeg har mye empati for dyr og voksne/eldre mennesker. Bare ikke barn. Er ikke enig at noe skurrer hos meg, men jeg skjønner at noen tenker det.

Men er det ingenting? Føler du du ingen medfølelse eller empati om noen for eksempel er slemme med/mishandler/dreper barn? Og hvis det er slik at du ikke føler noe empati, likevel synes du at det ikke er noe som skurrer? Det er helt greit fordi de ikke er voksne?

Eventuelt føler du bare empati med barnas foreldre for at de sannsynligvis har det vondt hvis barnet sitt har det vondt, men ikke noe for selve barnet? Og hvor går grensen din for barn/voksen - når kicker empatien inn? Har litt problemer med å skjønne at du ikke føler noe empati med barn, du har jo vært barn selv en gang... Du må gjerne utdype mer om hvorfor du har barn utenfor kategorien «mennesker» med tanke på dem empatiske sirkelen.

Det er interessant for vanligvis er det andre, ikke-menneskelige dyr som faller utenfor den empatiske sirkelen hos de fleste. Jeg har også mye empati for andre dyr, men det er liksom ikke enten-eller. Hvis noen lider føler jeg empati med dem, uansett alder/art.

Anonymkode: cf69c...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt lik selv, kan se de blodigste filmer og serier der mennesker dør ingen følelser. Men dyr derimot da begynner jeg å grine spontant, hvertfall en stor klump i halsen 😅 Skal selv aldri ha barn, det er min definisjon på ett levende mareritt 😆

Anonymkode: b6afe...3aa

Umodenhet. Sånn var jeg når jeg var tenåring. 

Anonymkode: fa997...390

[Hundejente]

ehh fordi dyr er mye søtere enn barn?? Duh.

 

hilsen en med ett barn og en hund.

[AnonymBruker]

12 hours ago, skruttveig said:

Hva skjer her egentlig, dere som setter dyr høyere enn barn, er dere forelsket i dyr også, og finner de mer attraktive? Bare lurer, for det ser så veldig rart ut det dere skriver! "Trives best med dyra" liksom

Er det så rart da? Babyer/barn er hylende, krevende, illeluktende, ikke særlig søte, de er 100 % avhengig av en voksen til de er langt oppi tenårene. Og hvorfor blander du inn forelskelse i dyr? Er du forelsket i babyer kanskje og finner de attraktive? 🙄 For en merkelig ring å si. 

Anonymkode: 15b0c...c28

[Zidji]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men er det ingenting? Føler du du ingen medfølelse eller empati om noen for eksempel er slemme med/mishandler/dreper barn? Og hvis det er slik at du ikke føler noe empati, likevel synes du at det ikke er noe som skurrer? Det er helt greit fordi de ikke er voksne?

Eventuelt føler du bare empati med barnas foreldre for at de sannsynligvis har det vondt hvis barnet sitt har det vondt, men ikke noe for selve barnet? Og hvor går grensen din for barn/voksen - når kicker empatien inn? Har litt problemer med å skjønne at du ikke føler noe empati med barn, du har jo vært barn selv en gang... Du må gjerne utdype mer om hvorfor du har barn utenfor kategorien «mennesker» med tanke på dem empatiske sirkelen.

Det er interessant for vanligvis er det andre, ikke-menneskelige dyr som faller utenfor den empatiske sirkelen hos de fleste. Jeg har også mye empati for andre dyr, men det er liksom ikke enten-eller. Hvis noen lider føler jeg empati med dem, uansett alder/art.

Anonymkode: cf69c...85b

Nei, har ingen empati med barn. Spesielt småbarn. Jeg kan bli helt dårlig av tanken på et dyr som blir mishandlet, eller et eldre mennesker som ligger å lider. Der kicker empatien hardt inn og jeg er klar for å hjelpe fordi jeg forstår hvor vondt de har det. Hadde det vært et barn, hadde jeg forstått smerten der også, men jeg ville ikke hatt empati med barnet og hatt lyst til å hjelpe det. Det er helt kaldt. Helt dødt følelsesmessig.

Jeg føler heller ingenting for voksne med småbarn. Er ikke interessert i å hjelpe. Jeg kan begynne å bry meg viss "barna" er over 25. Men har vel mest empati med folk som er 60+. Da begynner jeg å kjenne på en forståelse av hva de måtte gå gjennom dersom noe skulle skje med dem. Med det sagt, så har jeg moral og vet hva som er riktig å gjøre i samfunnet. Så jeg hadde jo slengt på en maske og latet som jeg brydde meg viss jeg MÅTTE hjelpe et barn. 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Umodenhet. Sånn var jeg når jeg var tenåring. 

Anonymkode: fa997...390

Å så voksen du er da 

 

Anonymkode: b6afe...3aa

[Knirke]

Herregud... Noen av svarene her🙄... Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig. Å ikke synse babyer er søte er ikke ensbetydende med at man hater alle barn.

Jeg liker barn, men ikke alle barn. Noen barn er stygge, og noen barn er drittunger. Akkurat som voksne.