Fisken snakker litt til

[-Fisken-]

Var en tur innom han før i dag, en halvtimes tid. Det var så rart, vi snakket akkurat som før. Har nettopp skrevet et brev til han, som jeg har tenkt til å gi han før han drar til Sverige om en uke. (han skal være borte litt over tre uker.)

Jeg vurderer om jeg skal spørre om vi skal møtes på søndag. Det blir i så fall siste gang vi møtes før han drar, han jobber kveld neste uke. Men det er vanskelig, ettersom han er en person som sier ting rett ut. Vil han ikke, svarer han: "Jag tror inte det, men tack endå. " Det er selvfølgelig flott at han er det, men da risikerer jeg også et nederlag til, da vet jeg at det her helt over og ut. Det er både positivt og negativt, men vanskelig å takle.

Kopierer inn det jeg har skrevet og som jeg (event) skal gi til han. Fint om dere kan gi meg tilbakemeldig hva dere synes, om det er noe jeg burde fjerne eller legge til. Det er jo noe vanskelig ettersom dere ikke kjenner han, men tenker sånn generelt.

Heisann.

Tja, hvordan skal man begynne dette. Vet ikke engang om jeg skal gi det til deg. Får bare skrible ned det som faller meg inn, som jeg egentlig har gått og tenkt på lenge.

Jeg har ikke fortalt deg så mye om ting som har hendt i fortiden, hva som har skjedd, hvordan jeg har hatt det. Har på en måte ikke følt meg helt trygg til å fortelle det, du har heller ikke spurt selv om jeg har nevnt noen faktorer. Jeg vet det godt kan skremme noen, selv om du virket lite skremt av arrene mine, men det siste jeg ville var å skremme deg bort. Nå har vel egentlig ikke fortiden min så mye å si akkurat nå, i dag, men det er en stor del av meg som har gjort meg til den jeg er. Jeg reagerte vel egentlig litt på at du aldri spurte noe, men jeg antok at du enten syntes det var for vanskelig, ikke ville grave, ville at jeg skulle si det selv, eller om det ikke interesserte deg i det hele tatt. Vet ikke hva du skjønte av alt heller jeg, men det er ikke viktig nå. Du er vel den jeg har kjent best som ikke visste om alle tingene, men som jeg tidligere nevnte, det er ikke sikkert at det for deg var noe viktig, noe som og er forståelig.

Jeg hadde det kjempefint med deg, Simon, lenge siden jeg har vært så glad. En av de beste periodene hittil. Det har med deg å gjøre, men også den friheten jeg følte og hvor morsomt jeg har hatt det, med deg og ennene dine, festingen. Jeg har tenkt en del på det nå den siste uken, først og fremst på hva jeg ville savne, om jeg ville savne deg som person eller det vi hadde og alt rundt. Som du selv nevnte, har jeg følt at det gikk veldig opp og ned. Jeg er utrolig usikker på følelsene mine når det gjelder det å ha kjæreste, måler alt opp og ned og ser vel på en måte for meg at ting skal være perfekt. Jeg er fullt klar over at det vil gå opp og ned i et forhold, noe jeg fikk oppleve. Etter noen uker tenkte jeg en del på oss, om det var noe, om jeg ville ha savnet deg/blitt lei meg om det ble slutt. Men så snudde det plutselig, følte at vi hadde det veldig fint sammen, en følelse jeg også satt med da jeg fikk meldingen av deg. Det kom så utrolig uforberedt. Det kan godt være at det er sant som du sa, at du mistet følelsene for meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg har noe vanskelig for å forstå det, ettersom det overhode ikke virket sånn før inntil dagen før. Og å miste følelser på en dag eller to virker for meg noe rart.

Hvis det var noe annet, hva som helst, hadde det vært bedre om du hadde sagt det, for da hadde jeg på en måte en grunn å støtte meg til. Å høre at en person ikke har følelser for deg lenger er noe av det verste man kan høre. Det blir fort til at man føler at det er noe galt med en selv, selv om jeg vet at det ikke nødvendigvis er sant. For all del, det kan være det rett og slett var grunnen, men jo mer jeg tenker på det jo rarere virker det på meg.

Den siste uken har ikke vært så lett, jeg har så vidt klart å spise. Har heller ikke turt å kontakte deg, har liksom ikke helt visst hva jeg skulle si til deg. Overgangen fra kjærester til venner er jo ikke akkurat lett, det er vanskelig å vite hvor grensen går. Jeg skjønte fort hvor glad jeg egentlig var i deg da du slo opp, selv om jeg selv var tvilende i en periode hadde jeg aldri slått opp. Kanskje jeg var redd for å bli for glad i deg, ettersom jeg har blitt brent flere ganger, noe jeg jo og ble denne gangen. Jeg tenkte til slutt som så at nå har jeg møtt en person som har helt fantastiske kvaliteter, som er interessant og ikke minst snill. Jeg følte meg heldig, følte at du var ordentlig glad i meg da vi var sammen, og det gjorde utrolig godt. Men ofte er ting for gode til å være sanne.

Jeg er fremdeles veldig glad i deg Simon, kommer nok til å være deg lenge. Jeg ønsker deg virkelig alt godt, og håper du kommer til å storkose deg hjemme i Sverige, noe jeg vet du kommer til å gjøre. Beunderer deg virkelig for at du turte å dra hit til Norge helt alene, det krever stort mot. Det sier mye om deg, du er en herlig person, virkelig. Jeg mener fremdeles fullt ut de tingene jeg skrev i kortet til deg. Vi kommer nok til å miste kontakten etterhvert, det er vanskelig å være venner etter et forhold. Det daffer på en måte av etterhvert. Vi skulle nok ikke ha vært så mye sammen i begynnelsen, heller ha møttes av og til, blitt ordentlig kjent med hverandre og tatt det derfra. Ting blir ofte annerledes da.

Det er synd at jeg ikke får møtt Ludde, han hadde jeg virkelig gledet meg til å treffe. Moren din og kompisene dine også. Du får hilse Ludde fra meg da, og si at det var koselig å snakke med han selv om han ikke skjønte hva jeg sa 

Glad i deg.

Klem

Endret 27. mai 2006 av -Fisken-

[Gjest 1111]

Syns det var et fint brev jeg, vennen. Det er vel godt for deg å få en mulighet til å sette en slags strek over det hele og det er kanskje nettopp det dette brevet kan hjelpe deg til å gjøre.

Jeg syns du skal gi det til han.

Også må du gi meg rapport såklart

Går det bedre med deg nå? Har tenkt mye på deg i det siste

[iingvild]

Koslig å se dagboka di, men skjønner det ikke er lett.

Sender masse klemmer!

[-Fisken-]

iingvild: takk

Rhiakath: jepp, har nok bestemt meg for å sende det. Vurderer bare når, om jeg skal vente til han drar på fredag, men det er vanskelig.

Var hos han i dag, var der vel 6 timer. Vi så to filmer, pratet og hadde det koselig. Det eneste som manglet var hans arm rundt meg, følelsen av kroppsvarmen hans. Det var tungt, se han sitte der i den andre sofaen. Nå kommer jeg ikke til å se han på en måned, ettersom han drar til Sverige. Det var vondt å gå mot t-banen fra han og vite det. Han har vært en så stor del av livet mitt de siste to månedene.

Men på en annen side, kan det være at ting snur når han kommer tilbake. Han har snakket så utrolig mye om hvor mye han gleder seg til å komme hjem til familien og vennene sine, til og med den svenske maten. Han nevnte det vel ca 5 ganger i løpet av kvelden. Kan være at han følte det var best å være singel når han dro hjem for å feste med sine beste venner, jeg vet ikke. Han var i alle fall veldig interessert i hva jeg skulle gjøre i sommerferien, når jeg skulle på ferie og slikt.

Reagerte litt på noe han sa da jeg skulle gå. "Det var trevligt at du kom". Ehm, jaha? Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det.

Sitter konstant og venter på melding fra han. Den siste uken har jeg sittet så og si hele tiden med mobilen i hånda, selv om jeg vet han ikke kommer til å sende noen melding. Jeg har aldri møtt en person som har så styr og kontroll over følelsene sine som han. Det er nesten litt vanskelig å vite hvor man har han til tider.

[Charmina]

Nydelig brev vennen. Skulle vært der og gitt deg en god klem akkurat nå

[-Fisken-]

Takk, Charmina

Nå var mailen sendt.

Snart drar jeg til Sverige på klassetur. i kveld blir det nok en del øling

Blir deilig å være sammen med folk hele tiden, slippe å være alene med de tunge tankene.

[Gjest 1111]

Du får gi rapport på eventuelt svar

Og jeg skal gi rapport når jeg får vaktlistene så jeg vet når jeg kan ha besøk av deg. For du er nødt til å besøke meg. Så det så!

[-Fisken-]

Jeg kommer nok ikke til å fortelle han at jeg har sendt mail på noen dager, han må på internettcafé for å sjekke den, så det kan ta litt tid før jeg får svar.

Ja Rhiakath, jeg gleder meg allerede

[-Fisken-]

Det går ikke bra. Eller, på en måte blir det feil å si det, jeg har det jo generelt bra, men i forhold til eksen.. Jeg har fortsatt ikke fått noe svar på mailen jeg sendte, og det er nå to uker siden. Ikke har jeg snakket med han på noen måte heller.

Det gikk bedre i forrige uke, trodde jeg var på vei over han, men på søndag var jeg så dum at jeg lagde en "minneboks" om han. La ned brevet, dagboknotater, bilder av oss/han, skrev ned ting som hadde irritert meg ved han og ting som minnet meg om han - i håp om at ordene skulle bli liggende i boksen og ikke i hodet mitt. Det var på ingen måte et sjakktrekk, virvlet istede opp minnene.

Han er i Sverige nå, har vært der 11 dager og skal være der 12 dager til. Det er vondt å se at han er pålogget på msn, han har aldri snakket til meg der, og jeg vil ikke være den første som tar kontakt, vil ikke virke desperat og pågående, eller ødelegge eventuelle sjanser om å få han tilbake, selv om jeg egentlig godt vet at det bare er en ønskedrøm. Likevel ønsker jeg så sterkt av hele mitt hjerte at det skal skje. Har drømt om han flere netter, drømt at han bønnfaller meg om å bli sammen igjen, forteller hvor dum han har vært og hvor mye han savner meg.

Jeg savner fortsatt en grunn å støtte meg til. At følelsene forsvant på 2 dager er ikke bra nok for min del. En eller flere gode grunner hadde gjort det så mye lettere.

Det irriterer meg at han ikke har svart på mailen min, jeg mener han skylder meg det. Det er jo egentlig ingen konkrete spørsmål der, men det er likevel en mail man burde svare på, synes dere ikke? (tenker på brevet jeg la ut tidligere.)

Jeg burde prøve å få meg litt søvn, selv om jeg vet at det ikke blir mye.

God natt.

[Tusseline]

Høres ikke bra ut. Har hatt kjærlighetssorg selv, og vet alt om hvor vondt det kan være. Tiden leger alle sår, husk det.

[Gjest 1111]

Som Tusseline sier; tiden leger alle sår. Høres ikke særlig oppmuntrende ut, men det er faktisk veldig sant. Stor til deg, vennen.

[Charmina]

Kjærlighets sorg er bare pyton. Og gjett om vi sikkert alle har hatt det! Og desverre er det jo sånn at noen er det utrolig hardt å komme over ikke sant. Håper det går bra med deg iallefall og at solen skinner på deg i dag!

Stor klem fra Charmisen

[Bustetroll]

Hei lille venn.

Er du her fortsatt? Lenge siden sist nå, men jeg tenker ofte på deg.

Trist å lese her, håper du har det bedre nå.

Jeg er alltid her for deg, uansett.

[Rhiakath]

Tenker ofte på deg

[Charmina]

[Gjest Moonshadow]

Her er det lenge siden jeg har værT. Trist å lese at du har kjærlighetssorg, det må absolutt være den vondeste følelsen man kan ha. Man føler seg så hjelpesløs når man ikke kan styre følelsene sine selv. Det at noen andre kan bestemme om du skal ha det bra eller helt for ferdelig, er tungt.

Ønsker deg lykke til og håper du har det litt bedre nå.

stor fra meg.

[Charmina]

[Midnattsol]

[-Fisken-]

Oi dæven, ser nå at det er utrolig lenge siden jeg har skrevet i dagboken min. Jeg har på mange måter hatt skrivesperre denne høsten, pluss at tiden ikke strekker til, har så vidt tid til å betale regninger.

Har flyttet sammen med en venninne Tre måneder siden nå. Deilig å ikke bo hjemme lenger, men må si jeg savner mamma innimellom, det at hun er i huset, omsorgen og trøsten, alt det der. Men drar jo hjem innimellom, så det går fint. Det mest negative er at hun jeg bor med er en stor rotekopp som aldri har hørt om husarbeid. Det første hun gjør når hun kommer inn døra er å slippe det hun har i hendene ned på gulvet. Blir noe slitsomt til tider, men ellers funker det veldig bra å bo med henne.

Har sykt mye å gjøre på skolen nå. Særemnefremføring på fredag, fransk eksamen på mandag, engelsk privatist på fredag og lørdag neste uke. Deretter er det innlevering av egentreningsprosjekt i gymmen, ca 20 sider, som ikke er påbegynt. Videre er det 5 dansetentamner, religionsprøve, kombinert muntlig/skriftlig prøve i nyere historie, pluss en prøve i dansehistorie før jul. Det skal bli så utrolig herlig med ferie.

[søndagsengel?]

Du trenger nok en lang og god ferie etter alt det der!!!

Koselig at du er tilbake!