Vi venter på sistemann

[Brud2014]

Gleder meg over å lese svangerskapsdagboka  Jeg vil bare dele med deg at jeg blødde brunt blod i ca en uke med min første omtrent akkurat så langt i graviditeten som du er nå. Fikk se et bankende hjerte noen dager senere på UL - og snuppa mi er 5 år nå ❤️ Gynekologen min sa at det var helt normalt med en sånn «hormonell blødning» på den tida. Jeg har ikke hatt det i de 2 andre svangerskapene mine, så det virker tilfeldig om man får det eller ikke. Tenker på deg ❤️ 

[MissB]

Jeg følger deg videre her 😊Ble litt skremt da jeg leste de tidligere innleggene her, krysser alt som krysses kan for at dette går bra framover nå! ❤

[Eira2020]

Kjære Amatariel ❤️ Skjønner at du har hatt noen tøffe dager siden jeg sist tittet innom deg. Håper kroppen har stoppet med å sende sånne kjipe signaler så du kan gå tilbake til å være håpefull igjen  Krysser fingrene for deg ❤️

[Annabel]

Gratulerer så mye med graviditetsdagbok, @Amatariel😍 Her blir det koselig å følge med i tiden fremover. Forstår så godt at du nok føler på ekstra mye bekymringer knyttet til spiren i magen, gitt den historikken du har…😕 Håper likevel at du klarer å nyte tiden som er her og nå, og at denne siste graviditeten din blir en fantastisk opplevelse for deg. Nå SKAL alt gå bra hele veien ut❤️ 
 

[nilci]

Gratulerer så masse igjen, @Amatariel! Ble sååå glad når det klaffet for deg i nest siste prøveperiode! 🥰 skjønner godt at du blir bekymra når det kommer brun utflod, men jeg håper det stopper like raskt som det kom, og at du klarer å legge bekymringene litt til siden etterhvert ❤️ 

[Dame1989]

Håper alt går bra her

[89jenta]

Gleder meg til å følge med her inne også 🥰 Hvordan går det med deg? 

[Prøver2021]

Jeg tenker på deg, @Amatariel 🧡 Hvordan er formen din?

[Amatariel]

5+5

Så koselig med flere kommentarer her selv om jeg ikke har vært så aktiv i helgen. Har vært travelt på privaten bare, alt er bra her så! ♥ Den brune utfloden kom bare torsdag kveld og fredag morgen, så jeg håper og tror at alt er fint. Selvfølgelig en ekkel følelse at det kom ut noe fordi noe galt skjedde (hjertet ikke startet å slå), og at dette er noe vi finner ut av på UL om 16 dager... Men velger likevel å tro at det ikke var noe farlig. Etter oppmuntringen her inne Takk!

[Godis]

Hyggelig å høre at du har ei innholdsrik og god helg, nyt resten av langhelgen✨

[Anonymapekatt]

Følger Amatariel! Håper UL om et par uker viser at alt står til helt perfekt 🥰

[Prøver2021]

Godt å høre at det har gitt seg. Lurt å slå seg til ro med at du får svar på UL om 16 dager 🧡

[Amatariel]

 Mine viktige datoer
Du er nå 5 uker og 6 dager på vei

Unnfangelsen finner sted: 27. april 2021
Like langt som opplevd SA: 17.mai 2021
Hjertet begynner å slå: 22.mai 2021
Like langt som opplevd SA: 24.mai 2021
Tidlig ultralyd: 9.juni 2021
Like langt som opplevd MA: 20.juni 2021
Ferdig med medisin: 22.juni 2021
Første svangerskapskontroll: 25.juni 2021
Andre trimester: 15.juli 2021
Like langt som opplevd senabort: 22.juli 2021
Tid for ordinær ultralyd: 17.august 2021
Planlegger å fortelle søsken og annen familie: 22.august 2021
Halvveis i svangerskapet: 1.september 2021
Blir barnet født nå, vil man forsøke å redde det: 21.september 2021
Fosteret kan høre: 25.september 2021
100 dager igjen til termin: 13.oktober 2021
Tid for å fylle ut fødselspermisjonspapirer: 19.oktober 2021
Tredje trimester: 20.oktober 2021
Nå regnes ikke babyen som prematur: 28.desember 2021
Fødselspermisjoner begynner: 31.desember 2021
Termin: 21.januar 2022

I dag er en viktig dag for meg. 5+6 er en milepæl å komme over, for det er en av mine opplevd aborter. Og som tidligere nevnt er alle spesielle på hver sine måter. Den som jeg opplevde 5+6 før var spesiell på den måten at det var min aller første. Og derfor et totalt sjokk.

Jeg hadde nemlig to fine barn fra før av og hadde aldri opplevd noe vondt i svangerskap der. Ikke blødning, fine ultralyder og alt gikk som smurt. Så da vi satte i gang prøvingen på nr. 3 så var vi ved godt mot og kunne aldri drømt om noe vanskelig. Eller - det vil si at vi hadde jo brukt over 1 år på å lage nr.2, så det var jo et vanskelig år i seg selv, med myye hormonforstyrrelser og styr. Men det handlet stort sett om manglende eggløsning. Så ved oppstart av prøvingen på nr.3 noen år senere så var vi forberedt på det. Jeg hadde gått på null hormonprevensjon og til og med begynt på metformin noen måneder før selve prøvingen startet. Ble derfor såå glad da dette bar frukter og jeg ble gravid i pp3.

Klart jeg visste om spontanaborter o.l, men dere vet hvordan det er når man ikke har opplevd noe selv... man tror at det skjer andre, ikke en selv. Såpass naiv blir man. Så da graviditetestesten ble positiv (tidlig på 9 dpo) så var jeg omtrent i full gang og planlegge alt. Svangerskap, permisjon osv. Man rekker og tenke myye på 2 1/2 uke. Så da jeg gikk på do etter fredagstacoen på 5+6 fikk jeg totalt sjokk da jeg fant en blødning. Kjempebekymret med èn gang og tenkte helt klart det verste. Hadde jo aldri sett blod før. Googlet masse, og fant jo ut at det kunne gå bra tross det... men utover kvelden kom det bare mer og mer. For hvert dobesøk. Kan ikke huske at jeg hadde vondt, men det var mye mengde, koagulert osv.

En ting som ble vanskelig oppi alt dette var at neste dag var det lørdag og da skulle jeg og mannen i bryllup til et vennepar (!). Det var jo egentlig helt krise. Hadde gledet meg til dette bryllupet lenge (sjeldent sånt skjer), og blødningen kom så tett opp mot denne at det føltes aldri som jeg kunne trekke meg fra det. Hva skulle jeg gjøre, være igjen hjemme og bare ligge i sengen? Det endte med at vi dro som planlagt, men det var utrolig vanskelig. Jeg blødde fortsatt mye, som en vanlig mens og jeg var 99% på at jeg hadde opplevd en SA kvelden før. Husker jeg satt på toalettet flere ganger i løpet av bryllupsmottakelsen og skiftet bind og gråt. Alt det sosiale hele dagen ble vanskelig fordi jeg og mannen kjente kun brudeparet av alle som deltok, og jeg var særdeles lite mottakelig for å bli kjent med nye. Under normale omstendigheter så ville jeg jo minglet med deres venner, snakket og hatt det gøy. Men jeg var edru og trist. Skikkelig dårlige omstendigheter. Jeg hadde egentlig såå lyst å drikke, både for å drikke sorgene bort men også for å kunne klare å snakke litt med andre gjester der. Men det var den 1% som klamret seg til håpet om at den lille hadde klart seg. Jeg hadde jo ikke snakket med noen fagpersoner, og ville ha SA'en bekreftet. Derfor ble det ingen alkohol (såå kjipt med åpen bar). Så ja miserabelt... husker jeg reflekterte over det når jeg så på den vakre bruden både opp midtgangen, under taler osv. At hun strålte og hadde den beste dagen i sitt liv - mens jeg satt og hadde den desidert verste i mitt liv. Stor kontrast!

Ble så lenge som sosialt akseptert, men så var det bare å komme seg hjem. Vente på mandag så jeg kunne dra til legen. Hadde jo som sagt særdeles lite håp igjen, men jeg fikk i alle fall bekreftet SA'en av fagpersoner. Hcg ble målt og den sank drastisk. Igjen satt jeg helt tom, på alle måter. Jeg kunne ikke fatte hva som hadde skjedd!

Så ja, jeg kjenner godt på disse minnene i dag når jeg sitter på samme svangerskapslengde igjen. Og fytti - jeg er glad jeg ikke visste da på hva som ventet meg videre... for denne SA'en var jammen hard nok å jobbe seg igjennom psykisk.

I morgen er jeg 6 uker og det er bare drøye to uker til ultralyd. Håper sååå jeg kan krysse av enda en milepæl på listen min da.

[saloni]

Du har vært gjennom litt av noen traumatiske opplevelser... Blir lei meg på dine vegne 😞 Må si du er en "maskin" som i det hele tatt dro i dette bryllupet. Det er sterkt gjort av deg! Håper virkelig at spiren din klamrer seg fast, og jeg vil gratulere deg med 6+0 nå som klokken har passert 12. Blir spennende med UL om ca. 2 ukers tid ❤️ 

[Eira2020]

Så vondt å lese om din tidligere opplevelse med SA på 5+6 🥺😢 For en grusom opplevelse, tøft gjort å stå i det og møte opp i det bryllupet. Du er sterk - og jeg har god tro på at det vil gå veien for deg denne gangen ❤️ Gratulerer med 6+0 i dag 

Endret 25. mai 2021 av Eira2020

[Prøver2021]

Vondt å lese opplevelsen din med SA. Du er sterk ❤️ 

[Lakrisen]

Synes det er så fantastisk at det endelig klaffet for dere! Har fugt med i rykk og napp uten å legge igjen spor. Den dagen du la ut bilde av en positiv graviditetstest fikk jeg faktisk tårer i øynene! Har håpet på dette i alle de månedene jeg har vært på forumet, da jeg ser på deg som en guru her inne. Tenk at man kan bli så glad på vegne av en ukjent ❤️

[bittelillebolla]

Vondt å lese om hva du har måtte gå igjennom.  Livet kan være så brutalt og urettferdig noen ganger. Kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må ha vært for deg. Synes du er råsterk!  

[Fhuzzy]

Tar av meg hatten for din ståpåvilje og styrke!  Utrolig sterkt av deg å stille opp i det bryllupet og jeg skjønner veldig godt at den opplevelsen har satt dype spor. Med en gang sterke følelser er involvert, sitter opplevelsen i deg på en helt spesiell måte. Men jeg er så utrolig glad på dine vegne - og gratulerer i dag med 6+1  Håper du nyter hver eneste lille milepæl som blir krysset av lista og at de gjenstående milepælene bare blir færre og færre 🤞💖 

[Amatariel]

6+2

Nå er jeg skikkelig i villrede. Lurer på om jeg skal flytte på min TUL eller ikke... eller spørre om det er mulig i det hele tatt. Jeg bestilte TUL til 9. juni, med årsak i at vi skulle ha sommerfest på jobb den 10. og jeg vil gjerne vite ståa under den. Nå er denne festen avlyst, så trenger ikke ta hensyn til det. Innser at på timen min er jeg 8+1.

Har fått en skikkelig uggen følelse omkring det, fordi da jeg fikk konstatert MA i fjor så ble det anslått at hjertet sluttet å slå 8+5. Føler litt nå at det er håpløst å dra 8+1, for å bli veldig redd noen dager senere for gjentakelse. Så alternativet er å spørre Medicus om de har ledig time på 8+6.

Men vet ikke hva jeg skal gjøre! Det føles så fryktelig lenge til 14. juni vs. 9. juni. En del av meg vil jo bare SE snart at det er noe der. Og sikker vil jeg jo uansett ikke være på at den lille vil klare seg løpet ut (har jo opplevd før en fin UL i uke 9 men abortert i uke 14). Men burde jeg bare holde ut de fem ekstra dagene der, i håp om å føle meg litt lettere? Hva ville dere gjort - i min situasjon? Er ikke sikkert det er noe ledig time for å få byttet heller, men er usikker på om jeg i det hele tatt skal spørre eller ikke.