Hvordan få menn til å skjønne at de har sjans?

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Han jeg liker er vel egentlig stygg, men jeg synes ikke det lenger så da er han vel ikke stygg likevel. 

Anonymkode: 21159...98b

Er du 14 år?

Anonymkode: e5594...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du 14 år?

Anonymkode: e5594...00e

hva er det med 14 som folk skal bruke hele tiden?? Er det så negativt å være 14? Denne stakk altså.....jeg oppfører meg visst som om jeg er 14.... uff, vær litt mer kreativ.

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man ikke vet hvordan man flørter og hva man skal se etter? Jeg føler dette er så forbudte følelser, at de er kanskje en form for straff for noe. At det er straffbart å like han her fyren. 
Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få kontakt med han. Tar jo ikke bare kontakt, for han kan kanskje bare bli smigret og så skryter han av oppmerksomheten og jeg blir driti ut. Ellers så utnytter han det. Eller i beste fall føler litt det samme tilbake. 
Jeg må liksom gå via noen andre føler jeg, men det vil bli veldig rart. For jeg har ikke vist noen interesse for å være sammen med noen av våres felles kjente heller. Og nå skal jeg bare plutselig for å få større sjanse til å møte han? Jeg vil ha sex og gjerne påvirket. 
Hvem sa at det var feil å ønske det slik da? Det er bare noe jeg har lært liksom.. det er ikke slike mine regler innerst inne er. jeg har blitt hjernevasket av kvinner hele livet fordi vi skal være så forsiktige og ha den jævla selvrespekten som ødelegger all moroa. Altså jeg tar jo ikke bilder av meg selv, men har lyst til at vi bare skal leve ut det seksuelle. Men jeg har lært at det er feil.. jeg bør vel helst ha slik kjedelig sex med en mann så forsiktig at han knapt tør  å gå inn.. en pusegutt altså. Men det vil jeg ikke ha. 

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva gjør man når man ikke vet hvordan man flørter og hva man skal se etter? Jeg føler dette er så forbudte følelser, at de er kanskje en form for straff for noe. At det er straffbart å like han her fyren. 
Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få kontakt med han. Tar jo ikke bare kontakt, for han kan kanskje bare bli smigret og så skryter han av oppmerksomheten og jeg blir driti ut. Ellers så utnytter han det. Eller i beste fall føler litt det samme tilbake. 
Jeg må liksom gå via noen andre føler jeg, men det vil bli veldig rart. For jeg har ikke vist noen interesse for å være sammen med noen av våres felles kjente heller. Og nå skal jeg bare plutselig for å få større sjanse til å møte han? Jeg vil ha sex og gjerne påvirket. 
Hvem sa at det var feil å ønske det slik da? Det er bare noe jeg har lært liksom.. det er ikke slike mine regler innerst inne er. jeg har blitt hjernevasket av kvinner hele livet fordi vi skal være så forsiktige og ha den jævla selvrespekten som ødelegger all moroa. Altså jeg tar jo ikke bilder av meg selv, men har lyst til at vi bare skal leve ut det seksuelle. Men jeg har lært at det er feil.. jeg bør vel helst ha slik kjedelig sex med en mann så forsiktig at han knapt tør  å gå inn.. en pusegutt altså. Men det vil jeg ikke ha. 

Anonymkode: 21159...98b

Har du prøvd Tinder? 

Anonymkode: e5594...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du prøvd Tinder? 

Anonymkode: e5594...00e

ja. kjedelig. Jeg klarer ikke like noen bare av å se bilde. jeg må høre stemmen, vite litt om dem eller treffe dem og så føler jeg tiltreknig

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

Jeg har aspergers syndrom. Jeg var sent ute med romantikk og sex. Jeg er ikke god på hint. Det jeg gjør er å være veldig direkte. Det funker supert. Har hatt et seriøst og et useriøst forhold til to eldre menn (og resten rundt min egen alder). Han ene hadde jeg bare snakket med sånn et par ganger. Jeg fant nummeret hans på nettet, og sendte en sms som det sto noe sånt som det her i: "Hei! Det er ****. Jeg synes du er morsom og interessant og lurte på om du vil ta en øl en dag?". 

Når du først har kommet på date eller snakker med noen er det lurt å flørte. Mine to flørtetriks er å ta på vedkommende. Da kan du lage en unnskylding. Som "Få se på den tatoveringen", eller "så fint stoff på den genseren". Og så er det å få sex inn i samtalen på en eller annen måte. Jeg er ikke så direkte at jeg sier jeg vil sex med ham med én gnag, men for min del som regel en eller annen fun-fact rundt sex. Som noe med sex i dyreriket eller sex og helse. 

Alder er ikke noe problem. Ja, om det blir dere resten av livet, vil han sannsynligvis dø før deg. Men jeg mener man må gripe kjærligheten og begjæret der det kommer (om ikke det skader noen).

Anonymkode: e0763...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har aspergers syndrom. Jeg var sent ute med romantikk og sex. Jeg er ikke god på hint. Det jeg gjør er å være veldig direkte. Det funker supert. Har hatt et seriøst og et useriøst forhold til to eldre menn (og resten rundt min egen alder). Han ene hadde jeg bare snakket med sånn et par ganger. Jeg fant nummeret hans på nettet, og sendte en sms som det sto noe sånt som det her i: "Hei! Det er ****. Jeg synes du er morsom og interessant og lurte på om du vil ta en øl en dag?". 

Når du først har kommet på date eller snakker med noen er det lurt å flørte. Mine to flørtetriks er å ta på vedkommende. Da kan du lage en unnskylding. Som "Få se på den tatoveringen", eller "så fint stoff på den genseren". Og så er det å få sex inn i samtalen på en eller annen måte. Jeg er ikke så direkte at jeg sier jeg vil sex med ham med én gnag, men for min del som regel en eller annen fun-fact rundt sex. Som noe med sex i dyreriket eller sex og helse. 

Alder er ikke noe problem. Ja, om det blir dere resten av livet, vil han sannsynligvis dø før deg. Men jeg mener man må gripe kjærligheten og begjæret der det kommer (om ikke det skader noen).

Anonymkode: e0763...fb8

Wow. Jeg har faktisk fått napp en gang med en jeg var forelsket i. Jeg var 16 og drita full. Løp bort og kysset han jeg var forelsket i og vi rotet hele kvelden, men ikke sex da. 
Men dette var dritflaut dagen etter. Og så en gang var han edru da jeg så han og jeg kysset han igjen men han kysset ikke tilbake og jeg bokset han i ansiktet 😛 Dette er da tydeligvis meltdowns i fylla...men angsten var så sterk at jeg fikk smerter i ryggen. Dette er likevel mange år siden.

En annen gang hadde jeg vært full også og meldet med en kompis. Var ikke forelsket men ville ha kontakt. Litt etterpå fikk jeg meldinger fra han og han skrev at meldingene var søte og det ikke var stress, så litt etterpå skriver han at han har fått følelser for meg og må avbryte kontakten men at vi tar den tilbake når han har roet seg og det gjorde han. Så fikk jeg følelser for han ut av det blå 2 år etter dette men tenkte det var frekt å prøve på noe. Men vi bruker tid sammen og så hiver han seg på bussen med meg siste kvelden han har i byen før han flytter, og blir med meg hjem. Men jeg mister sakte men sikkert føleslene da og glad han har truffet ei som faktisk vil ha han. Jeg følte meg som vanlig for lavstatus mens jeg hadde føelslene. 

Etterpå møter jeg muslim og familien min blir dritnegativ. Jeg blir besatt av å kunne ta egne valg snart og vurderer seriøst å konvertere. Prøver å få kontakt med allah så vi blir sammen. Men årene går og jeg tenker at det kanskje aldri skjer. Men likevel innser jeg det ikke. Da jeg nettopp hadde kommet til norge igjen for første gang etter å ha vært der han bor så gikk jeg tur i nabolaget og tenke på han konstant. Det er samme nabolag jeg bor nå også så er rart å være tilbake 😛 Jeg kan tenke tilbake på da og bare tenke at jeg ser meg selv i fremtiden bo på nesten samme sted, men uten han fremdeles. Enda en runde hvor jeg føler at følelsene er straffbare. Alle andre menn ser usmakelige ut, altså jeg orker ikke tanken. Kjemper og kjemper mot uakseptable følelser. Må flytte og havner i hjembyen min fordi jeg ikke har overskudd lenger til å vite hva jeg vil og får meg der en jobb. Han tar kontakt og jeg blir verdens gladeste, men det rundt meg dreper gleden. Så mens andre rundt meg dater og til og med ser etter, så sitter jeg og får ❤️ fra han i utlandet men kan ikke svare osv for jeg vet ikke hva jeg vil og velger å høre på de negative da for de har alltid rett. Ser på forelskelsen som ei felle igjen, tross alt en i Tyrkia liksom, og siden det vanlige er at de lurer norske damer så måtte det vel være tilfellet med meg og. Noe sjeldent kan ikke skje meg vettu.... nå ser jeg jo i ettertid at han ikke har behov for å komme til norge, men man skal aldri tro man kan være heldigere enn noen her. jævla drittfolk. 

Så ut av det blå liker jeg en "gammel gris" 😛 Som jeg såklart har avvist.... Får alltid følelsen at noen er sur på meg når jeg liker dem. Altså jeg føler at han er sur på meg, men jeg har ikke skrevet noe til han. Han var en av veldig få som ga meg like på noe jeg kommetnerte og postet på sosiale medier for et par mnd siden. Er redd han vil bli sur også om jeg tar kontakt. Jeg bare lurer på hvorfor han er singel. Var han voldelig mot hun han evt var sammen med? Jeg aner ikke om han hadde noen en gang. Han er ikke en som fremstår som en sjarmør liksom, men er litt det jeg liker ved han. Det er kanskje noen likhetstrekk hos oss. Han er glad i å drikke, men så lenge han fungerer i jobb gjør det meg ingenitng. Ingen fasadefyr heller. Røyker også tror jeg. 

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Wow. Jeg har faktisk fått napp en gang med en jeg var forelsket i. Jeg var 16 og drita full. Løp bort og kysset han jeg var forelsket i og vi rotet hele kvelden, men ikke sex da. 
Men dette var dritflaut dagen etter. Og så en gang var han edru da jeg så han og jeg kysset han igjen men han kysset ikke tilbake og jeg bokset han i ansiktet 😛 Dette er da tydeligvis meltdowns i fylla...men angsten var så sterk at jeg fikk smerter i ryggen. Dette er likevel mange år siden.

En annen gang hadde jeg vært full også og meldet med en kompis. Var ikke forelsket men ville ha kontakt. Litt etterpå fikk jeg meldinger fra han og han skrev at meldingene var søte og det ikke var stress, så litt etterpå skriver han at han har fått følelser for meg og må avbryte kontakten men at vi tar den tilbake når han har roet seg og det gjorde han. Så fikk jeg følelser for han ut av det blå 2 år etter dette men tenkte det var frekt å prøve på noe. Men vi bruker tid sammen og så hiver han seg på bussen med meg siste kvelden han har i byen før han flytter, og blir med meg hjem. Men jeg mister sakte men sikkert føleslene da og glad han har truffet ei som faktisk vil ha han. Jeg følte meg som vanlig for lavstatus mens jeg hadde føelslene. 

Etterpå møter jeg muslim og familien min blir dritnegativ. Jeg blir besatt av å kunne ta egne valg snart og vurderer seriøst å konvertere. Prøver å få kontakt med allah så vi blir sammen. Men årene går og jeg tenker at det kanskje aldri skjer. Men likevel innser jeg det ikke. Da jeg nettopp hadde kommet til norge igjen for første gang etter å ha vært der han bor så gikk jeg tur i nabolaget og tenke på han konstant. Det er samme nabolag jeg bor nå også så er rart å være tilbake 😛 Jeg kan tenke tilbake på da og bare tenke at jeg ser meg selv i fremtiden bo på nesten samme sted, men uten han fremdeles. Enda en runde hvor jeg føler at følelsene er straffbare. Alle andre menn ser usmakelige ut, altså jeg orker ikke tanken. Kjemper og kjemper mot uakseptable følelser. Må flytte og havner i hjembyen min fordi jeg ikke har overskudd lenger til å vite hva jeg vil og får meg der en jobb. Han tar kontakt og jeg blir verdens gladeste, men det rundt meg dreper gleden. Så mens andre rundt meg dater og til og med ser etter, så sitter jeg og får ❤️ fra han i utlandet men kan ikke svare osv for jeg vet ikke hva jeg vil og velger å høre på de negative da for de har alltid rett. Ser på forelskelsen som ei felle igjen, tross alt en i Tyrkia liksom, og siden det vanlige er at de lurer norske damer så måtte det vel være tilfellet med meg og. Noe sjeldent kan ikke skje meg vettu.... nå ser jeg jo i ettertid at han ikke har behov for å komme til norge, men man skal aldri tro man kan være heldigere enn noen her. jævla drittfolk. 

Så ut av det blå liker jeg en "gammel gris" 😛 Som jeg såklart har avvist.... Får alltid følelsen at noen er sur på meg når jeg liker dem. Altså jeg føler at han er sur på meg, men jeg har ikke skrevet noe til han. Han var en av veldig få som ga meg like på noe jeg kommetnerte og postet på sosiale medier for et par mnd siden. Er redd han vil bli sur også om jeg tar kontakt. Jeg bare lurer på hvorfor han er singel. Var han voldelig mot hun han evt var sammen med? Jeg aner ikke om han hadde noen en gang. Han er ikke en som fremstår som en sjarmør liksom, men er litt det jeg liker ved han. Det er kanskje noen likhetstrekk hos oss. Han er glad i å drikke, men så lenge han fungerer i jobb gjør det meg ingenitng. Ingen fasadefyr heller. Røyker også tror jeg. 

Anonymkode: 21159...98b

Jeg har også ofte følelsen av at noen er sure eller sinte på meg, for meg handler det om aspergers syndrom og at jeg er dårlig til å tolke følelser og tolker i verste mening. Jeg råder deg til å legge vekk "magefølelsen". Det funker ikke for de fleste av oss med aspergers. Bare vær ærlig og direkte. Det er det dessuten mange menn som liker. 

Du kan overtolke alt du vil med ham du nå er interessert i. Hvordan han er, hva han ser etter osv. Mitt råd er å droppe overtolkningen, eller i det minste overse den. Bare ta initiativ og ta det derifra. Du trenger ikke tenke på om det blir dere om tre år. Bare tenk på det at det kanskje er hyggelig å ta en øl sammen. Og så, om du vil, kan du tenke at det er hyggelig å møtes igjen, eller ha sex, så går du for det. Sånn, skritt for skritt, dag for dag. Etterhvert, om det blir mer seriøst, ville jeg snakket med ham om noen av utfordringene du har. Men i starten er det bare å kjøre på. Og det er lov å ombestemme seg. Du sier du har avvist ham før. Det er ikke noe hinder for at du skal prøve deg nå. Og omvendt. Om du mister kjemien og stemninga, så er det lov å trekke seg tilbake. 

Jeg vet ikke hva du mener med at han er gammel gris. Men i seg selv trenger du ikke skamme deg over å være interessert i noen som er eldre og kanskje mindre kul enn deg. Det er helt innafor.

Anonymkode: e0763...fb8

[AnonymBruker]

Robin666 skrev (På 8.5.2021 den 22.49):

Det er ikke en vanlig oppfatning blant menn jeg kjenner, med mindre du da er ekstremt pen og sexy (og det er du neppe). Menn ser nok bare på deg som sær, ikke kresen. 

Delvis riktig. Enkelte menn mener grunnen hun er singel nå er FORDI hun har (angivelig) vært for kresen og at hun nå har tapt og vil være evig ensom for single,barnløse kvinner over 30 er jo no - go så absolutt ingen mann vil røre henne noensinne igjen (eller noe i den gaten)

Hvorfor føler du forresten et sterkt behov for å si hun sikkert ikke er sexy eller pen? Er det liksom for å rette skyts mot gruppen kvinner over 29? Eller fordi du skal jekke henne ned? "Du er sikkert ikke pen nok"?

Du prøver å være laidback og rapp i kjeften i dette innlegget ditt og godter deg fordi nå får du svar (og alle svar kan jo tolkes som at noen ble krenket,uansett hvor saklig man er...) Du smiler over å kanskje kunne rekke et stikk som en eller flere som leser vil bli lei seg/sint etc så good for you.

Andre ser det derimot som krampaktig og billig. Du angriper en gruppe "kvinner over tjueårene" som alltid er blitt angrepet av menn og derfor lette å ta noe som gjør det også til et billig,dårlig og oppbrukt angrep. Det blir for opplagt at du går inn for å være irriterende som å si "kvinner over 30 er middelaldrende" Jeg,du og alle andre vet at det ikke stemmer, derfor så fungerer det ikke som du vil fordi det er bare er for dumt.

Du sier ting som er slemme fordi du håper på reaksjoner slik at du kan få krangle med kvinner og spy ut mer dritt om dem. Hvilke menn gjør det? Det er som regel IKKE menn som har gode forhold til kvinner. Du fremstår utelukkende som en incel (pga du vil krangle og slenge dritt) Du fremstår overhode ikke som en kul og laidback fyr som sender et velrettet sleivspark,det er det bare du (og de som deler ditt som) som tror.

Anonymkode: 80289...c1a

[AnonymBruker]

Hva er det med disse kveldene? Jeg blir så ensom. Og jeg begynner å tenke på fyren igjen. Dagdrømmer om at han kommer til byen her (jeg tror han fremdeles har et sted han oppholder seg her) og inviterer meg med ut. Skulle så jævla blitt med han og pult etterpå 😛 etter noen glass. Trenger liksom et nytt kikk. Noe som kjennes litt ulovlig. Føler jeg konstant bare har gått i et slik fengsel der en må gjøre slik og slik og IKKE gjøre det liksom. Men innser jo at livet går, og blir stressa! 
Misunner så de som tør gjøre og følger lystene sine mens jeg ble slik kjip "tør ikke" "må være fornuftig" type. 
Virker som man tiltrekker seg mer lykke også når man faktisk føler lykke. 
Har så lyst å pule han!! 😛 

Anonymkode: 21159...98b

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er det med disse kveldene? Jeg blir så ensom. Og jeg begynner å tenke på fyren igjen. Dagdrømmer om at han kommer til byen her (jeg tror han fremdeles har et sted han oppholder seg her) og inviterer meg med ut. Skulle så jævla blitt med han og pult etterpå 😛 etter noen glass. Trenger liksom et nytt kikk. Noe som kjennes litt ulovlig. Føler jeg konstant bare har gått i et slik fengsel der en må gjøre slik og slik og IKKE gjøre det liksom. Men innser jo at livet går, og blir stressa! 
Misunner så de som tør gjøre og følger lystene sine mens jeg ble slik kjip "tør ikke" "må være fornuftig" type. 
Virker som man tiltrekker seg mer lykke også når man faktisk føler lykke. 
Har så lyst å pule han!! 😛 

Anonymkode: 21159...98b

Siden du er dame er dette så latterlig lett. Ta kontakt! Er han singel, er det bombesikkert at du får napp.

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (7 timer siden):

Siden du er dame er dette så latterlig lett. Ta kontakt! Er han singel, er det bombesikkert at du får napp.

Gu råd som har noe sannhet i seg da.

Jaja. Seff hadde han bombesikkert ville hatt sex, men det virker ikke som om det er en kjapp runde hun ønsker.

Du aner hvor latterlig VANSKELIG det er for kvinner som ikke er babes på øverste hylle.

Anonymkode: 80289...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gu råd som har noe sannhet i seg da.

Jaja. Seff hadde han bombesikkert ville hatt sex, men det virker ikke som om det er en kjapp runde hun ønsker.

Du aner hvor latterlig VANSKELIG det er for kvinner som ikke er babes på øverste hylle.

Anonymkode: 80289...c1a

Jeg tenker da ikke at vi skal gite oss. Jo, noe kjapt. Jeg er seksuelt tiltrukket. Det er vanskelig for meg å skille seksuelt tiltrukket og virkelige følelser der jeg vil dele livet med personen, men jeg er liksom realistisk også. Vi har ikke samme livsstil og han er såpass mye eldre. 

Hvilken hylle jeg er på er det ingen her som vet likevel. 

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (22 timer siden):

Siden du er dame er dette så latterlig lett. Ta kontakt! Er han singel, er det bombesikkert at du får napp.

Han er singel. Ikke alle menn er interessert i (yngre) kvinner. Men han her er mer den typen som kunne funnet på noe slik. Jeg bare føler det er kjempe teit teit å liksom bare kontakte en fyr ut av det blå, Han har vært så nær meg så lenge. Vi bodde jo i samme by noen år, men da visste ikke jeg at han eksisterte. Så havnet han i hjembyen min etter at jeg flyttet dit igjen. Det var der vi ble kjent. Men så får jeg følelser for han ut av det blå!!!!!!!!! Og jeg har det enda. Jeg vet ikke om han fremdeles har huset sitt her, og jeg flyttet tilbake til byen jeg vi bodde i først, altså vekk fra hjembyen min grunnet få jobber og livet mitt føltes gjennomsiktig.
Jeg har bare lyst til å møte han for meg selv. Men er redd for sorgen bak et evt seksuelt vennskap. Om jeg ikke føler han inkluderer meg i livet sitt, at jeg blir skjult fordi det kanskje er flaut å drive med meg, eller han kan skryte av det til alle. Ikke at jeg tror han er så dritt en type akkurat. Det kjennes som om jeg har blitt glad i han og det er vondt at han ikke får vite det. Kanskje hadde han ikke brydd seg heller. Men jeg føler det er noe alvorlig galt med følelsene mine. Han er en helt annen type mann enn hva jeg egentlig hadde sett for meg jeg kunne like. Vi kommer vel neppe å bli .. sammen ? For han kommer til å  bli gammel lenge før meg og jeg kommer vel til å møte mye folk før jeg blir gammel. 

Og jeg føler meg mindreverdig for han virker å ha bra sosialt nettverk. Han har liksom folk hos seg en del, på besøk. Ikke at jeg lusker rundt han altså, men siden han bor så nær så ser jeg hos han og han har jo noen kompiser så han er ikke ensom tror jeg. Ser aldri noe dame. Men jeg innser liksom ikke at han er såpass gammel. 
Men ja greit, jeg har følt en slags trygghet der men er det så jævla galt? at jeg som kvinne liker å føle meg tatt litt vare på?  

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker da ikke at vi skal gite oss. Jo, noe kjapt. Jeg er seksuelt tiltrukket. Det er vanskelig for meg å skille seksuelt tiltrukket og virkelige følelser der jeg vil dele livet med personen, men jeg er liksom realistisk også. Vi har ikke samme livsstil og han er såpass mye eldre. 

Hvilken hylle jeg er på er det ingen her som vet likevel. 

Anonymkode: 21159...98b

Spør om han vil være fuck friend.

Anonymkode: e5594...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Spør om han vil være fuck friend.

Anonymkode: e5594...00e

spør liksom ikke rett ut om slik da. Men jeg føler at energiene rundt meg er så stengte. Verden har liksom aldri vært helt åpen for meg. Og jeg får ofte bekreftet det jeg frykter, at jeg ikke betyr nok for folk til at de gidder. For menn vil jeg kanskje være spennende til de får knullet, for de fleste kvinner blir jeg bare en bekjent, men det er såklart ikke bare deres feil. Jeg er forsiktig med tilnærming fordi jeg er redd for å bli hun needy som hele tiden tar kontakt og maser. Så når jeg ikke hører fra folk så hører ikke de fra meg heller. 
Jeg savner bare å føle at noen er glad i meg, bryr seg. Hvilken følelse kan man liksom ha når det bare er ens mor og søsken som bryr seg? Det er liksom ikke det samme som å ha andre. Så når de yngre søsknene mine vokser opp, så liksom skal de ut med sine venner der er unge og søkende, mens jeg blir hun kjipe som bare sitter sammen med mamma hele tiden fordi hun ikke klarer å klaffe med noen. 
Gratulasjonene på facebook blir også færre og færre og særlig etter at jeg ble arbeidsledig (delvis grunnet covid) har det minket betraktelig. Så jeg får en slags følelse av at alt som skjedde i 20-årene, altså der jeg tydeligvis hadde mine livs høydepunkt, bare var ekstrem strebing fra min side og at kortene egentlig aldri lå der, for nå er jeg jo tilbake til der jeg var fra start... nesten totalt venneløs, en mobil som ikke trengs å settes på lydløs. Jeg hører ALDRI fra noen. 
Er såvidt jeg har hørt fra et par folk men begge avlyste kvelden før vi skulle møtes..nordmenn gjør hva nordmenn kan best si. 
Så jeg går her i en fantasi om denne mannen. Det gjør meg glad, men såklart også veldig ensom og jeg føler meg teit teit teit. Teit og barnslig og at de vonde følelsene nesten er fortjent siden jeg er så teit å få følelser nok en gang for en mann. Jeg har det ALDRI gøy. Fordi hele livet handler om å anstrenge seg og nesten følge et manus, hva bør jeg si og ikke? Og jeg kan fungere litt fint om jeg er litt påvirket av alkohol da men jeg vil ikke bli alkoholiker for å fungere blandt folk. 
Men det er hele tiden en sorg i det jeg gjør med andre, og særlig menn, for det ligger alltid i bakhodet mitt at alle andre som ser meg synes jeg er teit som driver med han fordi han bare kommer til å såre meg etterpå, slik såra som vi mega teite kvinnfolk blir, idiotisk biologisk skapt som vi er, men det er nesten fortjent når jeg ikke klarer å motstå. 
Eller at en annen kvinne skal synes jeg er for stygg og prøve seg på han for å redde han fra meg og jeg tenker da at han glatt hiver meg vekk. 
Jeg vet ikke hvordan det er å ha det gøy lenger. Hver dag må jeg liksom få tiden til å gå, men jeg er ekstremt trist. INGEN tar kontakt og da kan bare ikke jeg gjøre det heller.. jeg vet at dere sier "skift miljø" men det er det mitt liv har bestått seg av, og da må det være noe jeg gjør feil, eller jeg er feil. 
Altså alle har liksom noe de kan komme hjem til over alt, men det har ikke jeg. Og dette blir en slags forbannelse over en, for det er som om folk "lukter" at du føler deg litt ensom og heller prøver å snike seg unna for å slippe å måtte ta ansvar for deg, ikke for å være slemme, men de vil jo omgås folk som gir dem glede. 
Hvorfor føler jeg at det er så forbudt å like fyren? Jeg føler det er en slags straff for at jeg er ei misslykka dame. 

Jeg har virkelig ikke lov å ha det gøy, og i tillegg så føler jeg alltid at det er noen som vil ha meg ekskludert fra steder. Særlig i hjembyen... andre damer liker ikke at jeg flørter med single menn en gang så om jeg flørter med han her da så kommer flere andre damer til å prøve å få til noe dritt, og det er ikke  nødvendigvis de på min alder, men de som kunne vært moren min... hater at jeg liksom ikke har noen sterke til å backe meg. jeg er hun ingen er redd, og jeg føler meg så talentløs som ikke kommer ut av det

Anonymkode: 21159...98b

[AnonymBruker]

Har jeg lov å like han? Hvorfor føler jeg dette er forbudt? Konstant kjeftende stemme og det er slitsomt...

Anonymkode: 21159...98b