Hvorfor er "vi" så redde for barnevernet?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner heller ingen som er redd for barnevernet. Dette er jo noe som det ikke snakkes om! Uttrykker man skepsis til barnevernet, så blir man raskt stemplet som ressurssvak barnevernshater. Da jeg  ble informert om meldingen, ble jeg ikke redd. Barnevernet er jo her for å hjelpe barn. Jeg tenkte at det gikk an å snakke med de, at de var fornuftige mennesker. 

Slik gikk det ikke. På første møte ble vi møtt av en mutt saksbehandler med en ovenfra-og-ned-holdning. Her hadde barneverntjenesten tydeligvis bestemt seg for at melder fortalte den hele og fulle sannheten. Mitt syn var ikke interessant, og min versjon av saken kom da heller ikke med i møtereferatet. Vi stilte til møtet med åpent sinn, men opplevde at kommunikasjonen med bv skar seg fra første stund, og at bv på ingen måte forsøkte å skape tillit. 

Nå er jo min erfaring med barneverntjenesten begrenset til kommunen jeg bor i, men takket være de lokale arbeidsmetodene, er jeg alt annet enn imponert over etaten og  har mistet tilliten til systemet.  I løpet av undersøkelsesperioden opplevde jeg at:

Barnevernet jobber hypotesebekreftende.

En privat konsulent kan fint finne på å utvide undersøkelsesperioden uten gyldig grunn (grei måte å sikre sin inntekt på).

Feil som noteres i referater og rapporter blir aldri rettet.

Barnevernet innrømmer aldri feil. Aldri.

Barnevernet har skremmende dårlig juridisk kompetanse.

Barnevernet er et lukket system. Forsøker man å stille spørsmål eller be om en begrunnelse, så bli man møtt med standardformuleringen: "Dette er vår barnevernfaglige vurdering". For å få innsyn i egne sakspapirer, må man klage til Statsforvalter. 

Barnevernet er mer opptatt av å trumfe gjennom at de har rett enn å tenke på barnets beste. Det går prestisje i sakene. Tenk på hvor mange barn de kunne ha hjulpet hvis de kunne ha fordelt ressursene mer hensiktsmessig. 

Å gjennomgå en undersøkelsessak er noe man bare må finne seg i. Foreldrene kan ikke motsette seg dette. I vårt tilfelle, virker det som at barneverntjenesten tolket det som om de kunne tillate seg hva som helst: Utvide undersøkelsen uten videre, innhente opplysninger uten samtykke selv om det aldri var mistanke om omsorgssvikt (saksbehandler skrev selv i papirene at saken ikke var alvorlig).

Det høres kanskje utrolig ut, men dersom man blir utsatt for urett og maktmisbruk i en undersøkelsessak, så er det ingen som griper inn. Det har ikke noe for seg å klage til Statsforvalter (ville ikke føre tilsyn). Man er fullstendig rettsløs og prisgitt den enkelte saksbehandler mens marerittet pågår. 

I vårt tilfelle var det aldri fare for å miste barna, og saken ble endelig konkludert med at det ikke var behov for hjelpetiltak. Jeg burde sikkert være lettet og glad for å bli godkjent som forelder. Må si at å bli meldt til barnevernet er det verste jeg har opplevd noensinne. Ryktet går i bygda,  og jeg er redd for å bli meldt på nytt som hevn. Slet med nattesøvnen i lang tid etterpå og er bitter ennå. 

Vi trenger et barnevern, men enkelte steder i lander har barnevernet alvorlige problemer. Jeg unner ingen andre å bli utsatt for det samme som oss. 

Anonymkode: 554ce...027

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (1 time siden):

Det er kun de voldsomme sakene som når ut, ikke hvor mye hjelpetiltak eller andre positive innspill som finnes. 

Dette hr iallefall jeg klart å fått med meg, selv om jeg er skeptisk til BV og mener det trengs ett enormt løft

Anonymkode: df535...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner heller ingen som er redd for barnevernet. Dette er jo noe som det ikke snakkes om! Uttrykker man skepsis til barnevernet, så blir man raskt stemplet som ressurssvak barnevernshater. Da jeg  ble informert om meldingen, ble jeg ikke redd. Barnevernet er jo her for å hjelpe barn. Jeg tenkte at det gikk an å snakke med de, at de var fornuftige mennesker. 

Slik gikk det ikke. På første møte ble vi møtt av en mutt saksbehandler med en ovenfra-og-ned-holdning. Her hadde barneverntjenesten tydeligvis bestemt seg for at melder fortalte den hele og fulle sannheten. Mitt syn var ikke interessant, og min versjon av saken kom da heller ikke med i møtereferatet. Vi stilte til møtet med åpent sinn, men opplevde at kommunikasjonen med bv skar seg fra første stund, og at bv på ingen måte forsøkte å skape tillit. 

Nå er jo min erfaring med barneverntjenesten begrenset til kommunen jeg bor i, men takket være de lokale arbeidsmetodene, er jeg alt annet enn imponert over etaten og  har mistet tilliten til systemet.  I løpet av undersøkelsesperioden opplevde jeg at:

Barnevernet jobber hypotesebekreftende.

En privat konsulent kan fint finne på å utvide undersøkelsesperioden uten gyldig grunn (grei måte å sikre sin inntekt på).

Feil som noteres i referater og rapporter blir aldri rettet.

Barnevernet innrømmer aldri feil. Aldri.

Barnevernet har skremmende dårlig juridisk kompetanse.

Barnevernet er et lukket system. Forsøker man å stille spørsmål eller be om en begrunnelse, så bli man møtt med standardformuleringen: "Dette er vår barnevernfaglige vurdering". For å få innsyn i egne sakspapirer, må man klage til Statsforvalter. 

Barnevernet er mer opptatt av å trumfe gjennom at de har rett enn å tenke på barnets beste. Det går prestisje i sakene. Tenk på hvor mange barn de kunne ha hjulpet hvis de kunne ha fordelt ressursene mer hensiktsmessig. 

Å gjennomgå en undersøkelsessak er noe man bare må finne seg i. Foreldrene kan ikke motsette seg dette. I vårt tilfelle, virker det som at barneverntjenesten tolket det som om de kunne tillate seg hva som helst: Utvide undersøkelsen uten videre, innhente opplysninger uten samtykke selv om det aldri var mistanke om omsorgssvikt (saksbehandler skrev selv i papirene at saken ikke var alvorlig).

Det høres kanskje utrolig ut, men dersom man blir utsatt for urett og maktmisbruk i en undersøkelsessak, så er det ingen som griper inn. Det har ikke noe for seg å klage til Statsforvalter (ville ikke føre tilsyn). Man er fullstendig rettsløs og prisgitt den enkelte saksbehandler mens marerittet pågår. 

I vårt tilfelle var det aldri fare for å miste barna, og saken ble endelig konkludert med at det ikke var behov for hjelpetiltak. Jeg burde sikkert være lettet og glad for å bli godkjent som forelder. Må si at å bli meldt til barnevernet er det verste jeg har opplevd noensinne. Ryktet går i bygda,  og jeg er redd for å bli meldt på nytt som hevn. Slet med nattesøvnen i lang tid etterpå og er bitter ennå. 

Vi trenger et barnevern, men enkelte steder i lander har barnevernet alvorlige problemer. Jeg unner ingen andre å bli utsatt for det samme som oss. 

Anonymkode: 554ce...027

Jeg jobber i tjenesten og hadde klikka i vinkel om jeg jobba der. Sånn skal det ikke være, det skal være tvert imot. Det er dere foreldre som stort sett sitter med nøkkelen og dere skal møtes med respekt og åpenhet. Advokater og innsyn er topp, for det justerer noe av maktskjevheten, er deres rett og medvirker til kontradiksjon og forsvarlighet. 

Anonymkode: b418a...14f

[Chantielle]

Ryddet for nedsettende innlegg.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 21.26):

Jeg har en doktorgrad og er absolutt skeptisk.

Anonymkode: 9c38a...168

Og du kan ha doktorgrad i noe som ikke er relevant i forhold til barn og adekvat utvikling. 

Anonymkode: 3bd1e...0cc

[AnonymBruker]

Vera skrev (13 timer siden):

Dessverre holder ikke «livets erfaring» når man har med tunge diagnoser å gjøre..jeg er helt enig i at erfaring aldri skal kimses av, og det er også derfor jeg mener det burde være høyere «aldersgrense» for å jobbe i etaten..jeg har også lekt litt med tanken på at det kanskje kunne vært en ide å innføre krav om å ha barn selv for å kunne være ansatt i etaten - fordi det å være forelder gir en helt annen innsikt i relasjonen barn-forelder..MEN, det er utrolig mange dyktige fagfolk som er barnløse også. 

 

De skal ikke være behandlere - men samtidig skal de avdekke om omsorgsforholdene er gode nok - det mener jeg de mangler kompetanse for å avdekke i mange tilfeller - kanskje fordi de har altfor liten faglig kunnskap for å kunne avdekke skjulte forhold.

Når det meldes bekymring, er det barnevernet som skal undersøke og avgjøre om barnet skal videre i systemet - da blir sjelden andre instanser blandet inn (her mener jeg psykolog eller psykiater er bedre egnet til å undersøke både barn og foreldre feks). Barnevernet kobler ofte politi inn i saken - men politi mangler også dessverre den faglige kompetansen til det jeg listet opp i et tidligere innlegg. Så, andre spesialisttjenester blir ikke koblet på om barnevernet ikke finner grunn til bekymring - og det er her jeg mener de ofte misser, fordi mange barn går under radaren - basert på bv manglende faglige kompetanse. Altfor mange barn har det vondt, og altfor mange foreldre slipper unna med det. 

Barnevern som oppretter undersøkelsessak han henvise forelde og barn i samarbeid med lege/helsestajon til den instansen dei vil, problemet er at ventetiden før dei får plass overskrider fristene som Barnevern har for undersøkelse. 

Anonymkode: 3bd1e...0cc

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnevern som oppretter undersøkelsessak han henvise forelde og barn i samarbeid med lege/helsestajon til den instansen dei vil, problemet er at ventetiden før dei får plass overskrider fristene som Barnevern har for undersøkelse. 

Anonymkode: 3bd1e...0cc

Men problemet med at det er barnevernet som avgjør om det skal opprettes undersøkelsessak eller ikke, er jo, som jeg gjentatte ganger har skrevet - at de i mange saker mangler kompetanse/kunnskap til å se om barnet blir utsatt for omsorgssvikt. Det er altfor mange barn som går under radaren - pga barnevernets manglende kompetanse. De undersøker rett og slett ikke godt nok. 

[AnonymBruker]

Vera skrev (2 timer siden):

Men problemet med at det er barnevernet som avgjør om det skal opprettes undersøkelsessak eller ikke, er jo, som jeg gjentatte ganger har skrevet - at de i mange saker mangler kompetanse/kunnskap til å se om barnet blir utsatt for omsorgssvikt. Det er altfor mange barn som går under radaren - pga barnevernets manglende kompetanse. De undersøker rett og slett ikke godt nok. 

Når barnevernet vil undersøke godt nok er det på barn familiesenter. Der får man oppservert og veiledet ved behov døgnet rundt, men siden bv skal jobbe etter minste inngripen premisset er  det svært på som reiser dit frivillig.

NOEN FÅ HJEMME BESØK DER FORELDRENE FÅR LIRE AV SEG DET DEM VET ER RETT Å SI YIL BV HJELPER VERTFALL IKKE BARNA.

Det skal faen mye til for å gjennomskue en voldelig eller misbruker av annet slag. Dei har som regel ei lang karriere i å lyve og sno ting til sin fordel.

Anonymkode: 3bd1e...0cc

[Vera]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

NOEN FÅ HJEMME BESØK DER FORELDRENE FÅR LIRE AV SEG DET DEM VET ER RETT Å SI YIL BV HJELPER VERTFALL IKKE BARNA.

Det skal faen mye til for å gjennomskue en voldelig eller misbruker av annet slag. Dei har som regel ei lang karriere i å lyve og sno ting til sin fordel.

Nettopp!

Men rette fagfolk klarer som regel å gjennomskue i høyere grad. Barnevernet blir lurt trill rundt gang på gang. 

[mbiema]

Fordi Norge har flere ganger blitt dømt i EFTA-domstolen angående deres håndtering av barn, det bryter barnekonvensjonen.

[AnonymBruker]

Vera skrev (1 time siden):

Nettopp!

Men rette fagfolk klarer som regel å gjennomskue i høyere grad. Barnevernet blir lurt trill rundt gang på gang. 

Nysgjerrig på hva du baserer dette på?

Anonymkode: b418a...14f

[Vera]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nysgjerrig på hva du baserer dette på?

Anonymkode: b418a...14f

At barnevernet ikke har faglig kompetanse på tunge diagnoser, som de ikke klarer å gjennomskue?

[AnonymBruker]

Vera skrev (2 timer siden):

At barnevernet ikke har faglig kompetanse på tunge diagnoser, som de ikke klarer å gjennomskue?

Det gir ikke mening at man skal jobbe ut i fra en slags hypotese om at mennesker med diagnoser lyver og skal gjennomskues, og man derfor bør ha inngående kunnskap om disse.

Man kan ha emosjonell ustabil pf og gi god omsorg, man kan ha det og gi ikke tilstrekkelig omsorg. Det kan være forsterkende risikofaktorer i omgivelsene og hos barnet, det kan være kompenserende og beskyttende faktorer. Man kan ha diagnostisert eller udiagnostisk strev  som gi økt forsvarsverk og tildekking eller bagatellisering av situasjonen, man kan være det første eller det andre å være en åpen bok. Man kan ha annet strev som sorg, samlivsbrudd, vanskelige sosiale og økonomiske levekår, en forbigående eller varig sykdom, være marginalisert eller annet. Man kan være ingen av delene, men bli redd og aktivert i møte med barneverntjenesten, som kan gi et feilaktig inntrykk av hvem man vanligvis er.

Omsorgssvikt er så mye mer enn diagnoser, så det er en svak markør å fremheve som noe i en særstilling. Manipulerende mennesker finner de ansatte i alle samfunnslag og situasjoner, og er en ganske dagligdags utfordring blant mange større. Det er ikke det man ser etter når man skal avdekke omsorgssvikt, og det er også en elendig holdning å ha til folk (må ikke forveksles med naivitet).

Man må ha tid for å bygge tillit. Utfordringer handler om det, ressurser og en rekke øvrige forhold. F.eks dette:

https://fontene.no/fagartikler/tidlig-innsats-mot-omsorgssvikt-vold-og-overgrep--om-barneverntjenestens-deltakelse-i-forebyggende-arbeid-6.47.685217.057d0ed854

Nå er jeg personlig ikke for en slik løsning, men det er et eksempel på at det handler om noe mye mer sammensatt enn å etterlyse psykologer.

 

Anonymkode: b418a...14f

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/nordland/statsforvalteren-avdekket-alvorlige-lovbrudd-i-barnevernssak_-_-barn-matte-flytte-15-ganger-1.15494355

Anonymkode: 34a81...86a

[AnonymBruker]

People have a very good reason to be afraid of barnevernet when all it takes to lose your children is one mispronounced word (by a 4-year-old who has speaking difficulties) and the wild and sick fantasies of kindergarten employees.

https://www.dagbladet.no/nyheter/nissen-ble-til-tissen-misforstaelsen-som-startet-barnevernssaken/71864281

 

Anonymkode: b1cee...d8d

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 20.33):

Lang tekst? Den er da ganske lettfattelig ift sakenes kompleksitet. Den var som svar til den som hevdet at selve omsorgsovertakelsen ikke var vurdert av EMD.

Anonymkode: b418a...14f

Ja, lang tekst. Du påstår det står noe i teksten om dette. Hvor står det, og hva står det? Av det jeg så, så bekreftet den at EMD tok for seg ting som samvær men ikke omsorgsovertakelse.

[jabx]

Vera skrev (På 9.5.2021 den 20.47):

Eksempelvis de som hevder det kun er mennesker med «livets harde skole» som kan være kritiske til barnevernet, slik barnevernet fungerer som etat i dag. 
Jeg er svært kritisk - fordi jeg mener makt må stå ifht kompetanse. Det gjør det ikke. 
 

Barnevernet må ha en skikkelig reform og opprustning..hvor flere fagfelt blir inkludert.

Slik det er i dag trenger man feks ingen utdannelse for å være tilsynsvakt under samvær med overgrepsdømte foreldre..hvem som helst kan ta det som en bijobb. Det sier litt?

Hva er det du snakker om? Jeg er ikke av Livets harde skole-gjengen, og har konsekvent vært svært kritisk til barnevernet og måten de er ekstremt tilbakeholdne og ofte altfor sent ute og gir foreldre altfor mange sjanser og dermed ødelegger utallige barn som burde vært reddet ut av hjemmet øyeblikkelig.

Jeg har faktisk påpekt hvordan barnevernet til dels ignorerer barnets rettigheter og faller på kne for gamle, konservative dommere i EMD som kanskje kommer fra land der mishandling av barn er lovlig, og som liksom skal komme her og fortelle oss at vi skal styrke foreldrenes rettigheter på bekostning av barnas. De lar disse gamle drittsekkene diktere dem slik at enda flere uskyldige barn blir ødelagt.

Og faktum er at  Livets harde skole-gjengen er ikke kritiske. De er hatske løgnere. De sprer hele tiden de samme løgnene om BV. Løgn er ikke kritikk.

Endret 12. mai 2021 av jabx

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 21.28):

Jeg har ikke lang utdannelse, men svært god jobb, sitter i styret i ett stort konsern og har mye ansvar, eier bolig og klarer meg bra, og er skeptisk.

Anonymkode: df535...144

Ser flere skryter av å være "skeptiske"? Hva legger dere i det? Hva er dere "skeptiske" til?

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 21.33):

Jeg har en master og er enige med alle dere. Jeg mener at det er sunt å være skeptisk fremfor å ha blind tiltro til en maktmyndighet.

Anonymkode: d2eac...ec5

Det er ingen her som har blind tiltro til BV, så hva i all verden er det dere snakker om?

[jabx]

Antiviruset skrev (På 10.5.2021 den 21.40):

Ofte kunne en oppegående far med bred erfaring fra barneoppdragelse eller en mor for den del gjort en vel så god jobb med normal sunn fornuft.

Nei.