Dere som får til å gå ned i vekt

[AnonymBruker]

Jeg har hvileforbrenning på ca 1400 kcal pr døgn, så jeg må være i aktivitet og begrense kcal for å gå ned i vekt. Jeg ønsker ikke ligge under 1400 kcal, for da er jeg sulten hele tiden. 
 

Det som fungerer for meg er å alltid spise grønnsaker til hvert måltid, få i meg nok fiber, drikke vann og gå tur. 
 

En dagsmeny for meg kan f.eks se slik ut:

Sen frokost (jeg orker ikke mat tidlig): 1 eller 2 knekkebrød med litt kaviar, 1 bløtkokt egg, en håndfull cherrytomater og gulrot. 

Middag: 500 gr grønnsaker, ca 50 gr pasta, ca 100 gr kjøttdeig med pastasaus. 
 

Kveldsmat: 2 knekkebrød med skinke, en avokado, 1 gulrot, noen sukkererter. 
 

Og så må jeg ha en backup til sent på kvelden i form av sukkerfri pastiller eller eple, for jeg har alltid lyst på søtsaker utpå kvelden..! 

Anonymkode: 5d339...c5e

[AnonymBruker]

Prøver å innta så lite karbohydrater som mulig, unntaket er ca ett eple og en banan om dagen. Og litt karbo blir det uansett i maten.

Har en app som teller kalorier, anbefales i begynnelsen, jeg fikk noen overraskelser! Spesielt pasta og ris var mye mer kaloririke enn forventet! En porsjon fullkornspasta blir fort 400 kalorier, altså kun pasta uten saus/kjøtt! 

Anonymkode: ef523...5c2

[Skyblue7]

Jeg praktiserer lavkarbo og periodisk faste. Spiser lunsj og middag, men teller ikke kalorier. Sist jeg prøvde lavkarbo fungerte det ikke så bra, men i kombinasjon med periodisk faste ble det bra! Nå er søtsug og småspising helt borte 🙌🏻 Spiser kjøtt/fisk/kylling meg grønnsaker og salat til middag. Lunsj gjerne omelett, burger uten brød, chia knekkebrød med godt pålegg eller egg & bacon. 

[AnonymBruker]

Faster fra middag til lunsj dagen etter. Til lunsj spiser jeg to lomper med pålegg (kremost, kylling, grønnsaker og soltørkede tomater f.eks) til middag Grete roede fra godt levert. Middag I helgen: lompepizza, svin med ovnsbakt søtpotetskiver og grønnsaker. To ss av hvilken saus som helst, mager pai etc

Anonymkode: 73206...03f

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 timer siden):

Hehe. Dette er et typisk svar fra folk som tror bedre enn andre.  Jeg klarer meg fint, jeg har gått ned over 90 kg på egenhånd. Jeg trenger ikke bedrevitere til å fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting.

Skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet? Jeg var lavkarber i mange år. Det fungerte dårlig for min del. 

Det ihuga lavkarbere bør forstå er at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for andre. Man må finne sin måte.

Jeg var altså lavkarber i flerfoldige år. Ganske strikt også. Det vekslet mellom Skaldemann til Fedon, for å si det på den måten. Jeg har prøvd mye forskjellig. Selv hater jeg alt som har med fett å gjøre (altså, smaken, og det er jo rimelig kjipt som lavkarber), egentlig. Og joda, jeg gikk mye ned. Før jeg gikk alt opp igjen. For problemet er at man går rundt og nekter seg selv ting hele tiden. Og nei, det er ikke sånn at lysten på karbohydrater forsvinner. Selv ikke etter flere år. Jeg gikk konstant rundt og savnet karbohydrater. Det ble en prøvelse i lidelse og "tortur". Ikke bare skal man spise ting man overhodet egentlig ikke liker, i tillegg går man rundt og har lyst på alle de ting man ikke kan få: poteter, pasta, godteri eller hva-det-nå-måtte-være. Og etter en tid sprekker man. Gedigne sprekker, hvor jeg skyflet i meg karbohydratbomber. Etter hvert ble det vanskeligere og vanskeligere å temme disse sprekkene.

Og hva tror du skjedde i etterkant? Jeg fikk ekstremt dårlig samvittighet. Jeg fikk veldig dårlig selvtillit. Jeg følte meg som en elendig lavkarber. En skikkelig taper. Jeg følte meg som et ekstremt dårlig menneske. Og ikke minst: jeg følte meg som et mindreverdig menneske fordi jeg ikke klarte å etterleve det lavkarbofanatikerne på diverse facebookgrupper heiet frem. For det er jo så ekstremt lett, ikke sant? Jeg følte på ENORM skam. 

Problemet er at det er en destruktiv runddans, og det gjør at man ikke får det godt med seg selv. Så da er valget da: leve lavkarbo, gå ned noe, gå opp igjen, spise og ikke spise og så har man det gående ELLER finne på noe annet. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg merket at lavkarbo bare ikke fungerte for meg. I stedet for å løfte opp, ble det til at lavkarboen trykket meg ned.

Problemet er ikke maten. Problemet er følelsene rundt maten. Problemet for meg er at skyld og skam. Og det var jeg drittlei. Jeg nektet å være et undermenneske.

Til slutt sa jeg: fuck it, dette gidder jeg ikke lenger. Jeg fant min egen måte. Jeg fokuserer på det positive og det som faktisk fungerer. Så jeg fokuserte på en livsendring. Så jeg kastet alle vedtatte lavkarboprinspipper og skapte mine egne leveregler. Jeg har noen lavkarboprinsipper med meg: jeg foretrekker f.eks å steke i smør (men ja, ellers holder jeg meg unna fett fordi jeg HATER smaken på fett, jeg har ikke smør på brødskiva og nei, jeg spiser ikke fettrandene koteletter, og fettkaffe kan du få gratis av meg). Jeg foretrekker rene matvarer, men jeg kan, som i dag, velge meg en hurtigrett hvor jeg spiser karbohydrater. Jeg føler hverken skam eller dårlig samvittighet. 

Det å pakke vekk skammen og den dårlige samvittigheten var fantastisk.

Og ja,for å svare deg: jeg kunne helt klart spist en is til. Jeg kunne sikkert spist 10 til. Uten problemer. Det kunne jeg uavhengig av hvorvidt jeg er tilhenger av lavkarbo eller lavkalori. Jeg er egentlig ikke tilhenger av noen av dem, når det er sagt. Men det du ikke ser ut til å forstå: jeg kunne uten problemer spist en biff til. Kroppen min er skapt slik at jeg er ekstremt sulten som gjør at jeg må følge kaloribudsjett. Det måtte jeg også da jeg var lavkarber, nettopp fordi jeg kunne uten problemer spise et ekstra kjøttstykke. Jeg har alltid vært den som var mer sulten enn alle andre. Jeg kan, hvis jeg vil, spise 300 gram rent kjøtt uten problemer. Jeg er den som velger den aller største biffen på restaurant om jeg hadde ignorert mine egne restriksjoner, for en bitteliten biff på 190 gram er egentlig altfor lite.

Det jeg har lært meg til er å forstå når jeg ikke skal spise, og når jeg skal spise. Det er uvhengig av diett. Jeg velger altså biffen på 190 gram, selv om jeg egentlig kunne spist så mye mer.

Jeg har nå gått ned over 90 kg, og det har jeg gjort gjennom delvis å faktisk "la meg selv falle", det vil si at jeg aldri nekter meg selv noe, men jeg begrenser heller mengdene: altså at jeg følger med på kaloriene. Det at jeg aldri føler en trang til å "nå må jeg forte meg å spise det eller det, for fra i morgen av kan jeg ikke spise det lenger" gjør at jeg har temmet egne destruktive følelser. Jeg har en skuff full av godterier og kjeks. Jeg har sjokolader som går ut på dato, nettopp fordi jeg klarer å la dem være. 

Karbene i seg selv er IKKE roten til problemene. Som regel er det andre ting som er problemet. Mer om det kan du heller lese om her: 

 

Og who cares om man klarer en is til? Vet du. Jeg har gått ned over en person i vekt, jeg tenker: jaja. Sånn er det. Det får så være. 

Takk for at du deler historien din, og wow - gratulerer med fantastisk resultat!

Selv har jeg funnet svaret i keto og periodisk faste, og har aldri hatt det så bra som nå. Jeg har vært innom vegetarisk og vegansk kosthold, lavkalori, ulike fitness-dietter og gudene vet hva. Noe av dette har gitt vektnedgang, men jeg har følt at hele tilværelsen har handlet om mat og kjent på alle de følelsene du nevner i innlegget ditt. Nå føler jeg meg endelig fri og i balanse. 

Du er inne på noe veldig viktig, og det er at vi er ulike. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.  Det er veldig fristende å reklamere for eget kosthold når man endelig knekker koden. Det er noe godt og velmenende bak alle rådene. Jeg kan likevel bli litt nedstemt av å lese trådene her inne. Noen tror at de sitter på fasiten og at de som ikke får det til, "gjør det feil" eller "lyver for seg selv". 

Mitt tips til folk som strever er derfor å prøve noe man ikke har prøvd før. Hvis man har testet lavkarbo eller lavkalori flere ganger og det ikke funker - move on! Prøv noe annet. For hver gang man mislykkes, lærer man noe om seg selv. Det er kult at du driver med biohacking og designer ditt eget opplegg. Jeg tar også med meg tidligere erfaringer inn i mitt ketogene kosthold, og jeg lytter mer til kroppen enn til regler og andres erfaringer. Jeg tror det er nøkkelen om man skal trives med kostholdet over tid. 

Anonymkode: fd123...67b

[AnonymBruker]

10 hours ago, SPOCA said:

Hehe. Dette er et typisk svar fra folk som tror bedre enn andre.  Jeg klarer meg fint, jeg har gått ned over 90 kg på egenhånd. Jeg trenger ikke bedrevitere til å fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting.
Skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet? Jeg var lavkarber i mange år. Det fungerte dårlig for min del.

Så bra at du har funnet en måte som funker for deg! Takk for at du deler, jeg tror det er viktig at folk får lese slike historier også. Men som du sier, "en liten hemmelighet" - når jeg sier at jeg tror jeg kan garantere at du ikke kan spise nesten ubegrensede mengder biff, er det jo fordi jeg har skjønt at det er noe som vil gjelde de aller fleste, og at det som nevnt er flere ting som påvirker appetitten enn bare næringsstoffene.

Quote

  Og ja,for å svare deg: jeg kunne helt klart spist en is til. Jeg kunne sikkert spist 10 til. Uten problemer. Det kunne jeg uavhengig av hvorvidt jeg er tilhenger av lavkarbo eller lavkalori.

Det med at vi klarer en is var ikke ment som et stikk til deg, men et eksempel på at mennesker alltid får plass til søtsaker selv om vi er stappmette. Det er sannsynligvis en evolusjonær tilpasning som har tjent oss godt i fortiden, men som i dag ofte gjør at vi får i oss for mye energi. De aller fleste vil ha godt av, og gå ned i fettprosent, hvis de kutter ned/ut tomme kalorier og heller fokuserer på næringsstoffene vi trenger. Da vil de (igjen, de fleste) slippe å gå sultne, veie maten, telle kalorier osv, for den naturlige tilstanden til både dyr og mennesker er jo å være forholdsvis slanke og ikke ha masse overflødig fett som gjør oss syke.

Anonymkode: 95197...969

[Wit]

SPOCA skrev (10 timer siden):

Hehe. Dette er et typisk svar fra folk som tror bedre enn andre.  Jeg klarer meg fint, jeg har gått ned over 90 kg på egenhånd. Jeg trenger ikke bedrevitere til å fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting.

Skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet? Jeg var lavkarber i mange år. Det fungerte dårlig for min del. 

Det ihuga lavkarbere bør forstå er at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for andre. Man må finne sin måte.

Jeg var altså lavkarber i flerfoldige år. Ganske strikt også. Det vekslet mellom Skaldemann til Fedon, for å si det på den måten. Jeg har prøvd mye forskjellig. Selv hater jeg alt som har med fett å gjøre (altså, smaken, og det er jo rimelig kjipt som lavkarber), egentlig. Og joda, jeg gikk mye ned. Før jeg gikk alt opp igjen. For problemet er at man går rundt og nekter seg selv ting hele tiden. Og nei, det er ikke sånn at lysten på karbohydrater forsvinner. Selv ikke etter flere år. Jeg gikk konstant rundt og savnet karbohydrater. Det ble en prøvelse i lidelse og "tortur". Ikke bare skal man spise ting man overhodet egentlig ikke liker, i tillegg går man rundt og har lyst på alle de ting man ikke kan få: poteter, pasta, godteri eller hva-det-nå-måtte-være. Og etter en tid sprekker man. Gedigne sprekker, hvor jeg skyflet i meg karbohydratbomber. Etter hvert ble det vanskeligere og vanskeligere å temme disse sprekkene.

Og hva tror du skjedde i etterkant? Jeg fikk ekstremt dårlig samvittighet. Jeg fikk veldig dårlig selvtillit. Jeg følte meg som en elendig lavkarber. En skikkelig taper. Jeg følte meg som et ekstremt dårlig menneske. Og ikke minst: jeg følte meg som et mindreverdig menneske fordi jeg ikke klarte å etterleve det lavkarbofanatikerne på diverse facebookgrupper heiet frem. For det er jo så ekstremt lett, ikke sant? Jeg følte på ENORM skam. 

Problemet er at det er en destruktiv runddans, og det gjør at man ikke får det godt med seg selv. Så da er valget da: leve lavkarbo, gå ned noe, gå opp igjen, spise og ikke spise og så har man det gående ELLER finne på noe annet. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg merket at lavkarbo bare ikke fungerte for meg. I stedet for å løfte opp, ble det til at lavkarboen trykket meg ned.

Problemet er ikke maten. Problemet er følelsene rundt maten. Problemet for meg er at skyld og skam. Og det var jeg drittlei. Jeg nektet å være et undermenneske.

Til slutt sa jeg: fuck it, dette gidder jeg ikke lenger. Jeg fant min egen måte. Jeg fokuserer på det positive og det som faktisk fungerer. Så jeg fokuserte på en livsendring. Så jeg kastet alle vedtatte lavkarboprinspipper og skapte mine egne leveregler. Jeg har noen lavkarboprinsipper med meg: jeg foretrekker f.eks å steke i smør (men ja, ellers holder jeg meg unna fett fordi jeg HATER smaken på fett, jeg har ikke smør på brødskiva og nei, jeg spiser ikke fettrandene koteletter, og fettkaffe kan du få gratis av meg). Jeg foretrekker rene matvarer, men jeg kan, som i dag, velge meg en hurtigrett hvor jeg spiser karbohydrater. Jeg føler hverken skam eller dårlig samvittighet. 

Det å pakke vekk skammen og den dårlige samvittigheten var fantastisk.

Og ja,for å svare deg: jeg kunne helt klart spist en is til. Jeg kunne sikkert spist 10 til. Uten problemer. Det kunne jeg uavhengig av hvorvidt jeg er tilhenger av lavkarbo eller lavkalori. Jeg er egentlig ikke tilhenger av noen av dem, når det er sagt. Men det du ikke ser ut til å forstå: jeg kunne uten problemer spist en biff til. Kroppen min er skapt slik at jeg er ekstremt sulten som gjør at jeg må følge kaloribudsjett. Det måtte jeg også da jeg var lavkarber, nettopp fordi jeg kunne uten problemer spise et ekstra kjøttstykke. Jeg har alltid vært den som var mer sulten enn alle andre. Jeg kan, hvis jeg vil, spise 300 gram rent kjøtt uten problemer. Jeg er den som velger den aller største biffen på restaurant om jeg hadde ignorert mine egne restriksjoner, for en bitteliten biff på 190 gram er egentlig altfor lite.

Det jeg har lært meg til er å forstå når jeg ikke skal spise, og når jeg skal spise. Det er uvhengig av diett. Jeg velger altså biffen på 190 gram, selv om jeg egentlig kunne spist så mye mer.

Jeg har nå gått ned over 90 kg, og det har jeg gjort gjennom delvis å faktisk "la meg selv falle", det vil si at jeg aldri nekter meg selv noe, men jeg begrenser heller mengdene: altså at jeg følger med på kaloriene. Det at jeg aldri føler en trang til å "nå må jeg forte meg å spise det eller det, for fra i morgen av kan jeg ikke spise det lenger" gjør at jeg har temmet egne destruktive følelser. Jeg har en skuff full av godterier og kjeks. Jeg har sjokolader som går ut på dato, nettopp fordi jeg klarer å la dem være. 

Karbene i seg selv er IKKE roten til problemene. Som regel er det andre ting som er problemet. Mer om det kan du heller lese om her: 

 

Og who cares om man klarer en is til? Vet du. Jeg har gått ned over en person i vekt, jeg tenker: jaja. Sånn er det. Det får så være. 

Jeg er veldig enig med deg 👍 Det finnes ikke en løsning som passer alle. Hadde det gjort det hadde slanking vært enkelt.

Jeg har selv prøvd forskjellige metoder, og endelig funnet det som fungerer for MEG. Ikke dermed sagt at det samme fungerer for andre.

Det viktigste er å selv finne ut hva som fungerer og som faktisk kan fungere over tid. Vi snakker ikke her om et maraton som gjør at bare kan gå tilbake til "gamle vaner" når vi er ferdig. 

Jeg syns du har vært utrolig flink og det står virkelig respekt av det du har gjort 👏👏 Jeg vet hvor mye en livsstil endring koster selv om jeg ikke skal ned like mange kilo som deg. Det tar tid å snu hodet og finne en løsning som varer over tid. Jeg kan for eksempel ikke drive med 16:8 fasting osv. Det fungerer ikke på min kropp. Lavkarbo fungerer heller ikke. Det blir for mye fett for meg. Så for meg hjelper det med en kombinasjon.

Samtidig må jeg erkjenne at det ikke er en katastrofe om jeg ikke overholder det jeg har bestemt meg for hele tiden. Det er normalt med små utskeielser innimellom når man skal ned mange kilo og leve med dette over tid. Jeg må ha hodet med i prosessen og finne måter som gjør at jeg faktisk klarer å opprettholde deler av denne nye livsstilen.

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for at du deler historien din, og wow - gratulerer med fantastisk resultat!

Selv har jeg funnet svaret i keto og periodisk faste, og har aldri hatt det så bra som nå. Jeg har vært innom vegetarisk og vegansk kosthold, lavkalori, ulike fitness-dietter og gudene vet hva. Noe av dette har gitt vektnedgang, men jeg har følt at hele tilværelsen har handlet om mat og kjent på alle de følelsene du nevner i innlegget ditt. Nå føler jeg meg endelig fri og i balanse. 

Du er inne på noe veldig viktig, og det er at vi er ulike. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.  Det er veldig fristende å reklamere for eget kosthold når man endelig knekker koden. Det er noe godt og velmenende bak alle rådene. Jeg kan likevel bli litt nedstemt av å lese trådene her inne. Noen tror at de sitter på fasiten og at de som ikke får det til, "gjør det feil" eller "lyver for seg selv". 

Mitt tips til folk som strever er derfor å prøve noe man ikke har prøvd før. Hvis man har testet lavkarbo eller lavkalori flere ganger og det ikke funker - move on! Prøv noe annet. For hver gang man mislykkes, lærer man noe om seg selv. Det er kult at du driver med biohacking og designer ditt eget opplegg. Jeg tar også med meg tidligere erfaringer inn i mitt ketogene kosthold, og jeg lytter mer til kroppen enn til regler og andres erfaringer. Jeg tror det er nøkkelen om man skal trives med kostholdet over tid. 

Anonymkode: fd123...67b

Takk for det!

Og enig. Og fungerer lavkarbo og keto for deg er jo det veldig bra! 

Forøvrig bruker jeg selv periodisk faste, det er noe som passer meg godt, hvor jeg da ikke spiser etter kl 19 og ikke før kl 10. Man må gjøre det som passer en selv godt. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra at du har funnet en måte som funker for deg! Takk for at du deler, jeg tror det er viktig at folk får lese slike historier også. Men som du sier, "en liten hemmelighet" - når jeg sier at jeg tror jeg kan garantere at du ikke kan spise nesten ubegrensede mengder biff, er det jo fordi jeg har skjønt at det er noe som vil gjelde de aller fleste, og at det som nevnt er flere ting som påvirker appetitten enn bare næringsstoffene.

Det med at vi klarer en is var ikke ment som et stikk til deg, men et eksempel på at mennesker alltid får plass til søtsaker selv om vi er stappmette. Det er sannsynligvis en evolusjonær tilpasning som har tjent oss godt i fortiden, men som i dag ofte gjør at vi får i oss for mye energi. De aller fleste vil ha godt av, og gå ned i fettprosent, hvis de kutter ned/ut tomme kalorier og heller fokuserer på næringsstoffene vi trenger. Da vil de (igjen, de fleste) slippe å gå sultne, veie maten, telle kalorier osv, for den naturlige tilstanden til både dyr og mennesker er jo å være forholdsvis slanke og ikke ha masse overflødig fett som gjør oss syke.

Anonymkode: 95197...969

Jeg er ikke uenig med deg, men for min del er det ikke den ene lille isen som gjør det store utslaget. Det er gjerne mengder og helheten det kommer an på. Det er ikke julemiddagen en gang i året som medfører den store vektoppgangen liksom, det er som regel de vaner (uavner) man legger til seg resten av året. 

Nå har jeg kuttet fettprosenten ganske mye (hvilket sier seg selv med en slik vektnedgang), men det er klart at det å gå ned i fettprosent er viktig. Det er også derfor jeg prøver å holde meg nogenlunde hverdagsaktiv.

Wit skrev (2 timer siden):

Jeg er veldig enig med deg 👍 Det finnes ikke en løsning som passer alle. Hadde det gjort det hadde slanking vært enkelt.

Jeg har selv prøvd forskjellige metoder, og endelig funnet det som fungerer for MEG. Ikke dermed sagt at det samme fungerer for andre.

Det viktigste er å selv finne ut hva som fungerer og som faktisk kan fungere over tid. Vi snakker ikke her om et maraton som gjør at bare kan gå tilbake til "gamle vaner" når vi er ferdig. 

Jeg syns du har vært utrolig flink og det står virkelig respekt av det du har gjort 👏👏 Jeg vet hvor mye en livsstil endring koster selv om jeg ikke skal ned like mange kilo som deg. Det tar tid å snu hodet og finne en løsning som varer over tid. Jeg kan for eksempel ikke drive med 16:8 fasting osv. Det fungerer ikke på min kropp. Lavkarbo fungerer heller ikke. Det blir for mye fett for meg. Så for meg hjelper det med en kombinasjon.

Samtidig må jeg erkjenne at det ikke er en katastrofe om jeg ikke overholder det jeg har bestemt meg for hele tiden. Det er normalt med små utskeielser innimellom når man skal ned mange kilo og leve med dette over tid. Jeg må ha hodet med i prosessen og finne måter som gjør at jeg faktisk klarer å opprettholde deler av denne nye livsstilen.

Takk for det!  

Enig, helt enig med deg. Jeg bruker fasting, men er heller ikke strikt her. Får jeg lyst på is, så spiser jeg faktisk is. Jeg orker liksom ikke å nekte meg lenger. Men det kommer av seg selv, stort sett, etter en tid. Men det er fordi man lytter til egen kropp og lar den finne sin egen vei.  

[Blue Berry]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har hvileforbrenning på ca 1400 kcal pr døgn, så jeg må være i aktivitet og begrense kcal for å gå ned i vekt. Jeg ønsker ikke ligge under 1400 kcal, for da er jeg sulten hele tiden. 
 

Det som fungerer for meg er å alltid spise grønnsaker til hvert måltid, få i meg nok fiber, drikke vann og gå tur. 
 

En dagsmeny for meg kan f.eks se slik ut:

Sen frokost (jeg orker ikke mat tidlig): 1 eller 2 knekkebrød med litt kaviar, 1 bløtkokt egg, en håndfull cherrytomater og gulrot. 

Middag: 500 gr grønnsaker, ca 50 gr pasta, ca 100 gr kjøttdeig med pastasaus. 
 

Kveldsmat: 2 knekkebrød med skinke, en avokado, 1 gulrot, noen sukkererter. 
 

Og så må jeg ha en backup til sent på kvelden i form av sukkerfri pastiller eller eple, for jeg har alltid lyst på søtsaker utpå kvelden..! 

Anonymkode: 5d339...c5e

Sånn spiser jeg sånn ca også  Funker veldig bra

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 timer siden):

Men det er fordi man lytter til egen kropp og lar den finne sin egen vei.

Veldig enig med deg. For meg funker en kombinasjon av periodisk faste og en daglig løpetur/sykkeltur ganske så bra. Jeg er likevel veldig fleksibel, er jeg sliten så dropper jeg trening, er jeg sulten så spiser jeg. Og jeg spiser masse karbohydrater og proteiner fordi kroppen min liker det. Hater smaken av fett. 

Anonymkode: d7eae...679

[AnonymBruker]

To brødskiver med tomat til frokost 

Kyllingwok, fisk eller suppe til middag

Noe frukt/ bær og yoghurt til snacks

Brødskiver eller salat med avokado til kveldsmat. 

 

Anonymkode: ed277...6af

[AnonymBruker]

lokmeister2016 skrev (På 22.4.2021 den 12.25):

Lurer jeg på og prøver gå ned i vekt selv spiser en baguette, med ost og majones majones er usunt men men . Middag , en brødskive til kvelds skal ned 5 kg fra 57 til 52 . Blir spennene og se om jeg klarer det innen sommeren 

Beklager å måtte si det, og det er ikke meningen å være spydig. Men dette kommer ikke til å gå. 

Anonymkode: 70bac...904

[AnonymBruker]

Spiser 3 ganger per dag

Frokost 2 brødskiver med hummus eller smøreost, paprika eller tomat, noen ganger havregrøt

Lunsj middagsrester, feks gryteretter, ovnsretter. Er bevisst på størrelsen

Middag, igjen bevisst på fettinnhold og størrelse. Steker jeg noe bruker jeg feks 1-2 teskjeer olje. 

Trener 5-6dager i uken, spiser ett eple før trening

Lørdag kveld kan jeg gjøre noe ekstra, feks ett glass vin, et kakestykke, en ispinne ol. 

Anonymkode: 10d41...3d8

[AnonymBruker]

Spiser mer i volum enn før, men mer grønnsaker og andre kcal-fattige ting.

Er stappa hver dag:-).

Anonymkode: 853e0...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spiser mer i volum enn før, men mer grønnsaker og andre kcal-fattige ting.

Er stappa hver dag:-).

Anonymkode: 853e0...558

Samme her 😊  Jeg har ikke kuttet ut noenting helt, men spiser mye mindre av kalori-rike ting og mye, mye mer grønnsaker. Spiser tre digre måltider pr. dag, men i totalsum ligger jeg alltid mellom 1500-1800 kcal.  I tillegg til vektnedgang føler jeg meg mer opplagt og har fått bedre hud, samtidig som jeg har fått bedre kostholdsvaner som jeg kommer til å ha hele livet.

Anonymkode: e930f...109

[AnonymBruker]

1600 kcal, 94-141g protein - 45g fett og resten karbohydrater. Jeg trener styrketrening og svømmer, hviler to dager i uka. Spiser noe mer de dagene jeg er i mye aktivitet. 

Spiser mye kylling, salat, wraps, men også biff og rotgrønnsaker, burger og sushi. Drikker proteinshake og spiser kesam med fullkornsblanding og bær eller havregryn med nøtter og bær. Omelett og eggerøre innimellom. Knekkebrød. Drikker ikke brus, spiser ikke kake, godteri, potetgull. Spiser tørket mango og vegansk sjokolade med havsalt og karamell som lørdagsgodt. Smoothies med banan, litt fryst frukt, litt peanøttsmør og en lillefingernegl med honning i. Liker ikke fett og oljete ting, så dressing og saus har jeg aldri hatt problemer med.. 
 

Til kontrast var kostholdet før mer lignende.. 

630 kcal 1,5 cola

509 kcal Big Mac / 1200 kcal Grandiosa 

450 kcal en skål frokostblanding x 2 

Sjokolademelk (195kcal), smågodt(hvemfaenvet), iskaffe(150kcal), donuts(450 kcal)..

Anonymkode: 64615...bb4

[AnonymBruker]

lokmeister2016 skrev (På 22.4.2021 den 12.25):

Lurer jeg på og prøver gå ned i vekt selv spiser en baguette, med ost og majones majones er usunt men men . Middag , en brødskive til kvelds skal ned 5 kg fra 57 til 52 . Blir spennene og se om jeg klarer det innen sommeren 

Fjern smør og bruk majones i stedenfor. Er mindre kalorier i majones enn smør. Jeg går ned bare ved å kutte ut smøret.

Anonymkode: ac5a4...501

[AnonymBruker]

Spiser frukt, grønt, en hjemmelaget grønnsaks juice ca hver dag, havregryn, havremel, maks en ss nøtter og en ss frø pr dag. Bittelitt tørket bringebær i ny og ne. I helgene unner jeg meg to Taco lefser og litt rømme med hvitløk og basilikum samt litt mørk sjokolade (kanskje en halv dronningsjokolade) og litt peanøttsmør eller popcorn. 

Holder meg unna alt annet. 

Trener tung styrketrening annenhver dag og går turer så og si hver dag. Flink til å hvile også (viktig) 

Går ned som bare det, får mer definerte muskler og har mer energi. Elsker dette kostholdet og vektnedgangen er kun en av de positive endringene. Når jeg når vekten jeg ønsker skal jeg legge til mer nøtter, frø, avokado og oljer. 

Anonymkode: 08894...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 12.22):

Hva spiser dere i løpet av en dag? Hva og hvor mye?

Anonymkode: 90118...8f7

Jeg telte aldri kalorier, men gikk ned 25% av kroppsvekten på 9 måneder. Trente mye, både styrke og utholdenhetstrening. Begge de treningsformene øker forbrenningen. Mer muskelmasse = økt forbrenning.

Anonymkode: 19476...3bb

[AnonymBruker]

- Noen ganger en del: havregrøt, 2-3 brødskiver, en salat, 1-2 frukt, en svært sjelden gang middag.

- Typisk dag er 1-2 av disse elementene + store mengder kaffe. Noen ganger ingenting. 

Jeg raser ikke ned i vekt men går ned jevnt og trutt. Kan ligge på samme nivå i flere uker. 

Anonymkode: 800c4...01a