Hvordan var dating på 90-tallet og tidlig 2000-tallet? Før smarttelefoner, nettdating, Tinder osv.

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Haha, jeg var tenåring på slutten av 90-tallet, rett før mobiltelefoner ble vanlig. Jeg var veldig interessert i en gutt som ikke gikk på samme skole som meg. Altså traff jeg aldri på han tilfeldigvis, og han ante ikke at jeg likte han. Jeg fant telefonnummeret til foreldrene hans i telefonkatalogen, og tok mot til meg og ringte. Problemet var at han aldri var hjemme, så jeg snakket med faren hans tre ganger i løpet av et par uker. Husker jeg ble mer og mer nervøs før hver oppringing. Jeg turde ikke legge igjen nummeret for å be han ringe meg, siden jeg ikke var helt sikker på om han husket meg. På fjerde forsøk var han heldigvis hjemme, og han husket meg. Vi var kjærester i fire år. 

Anonymkode: d1769...7d2

Kul historie.

[AnonymBruker]

Det var slik mange beskriver over.  Og så var det å sitte inne og vente på telefon..! Husker jeg traff en på byen, flere ganger, var med ham hjem en gang, og satt inne en lang varm sommerdag fordi han hadde sagt han skulle ringe meg....! 

Prøvde meg også på kontaktannonser i «Noen som passer for meg» i Dagbladet. De var anonyme, så man sendte inn svaret i lukket konvolutt til avisen. Jeg torde aldri svare - da måtte man jo sende navn og adresse til en vilt fremmed, men satte inn innlegg selv. Fikk hauger av brev, og traff noen av dem, men ble ikke noe mer av det. 

Ellers traff man folk på fest, på jobb, på skole, på byen, osv.

Anonymkode: f4df1...7b4

[AnonymBruker]

Kjenner folk som traff hverandre gjennom både mIRC og ICQ på nittitallet, og som fortsatt er gift. Dette ble sett på som en temmelig sær ting, og det er rart å se at det har snudd totalt, til at organisk dating er noe sjelden og skummelt.  

Anonymkode: bd81b...155

[AnonymBruker]

På 80-tallet brukte vi null tid på å sitte hjemme med pc og mobil. Nå bruker vel de fleste 2 - 3 timer hver dag på det. Vi var mye mer ute sammen med venner. Gjorde avtaler om å treffes, ble kjent med venners venner, og mye skjedde i kjellerstuer rundt om kring. Som unge voksne ble vi kjent med folk via studier, jobber, fester osv. Var kanskje litt sunnere å bli litt kjent før man tenkte på å ha et forhold. Dessuten hadde man ofte felles bekjente, slik at man visste litt om den man falt for. 

Anonymkode: 38303...8da

[AnonymBruker]

Man er ikke nødt til å bruke app'er eller drive med dating i våre dager heller da.

Jeg traff samboeren min i bursdagsselskap hjemme hos en felles kollega jeg, i 2012. 

Anonymkode: 57b3d...836

[Jdz]

Akkurat som i dag? Det er ikke alle som møtes via internett. Faktisk de færreste jeg kjenner har møtt hverandre via en datingapp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg traff samboeren min i bursdagsselskap hjemme hos en felles kollega jeg, i 2012. 

2012?  Er du klar over at det er gamledager??  

Anonymkode: bd81b...155

[AnonymBruker]

For meg som er introvert kvinne så er nettdating uendelig mye bedre enn de kleine greiene på tidlig 2000-tall. Det er også digg å ha bedre oversikt over hva man har sjangs på 🤭

Anonymkode: 355ca...533

[Lillehuffsa]

Jeg traff min eks samboer via chattetjenesten miRC på tidlig 2000-tallet. 

[AnonymBruker]

I tillegg til det andre skriver om fest og sånn så var det en del som møttes i skole/jobb-sammenheng. De to første jeg var sammen med traff jeg på videregående. De gikk ikke i samme klasse som meg, men året over på en helt annen linje. Vi hadde felles bekjente så vi kom i snakk i friminuttene. Den neste jeg var sammen med - og giftet meg med -møtte je, g da jeg studerte. Vi gikk i samme klasse, men tok nesten halvannet år før vi fikk øya opp for hverandre. Hadde vel begynt å snakke litt mer sammen før vi ble sammen på en konsert . Ingen av oss turte helt å ta iniativ uten alkohol i bilde - jeg syns det var greit å skylde på alkoholen om han ikke var helt enig med meg  

Så det var en her som mente det kunne være skummelt å bli sammen med noen som kanskje hadde et negativt bilde - og derfor syntes det er best med nettdating. Der må jeg si meg totalt uenig, er enklere når man har et visst inntrykk av personen fra før. For meg så har ikke utseende så mye å bety - men mer hvordan en person er. Og det kan bli vanskelig på nettet. Men er jo ikke umulig - jeg er skilt og har nå funnet meg en på nettet. Men da brukte vi jo lengre tid på å finne ut om vi to var noe å satse på enn om vi hadde hatt litt kjennskap til hverandre fra før. 

Anonymkode: b4546...84d

[AnonymBruker]

Jdz skrev (23 minutter siden):

Akkurat som i dag? Det er ikke alle som møtes via internett. Faktisk de færreste jeg kjenner har møtt hverandre via en datingapp.

Nå begynte jeg å føle meg gammel - i 2012 var jeg 37

Anonymkode: b4546...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

For meg som er introvert kvinne så er nettdating uendelig mye bedre enn de kleine greiene på tidlig 2000-tall. Det er også digg å ha bedre oversikt over hva man har sjangs på 🤭

Anonymkode: 355ca...533

Som introvert mann også,  selv om jeg føler at fordelen er mye spist opp, ved at de mennene som er veldig på, har inntatt datingappene. Det å kunne lese og skrive, uten å sende bilder av kuken, føler jeg fortsatt er et fortrinn jeg har.  

Anonymkode: bd81b...155

[AnonymBruker]

Middelmådig skrev (14 timer siden):

Vi hadde ikke konseptet «dating». 
 

traff hverandre på fest, kjøpesenter, arbeid og ga hverandre telefonnr (fasttelefon) og ringte. Herreguuud for noen regninger. Tellerskrittene fløy! 😅

Husker det også sånn, det var ikke noe konsept som dating. Det var noe som "fantes i Usa" liksom. 😂

Vi traff jo hverandre allikevel så klart, traff min x på et utested og det utviklet seg. Han kom på besøk, vi var ute og spiste, på pub osv, jeg opplevde det hele som naturlig og ikke noe pes omkring dating og alle "reglene" for sånn det er nå.

I yngre dager var jeg mer ute og traff flørter på byn gjerne. På den tiden hadde jeg fått mobiltelefon, og en ringte jo også sms. Men.. var ikke sånn som nå, at en er rask med kontakt på eks snap og hadde kontakt med masser av potensielle. Dvs, en kunne jo klart ha kontakt med flere, men var mer at en traff hverandre. Sånn jeg husker det da.

Det fantes jo kontaktannonser i "gamle dager" også, husker jeg og ei venninne fant masse brev som hennes mor hadde skrevet sammen med en, som hun senere giftet seg med.

Anonymkode: 168d1...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

2012?  Er du klar over at det er gamledager??  

Anonymkode: bd81b...155

"Alle" i min omgangskrets brukte datingapp'er i 2012 i hvert fall.

Anonymkode: 57b3d...836

[AnonymBruker]

Vi møttes ute, overalt. Så man noe man likte måtte man enten vise at man var interessert i kontakt (og håpe den andre følte det samme og tok kontakt) eller ta kontakt selv. Ikke så ulikt det man gjør i det virkelige livet i dag. Så kunne man avtale å møtes, ringes eller rett og slett "treffes helt tilfeldig 😉". 

Jeg tror ikke jeg har fått til internett dating for jeg er så lite fotogen (det blir så anstrengt) og synes det er så kjedelig å teksten. Å flirte i det virkelige liv er jeg ganske god i. 

Anonymkode: ed4e2...a7c

[AnonymBruker]

Kjenner en lengsel tilbake til the good old dags her nå av å lese dette 🥰

Det sagt så liker jeg nåtiden best og ville valgt det igjen og igjen når det kommer til kommunikasjon og dating. 

Når nettdating var helt i fødselsfasen var det jo mer normalt å ikke ha bilde enn å ha det husker jeg. Det var ikke bare bare å få lagt inn bilde, det måtte jo scannes inn osv, ikke alle som hadde scannere. Og det var dårlig kvalitet på bildene. Blurry utydelige små bilder. 

Jeg er glad man i dag kan nettdate mer effektivt og raskere finner ut om man passer sammen eller ikke, før evnt møte. Gud så mange timer og sene kvelder/netter og kontantkort jeg har kastet bort på "Drømmeprinsen" som viser seg å være en awkward fyr som har pyntet litt vel mye på sannheten. 

Og før den tiden igjen, brevvenner... husker jeg ble så lykkelig når jeg fikk brev fra en utrolig kjekk fyr (han la ved bilder) som skrev et langt personlig brev til meg og ga meg masse fine komplimenter rundt utseendet mitt og ga meg skikkelig selvtillitsboozt. Så fikk venninnen min også annonsen sin trykket i bladet en tid senere, og gjett hvem som skriver et brev til henne og skriver ordrett nøyaktig samme brev til henne som han skrev til meg? 😤😡 ingen av oss gadd skrive til han etter det.

Husker Dagbladet sin chat. dagbladet.no_snakk, kommer aldri til å glemme den adressen 😂. Der chattet jeg MYE og fikk masse fine nettvenner. Husker også veldig godt en fyr der inne som jeg chattet med i flere år og som jeg ble skikkelig betatt av selv om han ikke hadde bilde. Jeg og venninna mi dro med toget for å møte han, og han var den mest ubehagelige creepy fyren jeg har vært borti. Selv om dette begynner å bli 20 år siden så driver han fremdeles å prøver å kontakte meg med jevne mellomrom, senest i fjor. Han var godt over 20 når vi traff ham og bodde hjemme hos foreldrene, noe sier meg at han bor hos foreldrene sine fremdeles. 

Anonymkode: a8864...474

[AnonymBruker]

Åh, jeg kjenner at jeg savner 90-tallet skikkelig når jeg leser denne tråden🤩 Bodde på hybel på vgs, sto på telefonkiosken på Esso og ringte hjem et par ganger i uka😉 Ellers hang jeg med venner støtt, ute eller på hyblene. Festet, spleiset på å leie moviebox på Narvesen, og inviterte gutter på filmkveld. Spennende om man klarte å få plass ved siden av han kjekke i sofaen🤞Man kunne i mindre grad utgi seg for noe man ikke er, og man måtte føre spontane samtaler! Ringte gjorde vi bare til fasttelefon, og da var det jo gjerne foreldrene som tok telefonen. Ting var mye mer direkte, og man måtte bare hoppe i det. Mange strevde med det også altså, men på nett kan man jo utgi seg for den man vil være. Jeg tror det er grunnen til at mange trekker seg eller blir skuffa. Vi blir jo folkesky av dette some/filtersamfunnet🙄 Med korona i tillegg er det faktisk ganske ille.. 

Anonymkode: c8e51...849

[In absentia]

Hva tenker dere andre om «kulturen» rundt dating?

Slik jeg husker det så var det uaktuelt å ligge eller gjøre noe seksuelt med en gang før i tiden. Man skulle gjerne ha vært kjærester en stund først. I dag føler jeg at det «forventes» senest på 3. date, og leeeenge før et skal være snakk om noen som helst følelser eller commitment.

I tillegg var det uaktuelt å date flere samtidig før, men nå virker det nesten som hovedregelen for både menn og kvinner. Mange har 2-3 som de rutinemessig ligger med, virker det som. Særlig for unge menn virker dette som et slags ideal og at du ikke «er noe» om du ikke sjonglerer jenter med kølla. Noen jenter ser på det som en slags feministisk powermove å gjøre det samme.

Det finnes så klart seriøse i dag og (hvis man vet hvordan man finner dem), men særlig blant unge virker det som et kynisk marked der det alltid handler om å maksimere ved å enten få flest eller best mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg fikk jo til og med brev i posten fra "hemmelige beundrere" husker jeg 

Anonymkode: 5e043...7ec

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Når jeg dro på ferie den første sommeren fikk jeg forresten en kassett han hadde satt sammen av sanger vi likte. 

Anonymkode: 45d87...957

Åååh 🥺🤩 misunnelig 🥺

Anonymkode: a7f1c...8e5

[AnonymBruker]

In absentia skrev (20 minutter siden):

Hva tenker dere andre om «kulturen» rundt dating?

Slik jeg husker det så var det uaktuelt å ligge eller gjøre noe seksuelt med en gang før i tiden. Man skulle gjerne ha vært kjærester en stund først. I dag føler jeg at det «forventes» senest på 3. date, og leeeenge før et skal være snakk om noen som helst følelser eller commitment.

I tillegg var det uaktuelt å date flere samtidig før, men nå virker det nesten som hovedregelen for både menn og kvinner. Mange har 2-3 som de rutinemessig ligger med, virker det som. Særlig for unge menn virker dette som et slags ideal og at du ikke «er noe» om du ikke sjonglerer jenter med kølla. Noen jenter ser på det som en slags feministisk powermove å gjøre det samme.

Det finnes så klart seriøse i dag og (hvis man vet hvordan man finner dem), men særlig blant unge virker det som et kynisk marked der det alltid handler om å maksimere ved å enten få flest eller best mulig.

Jeg syntes egentlig ikke det var såååå forskjellig før. Ja, det har nok blitt litt mer tilgang på andre personer siden datingapper er mer utbredt, men det var ikke som at det å sjonglere flere eller gjøre noe seksuelt tidlig ikke skjedde før heller. Var egentlig ganske vanlig den gangen også. Var selv ungdom på slutten av nittitallet og ung voksne på 2000-tallet, og jeg ser vel egentlig ingen ekstremt store forskjeller faktisk, annet enn at mediumet for kontakt har dreid over på apper fremfor telefon/sms. Det er ikke den store forskjellen, folk flest begynte å få mobiltelefoner på slutten av nittitallet/begynnelsen av 2000, så det gikk jo også i det som kontaktmedium den gangen også, selv om man riktignok ikke hadde apper på telefonen som nå.

Anonymkode: e2105...fd9