Gå til innhold

Hvordan var dating på 90-tallet og tidlig 2000-tallet? Før smarttelefoner, nettdating, Tinder osv.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Noen med erfaring fra denne perioden?

Anonymkode: 32137...447

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Middelmådig

Vi hadde ikke konseptet «dating». 
 

traff hverandre på fest, kjøpesenter, arbeid og ga hverandre telefonnr (fasttelefon) og ringte. Herreguuud for noen regninger. Tellerskrittene fløy! 😅

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jaconandersen

Jeg har ingen erfaring med det, men sannsynligvis var det bedre. Problemet med nettdating og tinder, er at kvinner synes et fåtall menn er kjekke når de ser på dem. Det er mer andre ting, som de først legger merke til når de treffer dem. Så datingen funket nok mye bedre før, når eneste måten å treffe andre på, var å møtes ansikt til ansikt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi traff bare noen vi likte helt naturlig og fant på noe sammen. Kalte det ikke dating. Har til dags dato aldri gått på date eller datingsider. Traff kjærester i ungdomstiden naturlig, ex-mannen naturlig. Blir fortsatt kjent med folk helt naturlig. Kommer i snakk med noen hvorsomhelst bare. For meg er dating baklengs. De går ut med vilt fremmede mennesker for å se om de liker hverandre. Mens jeg først liker noen og så går ut sammen.

Anonymkode: 34b0d...b51

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi møttes på fest eller på byen, og ble bedre kjent med de man hadde kjemi med. 

Anonymkode: 27542...129

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Datet kompiser av kompiser og venninner, folk jeg møtte på hjemmefester og byen, på skolen og på jobb. 

Anonymkode: 0f653...e27

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonyminist

På 90 tallet - Sjekking var vel primært på byen. Eller sånn som nå , kollegaer, venners venner osv. det var litt skumlere og vanskeligere og ta kontakt med bare fasttelefon. Når vi fikk mobiler og kunne sende sms var det lettere. På 2000 tallet kom jo tagged, nettby og Facebook, så det ble brukt til nettdating slik som Tinder osv nå . 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Traff hverandre på byen, fester, nachspiel, gjennom venner, jobb og studier. Startet gjerne som en one night stand som utviklet seg til frokostdate osv. 

Anonymkode: 80f6d...177

Lenke til innlegg
Del på andre sider
sicario
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noen med erfaring fra denne perioden?

Anonymkode: 32137...447

At det var langt mindre komplisert en før alt mulig apper/Tinder/nettdate kom.

man gikk og snakket med den man så som man likte. Utvekslet tlfnummer. Eller møttes på fest, skole, jobb. Mye enklere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi hadde for øvrig nettdating da og, men det var for de aller mest desperate og stort sett ikke brukt av noen under 50. How times change...

Anonymkode: 27542...129

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

I 2004 var det ihvertfall Blink, og Møteplassen, mener jeg.. ihvertfall Blink, så 2000 tallet var ikke sååå gammeldags 

Anonymkode: f385a...f5b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi traff hverandre ute i livet først ja, som de andre sier. :) 

Det var som regel gjennom venner, på fest, og om en likte hverandre godt nok, utvekslet en telefonnummer. 

Jeg fikk jo til og med brev i posten fra "hemmelige beundrere" husker jeg 

Men om en ville bli kjent med "fremmede" fantes det jo brevvennannonser i starlet og girls og alle disse bladene vi leste. Men det var jo mest for å få vanlige venner som man brevvekslet med helst. Mindre brukt for dating/ få kjæreste. 

Også kom jo internett og hva het det.. mirc? jeg husker jeg traff en fyr derifra, måtte ha vært i 1997.. haha.. ble ikke store greiene utav det da.  Men morsomt. 

Anonymkode: 5e043...7ec

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Isambard

Ja. Ordet "date" var kjent fra Seinfeld og Friends. Jeg har aldri gått på date. Det var ikke en greie. 

I Norge sjekket man opp hverandre på fest eller på byen. Kanskje etter å ha blitt kjent gjennom hobby, jobb, studie.

Nettdating var kjent på slutten av 90 tallet, men ikke den vanligste måten å treffe folk. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Minitroll

Det ble arrangert sånne singel-gruppe dates husker jeg. Så var det jo mye rare annonser i ukeblader og sånt. 
på barneskolen skrev vi lapper hvor vi spurte gutten om han ville være kjæreste med avkrysningssvar ja, nei eller kanskje.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at «date» ikke var en greie tidligere. Det var det jo, men man kalte det noe annet. Før ble man gjerne kjent med folk i det virkelige liv (ute på byen, via studier eller via venner osv.) også spurte man om å få telefonnummeret til den andre. Også ringte man og spurte om man skulle treffes et sted, ta en kaffe/øl eller hva-som-helst. 

Det verste var dersom man ga ut telefonnummeret sitt (typisk i fylla) til noen man ikke var interessert i (i edru tilstand) eller noen fikk nummeret av felles bekjente eller lignende. Den gangen var det ingen måte å blokkere folk på, så da fikk man gjerne masse telefoner (på fasttelefonen, eller mobil når det ble mer vanlig) og det ble klein stemning. Husker jeg byttet telefonnummer 3 ganger en gang for å bli kvitt en fyr. :fnise: 

 

Anonymkode: f3731...f39

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det meste som er nevnt her var også slik det var på 70 og 80-tallet.

"Forløperen" for datingsider var vel "Noen som passer for meg" i Dagbladet. 

Anonymkode: 3d891...e9d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Traff hverandre på jobb, ute på byen, og opplevde at gutta gikk bort til den det gjaldt. Samme gjaldt jentene. Folk var tøffere før. 

Det fantes også noen dyre datingtjenester på de gamle nokia tlf, men veldig dårlige sider. Kunne møtes der å. 

Anonymkode: 23ad6...d0f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Haha, jeg var tenåring på slutten av 90-tallet, rett før mobiltelefoner ble vanlig. Jeg var veldig interessert i en gutt som ikke gikk på samme skole som meg. Altså traff jeg aldri på han tilfeldigvis, og han ante ikke at jeg likte han. Jeg fant telefonnummeret til foreldrene hans i telefonkatalogen, og tok mot til meg og ringte. Problemet var at han aldri var hjemme, så jeg snakket med faren hans tre ganger i løpet av et par uker. Husker jeg ble mer og mer nervøs før hver oppringing. Jeg turde ikke legge igjen nummeret for å be han ringe meg, siden jeg ikke var helt sikker på om han husket meg. På fjerde forsøk var han heldigvis hjemme, og han husket meg. Vi var kjærester i fire år. 

Anonymkode: d1769...7d2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Smeltemann

Oftest ute på fest og nachspiel, eller at man møtte noen på fjelltur eller i køen i butikken.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Flesknes

Jo nå skal du høre.

Alle menn over 16 møttes utenfor Stortinget første onsdag etter olsok. Der var det laget en stor ring av blomster og twist sjokolade. I tur og orden gikk mannfolka frem og spraded en runde før de stoppet opp og brølte i ansiktet på alle fremmøtte. Etter det måtte kvinnene ha budrunde og kjøpe seg den brunstigste mannen for å avle sterkt avkom....

Enten det eller så bare snakket vi sammen som vanlige oppegående folk... 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...