1,3 milloner mennesker på trygd

[Hu i Svingen]

Tror du at du skårer debattpoenger ved å konstruere egne betydninger av løsrevne sitater?

←

Takk, jeg ventet på at du skulle si nettopp det. Så Bønna: Tror du at du skårer debattpoenger ved å konstruere egne betydninger av løsrevne sitater?

[Bønna]

Takk, jeg ventet på at du skulle si nettopp det. Så Bønna: Tror du at du skårer debattpoenger ved å konstruere egne betydninger av løsrevne sitater?

←

Hva mener du med dette?

La oss oppsummere her. Du forsøker å lage et slags retorisk poeng ut av en diffus egenprodusert betydning av en setning JEG har skrevet. Som en kommentar til dette forsøker jeg å utdype nærmere hva JEG mente med denne setningen. Så spør du meg om det samme som jeg spurte deg om, om jeg tror jeg skårer debattpoenger ved å konstruere egne betydninger av løsrevne sitater.

Si meg, kopiere du mine retoriske spørsmål, og bruke dem mot meg med motsatte fortegn, i mangel av noe bedre?

Det viktigste jeg skrev til deg sist handlet jo om ditt krav til at jeg skal ”bevise at samfunnet som sådan ikke er tjent med at alle med arbeidsevne jobber det de kan”. Dette gjorde jeg ved å sitere to av mine egne innlegg i denne tråden, som til sammen danner en utfyllende argumentasjon for at det faktisk er slik at de som jobber ikke er tjent med at alle med arbeidsevne presses ut på arbeidsmarkedet.

Er det DETTE du kaller "egenproduserte betydninger av løsrevne sitater"? Det er faktisk mine EGNE tekster jeg bruker. Og de utfyller vitterlig hverandre. Og de danner vitterlig et argumentasjonsgrunnlag for at det ikke stemmer at samfunnet som sådan er tjent med at alle med arbeidsevne jobber. Argumentasjonsgrunnlag som JEG har forfattet.

Kan du ikke heller prøve å argumentere mot argumentene mine, da? Hvis du mener at argumentene mine ikke er holdbare må du jo begrunne dette.

Endret 7. september 2005 av Bønna

[MunichMachine]

Hallo bønna og hu i svingen

Med så store meningsforskjeller som dere to har, ville jeg heller bare legge ned denne disputten og gi hverandre rett på forskjellige hold. Det er både saksforskjeller og retoriske virkelighetsfordreininger her. Bli venner og start på nytt.

Så til saken

Bønna skriver om desverre en meget kjent sak, at samfunnet ikke er tjent med at alle er i arbeid. Hvorfor dette stemmer, er nettopp det Bønna beskriver. Når taket på minimumslønn synker, så må de varer og tjenester som opprettholder liv ned på samme nivå. Da vil det som Bønna beskriver i sitt avsnitt om USA, bli umulig for andre å tjene penger da disse varer og tjenester er på private hender.

Med andre ord, når du løfter taket på varer og tjenester, øker kløften mellom middelklassen og de fattige uansett hvordan "overgangskompensasjonen" blir utført. Fordi vi lever i et prosentsamfunn, vil de løft som blir de fattige til del mindre enn de med noe høyere inntekt.

Derfor vil et samfunn med Norsk Modell alltid ha arbeidsledige og mange av dem også. Ikke fordi de ikke vil arbeide, men fordi samfunnet faktisk ikke vil ha dem ut i jobb. Og dette er de med minimal utdannelse som får betale, mange av dem fikk ikke sjansen og nå må de fortsette å betale prisen.

Jeg vet at dette går imot alle partiers programmmer, og at mange vil motsi meg. Men tenk etter, minimumslønn ?, vil ikke mange bransjer benytte seg av dette. Og vil samfunnet tilpasse seg etter denne målestokken for varer og tjenester som vil oppretteholde et godt liv. Jeg tror ikke det, fordi det har gått inflasjon i politikernes økonomiske handlingsplaner i flere tiår.

Det vil si at du som arbeidsledig i dag får maks 6 X et grunnbeløp. Hva er et grunnbeløp for noe og hvem får dette som eneste inntekt. Hva er det i en persons liv som vil gi 1 X grunnbeløp. Kan man leve for dette i Norge i dag, bestemt NEI. Hvorfor har man ikke da et oppjustert grunnbeløp som reflekterer dagens prisnivå.

Hvis man har tjent lite, får man ennå mindre ved arbeidsledighet. Ved minimumslønninger vil man få ennå mindre og gå under streken for livsopphold. Det er min oppfatning.

Et eksempel fra Sverige der jeg bor. Sverige har ingen minimumslønn, men har satt opp anbefalt lønn for noen utsatte grupper i samfunnet. Dette gjelder f.eks. for ungdommer/studenter i sommerjobb. Her kommer det fram at de som gir mindre, vil få problemer neste år. M.a.o alt sesongbetont som bærplukking vil få en høyere kostnad, og konsumentene vil dyrere produkter. Så kommer det springende punkt, vil da innkjøpere i de store kjedene se etter billigere produkter fra utlandet ?. Det skjer allerede, men sortimentet inkluderer idag lokalt tilvirket produkter. Vil det gjøre det det i framtiden, hvis minimumslønn blir introdusert ?

Som sagt er Bønna på linje med hva som er gjengs oppfatning blant mange forskere på dette punktet. Samfunnet kan ikke ha alle i arbeid.

Til Hu i Svingen, jeg respekterer ditt standpunkt, men vær så snill å se dette i så mange fasetter som mulig.

Dette er et så viktig spørsmål, at jeg fatter ikke hvorfor politikere ikke kommer på banen i mye større omfang. Men dette er også et spørsmål som er sprengstoff, så det er vel derfor de legger litt lokk på det, p.g.a. fagforbundene og AP.

[Gjest Gjest]

Derfor vil et samfunn med Norsk Modell alltid ha arbeidsledige og mange av dem også. Ikke fordi de ikke vil arbeide, men fordi samfunnet faktisk ikke vil ha dem ut i jobb. Og dette er de med minimal utdannelse som får betale, mange av dem fikk ikke sjansen og nå må de fortsette å betale prisen.

Jeg vet at dette går imot alle partiers programmmer, og at mange vil motsi meg. Men tenk etter, minimumslønn ?, vil ikke mange bransjer benytte seg av dette. Og vil samfunnet tilpasse seg etter denne målestokken for varer og tjenester som vil oppretteholde et godt liv. Jeg tror ikke det, fordi det har gått inflasjon i politikernes økonomiske handlingsplaner i flere tiår.

......

Dette er et så viktig spørsmål, at jeg fatter ikke hvorfor politikere ikke kommer på banen i mye større omfang. Men dette er også et spørsmål som er sprengstoff, så det er vel derfor de legger litt lokk på det, p.g.a. fagforbundene og AP.

←

Først vil jeg si meg enig i veldig mye av det du skrev. Jeg tror også samfunnet er "tjent" med at en del ikke jobber, selv om jeg synes det er rart at det godtas at det faktisk sitter mange ressurssterke langtidsledige rundt omkring. For min egen del kunne jeg sett for meg at et mer aktivt pågående apparat (aetat/trygdekontor) kunne stimulert arbeidsledige og endel trygdede til å tenke nytt osv. Men det ville nok kostet mye...

Og det med kostnader er jo et viktig punkt - la oss ta de ledige/trygdede som har arbeidet i det offentlige som feks hjelpepleiere. Èn ting er jo lønna du får - feks 130 kr timen (hvorav 30-40% går tilbake til staten), men arbeidsgivers utgifter beløper seg vel til 3-400 kr pr time pga arbeidsgiveravgift, forsikring osv. Dette gjelder i alle bransjer. Dette er jo også en grunn til at produksjonskostnadene er høye. Og hva produserer du når du jobber i det offentlige? Stort sett ikke noe som igjen kan omsettes til penger. Det samme gjelder mange andre jobber i dagens Norge, for den saks skyld. Uansett tror jeg (jeg er IKKE økonom i det hele tatt) at dette er med i regnestykket når man setter folk på trygd. Jeg er ganske sikker på at staten ikke synes den taper så sinnsykt mye penger på å sette en utbrent hjelpepleier på trygd framfor å rehabilitere.

Jeg synes det er interessant det med minimumslønn. Det slår meg at fagforeningene og dermed arbeidstakerne faktisk også har interesse av at en viss prosent av arbeidsstokken ikke er i jobb - altså den minst konkurransedyktige og produktive andelen. Denne "lite verdifulle" arbeidskraften ville bidratt til å presse lønnsnivået nedover... ? Og jeg som egentlig trodde jeg var sosialist :/

En annen ting er riktignok at det også er en del langtidsledige som HAR utdanning og kompetanse, men som likevel ikke kommer seg inn på markedet i dag. Joda, man kan ta en vaskejobb, men om man har huslån i størrelsesorden "jeg hadde dobbelt så høy lønn tidligere" er det ikke rart noen velger å motta offentlige ytelser i stedet. Det oppleves heller ikke som noe poeng å ta med på cv-n at man har tatt slike jobber framfor å gå ledig, faktisk. Min erfaring fra jobbsøking og vikarbyråer er at de fleste har klokkertro på at den eneste måten man kan være kvalifisert på er å passe akkurat inn i den ledige stillingen fra dag èn - selv om man i praksis alltid trenger noe opplæring på nytt sted. Viljen til å se arbeidstakerens potensiale utover dette virker liten. (såframt man da ikke "kjenner noen" som kan ansette en). Joda, jeg er litt bitter:=

Det at disse viktige spørsmålene, som jo opptar mange (de diskuteres jo ivrig her selv om man er uenige), ikke får særlig plass i offentligheten synes jeg også er skremmende, men symptomatisk. Jeg leste et intervju med Ottar Brox i Morgenbladet for et par (?) uker siden, i forbindelse med hans nye bok. Han snakket om flyten av arbeidskraft og at Norges tradisjonelle knapphet på arbeidskraft (få folk, mange selvstendige/bønder) har vært vår (evt fagforeningenes) største styrke når det gjelder å kjempe gjennom rettigheter, mens denne knappheten forsvinner ved fri flyt av arbeidsplasser osv. Vel, uansett, mye kunne vært sagt om dette - men et av Brox' poeng var at det var umulig å diskutere dette skikkelig offentlig - temaet diskuteres konsekvent som noe annet enn det egentlig er. Dette tyder vel på at det finnes problemstillinger man er klar over, men ikke ønsker å løse?

[Gjest (Ursula)]

Jeg mener de aller fleste er istand til å jobbe iallefall 50 %.

Ja, de fleste kjenner noen som er uføretrygdede eller får andre trygdeytelser, som slett ikke er så syke som de gir uttykk for.

Disse bør vi slå hardt ned på, det er blitt vanskeligere å bli uføre nå.

Det er fordeler og bakdeler med alt. Uføretrygd er såvidt meg bekjent ikke lenger noe man automatisk får livet ut, men kan være tidsbestemt, slik at man f.eks etter 2 år igjen må "bevise" at man fortsatt er like syk.

Det er vanskeligere for late unnasluntrere som foretrekker sofaen fremfor å jobbe å bli uføre, mens for de som faktisk ER så syke at de ikke er istand til å jobbe, blir livet en evig kamp for å stadig måtte bevise at de fortsatt er syke nok til å få beholde uføretrygden sin.

Det er ikke alltid så lett å finne ut hvem som spiller syk (altså de som har vondt i viljen først og fremst), og de som faktisk ER syke.

Det er klart det er en stor påkjenning for de som virkelig er kronisk syke å måtte kjempe for å bli trodd, å måtte bevise at de virkelig ikke er istand til et arbeidsliv slik de aller fleste andre er.

Man blir deprimert, og demotivert, og andre kan fort få inntrykk av at man er lat, når det kan skyldes at man ikke har så mange krefter igjen.

Vi må verne om de som er syke, de som trenger trygd, og luke ut de som bare vil suge til seg skattebetalernes penger uten å gjøre noe aktivt.

Og: Jeg føler meg rimelig sikker på at de aller fleste som faktisk er såpass syke at de ikke er istand til å jobbe, faktisk skulle gitt nesten hva som helst for å kunne leve et normalt liv, ha en jobb å gå til og slippe kroniske smerter som ikke vil slippe tak.

[Gjest Gjest]

Jeg mener de aller fleste er istand til å jobbe iallefall 50 %.

Ja, de fleste kjenner noen som er uføretrygdede eller får andre trygdeytelser, som slett ikke er så syke som de gir uttykk for.

Disse bør vi slå hardt ned på, det er blitt vanskeligere å bli uføre nå.

Det er fordeler og bakdeler med alt. Uføretrygd er såvidt meg bekjent ikke lenger noe man automatisk får livet ut, men kan være tidsbestemt, slik at man f.eks etter 2 år igjen må "bevise" at man fortsatt er like syk.

Det er vanskeligere for late unnasluntrere som foretrekker sofaen fremfor å jobbe å bli uføre, mens for de som faktisk ER så syke at de ikke er istand til å jobbe, blir livet en evig kamp for å stadig måtte bevise at de fortsatt er syke nok til å få beholde uføretrygden sin.

Det er ikke alltid så lett å finne ut hvem som spiller syk (altså de som har vondt i viljen først og fremst), og de som faktisk ER syke.

Det er klart det er en stor påkjenning for de som virkelig er kronisk syke å måtte kjempe for å bli trodd, å måtte bevise at de virkelig ikke er istand til et arbeidsliv slik de aller fleste andre er.

Man blir deprimert, og demotivert, og andre kan fort få inntrykk av at man er lat, når det kan skyldes at man ikke har så mange krefter igjen.

Vi må verne om de som er syke, de som trenger trygd, og luke ut de som bare vil suge til seg skattebetalernes penger uten å gjøre noe aktivt.

Og: Jeg føler meg rimelig sikker på at de aller fleste som faktisk er såpass syke at de ikke er istand til å jobbe, faktisk skulle gitt nesten hva som helst for å kunne leve et normalt liv, ha en jobb å gå til og slippe kroniske smerter som ikke vil slippe tak.

←

Jeg er enig med deg i dette. Jeg tror også det er mange som kan jobbe opp mot 50 %. Jeg kjenner også flere som har fått små stillingsbrøker fordi de beviselig ikke KAN jobbe fullt. Hadde jeg vært i denne situasjonen, altså at jeg ble syk av å jobbe fullt, men taklet å jobbe feks 50%, ville jeg selvsagt gjort hva jeg kunne for å få jobbe. Men husk, i forbindelse med denne debatten, at om man har 50 % sykemelding/er 50% ufør får man fortsatt 50% trygd (sånn ca, jeg kjenner ikke tallene). Man er dermed fortsatt med på statistikkene, og man "koster fortsatt penger" - i tillegg blir man fulgt opp/fulgt med på av et større apparat i forbindelse med utredninger, begrunnelse for trygd/sykemelding osv. Så det kan nok skyldes "latskap" og ressurssparing fra myndighetenes side når en del settes på trygd uten at restarbeidsevne blir kartlagt.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg spurte om hvilken kommune det dreide seg om - er at ingen kan la mennesker med alzheimer bo hjemme - overlatt til seg selv. Har ikke hørt om slike tilfeller før - derfor hadde det vært interessant å høre hvor i landet dette er. For du må være klar over at da er det kommunen som har ansvar dersom noe skjer i hjemmet hvor denne personen bor - og mye kan skje når slike personer er overlatt til seg selv.

←

Det er faktisk mer vanlig enn mange tror at mennesker med slike diagnoser som alzheimer bor hjemme ettersom det er ganske få sykehjemsplasser. Så lenge de ikke "streifer" når de er hjemme og ikke gjør andre "farlige" ting så vurderes mange alzheimerpasienter som "friske" nok til å bo hjemme enten alene eller sammen med sin kanskje eldre og også pleietrengende ektefelle. Slik er det i min kommune, og jeg har nok mine mistanker om at det er slik i andre steder også. At man ikke "KAN" la slike mennesker bo alene med ganske lite tilsyn (hjemmetjeneste et par ganger om dagen og dagsenter to ganger i uka) har faktisk ikke så mye å si. Fakta er at det gjøres, selv om man ikke "KAN". Det er faktisk slik det ofte fungerer i praksis, og mange fine ord og intensjoner er faktisk innholdsløse her i landet enten vi liker det eller ikke. Mange skjønner ikke hvordan det faktisk står til her i landet før de selv trenger hjelp fra det offentlige, og da kommer det gjerne som et sjokk.

*Tidigere ansatt i hjemmetjenesten i Tromsø kommune.*

[Gjest Gjest med ME]

Man kan bare ta en titt i VG idag for å se at det er altfor lett å bli utføretrygdet i Norge. Flere nordmenn bosatt i Spania på full uføretrygd granskes i disse dager for trygdesvindel - de er nemlig istand til å ha både 1 og 4 jobber ved siden av trygden. Endel går faktisk rundt og skryter av hvor mye de klarer å lure til seg.

Så de som påstår at det IKKE er for lett å få uføretrygd bør tenke seg om ett par ganger til før de uttaler seg.

←

Hei

Her har jeg ikke vært før, titter bare såvidt innom og har lest igjennom disse innleggene her.

Har hatt ME i godt og vel 5 år. Samtidig har jeg også blitt både hjerte og lungesyk, i tillegg til vanlige ryggproblemer m.m.

Var i jobb lenge, men til slutt måtte jeg "kaste inn håndkle" og var totalt sengeliggende og nærmest pleietrengende. Til å begynne med gikk det greit å få rehabiliteringspenger. Men så kom tiden da denne tok slutt, fikk ingen varsel om det, pga nye regler, bare beskjed om at nå måtte jeg over på tidsbegrenset uførestønad. Måtte søke om det. Jo, det var jo greit det. Fordi dette er en sykdom en ikke kan utelukke en kan bli frisk av.

Jeg ga alt av info fra nevrolog, lege og annet de trengte. Ettersom de så sent hadde sagt at jeg ikke fikk mer rehabpenger, ble jeg nå stående uten noen form for trygd i ventetiden. Og den tok 11 mnd! Da svaret kom, var det negativt, fordi jeg ikke hadde med uttale fra psykolog, som vi også må ha ved denne sykdommen. Jeg hadde da tilbudt meg det, men trygdekontoret sa at jeg ikke behøvde det.. Så kommer de i ettertid og sier jeg må ha det likevel

Jaja, gikk og fikk utredning fra psykolog(dette må vi ha fordi ME ikke kan påvises ved f.eks en blodprøve, de må utelukke alle andre typer diagnoser, som kreft, MS, psykiske lidelser osv.)

Sendte anken, og ventet videre i noen måneder på anken, før jeg endelig fikk positivt svar. Dette tok altså til sammen 16 mnd ca.

Under søke og anketiden, måtte jeg selv innhente opplysninger, skrive brev og alt som skulle til. Dette var ikke enkelt for å si det mildt! Barna mine måtte hjelpe meg, jeg lå selv i sengen og prøvde å tenke klart og samle krefter til å skrive noen ord, som de seinere skreiv inn på pc og som de ordnet til og sendte. (Er glad og heldig for å ha familie!)

I denne perioden levde vi på en lønn (min mann har et lavtlønnsyrke), og på litt som vi hadde spart opp. På slutten måtte vi låne av sparepengene til barna våre, vi greide oss rett og slett ikke.

Dette var en for meg umenneskelig tid, og jeg opplevde trygdekontoret som en motpart, og ikke som et sted hvor jeg kunne få veiledning og hjelp. Er mye jeg ikke har nevnt her, men opplevde at saksbehandler regelrett løy for meg flere ganger, og heller ikke hjalp meg slik han er lovpålagt. F.eks skal en kunne få hjelp til søknad, innsyn i papir m.m. Opplevde at de utnyttet situasjonen, og følte det som svært vanskelig å få rettighetene mine.

Jeg har jobbet i alle år før dette, og har aldri vært borte fra jobb, utenom en blidtarmsbetennelse og en prolaps.. Så jeg er ikke noe "skulker" eller snylter!

Nå har jeg Tidsbegrenset uføretrygd for 4 år. Så må jeg igjennom de samme igjen, om jeg ikke skulle være så heldig å ha blitt frisk.

Jeg er fullstendig enig i at enkelte snylter på trygdeordningene. Det gjør meg skikkelig sinna også. Men det må gå å gjøre noe uten at vi som trenger det får det enda verre! For slik det blir opphauset i media, så får vi som virkelig er syke, også lide for det.

Det er også skremmende hvordan syke/funksjonshemmede beynner å bli sett på i samfunnet. Men de som hetser oss, og som mener vi snylter, skal være så veldig forsiktig med hva de sier!

De kan selv bli syke, faktisk er muligheten for det ganske stor.. En eller annen gang i livet får de antakelig bruk for støtte til livsopphold selv, enten det er arbeidsledighetstrygd, sykepenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførestønad eller sosial støtte.

Vær snill og vent med å uttale dere om dette til dere har opplevd det selv

Så er det dessverre også stor forskjell på hvordan du blir behandlet på de forskjellige kontor dessverre. Her er ingen "likhet for loven" for å si det slik. Det er opp til hver og en saksbehandler/trygdekontor omtrent..

Er ikke aleine om å ha opplevd dette dessverre. Hadde jeg vært unntaket, så greit. Men svært mange syke opplever nå at de blir behandlet annenrangs, og at de får det utrolig vanskelig når de blir syke.

Håpet er at den nye regjeringen skal komme på bedre tanker enn den gamle når det gjelder slike ting.. I såfall slipper kanskje du som er så kritisk å oppleve de samme når du blir syk..

Ha en fiiin dag

[Gjest Bellatrix]

Endret 15. september 2005 av Fighter

[Gjest Leola ii]

Unnskyld meg - men hvor har jeg skrevet at syke folk ikke skal ha hjelp ? Eller har jeg noen steder skrevet at arbeidsledige ikke skal ha støtte til de finner jobb?

Det jeg og mange med meg reagerer på er at det faktisk går mange, mange personer rundt og hever uføretrygd når de samtidig er i full stand til å ha både 1 og faktisk var det noen som hadde flere jobber i tillegg.

Mener du virkelig at media ikke må ta opp dette fordi det får folk til å se skjevt på alle uføretrygdede ? Det høres nesten ut som om du ønsket en kommunist-stat hvor alt burde vært sensurert før det ble kringkastet. Nei, heldigvis lever vi i et fritt samfunn og vi har faktisk full rett til å vite hvor skattepengene våre blir av.

[sixx]

Unnskyld meg - men hvor har jeg skrevet at syke folk ikke skal ha hjelp ? Eller har jeg noen steder skrevet at arbeidsledige ikke skal ha støtte til de finner jobb?

Leola: Det er den måten mange "diskuterer" på her inne.

(Forresten fint du fremdeles gidder).

Endret 15. september 2005 av sixx

[Gjest Gjest med ME]

Nei! Selvfølgelig skal avisene sette søkelys på ting som er skjevt! Men: Det blir fokusert VELDIG mye på dette for tida, og det er ingen som forsvarer oss som faktisk er syke og faktisk har rett på noe å leve av!

Jeg har betalt skattepenger som deg, i mange mange år, faktisk betaler jeg det enda, av den lille trygda jeg får.

Jeg har heller ikke sagt at det ikke finnes svindlere, både i og utenfor arbeidslivet.. Tror knapt noen er uenige i det! Men det blir så negativt i forhold til det å motta trygd, at om en trenger det, så føler en at en blir sett ned på og mistenkeliggjort.

I en avis kunne jeg lese at direktøren i bransjeforeningen Attføringsbedriftene uttale seg -han fuderer en del på det han kaller uføremysteriet..

Han sier:"Et tøft arbeidsliv der folk blir kollektivt oppsagte og individuelt syke, kan være en forklaring. En annen forklaring kan være at det i dag ikke lenger er skam knyttet til det." (understr. av meg..)

Dette viser jo at selv han som jobber med dette, har et helt utrolig syn på det å være ufør og /eller trygdet.

Er det virkelig slik at vi skal gå rundt å skamme oss over å være uføre? Skal vi holde munn med det, fordi vi ellers kan risikere å få i oss slengt en masse dritt?? (unnskyld uttrykket..)

Hver og en må få ha sine meninger, men når det blir for mye ensrettet kritikk mot en gruppe, rammer det jo alle innen den gruppen, og da må vi si ifra!

Det er jo som å skulle si at alle amerikanere er krigselskere, fordi noen mener Bush er krigselsker.. Eller å si at alle drosjesjåfører i norge er svindlere, fordi noen av de i Oslo har gjort et eller annet..

Sier ikke dermed at du mener dette, men det er en fare for at det blir oppfattet slik, når dette kommer så mye i media hele tiden, og enkelte "henger seg på det" som ikke helt vet hva dette dreier seg om, fordi de ikke har fått prøvd å være i den situasjonen/kjempe den kampen selv -over lang tid..

En liten ting jeg vil nevne også. Det er så lett å tro at når en ser en "som liksom skal være syk" være i by'n -da må jo denne personen greie å jobbe??

Joda, har vel tenkt slik selv en gang i tiden. Men det en kansje ikke tenker på er at denne personen muligens tilbringer dager, uker og måneder ufrivillig i senga, og sjelden kommer seg ut til hverken butikker, frisør, på ferie eller hva det måtte vere. Ting som er helt opplagte for en frisk person.

Så har en en god da en og annen sjelden gang. Du får endelig kommet deg inn på et par butikker, og du tillater deg å kose deg med en kopp kaffi på kafèen før du reiser hjem. Vel vitende om at denne "kosedagen" kan koste deg flere dager eller uker i senga, fordi du har gjort mer enn hva formen egentlig tillater.

Så er det slik at akkurat denne dagen, så ser du meg..

Når jeg siterte ditt innlegg øverst, var ikke hele innlegget mitt dermed rettet mot deg, heller ikke dette.

Ha en fortsatt god dag

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg - men hvor har jeg skrevet at syke folk ikke skal ha hjelp ? Eller har jeg noen steder skrevet at arbeidsledige ikke skal ha støtte til de finner jobb?

Det jeg og mange med meg reagerer på er at det faktisk går mange, mange personer rundt og hever uføretrygd når de samtidig er i full stand til å ha både 1 og faktisk var det noen som hadde flere jobber i tillegg.

Mener du virkelig at media ikke må ta opp dette fordi det får folk til å se skjevt på alle uføretrygdede ? Det høres nesten ut som om du ønsket en kommunist-stat hvor alt burde vært sensurert før det ble kringkastet. Nei, heldigvis lever vi i et fritt samfunn og vi har faktisk full rett til å vite hvor skattepengene våre blir av.

←

Nå er det jo ikke de trygdede som har gitt seg selv trygd? Jeg lurer også på hva skattepengene egentlig går til, men jeg mistenker at det ikke er de trygdede, barna aller de eldre som får størsteparten...Det ville i så fall ha vært en sensasjon.

[Gjest Gjest]

Ikke så mye å misunne. Får vel sju tusen utbetalt i mnd på tidsbegrenset ufør. Det er inkludert et barnetillegg på 17kr pr dag, 340 i mnd.. Bytter gjerne med en frisk person, både helse, -og trygda mot arbeid. Ikke i tvil!

[Bønna]

Unnskyld meg - men hvor har jeg skrevet at syke folk ikke skal ha hjelp ? Eller har jeg noen steder skrevet at arbeidsledige ikke skal ha støtte til de finner jobb?

Du har da vitterlig sagt at du vil gjøre det vanskeligere å få trygd.

Det jeg og mange med meg reagerer på er at det faktisk går mange, mange personer rundt og hever uføretrygd når de samtidig er i full stand til å ha både 1 og faktisk var det noen som hadde flere jobber i tillegg.

Er det kontrollrutinene i etterkant eller trygden i seg selv det er noe galt med? Skal vi gjøre nåløyet så trangt at det blir umulig å svindle med uføretrygd, blir det ingen som får uføretrygd i det hele tatt.

Dessuten har du jo ikke svart på argumentasjonen om at det er irrasjonelt at alle med arbeidsevne jobber.

Mener du virkelig at media ikke må ta opp dette fordi det får folk til å se skjevt på alle uføretrygdede ? Det høres nesten ut som om du ønsket en kommunist-stat hvor alt burde vært sensurert før det ble kringkastet. Nei, heldigvis lever vi i et fritt samfunn og vi har faktisk full rett til å vite hvor skattepengene våre blir av.

←

Så vidt jeg kan se er det ikke en kjeft som har tatt til orde for pressesensur i denne tråden. Det er bare nok en fantasi skapt i liberalistenes hoder. For det er jo tross alt mye greiere å argumentere mot en fæl stråmann.

[Gjest gjest1]

Må bare si litt.. vel, tro det er MANGE som har uføretrygd som fint kunne jobbet 50% pluss at det er en del som ikke gider å jobbe.. MEN det er også en del folk som er så syke at dem ikke kan jobbe. har så lyst til å gi dere ett eksempel. jeg kaller han per jeg

Per er 34 år og har CP, mild grad. han er stor og sterk og ser frisk ut. Per vil klare seg selv og jobbe og tjene sine gene penger, sånn har han tengt siden han var ferdig på skolen. Per jobber og er mye sykmeldt. Siden han er delvis lam i venstre siden får han belastnings skalder i høyre side. Tilslutt klarer ikke Per å jobbe mere, han er innom omskolering og div. attførings opplegg. han blir ikke bedre. Per sin lege vil ikke søke uføretrygd for Per er jo så ung og ser så sterk ut. Tiden går og enndelig får Per skikkelig hjelp. Men nå er det forsent for Per, hver dag er et smerte helvete. Han trener 2-3 dager i uken for å holde kroppen igang, for å hindre å bli værre. Det tar han 1 dag å komme seg etter trening. Det spesialistene er enige om er at Per burde vært uføretrygdet før, for nå er kroppen hans så ødelagt...

Per er 34 år og det å fungere halveis normalt i daglilivet er en 100% stilling for Per..

[Usikker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her - og mulig det er skrevet før. Men jeg tar sjansen jeg.

Jeg tror at hvis helsevesenet tok litt alvorligere på forebygging av skader/sykdommer så hadde vi sluppet så mange på trygd.

Eks: En overvektig person må slåss som f* for å få plass på en plass der man kan få hjelp til å gå ned i vekt - legge om kosthold/livsstil. Vedkommende har ingen sykdommer som følge av overvekten........... enda. Men h*n får ikke hjelp fordi h*n er for frisk - foreløpig. Så er det vel bare et tidsspørsmål......... snart kommer sykdommene snikende. Ikke bare de fysiske........... men også de psykiske. DA kan vedkommende få hjelp, vel og merke etter ei laaaang tid i helsekø. Men da kan det være for sent - og vedkommende må kanskje over på trygd for å klare hverdagen sin.

Jeg tror mye av løsningen er å forebygge jeg - istedet for å reparere.

Tror vi kunne unngått mange reperasjons-utgifter ved å forebygge.

Men - det er jo et helt annet budsjett må vite

[Gjest Leola]

Du har da vitterlig sagt at du vil gjøre det vanskeligere å få trygd.

Er det kontrollrutinene i etterkant eller trygden i seg selv det er noe galt med? Skal vi gjøre nåløyet så trangt at det blir umulig å svindle med uføretrygd, blir det ingen som får uføretrygd i det hele tatt.

Dessuten har du jo ikke svart på argumentasjonen om at det er irrasjonelt at alle med arbeidsevne jobber.

Så vidt jeg kan se er det ikke en kjeft som har tatt til orde for pressesensur i denne tråden. Det er bare nok en fantasi skapt i liberalistenes hoder. For det er jo tross alt mye greiere å argumentere mot en fæl stråmann.

←

Hvis du hadde tatt deg bryet med å lese alle innleggene så hadde du funnet svar på dine sure oppgulp.

[Gjest Bellatrix]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her - og mulig det er skrevet før.  Men jeg tar sjansen jeg.

Jeg tror at hvis helsevesenet tok litt alvorligere på forebygging av skader/sykdommer så hadde vi sluppet så mange på trygd.

Eks: En overvektig person må slåss som f* for å få plass på en plass der man kan få hjelp til å gå ned i vekt - legge om kosthold/livsstil.  Vedkommende har ingen sykdommer som følge av overvekten........... enda.  Men h*n får ikke hjelp fordi h*n er for frisk - foreløpig.  Så er det vel bare et tidsspørsmål......... snart kommer sykdommene snikende.  Ikke bare de fysiske........... men også de psykiske.    DA kan vedkommende få hjelp, vel og merke etter ei laaaang tid i helsekø.    Men da kan det være for sent - og vedkommende må kanskje over på trygd for å klare hverdagen sin.

Jeg tror mye av løsningen er å forebygge jeg - istedet for å reparere.

Tror vi kunne unngått mange reperasjons-utgifter ved å forebygge. 

Men - det er jo et helt annet budsjett må vite 

←

Mye kunne vært gjort med forebygging.