.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror det er ganske vanlig å få betalt for de som jobber privat også. Min mann har i hvert fall fått det - to ganger i to forskjellige private bedrifter.

Anonymkode: 67de5...cfc

Min har ikke fått det. Skikkelig drittarbeidsgiver! 

Anonymkode: 0c999...172

[Poldark]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

heldig, eller bedre til å velge mann...  Men hadde ikke noe behov for at det skulle være så likestilt i baby-perioden. Som sagt, det vil uansett ikke være likt så lenge det er kun en part som bærer frem, føder og som produserer melk.

Poenget var mer at er mannen udugelig så løser det neppe problemet å traumatisere seg selv og babyen med adskillelse før det er naturlig, å bli tvunget til å avslutte amming eller  å sitte som en ku med pumpe på jobb for at mannen skal få kose seg - unnskyld, «lære seg å ta ansvar». 

Anonymkode: 71279...46e

Ja, du er sikkert bedre enn alle andre. Mye bedre. Eller så handler det om forventninger både partner og samfunnet for øvrig har til far i babyperioden - som ikke er likestilling. Igjen, mange ønsker faktisk mer hjelp og avlastning av partner, selv om det ikke gjelder akkurat deg. Da kan det være en fordel å snakke om, bli enige om forventninger og tilrettelegge for fra start. Mange ammer ikke, likevel faller det meste på mor. Personlig kjenner jeg én far som jeg vil si tok tilnærmet like mye ansvar fra starten av, med innkjøp, nattevåk, bleieskift mm. Men de hadde gjort nettopp det jeg skriver, tenkt og snakket mye på forhånd, involvert far mye helt fra graviditeten, og for øvrig delt fellesperioden på to også. 

Du synes kanskje den store majoriteten av menn er udugelige, og med det utgangspunktet er du umulig å føre en fornuftig diskusjon med. 

Traumatisert er voldsomt å si. Få land har så gode ordninger som Norge, de fleste må faktisk på jobb, og man må ikke avslutte amming av den grunn heller. Mange mødre gleder seg til jobb og "vanlig liv" igjen, ikke alle føler at permisjonen er ferie. Vanskelig å vite på forhånd. Noen år siden jeg fikk barn, husker ikke hvor lang tid i forveien man må avklare permisjonsstart og slutt. Om det er mulig kan man jo se litt an. 

[Furstina]

Det går om man vill. Norge (och Sverige) har mycket generösa regler för permission. 

Var glad att din man vill ta en stor del av permissionen, det finns flera studier som visar att förhållanden där föräldrarna delat på permissionen har mindre risk till separation senare. Det är ett bra sätt att ta del av arbetet hemma och med barn. 

Själv var jag bara hemma 3.5 månader med första barnet, pumpade och ammade på lunchen i 3 månader. Mannen var hemma i 9. Det var en första jobbig vecka vid överlämning. 
vid andra barnet var jag hemma 6 månader, mannen 7 månader. 

Jag har dock fått försvara mina val, mest från kvinnor som undrar om jag på riktigt är en bra mamma, eller varför jag ens skaffade barn. Sp tråkigt att vi inte kan stödja varandra i olika val.

[AnonymBruker]

Gjør det som føles best for din baby og deg. Jeg hadde ikke gått tilbake i jobb så tidlig. Det kommer også an på typen jobb du har. Jeg er fastlåst på jobb minimum 7,5 time pluss reisevei, ammefri er problematisk. Ofte er vaktene opp til 12-13 timer. Pumping får jeg ikke til og baby tar ikke flaske. Jobben er fysisk krevende og min kropp bruker lang tid på å komme, seg. Langt over seks uker. Det er ikke far som går gravid, føder og ammer. Man kan forsøke å likestille alt man klarer, men enkelte ting kan man faktisk ikke endre på. Den dagen min mann går gravid og føder skal han få så lang permisjon han bare vil. 

Anonymkode: 3198d...e2b

[tangent]

Kompromiss. Jeg skjønner at du synes det er vanskelig å dele 50/50. Men jeg synes også du burde kunne gi noe siden det er viktig for mannen. Her fikk mannen 3 av fellesukene. Han skulle gjerne hatt mer, men jeg hadde også lyst på mest mulig tid med baby. Heldigvis hadde han god forståelse for at det var vanskelig for meg å skulle dra fra baby veldig "fort" etter fødsel. Realistisk sett så ser jeg at det i vårt tilfelle ikke egentlig var noe behov for at jeg skulle være hjemme så lenge. Det var kun psykisk for meg at jeg trengte tiden. Klarer dere å snakke ordentlig om dette? 

[AnonymBruker]

Foreslår at dere deler likt og at du tar ulønnet perm den biten han ønsker å ha fra fellesperioden. 

Ellers er han like mye pappa som du er mamma selv om du ammer. Jobber du statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt har du rett på 2 timer ammefri hver dag, betalt. Og babyen har begynt med noe fast føde rundt 5 måneders alder. Så dette går bra. 

Ikke krangle med ham, han trenger også den tilknytningen babyen får til ham. ❤️ Prøv å finne løsninger heller. Finner dere ut at det ikke går an å dele permisjonen av hensyn til barnet så kan man endre på det før dere starter opp. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 7a5ab...95e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt så mye permisjon som mulig med mine barn, og har følt en sorg hver gang det har vært over. Jeg hater å være gravid, men gjør det da vi vet hvor fint det blir etterpå. Mannen min ville aldri prøvd å ta fra meg dette. Til tross for det har min mann et nært og fint forhold til barna, og de løper like godt til han som til meg. Dette er biologisk betinget, mener jeg. Når mannen kan være gravid, føde og amme kan vi snakkes igjen.

Anonymkode: 024da...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja for de som har 80% opptak så taper både far og mor 20% på lønna i alle de ukene de er i permisjon noe man må ta til vurdering også utfra om far har råd til å gå ned 20% pluss at gevinsten er bare 10uker på totalen mer enn ved 100%. Mor går fra 15 til 19uker, far går fra 15-19uker og det er 18uker som mor velger selv. Fedre får kun pappapermisjon dersom mor har tjent seg opp retten til foreldrepenger. 4uker mer på mor ja, men det er også fire uker mer på far og kun 2 uker mer i de ulåste ukene.

Anonymkode: e462f...cba

Blablabla avsporing langt fra problemstillingen.

Anonymkode: 145c6...8f0

[Marisana]

Her synes jeg du som mamma skal få være egoistisk og ta hele fellesperioden. Mor går gravid i ni måneder, med alt det innebærer, mor føder, med alt det innebærer, og mor ammer, med alt det innebærer. Noen bruker kort tid på å komme seg etter fødsel, mens andre igjen bruker lenger tid. Dette kan man ikke på forhånd vite. 
 

Jeg ble mor for første gang i 2018. Svangerskapet i seg selv var helt greit og fødselen forløp som normalt, men jeg fikk en fødselsdepresjon. Jeg tok tak i det raskt, men jeg brukte allikevel det første halvåret på å komme meg gjennom den med samtaleterapi og hjelp og veiledning fra helsestasjonen for å forbedre samspillet mellom meg og babyen min. Fødte i desember, og begynte i jobb igjen i midten av september, så de siste drøye tre månedene av permisjonen min var kun kos og høyst nødvendig både for meg og babyen min. Da far tok over permisjonen i september, var båndet mellom meg og baby godt og fint - noe jeg er usikker på om det ville vært hvis han hadde tatt halve fellesperioden. 
Har termin igjen nå i februar, og jeg skal ha hele fellesperioden denne gangen også. Det var nødvendig sist, og jeg er sikker på det blir nødvendig denne gangen også. 
 

 

[AnonymBruker]

Her var det jeg som ønsket 50/50, siden jeg hatet dypt og intenst å være i permisjon sist. 

Man kommer seg etter fødselen lenge før fellesperioden er aktuell.. Så den biten er ikke et problem, eller det er isåfall ekstremt få det er et problem for. 

Det er verre med ammingen. Her fikk jeg ikke ut noe melk når jeg pumpet, og jobben var såpass langt unna at det var håpløst å reise hjem på dagtid for å amme, og håpløst for far å skulle drasse med seg babyen til jobben min for å amme der. 

Så vi endte opp med at jeg måtte ta hele fellesperioden, og i tillegg spe på med ferie, så jeg var hjemme til 8 mnd. Da spiste han såpass mye fast føde at det ikke var noe problem å ikke amme i løpet av arbeidsdagen (og jeg brukte den timen ammefri jeg hadde rett på til å forkorte dagen en time). 

Denne gangen skal jeg også ha hele fellesperioden, av samme grunn, og ser mørkt på det.. Jeg skulle veldig, veldig, veldig gjerne hatt langt mindre permisjon, jeg er IKKE laget for å dasse hjemme med null stimuli og voksenkontakt. 

Anonymkode: 6ab25...946

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med de som sier at du som mor må kunne si at du skal ha hele fellesperioden. Om far ønsker å ha mer tid hjemme kan han vel ta ulønnet permisjon (hvorfor er det bare mor som skal ta det?). Hvis dere velger 100% foreldrepenger vil en todeling si at du må tilbake på jobb akkurat i det babyen blir fem mnd (ved 80% er den ca 6,5 mnd). For min del hadde det ikke gått i det hele tatt da jeg fullammet til babyen var ca 7 mnd. Han nektet å spise noe annet enn melk og tok ikke flaske. Hadde far da insistert på å ta halve permisjonen hadde jeg virkelig begynt å lure på hans evner som far som ikke ser babyens behov. 

Anonymkode: 81166...49b

[AnonymBruker]

I ene permisjonen hadde vi en periode med gradert permisjon i overlappen mellom min del og fars del. Det kan jo også være et alternativ, for en mykere overgang.

En far som ønsker å være med er da i grunn et gode? Syns stadig jeg leser tråder der far ikke bidrar nok, eller ser, eller skjønner hva som må gjøres. Det handler ikke bare om far og barns bånd, men også at far oppdateres på og blir kjent med hva som kreves i Hjemmet AS, ved oppgradering til familiepakken

Om du begrenser fars involvering nå, kan du vanskelig klage seinere om han melder seg litt ut, eller ikke av seg selv skjønner de tingene som du har lært gjennom å være daglig leder i familien over en lengre periode.

Anonymkode: 47240...0fd

[AnonymBruker]

Stabil kar du har fått deg hadde. 

Anonymkode: c7882...cc6

[AnonymBruker]

Virker som det er mange damer som har misforstått hva permisjon egentlig er. Det er ikke først og fremst for mors skyld, men en kostbar samfunnsinvestering for babyens skyld. Det er en ordning som sikrer at små babyer kan være hjemme med sine primære omsorgspersoner. Klart fødsel og barseltid gjør noe med kvinnekroppen og man er ikke klar for jobb den første tida, men om man fremdeles etter 5 måneder har store fysiske plager, så er det andre instanser man skal ta i bruk, nemlig helsevesenet. Da har man krav på sykemelding, noe man får hos legen.

Reagerer på at så mange motsetter seg å gi pappaen de ukene han faktisk ønsker å ta. Ellers leser man ekstremt mange fortellinger her inne og andre steder om menn som ikke tar nok initiativ hjemme, som ikke intuitivt forstår helt  hvordan husholdning og oppfølging av barn funker, kvinner som er stuck med det tredje skiftet og så videre. Om forhold og familieliv som går i vasken på grunn av skeivfordeling og at kvinnen alltid må yte litt mer og holde orden på alt. Om vi kvinner ønsker at menn skal bli 100% engasjerte og kompetente på hjemmebane, så må vi også gi dem samme mulighet til å være hjemme med barna.

Har følelsen av at denne motstanden av moderne permisjonsdeling ofte bunner i at kvinnen egentlig har mest lyst til å kose seg hjemme med babyen, noe man er vant til at kvinnen har "rett" på, og så bruker man de unnskyldninger man kommer på for å slippe å dele flere uker med pappaen. 

Anonymkode: 476a9...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som det er mange damer som har misforstått hva permisjon egentlig er. Det er ikke først og fremst for mors skyld, men en kostbar samfunnsinvestering for babyens skyld. Det er en ordning som sikrer at små babyer kan være hjemme med sine primære omsorgspersoner. Klart fødsel og barseltid gjør noe med kvinnekroppen og man er ikke klar for jobb den første tida, men om man fremdeles etter 5 måneder har store fysiske plager, så er det andre instanser man skal ta i bruk, nemlig helsevesenet. Da har man krav på sykemelding, noe man får hos legen.

Reagerer på at så mange motsetter seg å gi pappaen de ukene han faktisk ønsker å ta. Ellers leser man ekstremt mange fortellinger her inne og andre steder om menn som ikke tar nok initiativ hjemme, som ikke intuitivt forstår helt  hvordan husholdning og oppfølging av barn funker, kvinner som er stuck med det tredje skiftet og så videre. Om forhold og familieliv som går i vasken på grunn av skeivfordeling og at kvinnen alltid må yte litt mer og holde orden på alt. Om vi kvinner ønsker at menn skal bli 100% engasjerte og kompetente på hjemmebane, så må vi også gi dem samme mulighet til å være hjemme med barna.

Har følelsen av at denne motstanden av moderne permisjonsdeling ofte bunner i at kvinnen egentlig har mest lyst til å kose seg hjemme med babyen, noe man er vant til at kvinnen har "rett" på, og så bruker man de unnskyldninger man kommer på for å slippe å dele flere uker med pappaen. 

Anonymkode: 476a9...e08

Og hvem tror du en liten baby trenger mest det første året?! Far er viktig for barn, men ikke for babyer, de trenger MOR! 

Anonymkode: 0c999...172

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Virker som det er mange damer som har misforstått hva permisjon egentlig er. Det er ikke først og fremst for mors skyld, men en kostbar samfunnsinvestering for babyens skyld. Det er en ordning som sikrer at små babyer kan være hjemme med sine primære omsorgspersoner. Klart fødsel og barseltid gjør noe med kvinnekroppen og man er ikke klar for jobb den første tida, men om man fremdeles etter 5 måneder har store fysiske plager, så er det andre instanser man skal ta i bruk, nemlig helsevesenet. Da har man krav på sykemelding, noe man får hos legen.

Reagerer på at så mange motsetter seg å gi pappaen de ukene han faktisk ønsker å ta. Ellers leser man ekstremt mange fortellinger her inne og andre steder om menn som ikke tar nok initiativ hjemme, som ikke intuitivt forstår helt  hvordan husholdning og oppfølging av barn funker, kvinner som er stuck med det tredje skiftet og så videre. Om forhold og familieliv som går i vasken på grunn av skeivfordeling og at kvinnen alltid må yte litt mer og holde orden på alt. Om vi kvinner ønsker at menn skal bli 100% engasjerte og kompetente på hjemmebane, så må vi også gi dem samme mulighet til å være hjemme med barna.

Har følelsen av at denne motstanden av moderne permisjonsdeling ofte bunner i at kvinnen egentlig har mest lyst til å kose seg hjemme med babyen, noe man er vant til at kvinnen har "rett" på, og så bruker man de unnskyldninger man kommer på for å slippe å dele flere uker med pappaen. 

Anonymkode: 476a9...e08

Etter 5 mnd ammer vel veldig mange på natta? Er ikke bare snakk om store fysiske plager, men at mor ikke bare skal få drittjobben i starten. 

Det er ingen primære omsorgspersoner så tidlig. Det en en primær omsorgsperson. Baby og amming hører sammen. Og baby kom ut av mor. 

Far har plenty av tid til å være sammen med ungene, selv om han ikke tar den tiden baby og mor, fra naturens side, er avhengig av hverandre. Og før noen arresterer meg her, så har min mann tatt absolutt all permisjon, begge ganger. Jeg bare evner å forstå at det ikke passer de fleste. 

Endret 20. januar 2021 av Sinsiew

[AnonymBruker]

Det trenger dere overhodet ikke bestemme dere for enda. Vi var enig om 50/50, men etter noen måneder ble det veldig klart at jeg burde ha hele. Han tok seg litt ulønnet permisjon på slutten av permisjonen sin, så han fikk vært litt lenger hjemme. Han synes det var mye hyggeligere å være hjemme når ungen bikket året enn før hun var 6 mnd. Bare se det an. 

Anonymkode: 16f7d...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Og hvem tror du en liten baby trenger mest det første året?! Far er viktig for barn, men ikke for babyer, de trenger MOR! 

Anonymkode: 0c999...172

Jaha. Og dette har babyer fortalt deg, eller?

Sinsiew skrev (27 minutter siden):

Etter 5 mnd ammer vel veldig mange på natta? Er ikke bare snakk om store fysiske plager, men at mor ikke bare skal få drittjobben i starten. 

Det er ingen primære omsorgspersoner så tidlig. Det en en primær omsorgsperson. Baby og amming hører sammen. Og baby kom ut av mor. 

Far har plenty av tid til å være sammen med ungene, selv om han ikke tar den tiden baby og mor, fra naturens side, er avhengig av hverandre. Og før noen arresterer meg her, så har min mann tatt absolutt all permisjon, begge ganger. Jeg bare evner å forstå at det ikke passer de fleste. 

Etter 5 måneder er det helt greit, jeg vil påstå ofte positivt, å avvenne nattammingen. Ellers er amming faktisk regulert som en del av arbeidsmiljøloven, man har rett til ammefri på dagtid når man er tilbake i jobb. Hva som er "drittjobb"-perioden vil uansett variere fra spedbarn til spedbarn. Min baby var definitivt mer krevende etter 5 mnd, på grunn av gjentatte ørebetennelser, mye grining og stadige legebesøk. 

At mor er en mer primær omsorgsperson fordi hun har født, er en merkelig påstand. Ingen bestrider at mor er viktig for barnet. Men at mor er den eneste omsorgspersonen barnet har godt av, også etter 5 mnd, er en veldig underlig slutning. Helt siden tidenes morgen har det å passe på spedbarn vært et fellesprosjekt, mor har sjelden hatt økonomisk og praktisk mulighet til å være så tett på barnet i nærmere ett år. Bestemødre og andre nære slektninger har vært med som omsorgspersoner. Utrolig mange, både før og nå, ble helt fra livets start gitt omsorg og har vært avhengige av flere enn mamma, og det har vært det naturligste i verden. 

Ingen påstår at det er lett å dra tilbake på jobb, det er naturlig å slite emosjonelt med det. Men å frata far og barn det samme båndet som man selv setter pris på, er et dårlig og barnslig valg i mine øyne.

Anonymkode: 476a9...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Virker som det er mange damer som har misforstått hva permisjon egentlig er. Det er ikke først og fremst for mors skyld, men en kostbar samfunnsinvestering for babyens skyld. Det er en ordning som sikrer at små babyer kan være hjemme med sine primære omsorgspersoner. Klart fødsel og barseltid gjør noe med kvinnekroppen og man er ikke klar for jobb den første tida, men om man fremdeles etter 5 måneder har store fysiske plager, så er det andre instanser man skal ta i bruk, nemlig helsevesenet. Da har man krav på sykemelding, noe man får hos legen.

Reagerer på at så mange motsetter seg å gi pappaen de ukene han faktisk ønsker å ta. Ellers leser man ekstremt mange fortellinger her inne og andre steder om menn som ikke tar nok initiativ hjemme, som ikke intuitivt forstår helt  hvordan husholdning og oppfølging av barn funker, kvinner som er stuck med det tredje skiftet og så videre. Om forhold og familieliv som går i vasken på grunn av skeivfordeling og at kvinnen alltid må yte litt mer og holde orden på alt. Om vi kvinner ønsker at menn skal bli 100% engasjerte og kompetente på hjemmebane, så må vi også gi dem samme mulighet til å være hjemme med barna.

Har følelsen av at denne motstanden av moderne permisjonsdeling ofte bunner i at kvinnen egentlig har mest lyst til å kose seg hjemme med babyen, noe man er vant til at kvinnen har "rett" på, og så bruker man de unnskyldninger man kommer på for å slippe å dele flere uker med pappaen. 

Anonymkode: 476a9...e08

Dette. Jeg så på det som helt åpenbart at vi skal dele så mye som mulig. Synes det er sykt trist å se hvor mange menn som klager over at de selv må ta de 12 ukene øremerket dem, så tenker man bare burde sette pris på en mann som faktisk ønsker mest mulig tid med barnet. Selv om det burde være en helt selvfølgelig ting. 

Anonymkode: 17904...8c0

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere må finne et kompromiss.

Feks så får jo han være hjemme de 2 første ukene av din permisjonsdel. Så pga det bør du få 2 uker mer av fellesperioden. Nå husker jeg ikke om noen av mors uker er før fødsel? Men legg på de også isåfall så du får dem fra felles. Resten av fellesperioden kan dere dele i 2.

Så tenker jeg dere må begynne å spare så begge eller bare du kan ta noe ulønnet perm i tillegg. Noe av den kan du ta før hans permisjon og noe kan du ta etter feks. Han må da være med på at dere må spare og ha mer trang økonomi pga dette.

Anonymkode: fa8c3...379