Hvorfor er det stort sett kvinner som vil skilles?

[AnonymBruker]

frk.jus skrev (På 29.12.2020 den 14.27):

Forskning viser at det stort sett - men selvsagt ikke alltid - er kvinner som rar initiativet til skilsmisse eller annet samlivsbrudd. Hvert tilfelle er jo unikt, så årsakene til det enkelte samlivsbruddet kan jo variere veldig, men hvorfor er det likevel slik at det alt i alt er så ulikt fordelt på kjønn hvem som «trekker seg»?

Det er ganske enkelt. Mennene er ikke forelsket lenger, gir f i dama, behandler henne ikke på samme måte som da han var forelsket, han vil ikke være ensom og tør ikke å ta initiativ til brudd. Da er det dama som gjør alt for å holde brikkene på plass til det sprekker helt og hun drar. Been there done that og sånn er det for de fleste. Menn kan fint være i et forhold med en dame de ikke er forelsket i lenger, mens damer er den som tar mest tak i ting og fikser opp i ting

Anonymkode: dd1d5...8d3

[AnonymBruker]

Jeg tror mange menn er ansvarsløse og tror de kan oppføre seg hvordan de vil. Helt ærlig, man ser jo den samme tendensen overalt i samfunnet. Det er rett og slett på tide at menns grunnleggende sosialisering forandres. Vi trenger en kjønnsrevolusjon. Menn må stille høyere krav til seg selv og ikke bli unnskyldt for alt mulig i kraft av sitt kjønn helt fra de er barn. 

 

Anonymkode: 35b5c...9dc

[AnonymBruker]

Menn stikker til asia og tror lykken finnes i asiadamen. Forlater kone og barn hjemme fordi vestlig dame er så lite feminin kontra de hjemmeværende Asiadamene som kan bruke kjole hele dagen grunnet fint vær hele året. Den vestlige mannen orker ikke husarbeid og barnepass.

Anonymkode: 23963...cec

[AnonymBruker]

Vil menn egentlig ha familieliv? 

Anonymkode: 7b72d...7f5

[Gjest TheCatLady]

Jeg har ikke lest hele tråden og mitt svar er nok farget av egne erfaringer. Så det betyr ikke at det alltid er sånn, men etter det jeg har lest og hørt i ettertid så tror jeg at det kan ha noe for seg i mange tilfeller. 

Jeg tror det kan ha med at man opplever å bli tatt for gitt og at det etter en stund kan oppleves som at noe mangler i forholdet. Ikke alle er like flinke til å kommunisere det til mannen eller kommunisere det på en måte som han forstår. Mange, både menn og kvinner, er litt for opptatt av å kun se ting fra sitt eget perspektiv og mindre opptatt av å forstå partner. På den måten kan det oppstå en uvilje fra ene eller begge sidene. Noe som ikke gjør at man beveger seg nærmere en løsning. Jeg tror at kvinner oftere synes ting mangler i forhold til relasjonen mellom seg og en partner.

Menn er kanskje oftere mer fornøyd så lenge det ikke er åpenbare og store problemer. Så lenge ting stort sett går på skinner så virker det ikke som mange menn bryr seg så veldig eller tør de ikke for å tilsynelatende beholde husfreden kanskje. Noe som egentlig bare gjør vondt verre selv om det er en enkel løsning der og da. 

Noen ganger blir ting, på en klar og tydelig måte, tatt opp for sent, og det er kanskje derfor man hører om menn som plutselig da fikk øynene opp for at ting som ikke fungerte. Man hører jo om at bruddet kom overraskende på og at mannen mente at de hadde det helt fint på forhånd, men så har det gjerne ikke blitt kommunisert like tydelig. 

Andre ganger er det blitt kommunisert på en tydelig og klar måte over tid, men mannen våkner ikke før dama er klar for et brudd.

I begge tilfeller så lover kanskje mannen gull og grønne skoger, men så er det gjerne for sent fordi kvinnen har bearbeidet det over tid og er klar til å gå. 

Nå skriver jeg mannen siden det er det vi diskuterer i denne tråden, men tror uansett at kommunikasjonen svikter og at det er der problemet ofte ligger. Men tenker det også er viktig å ta en partner på alvor om han eller hun tar opp ting gang på gang. 

[AnonymBruker]

Dette blir veldig generaliserende, men det klassiske er vel dette med at når et ekteskap dør ut av den ene eller andre grunnen (man ender opp mer som venner som bor sammen, eller man krangler mye og holder seg unna hverandre osv), så er mannen mer tilbøyelig til å bare la det humpe og gå og være mer eller mindre fornøyd så lenge det føles som Familien AS går rundt, imens kvinnen er ulykkelig, skulle gjerne hatt mer kjærlighet eller oppmerksomhet etc, og møter ikke forståelse hos han. 

Så går hun til slutt etter hun i sitt hode har prøvd å si fra i årevis, men det kommer helt ut av det blå for han. Da blir han knust og vil gjøre alt for å redde ekteskapet, men hun har allerede prosessert kjærlighetssorgen lenge før det ble slutt og er klar for å gå videre.

Anonymkode: e6d35...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kvinnen behandler mannen som et barn. 

Hvis du oppfører deg som et barn blir du selvfølgelig behandlet deretter

Kvinnen blir følelsesmessig kald ovenfor «barnet». 

Hvis rollen skifter fra kone/kjæreste til mamma så sier det seg selv at følelsene forholdet dem imellom bygger på endres. Hvis man i utgangspunktet ikke hadde planer om å være mamma til en voksen mann så er det rett og rimelig å bli litt følelsesmessig kald som du kaller det. 

Kvinnen bestemmer hvordan familien skal ha det.

Kvinnen skal ikke bestemme, men må bestemme når mannen ikke bidrar og tar sin del. 

Dette gjør kvinner også. Ofte mishandler kvinner partner og barn psykisk mer enn fysisk. Barn ofte fysisk også fra kvinnens side. Menns vold er ofte mer grov, og dermed anses den som mer alvorlig. 

 Veldig ofte. Kvinner er helt åpenbart overrepresentert i statistikker over utøvd vold og mishandling. 

Kvinnen slutter å anerkjenne mannen.

Ja, nok en gang: når premissene for hele forholdet endres og rollene man hadde hviske ut vil respekten også forsvinne. Hvorfor anerkjenne noen som ikke anerkjenner og respekterer deg? 

Kvinnen også. Sjeldent kvinner starter med å skulle bestemme alt, kommentere og hakke på mann og barn. Dette kommer ofte senere.

Nå gjentar jeg til det kjedsommelige: når premissene endres og respekten forsvinner så må en ta lederrollen, ofte blir det kvinnen. Hun blir ofte leder for en rimelig tafatt og umulig arbeidsstokk. Åpenbart blir det trøbbel. 

Mannen forsøker å gi kvinnen rom og plass til behovene sine. Hun har kommunisert i mange år at hun vil at mannen holder seg til sitt, at alt han gjør rundt huset er feil i både mengde og utførelse. Kommunikasjonen mellom partene har brutt sammen fordi hun kommuniserer sine behov og mannen møter henne på dem, men ingen har egentlig kommunisert hva de faktisk vil.

Dette forutsetter at mannen overhodet gjør noe på eget initiativ og faktisk drar lasset sammen med kvinnen fremfor å være en hjelpeløs part som til stadighet må ha påminnelser og bistand for å få gjennomført helt dagligdagse gjøremål. Hvis det var tilfelle at mannen var såpass selvgående (jeg har sett eksempler, og disse er fortsatt i ekteskap selv etter 20-30-40-50 år) ville det ikke vært behov for det du kaller hakking og kritikk. Det er åpenbart nødvendig med litt kritikk når barna til stadighet kommer i barnehagen uten klær etter vær, oppvasken står dag etter dag, tøyet hoper seg opp på vaskerommet og mannen samtidig spør kvinnen om hun ikke kan fortelle han hvor buksene hans er selv om hun har vasket, brettet og lagt dem i skapet. 

Kvinnen tror det er mindre krevende. Ofte blir hun overrasket over at mannende er både påkledd og ikke sulter i hel, og at han kan få seg ny partner også.

Nåvel. Nå er heller min erfaring at de fleste fraskilte menn tar seg sammen nok til å finne ny dame før de fortsetter å være like håpløst hjelpesløse, om ikke verre, i nye forhold. De forstår overhodet ikke hvorfor det blir slutt igjen. Statistikken taler ikke akkurat for et strålende liv etter brudd for menn.. Alle kvinnene jeg kjenner er derimot svært lykkelige og selvgående etter brudd. 

Om de har barn forsøker hun å prøve å fjernstyre mannen, og gjerne ny partner også for alt han eller de gjør når de har barna er selvfølgelig feil i hennes øyner.

Hvem som helst som er glad i og vil det beste for barna sine vil selvfølgelig forsøke å passe på at barna har det bra etter et brudd. Hvis de har levd flere år med udugelig partner så sier det seg selv at og etterlate barna på samvær der ikke føles trygt eller godt. Jeg ville også vært litt skeptisk til eksmannens dømmekraft vedrørende valg av dame og nye damens valg av partner. Spesielt når ny partner introduserer raskt er det grunn til å være ekstra oppmerksom. Nok av fæle stemødre og bonusforeldre der ute. 

Kvinnen går fordi hun har skapt et selvoppfyllende profeti ved å umyndiggjøre partneren sin. Skjer ofte etter at man får barn.

Hun er sur på mannen fordi hun har ambisjoner for hvordan hun vil ha det og forventer at mannen bidrar til hennes visjon. 

Dette forutsetter igjen at premissene endres med mindre kvinnen bevisst har innledet ekteskap med en totalt udugelig mann. Beklager med realitetsorienteringen, men mange menn faller dessverre altfor lett inn i en rolle hvor de behandler kona som en mamma samtidig som de forventer sex og kjærlighet tilbake. 

Hennes venn trenger en venninne nå som hun er alene og maler på om hvor grønt gresset er på andre siden. 

Nei, dessverre er det nok heller at man ser hvor mye bedre livet er uten en gratispassasjer. 

Anonymkode: aafed...4d4

 

Anonymkode: d8821...a6e

[AnonymBruker]

Det morsomste med de som skiller seg er at de blir som regel aldri lykkelig uansett med nye partnere. De som har problemer i forhold etter forhold er oftest selv skyld i det med dårlige kommunikasjon og urealistiske krav. Synes ikke synd på de. 

Anonymkode: f371c...340

[Gjest Smiley99]

Fordi flest menn er utro og ikke setter pris på det de har.

[AnonymBruker]

Smiley99 skrev (9 minutter siden):

Fordi flest menn er utro og ikke setter pris på det de har.

Har du ikke lest deg opp om utroskap? Kvinner har passert menn på utroskap statestikken..

 

Anonymkode: f371c...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det morsomste med de som skiller seg er at de blir som regel aldri lykkelig uansett med nye partnere. 

Anonymkode: f371c...340

Det er alltid to parter som skiller seg, men ofte bare én part som går. 

Anonymkode: 7b72d...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det morsomste med de som skiller seg er at de blir som regel aldri lykkelig uansett med nye partnere. De som har problemer i forhold etter forhold er oftest selv skyld i det med dårlige kommunikasjon og urealistiske krav. Synes ikke synd på de. 

Anonymkode: f371c...340

For noe tull. Veldig mange grunner til at folk skiller seg, ikke bare "dårlig kommunikasjon og urealistiske krav". Rusmisbruk, utroskap, økonomi (stort sett det at den ene har null styring på økonomien) er vanlige, og helt legetime grunner for å bryte ut av et forhold. Mange får det bedre alene, eller med ny partner. Det er ikke slik at skilte ikke fortjener å finne lykken på nytt...

Tenker du det samme om samboere, forresten? Er ganske mange i dag som har en rekke samboere på rad uten at så mange reagerer, men nåde den som er skilt... Dobbeltmoralen lenge leve  

Anonymkode: 0c9e5...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det morsomste med de som skiller seg er at de blir som regel aldri lykkelig uansett med nye partnere. De som har problemer i forhold etter forhold er oftest selv skyld i det med dårlige kommunikasjon og urealistiske krav. Synes ikke synd på de. 

Anonymkode: f371c...340

"Som regel" og "aldri" kan ikke brukes samtidig. Er det som regel, eller aldri?

Jeg har sett mange eksempler på folk som blir lykkelige i ekteskap nummer to. Det gjelder oftest de som traff sin første partner ganske tidlig, før de var blitt ordentlig voksne, både praktisk og mentalt. 

De som er gift tre ganger eller mer er en annen sak. Da handler det om andre ting.

Anonymkode: 7cd0d...758

[AnonymBruker]

frk.jus skrev (På 30.12.2020 den 1.36):

Her har du rett, og feil. Menn kan IKKE finne seg ny dame like lett som kvinner. Det viser ALL statistikk. Men menn er mer villige til å ta til takke med damer som ikke oppfyller alle «ønsker». Kvinner er mer kresne på den fronten. 

Det er bare tull. Statistikken er feil i så fall. Jeg er selv kvinne og har måttet fire på kravene hver gang jeg skulle ha kjæreste. Og det er ofte disse mennene som jeg har tatt til takke med som har dumpet meg og vært utilgjengelige og uoppnåelige mot meg. Har utseendet og personlighet og er ung, men det er ikke bra nok for gjennomsnittlige og under gjennomsnittlige menn. Har blitt valgt bort og psykisk mishandlet flere ganger. Blir sjeldent sett på som kjærestemateriale og blir sjeldent sjekket opp av menn fysisk ut, men sex og vennskap skal de ha. Er bare nettet menn er interessert i å finne ut av ting og date, men det er ofte dates uten restaurantbesøk etc. 

Anonymkode: dd1d5...8d3

[gladogvanlig]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2021 den 17.27):

Det er bare tull. Statistikken er feil i så fall. Jeg er selv kvinne og har måttet fire på kravene hver gang jeg skulle ha kjæreste. Og det er ofte disse mennene som jeg har tatt til takke med som har dumpet meg og vært utilgjengelige og uoppnåelige mot meg. Har utseendet og personlighet og er ung, men det er ikke bra nok for gjennomsnittlige og under gjennomsnittlige menn. Har blitt valgt bort og psykisk mishandlet flere ganger. Blir sjeldent sett på som kjærestemateriale og blir sjeldent sjekket opp av menn fysisk ut, men sex og vennskap skal de ha. Er bare nettet menn er interessert i å finne ut av ting og date, men det er ofte dates uten restaurantbesøk etc. 

Anonymkode: dd1d5...8d3

Det kan hende du føler statistikken ikke er karakteristisk for dine egne opplevelser. Statistikken kan likevel være riktig. 

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2021 den 16.43):

Det morsomste med de som skiller seg er at de blir som regel aldri lykkelig uansett med nye partnere. De som har problemer i forhold etter forhold er oftest selv skyld i det med dårlige kommunikasjon og urealistiske krav. Synes ikke synd på de. 

Anonymkode: f371c...340

Det der virker som en snever antagelse basert på et like snevert antall mennesker. 

Det er ulike grunner til at folk skiller seg og med alle de ulike grunnene så finnes det nok veldig mange som får et bedre forhold til en ny person som de passer bedre sammen med. 

Det virker også merkelig å skylde på kun en person i et forhold, for det er tross alt to stykker i et forhold. Om det da er dårlig kommunikasjon i et forhold så vil jeg påstå at det så og si aldri bare er den ene som har skyld i det. 

[AnonymBruker]

Fordi kvinner etterhvert blir lei av å ta vare på et mannebarn som ikke bidrar nok hjemme med hus og barn. De føler at de har et ekstra barn og det er lite attraktivt. (som da fører til mindre sex). Mannen blir da muggen fordi kvinnen ikke har lyst på han og han er for lat til å se sin late rolle i det hele. Han tror at å han en inntekt er nok. Etterhvert dagdrømmer kvinnen om å bo alene uten å måtte irritere seg over latskapen til mannebarnet. 
Derfor går kvinner ofte for sin egen del og ikke fordi de har funnet en ny mann. De er rett og slett lei av å måtte passe på en mann og derfor er det bedre å være alene. 

Anonymkode: 66956...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2020 den 14.31):

Fordi kvinner krever å bli sett og verdsatt, mens menn er fornøyd med å bare få sex og ellers være i fred med sine ting.

Anonymkode: f9fd4...2b2

Spot on.

Anonymkode: 7f6ed...509

[gladogvanlig]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 14.27):

Spot on.

Anonymkode: 7f6ed...509

Høres ut som om menn er inne på noe. 

[Gjest Alterego666]

Trolltunge skrev (På 30.12.2020 den 0.33):

Jeg tror imidlertid at dette kan være litt ulikt i ulike miljøer. Både menn og kvinner påvirkes nok mye av hva omgivelsene fremmer som akseptabel grunn til å gå eller ikke. Samt hva man forventer av et forhold og ikke. 

Jeg er helt enig med deg, derfor bibringer jeg min erfaring men hevder ikke at dette er sannheten. Vi er nok alle påvirket av vårt miljø. Jeg tror miljø påvirker oss mer enn hormoner og biologi, som ofte blir fremstilt som biologiske absolutter i ymse tråder.